Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Forurenset jord i Øya barnehage

av

I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.

Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.

– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.

De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.

Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.

– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.

Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.

– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.

Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.

– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.

Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.

– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.

Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.

– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.

Epledagen – en dag for å feire de norske eplene

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.

Norsk frukt trass i engelsklydende navn

Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.

Kort sesong

Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.

Sundt og godt

Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.

Epletips

  • Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
  • Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
  • Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
  • Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
  • Eplet bør lagres i kjøleskap.
  • Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.

Jaktlue for sikkerhetsskyld

av

Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.

– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Til tusenvis av jegere

Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.

– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.

Avverger ulykker

De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin. 

– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.

Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.

Frir til kvinnefotballen i Røros

av

Coop og RBK gir støtte til kvinnefotballen, og håper på søknader fra Røroslagene.

– Vi håper dette kan være en sak for Rørosnytt ettersom dere har et godt miljøer for jente- og kvinnefotball på Røros, sier viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge SA.

Hvert år deles det ut penger fra Coop-RBK fondet til regional talentutvikling. I år er midlene øremerket til utvikling av kvinnefotballen, og lokale klubber oppfordres til å søke.

– Vi vet at det gjøres en fantastisk jobb i mange klubber med å utvikle jente- og kvinne-fotballen, og håper på mange søknader når vi skal dele ut årets midler, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Da Coop Midt-Norge og RBK inngikk sin samarbeidsavtale i 2015, etablerte man samtidig et fond for regional talentutvikling. Fra salget av RBK-brød i Coop sine butikker settes det hvert år av et beløp som går inn i fondet. 

– For oss i Coop handler det alltid om å støtte både topp og bredde. Jeg vil anslå at vi støtter rundt 20.000 barn og unge i Trøndelag. I sommer fornyet vi vår avtale med Trondheims Ørn, og vi er blant de største sponsorene for Toppserien for kvinner, sier Skei.

Gode på utvikling

Daglig leder i Rosenborg Ballklub, Tove Moe Dyrhaug mener det er mange kandidater til å motta støtte fra Coop-RBK fondet i år.

– Vi ønsker å dele ut midler til klubber som har gjort en verdifull og god jobb i utvikling av dame- og jentelag, til spillerutvikling eller til utvikling av kvinnelige trenere og ledere. Det kan også være en kombinasjon av dette. Mer informasjon ligger ute på hjemmesiden til både RBK og Coop Midt-Norge. En kortfattet søknad kan sendes til cooprbkfond@rbk.no, sier Moe Dyrhaug.

– Vi i RBK er veldig opptatt av å støtte opp om det arbeidet som skjer ute i breddeklubbene, enten det er innenfor jente- eller guttefotballen. Samfunnsansvaret står sterkt i klubben, der har vi og Coop samme verdisyn. Vi skal gi noe tilbake til storsamfunnet. Vi er opptatt av å engasjere oss lokalt, sier Moe Dyrhaug.

Søknadsfrist 1. november

– Vi håper å høre fra alle som mener de har kandidater som har utmerket seg gjennom godt arbeid innenfor disse kriteriene, med begrunnelse om hvorfor Coop-RBK fondet skal støtte nettopp denne søknaden, sier Torbjørn Skei.

– Og fristen for å søke er 1. november. Selve utdelingen skjer selvsagt på Lerkendal, og da i pausen på årets siste seriekamp når RBK møter Ranheim 1. desember, sier Tove Moe Dyrhaug.

Åpen dag i Rørosnytts nye lokaler

av

Rørosnytt har flyttet inn i sentrumsgatene. Nå er redaksjonen å finne i Mjølbua i Finneveta. Vi ferier også femårsjubileum, og inviterer til åpen dag i Mjølbua fredag (27. september 2019) kl. 10.00 – 14.00. Vi serverer kaffe og kake, og alle som vil komme, er herved invitert.

Vi tilbyr denne dagen alle en liten plass i nyhetsbildet. Alle som ønsker det, kan bli fotografert og intervjuet av våre journalister, og få et miniportrett publisert på Rørosnytt. Det blir også en gjettekonkurranse om hvilken sak publisert på Rørosnytt, som har hatt flest lesere så langt.

De neste dagene republiserer vi den mest leste saken fra hvert år fra 2014 – 2018. De som gjetter hvilken av disse sakene som har hatt aller flest lesere, er med i trekningen av fine premier.

400 kvadratmeter med kunst

av

Forrige torsdag hadde Røros Kunstformidling nyåpning av sitt galleri i Kjerkgata. Dagen ble markert med utstilling, malekurs for barn og foredrag ved Vebjørn Sand. Rolf Ericson i Røros Kunstformidling er godt fornøyd med de nye lokalene til galleriet.

Rolf Ericson og Anita Holmberg Sivertsgård i Røros Kunstformidling.

-Vi har flere fordeler her. Vi ligger i Kjerkgata, vi har en veldig fin beliggenhet på hjørnet av Røros og 400 kvadratmeter med utstilling av kjente norske kunstnere og like dan lokale og andre kunstnere som vi har lyst til å presentere, sier Rolf Ericson.

Galleriet har også ny gallerist, Anita Holmberg Sivertsgård. Hun trivest godt med travle dager og mange folk som er innom galleriet. En av Anita sine første oppgaver var arrangementet med nyåpning og besøk av Vebjørn Sand.

18. oktober får du SMS

av

Helseundersøkelsen i Trøndelag skal gjennomføres på Røros 18. oktober. 4140 rørosinger får sms denne dagen og 512 får brev i posten.

– HUNT Trøndelag er en videreføring av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det betyr at hele Trøndelag blir et HUNT rike. Det betyr også at alle innbyggerne i det tidligere Sør-Trøndelag får invitasjon til å delta i HUNT. Den 18. oktober er den magiske datoen da alle mellom 18 og 75 år på Røros får sms på mobilen sin, og der er det en link til spørreskjemaet. Alle fra 76 år og oppover få brev i posten, der ligger det et spørreskjema og en frankert returkonvolutt så vi håper de besvarer spørreskjemaet og sender det i posten til oss, sier Vigdis Hjulstad Belbo rådgiver for HUNT Trøndelag.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) startet for 40 år siden og er en av verdens største helseundersøkelser. 140 000 innbyggere i det gamle nordfylket har tidligere deltatt.

– En halvtimes innsats fra en rørosing kan gi mange mennesker et bedre liv. Vi håper at vi kan få en like god oppslutning i sør også slik som i nord, sier Belbo.

Rådgiver Vigdis Hjulstad Belbo intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Kommunekampen

Lokal mobilisering er nøkkelen til å få flest mulig til å delta. Snåsa og Lierne ble beste kommuner i helseundersøkelsen den fjerde gangen den ble gjennomført i nordfylket med 73 prosent deltagelse. Det utviklet seg en intern konkurranse mellom kommunene som deltok om å få høyest deltakerprosent av innbyggerne. Jo flere av innbyggerne i Røros som blir med desto enklere blir det for kommunen å drive forebyggende helsearbeid sier Belbo.

– Det er to ting resultatene i undersøkelsen vil gå til. Det ene er viktig helseforskning, det forskes på sykdommer, medisiner og forebyggende helsearbeid, men det brukes også til kommunestatistikk. Så Røros kommune får en statistikk over helsetilstanden til innbyggerne og det betyr at de kan målrette folkehelsearbeidet, sier hun.

Signerte avtale

De folkevalgte på Røros var representert av varaordfører Bjørn Salvesen (Sv) som signerte avtalen med HUNT om å gjennomføre undersøkelsen i kommunen.

– Dette er et stort flott prosjekt som man har lang erfaring med fra det gamle Nord-Trøndelag hvor man samler inn omfattende opplysninger om hele befolkningen som vi kan bruke i målretta arbeid. Det er relativt begrensede midler innenfor våre budsjetter og med dette kan vi få en større effekt ut fra de midlene vi har, sier Salvesen.

Varaordfører Bjørn Salvesen signerer avtalen med HUNT Trøndelag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at hvis man får gode nok data ut fra undersøkelsen kan det bety at innbyggerne kan få bedre helsetjenester.

– Jeg tror at folk har lyst til å bidra inn i dette. Vi har en ny folkehelseplan og ønsker å være en folkehelsekommune og satse på forebygging. Det er viktig at innbyggerne i Røros kommune skjønner hvorfor dette er viktig og hva har det med dem å gjøre. Ved å delta i denne undersøkelsen kan vi kanskje gi dem enda bedre helsetjenester, sier Westerfjell Kalstad.

Røros kommune vil få tilgang på dataene når undersøkelsen er ferdig behandlet sier Belbo.

– Det utarbeides et kommuneatlas som vi kaller det, der man får kart med helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og man kan bruke det i kommuneplanleggingen sin. Sannsynligvis vil resultatene foreligge på nyåret, sier hun.

Ny kommunalsjef

av

Elisabeth Wikan Heidtmann (50) er ansatt som ny kommunalsjef i Røros kommune fra 1. september.

Heidtmann er oppvokst på Os, rett på sørsiden av kommunegrensa.  Etter videregående skole på Tynset flyttet hun til Tyskland i forbindelse med studier og ble der i 11 år. Tiden i Tyskland formet henne mye, hun jobbet med blant annet kulturforskjeller i organisasjoner gjennom kontakten med norske bedrifter i Tyskland. Det å kunne klare å lese bedrifter og organisasjoner ble en del av kjernen i det som motiverer henne faglig sett.

– Bedriftskulturen i Tyskland og Norge er veldig forskjellig, den har blitt mindre de siste årene, men er fortsatt veldig merkbar. Jeg syns det er et interessant felt å jobbe med fordi det handler om å kunne lese en organisasjon og folket som jobber i den. De er jo preget av samfunnet rundt seg og skal jobbe sammen for å skape noe, dette er et kjempespennende tema for meg, sier Heidtmann.

Tilbake til Norge

Heidtmann tok mannen og firmaet med til Os når hun kom tilbake til Norge for 17 år siden. Tre barn og et småbruk i lia på Os er resultatet på et personlig plan siden hjemkomsten.

– De senere årene har jeg drevet mye med næringsutvikling på et overordnet nivå, blant annet for Vekst i Os. Jeg har jobbet med små bedrifter og små etableringer og vært med som sparringspartner underveis i etableringsfasen. Det er en jobb som jeg trivdes veldig godt med. Å se at folk har en ide og få de inn på rett spor og se at de lykkes med å skape noe rundt seg er kjempeflott, men det er enda viktigere for samfunnet rundt oss. Vi trenger hver eneste grunder vi har for å lykkes med å skape verdier og stabile arbeidsplasser i regionen, sier Heidtmann.

Røros kommune

I jobben for Røros kommune ønsker Heidtmann å bidra til en organisasjon som er rustet til å levere best mulige tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene og det samfunnet vi lever i. Selv om det er mye møtevirksomhet i Røros kommune sammenlignet med det private næringsliv, mener Heidtmann det er viktig.

– Mye av suksesskriteriet for Røros kommune er hvordan man kan få de vel 600 ansatte til å samhandle og samorganisere på best mulig måte. Etter omorganiseringen i kommunen til todelt ledernivå er det fortsatt en del jobb med det å finne gode møtearenaer og strukturer for å samordne og utveksle informasjon, sier hun.

Hun har allerede kommet et stykke på vei med å bli kjent med de ulike ansvarsområdene sine. Heidtmann er rådmannens stedfortreder og får sentrale oppgaver i kommuneadministrasjonen fremover.

– Det er de forskjellige samfunnsområdene i kommunen det er snakk om, de er delt på tre kommunalsjefer. En har helse, en har oppvekst og jeg har resten som er virksomhetene teknisk avdeling, kultur og fritid, og brann/redning. I tillegg skal jeg har et overordnet ansvar og en koordineringsrolle for rådmannens stab og støttefunksjoner, sier hun.

Hun er ikke bare opptatt av effektivitet og best mulige resultater, hun er også opptatt av at ansatte blir sett og at de har best mulige rammer for å utføre jobben.

– Det å finne de gode løsningene der man skal legge til rette for at ting skal foregå mest mulig smidig og effektivt er også viktig. Vi er på jobben store deler av livet vårt, og bør legge til rette for at det skal bli mest mulig allright, sier Heidtmann.

Mulighetsrommet

Utviklingsstrategien for Røros kommune som organisasjon samt digitaliseringsstrategien er  Heidtmanns ansvarsområde på overordnet strategisk nivå. Digital transformasjon som det heter på fint.

– Det handler om å være i forkant, man skal levere tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene og det samfunnsutviklingen gir som muligheter. Ved å ligge i forkant med å ta i bruk ny teknologi som effektiviserer driften kan man klare å håndtere oppgavene innenfor de gitte økonomiske rammene. Det handler om å gjøre ungene våre rustet til å møte et digitalt samfunn, og hvordan vi løser utfordringene innenfor helse – og omsorgssektoren ved å ta i bruk ny teknologi. Alt dette handler om digital transformasjon, sier hun.

Heidtmann sier at det alltid vil være ulike meninger om hva som er en god bokommune, og hva som vil være de beste tiltakene og prioriteringene for å oppnå dette. Hun sier at det også handler om å kommunisere ut det man ønsker å få frem på rett måte og i de riktige flatene. Både til innbyggerne, brukerne og resten av verden rundt oss.

– Det finnes få svar med to streker under. Man må ha tillit til at alle ut fra sitt ståsted ønsker det samme. Det handler om å kunne leve et godt og meningsfullt liv og det er mye bra her i Røros kommune som vi kan være med å utvikle videre, sier Elisabeth Wikan Heidtmann. 

Harald Sohlberg hos Kunst og kaos

av

I anledning 150-års jubileet for Sohlbergs fødsel inviterer galleriet Kunst og kaos til flere arrangement for alle som vil bli litt bedre kjent med kunstneren Harald Sohlberg og hans forhold til Røros.  

Sammen med Norges fremste Sohlberg-kjenner, kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, blir det bl.a. Sohlberg-foredrag og Sohlberg-vandring i kunstnerens fotspor. Arrangementene er en del av Artut kulturfest: «Artut med jubileum».

Harald Sohlberg er en av våre fremste nasjonale kunstnere. Han bodde på Røros tidlig på 1900-tallet, og tiden her ble hans rikeste som kunstner. Mange av hans mest kjente verk er malt nettopp på Røros. 

Foredrag i galleriet lørdag

Lørdag 28. september inviterer Kunst og kaos til foredrag om Harald Sohlbergs forhold til Røros med Øivind Storm Bjerke.  

Kunst og kaos.

Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo og omtales som Norges fremste Harald Sohlberg ekspert. Han har gjort et omfattende forskingsarbeid og skrevet boken «Harald Sohlberg, Ensomheten maler». Storm Bjerke hadde også ansvaret for kurateringen av Nasjonalgalleriets store Sohlbergutstilling «Uendelige landskap» høsten 2018.

Storm Bjerke er godt kjent for mange på Røros som en kunnskapsrik og engasjerende formidler. Dette er en unik mulighet til å få et bredt innblikk i Sohlbergs tid på Røros. 

Foredraget skjer i lokalene til galleriet Kunst og kaos i Finborudgården på Røros. Det er begrenset med plasser, og billetter kan kjøpes på forhånd eller i døren så langt plassene rekker. 

Vandring i Sohlbergs fotspor søndag

Søndag 29. september blir det mulighet for å bli med kunstprofessor Øivind Storm Bjerke på vandring i Harald Sohlbergs fotspor i bergstaden Røros. Bjerke vil ta utgangspunkt i Sohlbergs verk fra Røros, og deltakerne på vandringen vil få formidlet Harald Sohlbergs verk der Sohlberg selv sto da han malte dem. 

Oppmøte i lokalene til Kunst og kaos på Røros. Billetter kan kjøpes på forhånd eller ved oppmøte. Vandringen er inkludert i prisen for de som har vært på foredrag på lørdag.

Harald Sohlberg for barn

Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid M. Jansen som eiere og driver Kunst og kaos, ønsker at også barn og ungdom på Røros skal få et innblikk i en av Norges fremste malere, forstå viktigheten av Røros som inspirasjonskilde og oppleve Sohlbergs maleriske univers. 

Under «Artut med jubileum» inviterer de derfor Røros skole til å ta med grupper av elever til verksted i galleriet i skoletiden. Dette blir til gjennom et samarbeid med Røros skole og med støtte fra Røros kommune.

For de elevene som ikke får anledning til å komme som en del av skoletiden, er det en egen mulighet på tirsdag i Artut-uka.

Tirsdag 1. oktober inviteres barn i skolealder til kunstformidling og kunstverksted om kunstneren Harald Sohlbergs og hans forhold til Røros. 

Verkstedet ledes av kunsthistoriker og barneformidler Ellen Kristine Klemmetvold. Hun er en morsom og kunnskapsrik formidler som gjennom en årrekke har formidlet kunst til og laget verksted for barn. Dette blir et aktivt innblikk i Sohlbergs verden.


Viser svigermors livsverk

av

Laila Holm Bull er født og oppvokst i Brekken. Hun gikk ved Røros Videregående skole. Sitt voksne liv har hun tilbragt i Snåsa, ved den samiske internatskolen der. Laila har åpnet sitt hjem for publikum, og de som kommer dit får se en unik samling som viser kampen for sørsamisk språk og skole.

Lailas svigermor Ella Holm Bull var nemlig den første læreren og rektoren ved skolen, og en av de viktigste skikkelsene i kampen for sørsamisk språk. Svigermors hus har blitt Lailas hus. Nå forteller Laila svigermors historie.

Åarjel-saemiej skuvle er en skole for alle samer.  Skolen har en fin beliggenhet ved Snåsavatnet, og i nær tilknytning til Snåsa sentrum. Skolen har også eget internat, slik at elever fra andre kommuner kan bo her gjennom skoleåret.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.