+ Nye Røros Sport åpner i morgen

I morgen klokka 09.00 åpner Nye Røros Sport dørene for første gang. Det blir fortsatt en fullsortiment G-sportsbutikk, og betjeningen er den samme som tidligere. Rolf Magnus Engzelius er på Støren i kveld, og henter varer derfra til den nye butikken. Nå er det slutt på satsing utenfor Røros.

Nå er det full fokus på Røros. Butikkene på Vinstra og Støren blir ikke gjenåpnet av meg. Kundene på Røros vil møte velkjent betjening, og mine sønner, Jørn og Erik, kommer mer med i driften av butikken. Jeg er glad for at prosessen mot nyåpning har gått så fort og greit, og gleder meg til i morgen! sier Rolf Magnus Engzelius til Rørosnytt.

Gamle Røros sport ble stengt og tatt til skifteretten på mandag.

+ Innstilles som ny rådmann

Torsdag 21. mars skal Røros kommunestyre behandle ansettelsen av rådmann. Torsdag 7, mars ble administrasjonsutvalgets innstilling behandlet i formannskapet, står det i en pressemelding fra Røros kommune.

– Vi har hatt en grundig prosess med ekstern rådgiver, politikere, administrasjon og ansatte-representanter involvert. Søkermassen har vært god, vi har hatt flere godt kvalifiserte kandidater, og utvalget falt til slutt på Kjersti Forbord Jensås, sier Hans Vintervold, ordfører.

Han understreker imidlertid at det er kommunestyret i plenum som ansetter.

Jensås kommer i dag fra stilling som kommunalsjef organisasjon, og har vært konstituert rådmann fra oktober 2018. Hun har hatt flere lederposisjoner i ulike kommuner, der hun blant annet har vært etatsjef kultur i Malvik kommune, assisterende rådmann i Holtålen kommune, før hun i 2013 gikk inn i Røros kommune som assisterende rådmann. Jensås har siden hun tiltrådte som etatsjef Malvik kommune, hatt budsjett- og personalansvar og har jobbet mye med lederutvikling både individuelt og i team. Av utdannelse har hun en cand.philol-grad, samt en rekke studiepoengivende kurs i ledelse og økonomi.

-Dette er en viktig og spennende jobb i en kommune hvor vi har muligheter for vekst og utvikling. Jeg er klar for å føre Røros kommune inn i fremtiden og ønsker å bidra i dette arbeidet. Innstillingen er jeg glad for, men ønsker ikke å si mer før eventuelt etter kommunestyrets behandling, sier Kjersti Forbod Jensås.M


+ Nei til apotek på Hagaen

Flertallet i Formannskapet gikk imot Rådmannens innstiling og avslår søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen for å etablere et apotek i Røros møbler. Rådmannen gikk inn for å si ja til søknaden fra Kjersti Røberg om å etablere et apotek i lokalene til Røros møbler. Formannskapet valgte å stå på sin målsetning om å samle detaljhandelen i sentrumsgatene.

Kommuneplanens bestemmelser sier at detaljvarehandel skal legges innenfor sentrumsområdet, og derfor er etableringen avhengig av at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan.

Bakgrunnen for Røbergs ønske om å etablere et apotek på Øverhagaen er at det skal bygges sykehjem med 22 plasser, og 55 omsorgsboliger i området. Fra før driver Rema 1000 detaljhandel i området, og tidligere var det også bilsalg og verksted i området.

Det skal ikke gjøres noen endringer på bygget, og apoteket og Fagmøbler skal benytte dagens inngangsparti. Ved innsending av byggesøknad skal det gjøres rede for parkeringsbehovene både for ansatte og kunder.

Rådmannen konkluderte med at det er større fordeler enn ulemper ved å gi dispensasjon:

Etableringen av et nytt apotek på Røros vil på denne måten både forsterke kommunens planer for utvikling av området Øverhagaen og det vil være et suplement til helsetilbudet til kommunens innbyggere, skriver Rådmannen i sin saksvurdering.

Formannskapet ønsker et nytt apotek velkommen på Røros, men står på at det må komme i sentrumsgatene.

– Dette handler ikke om apotek, men om hvor detaljhandelen skal foregå på Røros, sa varaordfører Bjørn Salvesen i Formannskapet.

Søknaden om dispensasjon ble avslått mot Kari Reiten (H) sin stemme. Kari Reiten mener etablering av et apotek ville vært et naturlig tilskudd til helsesatsingen på Øverhagaen.

+ Store uutnyttede beiteressurser

NIBIO har kartlagt beiteressursene på nordsiden av Aursunen, og rapporterer om et område med stort beitepotensiale. Det er store områder med gras og urtedekt mark. Det skyldes beitedyrene i området, sau og rein. Beiting fører til at beitepotensialet øker. Der beiting har opphørt brer den giftige urten Tyrihjem seg, og fortrenger beiteplantene. Rapporten fra NIBIO ble presentert for Formannskapet på Røros i dag.

https://vimeo.com/321946610
Yngve Rekdal intervjuet av Tore Østby.

Nå antas det at mindre enn 30% av potensialet er utnyttet. Røros kommune har et beitepotensiale for 57.000 sau. I dag finnes det litt over 300 sau. Samtidig er det for mye sauekjøtt på markedet i Norge. Noe av dette skylde import fra Island og New Zealand.

– Utmarka i Trøndelag trues av gjengroing, sier Yngve Rekdal, som er seniorrådgiver i NIBIO.

NIBIO som står for Norsk institutt for bioøkonomi er et norsk, statlig, landbruksfaglig forskningsinstitutt som ble opprettet 1. juli 2015. NIBIO er en sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Instituttet er Norges tredje største forskningsinstitutt.

Analysen av området nord for Aursunden viser at 11% av utmarksområdet er lav og lyngmark med liten beiteverdi. 44% Blåbærmark med middels godt beite. 11% gras og urtedekt mark – veldig godt beite. Det er en uvanlig høy andel.

Foto: Hans Iver Kojedal, Røros kommune.

Klimaendringer påvirker gras og urtedekt mark i stor grad. Målerlarver som har tatt lav på bjørk, og varme somre har gjort at det vokser veldig mye gress i blåbærområdene i Røros nå. Gresset blomstrer opp når det er rikelig med lys og varmt.

Giftige bregner ødelegger en del av dette området. Tyrihjelm blir ikke beitet på, men tåler ikke nedtrampingen beite medfører. Mer beiting gir dermed mer beite i slike områder. For lite beite fører til eksplosjon av Tyrihjelm. Slåttelandskapet i Sølendet viser hvor bra det kan bli ved riktig bruk.

+ Tar et oppgjør med grønn kolonialisme

Onsdag 6. mars vedtok Sametinget et klima- og klimarettferdighetsprogram. Sametingsrepresentantene Mathis Nilsen Eira og Nora Marie Bransfjell fra Norske Samers Riksforbund, mener at det er på høy tid å ta et oppgjør med grønnvasking av utbyggingsprosjekter i Sápmi, står det i en pressemelding fra pressemelding fra sametingspolitikerne Nora Marie Bransfjell og Mathis Nilsen Eira.

-Klimaendringer er den største trusselen verden, og det samiske folket, står ovenfor i dag. Vi i Sápmi er noen av de som først merker klimaendringene, og samiske næringer merker allerede problemene klimaendringene skaper, sier Nora Marie Bransfjell, sametingsrepresentant fra Sørsamisk valgkrets, og nestleder for Nærings- og kulturkomiteen på Sametinget.

Norske Samers Riksforbund og Sametingsrådet trekker frem at selv om samiske næringer er de som først rammes av klimaendringer, setter myndighetene under press under dekke av å bekjempe klimaendringer.

-Vi kan ikke akseptere en grønn kolonialisme, hvor land tas fra oss til utbygging av industriprosjekter under vikarierende miljømotiver. Vi ser dette i Repparfjorden, hvor myndighetene forsvarer at man tar viktig kalveland fra reindrifta og at fjorden skal forgiftes, med at gruva skal levere kobber til det grønne skifte, og på Fosen hvor reindrifta fortrenges for å bygge ut vindkraft, sier Mathis Nilsen Eira, fra Ávjovárri valgkrets.

Det legges også opp til en flere klimatiltak fra Sametingets side, blant annet en klimarapport for å konkretisere hva klimaendringer vil bety for samisk kultur, reindrift utmarksbruk, næringsliv og samfunnsliv.

Selv om det ikke er urfolk som har skapt klimaendringene, vil vi samer bidra til å bekjempe klimaendringer. Vi vil se på hvordan våre samfunn kan øke motstandsdyktigheten mot klimaendringer, og hvordan vår tradisjonskunnskap kan bidra til dette, avslutter Bransfjell.

Nora Marie Bransfjell .

+ I dag faller valget

I Formannskapsmøtet i dag ansettes trolig ny rådmann i Røros kommune. Tilsettingsutvalget har kommet med sin innstilling, etter anbefaling fra rekrutteringsfirmaet Headvisor. I sluttfasen sto det mellom tre kandidater, men en av dem har valgt å trekke seg helt på tampen.

Det ble utarbeidet en kravspesifikasjon og stillingsutlysning som et viktig verktøy i utvelgelsesfasen. Politikere, administrasjon/ledere samt tillitsvalgte ble involvert i prosessen som ledet frem til en kunngjøring i ulike medier. Ved søknadsfrist andregangsutlysning 27.01.19 forelå det 7 søkere til stillingen. I samråd med utvalget ble 3 kandidater intervjuet til førstegangsintervju.

Alle 3 ble vurdert som relevante og invitert videre til andregangsintervju, og videre til dybdesamtale med arbeidspsykologiske tester. Etter en samlet vurdering ble 3 kandidater valgt videre til finaleintervju med case. Etter dette valgte en av finalekandidatene å trekke sitt kandidatur. Av to finalekandidater, anbefaler administrasjonsutvalget å innstille en kandidat. Administrasjonsutvalgets anbefaling legges fram i formannskapets møte under behandling av tilsettingssaken.

Søkerne til rådmannsstillingen er Ivar Edmund Vatten (55) fra Halsanaustan, Håkon Haugerud (60) fra Lier, Siv Iren Stormo Andersson(49) fra Averøy, Erlend Røvde Solberg,(54) fra Melhus, Knut-Helge Rønning (60) fra Nesodden, Kjersti Jensås Forbord (53) fra Ålen, og en søker som er unntatt offentlighet.

+ Populær premiere

I kveld hadde Riksteateret turnépremiere på forestillingen «Bukkene Bruse lager rumpebrann». Falkbergetsalen var fullsatt av både små og store publikummere på premieren. Publikum fikk oppleve ei flott premiere med gode skuespillere, fengende sanger, fine kulisser og ikke minst de fine dukkene som var med i stykket. Tilstede på premieren var ordfører Hans Vintervold.

Historien i stykket handler om De tre bukkene Bruse som lurer på hva de skal gjøre i ferien. De to minste vil helst til utlandet, men den største synes det blir altfor dyrt. Han vil heller på setra som de brukte å gjøre før. «Æsj,» sier de to minste. «Det treige fjellet.» Den største bukken lokker med trollet og vafler på setra, og til slutt drar de av gårde. Men hvor er det blitt av trollet som bodde under brua?

Håkon Thorstensen Nielsen spiller Trollet i forestillingen, og han var godt fornøyd med turnépremieren på Storstuggu.

https://vimeo.com/321828008
Skuepiller Håkon Thorstensen Nielsen.


I tillegg til å spille Trollet spiller Håkon Kråke, Lille Grynt og Vaktmester Bever. Trollet hadde kommet på gamlehjem fordi han hadde ligget litt for lenge i solen og blitt solbrent på rumpa, da måtte han til gamlehjemmet og bli smurt med krem. Siden han er 300 år mener Trollet at han har rett på fast plass. Det blir litt utrygt på gamlehjemmet når Trollet kommer dit. De andre gamle dyrene vil ikke være der lenger, og det blir en konflikt mellom Trollet og de andre.

En av Riksteatrets største suksesser de seneste årene er Bukkene Bruse på Badeland  – basert på forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursunds enormt populære barnebok. Nå kom oppfølgeren, basert på andre bok i serien, Bukkene Bruse vender tilbake.

Dukkeverkstedet på Riksteatret har jobbet iherdig med å lage rundt 30 ulike dukker som brukes i «Bukkene Bruse lager rumpebrann», og på scenen er det være sju dukkespillere som gir liv til figurene. Forestillingen passer for barn fra 3 år.

Bukkene Bruse.

+ Valgt ut som kulturbarnkommune

Røros er en av seks kommuner som er valgt ut som Kulturbarnkommuner, et prosjekt som skal styrke kunst og kultur til de yngste barna i kommunen. 42 kommuner søkte om å få bli Kulturbarnkommune. Kunst og kultur skal styrkes, og det er de yngste barna som prioriteres øverst.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturtanken, Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Prosjektets overordnede mål er å oppnå samarbeid innad i kommunene og finne måter å bruke den kunst- og kulturfaglige kompetansen på tvers av institusjonene. Kulturbarnkommunene vil bli fulgt opp i prosjektperioden 2019-2020.

– Det gleder oss å se alt det flotte arbeidet som gjøres rundt om i landet på dette feltet, og det var inspirerende å lese så mange gode søknader, sier prosjektleder i Kulturtanken, Ragnhild Bøhle på vegne av styringsgruppa som har gått igjennom alle søknadene og stått for utvelgelsen. Kommunene er valg ut på bakgrunn av kriterier knyttet til forankring i kommuneledelsen, samarbeidsfelt, geografi og faglig kvalitet på søknaden. 

– De seks kommunene som ble valgt, utmerket seg spesielt med tanke på å vise bred samarbeidsvilje, solid kunnskap og stort engasjement inn i prosjektet, en god forankring i kommunens planer, at de hadde gjort en god innsats med å innhente aktuelle nye samarbeidsparter og et generelt godt forarbeid, sier Bøhle.

Følgende kommuner ble valgt ut som Kulturbarn-kommuner 2019-2020:

  • Fredrikstad kommune, Østfold
  • Fjell kommune, Hordaland (kommunesammenslåing med Sund, Øygarden og Fjell fra 01.01.2020)
  • Førde – Nausdal- Gaular og Jølster kommuner, Sogn og Fjordane (Sunnfjord kommune fra 01.01.2020)
  • Kristiansand kommune, Agder (kommunesammenslåing med Søgne og Sogndalen)
  • Målselv kommune, Troms
  • Røros kommune, Trøndelag

Nettverk
Som Kulturbarnkommune og deltager i prosjektet vil man få hjelp til å inngå samarbeid med aktuelle aktører i sin kommune og kompetanseheving gjennom nettverksgrupper med hensyn til formidling av kunst og kultur til barn i alderen 0-8. Man vil få tilgang til nettverk med profesjonelle utøvere, og muligheter til samarbeid om kompetanseheving for personalgrupper.

– Sammen ønsker vi å bidra til både økt kvalitet og omfang av barns møte med kunst og kultur. Vi håper prosjektet kan føre til et varig formalisert samarbeid innad i kommunen som kan gi inspirasjon og bakgrunn for fremtidige samarbeid regionalt og nasjonalt, sier Bøhle.

Oppfølging
Kulturbarnkommunene vil bli fulgt opp av prosjektgruppen som består av Elin Kvernmoen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, Kathrine Pedersen, rådgiver i Nasjonalt senter for kunst – og kultur i opplæringen og Ragnhild Bøhle, prosjektleder i Kulturtanken. Prosjektgruppen skal, i samarbeid med Kulturbarn- kommunene, sørge for fremdrift i det lokale utviklingsarbeidet i hele prosjektperioden 2019 og 2020. I samarbeid med de lokale prosjektgruppene fra alle Kulturbarn-kommunene vil det etableres et eget nettverk for kunnskap og informasjonsdeling. Høsten 2020 skal det arrangeres en konferanse med erfaringsdeling som avslutning på prosjektperioden.

+ Tror på bedre tider

Leder i Røros Handelsstand Liv Grådal tror på bedre tider for handelen på Røros. Handelsstanden har sammen med Rørosregionen næringshage et prosjekt gående for å få til et løft. Der er engasjementet stort, og 100 personer møtte til fagseminar i Storstuggu i går. Den siste uka har det blitt kjent at Jernia avvikler sin butikk i Bergmannsgata og Røros Sport ble stengt på grunn av konkurs.

https://vimeo.com/321735474
Liv Grådal intervjuet av Tore Østby.

+ Butikkene som ble borte

De siste årene har mange butikker takket for seg i sentrumsgatene på Røros. Det gjelder både store og små butikker. Noen har forsvunnet etter kort tid, mens andre har vært en del av Rørossamfunnet i tiår.

Mandag stengte Røros Sport dørene etter å ha vært en motor i handelen i Bergmannsgata i mange år. Firmaet Nye Røros Sport er etablert, og det er ventet at det vil åpne en ny sportsbutikk i de samme lokalene om kort tid. Forrige uke ble det kjent at Jernia avslutter sitt engasjement på Røros. Rett etter Rørosmartnan stengte Bergtatt øverst i Kjerkgata.

1. september 2018 stengte K4 nederst i Kjerkgata dørene for godt eter fire års drift. 2. august 2018 stengte Outlet Røros dørene etter fire måneders drift. 14. juni 2018 stengte Rafinette midt i Kjerkgata dørene etter tre års drift. Bakeriet og Røros delikatesser gikk konkurs 10. november 2017 etter 7 måneders drift. 18. januar 2017 var der slutt for Junibacken. 9. januar 2017 var det slutt for Zizzi nederst Bergmannsgata.

Palma ble nedlagt i 2017, og etterfulgt av Varig design, og nå er butikk byttet ut med galleri i Samvirkebygget nederst i Kjerkgata. Populære butikker har blitt borte i rask rekkefølge. Noen butikker har også kommet til underveis, men det er liten tvil om at handlegatene på Røros er inne i tøffe tider.