Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.
Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.
Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.
En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.
Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.
Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.
Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.
I det ekstraordinære kommunestyremøtet torsdag nektet ordføreren å ta et forslag opp til votering. Det oppsto debatt i møtet om ordføreren har anledning til å gjøre det. Svaret på det er å finne i Røros kommunes delegasjonsreglement, som ble vedtatt av det samme kommunestyret 31. mars 2016.
Punkt 1.12 i reglementet omhandler nettopp dette:
«Det er bare de som er medlemmer i et organ som har forslagsrett. Dette innebærer at de i møte kan fremme forslag i en sak som er til behandling, og at organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning. Forslag skal leveres skriftlig til møtelederen og undertegnes av forslagsstilleren……»
Ole Jørgen Kjellmark
Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark (H) skrev brev til Fylkesmannen og ba om lovlighetskontroll av vedtaket på fredag. Formfeil og kort tidsfrist, gjør at det ikke vil bli gjennomført noen lovlighetskontroll hos Fylkesmannen, før neste kommunestyremøte, som er 25. april. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Nå er saksbehandlerne hos fylkesmannen i påskefjellet, og ikke på kontoret.
Bakgrunnen for at ordfører Hans Vintervold ikke ville ta forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ligger også i jusen. Ordføreren fryktet at forslaget skulle få flertall. I så fall mente han kommunestyret ville bryte lovverket i forhold til å påvirke Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Riset bak speilet var at kommunen ved å gjøre det, i ytterste konsekvens kunne risikere å bli fratatt retten til å kreve inn eiendomsskatt i 2019.
Dette er et mer komplisert juridisk spørsmål, og her finnes ikke svaret på kommunes nettsider. Her ligger svaret i lovdata, Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Verdien som skal ligge til grunn er salgsverdi:
Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum.
Her er det to mulige veier å gå for kommunene. Den ene er å bruke skatteetatens verdisetting (ligningsverdi), og den andre er å gjennomføre egen taksering, slik Røros kommune har gjort. Taksering skal gjennomføres hvert tiende år, slik Røros kommune har gjort:
Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.
Om kommunen velger å gjøre jobben selv, må kommunen ta kostnadene for det. Det samme gjelder en eventuell overtakst. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering…..
Røros kommune har gitt oppdraget til ei Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Lovteksten åpner for å utsette eller fremskynde taksering når spesielle forhold tilsier det. I det ligger det en skjønnsvurdering av om det foreligger spesielle forhold. Lovteksten sier ingen ting om å utsette ikraftsettelse av en takst som er gjort.
I lovteksten ligger det derimot to muligheter til å bestride en takst, som man mener ikke er riktig. Det er en rett både på individnivå og for hele takseringsrunden: Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.
I møtet som Formannskapet hadde med nemda på dagtid torsdag, ble det ikke satt fram krav om overtakst, men nemda signaliserte likevel at det skal gjøres til dels store endringer. Disse gjelder taksering av landbrukseiendommer, og soneinndelingen. Endringer i soneinndelingen vil også ha effekt for flere.
Overtakst vil være aktuellt spesielt, når man oppdager systemfeil, som rammer mange. Et eksempel på det kan være hvis tallene som legges til grunn brukes feil. Når det gjelder takseringen av eiendommene på Røros, er det tatt utgangspunkt i tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) på kvadratmeterpis på husene. Deretter ser det ut til at det er lagt til verdi på tomt. Tallen som fremgår i de tabellene som synes å være brukt fra SSB, er imidlertid beregnet inkludert tomt. Derfor kan det se ut til at tomtene har fått dobbel verdi i takseringen som er gjort.
Når det gjelder lovligheten ved å utsette virkningen av en takstrunde, er det en komplisert juridisk vurdering. Ingen som var til stede i kommunestyret torsdag kunne avklare det med sikkerhet. Jurister vil kunne komme med en vurdering og en anbefaling, men trolig heller ikke et klart svar. Dette omhandles ikke direkte i lovteksten. Trolig er det heller ikke noe svar å finne på dette i forarbeidene, og så vidt Rørosnytt kjenner til, finnes det ingen rettspraksis å bygge på.
Det som synes åpenbart nå, er at uansett hva kommunestyret kommer fram til 25. april, blir dette en kostbar prosess. Og takseringen med de endringene som er signalisert blir stående, kommer mange til å vinne fram med sine klager. Om kommunen skulle velge å fortsette å bruke den 10 år gamle taksten, kommer det til å gi lavere inntekter enn budsjettert. Svært mange vil også da ha en god klagesak. Det er alle de som har fått en lavere takst nå. De kan klage med begrunnelsen at Røros kommune mener den gamle taksten er for høy.
Eiendomsskatt kan se ut som Myrra for fattige kommuner, men noen ganger er det bare myra………..
Rundt 150 barn deltok på Ren påskeglede på Doktortjønna i dag. For andre året på rad inviterte Røros E-verk til Ren påskeglede på Palmelørdag, og gir dermed mange familier en fint start på påsken.
Prosjektleder for Ren påskeglede, Bjørn Flagestad i Røros E-verk var meget godt fornøyd med arrangementet i dag.
Hele Doktortjønna-området ble brukt til arrangementet. Barna kunne bl.a. delta på hinderløype, Hauk og due, skiskyting med erterposer, slalomløype og akebakke. Deltakerne ble registrert og fikk utdelt startnummer.
Også i år var ungdommer fra Røros IL med å hjalp til på arrangementet som var åpent for alle. Ut av høytaleren strømmet det påskelåter som var med på å sette små og store i den gode påskestemningen. Målsettingen med arrangementet er at barn og foreldre får en hyggelig opplevelse.
I Røros kommunestyre torsdag 11. april ble forslaget fra 12 representanter om at eiendomsskatten for 2019 skulle utskrives etter samme verdier og satser som for utskrivningen for 2018, nektet tatt under votering av ordfører Hans Vintervold. Allerede under møtet varslet jeg om at dette grepet fra ordfører ville bli oversendt Fylkesmannen for lovlighetskontroll.
Dette ble gjort allerede fredag morgen. En klar tilbakemelding kom senere samme dag om at dette har ikke ordfører rett til å gjøre. Så lenge det er utsendt lovlig innkalling til møte og saken står på dagsorden, så skal framsatte forslag voteres over. Etter å ha hørt innlegg i debatten fra tre representanter fra Ap, anser jeg det meget trolig at forslaget også ville blitt vedtatt dersom det hadde blitt stemt over.
Anke inn til Fylkesmannen har egne regler. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Dette glapp og ble ikke tilfelle denne gangen. Derfor ville ikke saksbehandler ved kommunal- og justisavdelingen, Ragnhild Grønvold skrive et formelt svar. Med høytiden for døra, de fleste ansatte på vei til Påskefjellet og kort frist til neste møte 25. april i Røros, kunne hun ikke gi en skriftlig tilbakemelding. Imidlertid forklarte hun i en 16 minutters telefonsamtale med meg på ettermiddagen fredag utførlig om regelverket som skal følges. Hun hadde da snakket med ordfører tidligere og underrettet ham om hva som er rett. Det må stemmes over saker som er oppført på saklista. Kommunelovens §34 sier at et flertall kan utsette behandlingen, men det må voteres. Ordfører kan ikke nekte avstemning. Fra Stjørdal kommunes reglement har jeg sakset følgende: «Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller organet vedtar å utsette forhandlingene om den». Dette er en standard formulering som må følges her også.
Vårt forslag ville innebære at administrasjonen fikk arbeidsro til å lage et skikkelig saksdokument om eiendomsskatten. Røros kommune har innrettet seg slik at den kan ikke avskaffes over natta. Vårt forslag ville innebære at innbetaling ville blitt redusert med 3,5 million og føre til at avsetningen til disposisjonsfondet på 6 mill. ville blitt tilsvarende lavere. Men med 8 mill. i overskudd fra regnskapet for 2018, har vi mulighet til å bidra mer enn det.
Ordfører er ansvarlig for at saker i kommunestyret er forsvarlig belyst. Til møtet torsdag var det ingen saksvedlegg eller innstilling. Han framla en tolkning av en e-post fra KS som skulle få oss til å tro at forslaget om uendret skattegrunnlag var farlig for hele utskrivingen. Dette er en feil tolkning av ordfører. Han nevnte ikke med et ord de innspill advokat Hegle på vegne av Brekken Utmarkslag hadde oversendt. Andre uttalelser vi har fått fra jurist i KS sier at det skal svært mye til for at kommunen mister retten til å innkreve eiendomsskatt så lenge pålagte frister overholdes. Jeg imøteser ny runde om eiendomsskatten 25. april med en riktig saksbehandling som grunnlag for at vi kan ivareta innbyggernes interesser og ikke bare kommunekassa.
I dag åpner en ny butikk og galleri i Kjerkgata. Det er billedkunstner Ragnhild Bjerkan som åpner «Lille Røros». Hun har flyttet virksomheten sin fra Kjerkgata 44 til Skjerdingstadgården lenger nede i Kjerkgata.
De nye lokalene er større og gir Ragnhild spennende muligheter. I galleriet er veggene pyntet med Ragnhild sine maleri, og i hjerteromkroken har hun trykksaker og mindre gaveartikler. I tillegg til sine egne produkter har Ragnhild sjokolade, hagepynt og påskepynt.
I påsken blir det mulighet til å ta påskeselfie utenfor Lille Røros, sammen med det store påskegget som Ragnhild har laget.
Her blir det mulighet til å ta en påskeselfie. Foto: Tove Østby
Torsdag 25. og fredag 26. april blir Tulipanaksjonen 2019 arrangert. I år er det ungdommer fra Brekken Speidergruppe, Røros Speidergruppe, Viken 4H, Tufsingdal 4 H, Røros IL-Turn, Røros IL -Håndball J-12 og Røros IL Håndball J-13 som skal selge tulipanbuketter for Lions Club Røros sin årlige Tulipanaksjon. Noen lag- og foreninger har vært med på Tulipanaksjonen i flere år, mens noen er nye i år.
Gjennom Tulipanaksjonen får de lokale selgerne kjærkomne kroner inn i klubbkassa si, samtidig som at Lions også får litt til sitt arbeid. Til årets aksjon kommer det 1200 buketter til Røros. Bukettene kommer onsdag 24. april, og skal selges dagene etterpå.
Det er en avgift som går til Lions sentralt på 2 kroner pr bukett. Hvert år bringer Tulipanaksjonen inn 1 million kroner til Lions sentralt.
-Tulipanselgerne blir godt mottatt. Vi oppfordrer til at folk har kontanter, men vi har også Vipps, sier Jostein Økdal i Lions Club Røros.
Jostein Økdal i Lions Club Røros. Foto: Tove Østby
I morgen, lørdag 13. april inviterer Røros E-Verk til Ren påskeglede på Doktortjønna. Det er andre året på rad at Røros E-Verk arrangerer en familiedag på Doktortjønna helt i starten av påsken. I fjor het arrangementet Bli Svert.
Dette
er et arrangement som er åpent for alle. Deltakerne blir registrert og får
utdelt startnummer. På arrangementet blir det blant annet skilek, skiskyting på
påskeegg med erterpose og andre konkurranser. I tillegg er det et tilrettelagt
område med akemuligheter. Ut av høytaleren strømmer det påskelåter som er med
på å sette små og store i den gode påskestemningen.
Bjørn Flagestad hos Røros E-Verk er prosjektleder for Ren Påskeglede. Han lover at det blir både pølser og påskegodt til barna. Målsettingen med arrangementet er at barn og foreldre får en hyggelig opplevelse. Ungdommer fra Røros IL er med å hjelper til på arrangementet.
Det var god tilslutning til arrangmentet i fjor, mange var nyssgjerrige på det nye påsketilbudet på Røros. Røros E-Verk håper det kommer mange i år også.
Over 90 personer deltok på et åpent møte om diabetes i går kveld. Møtet var på Unicare Røros. Overlege og professor Bård Kullseng orienterte om den nye modellen for forebygging og behandling av diabetes i vår region. På møtet deltok også diabetessykepleier Britt Wencke Berg, representant fra kommunelegene og Røros sykehus. På møtet ble starten for den nye diabetesmodellen markert med snorklipping.
Leder for Holtålen – Os – Røros Diabetesforening, Gunnar Berg var meget godt fornøyd med oppmøtet på møtet.
De som deltok på møtet fikk høre et interresant foredrag ved overlege og professor Bård Kullseng. Bård er med på å lede poliklinikken som er etablert på Røros sykehus. Målet er at vår region skal bli best på diabetes i landet. Dette er et tilbud som skal utvikles sammen med primær helsetjenesten og fastlegene. I tillegg er Frode Bukkvoll, som leder Frisklivssentralen på Røros, en viktig person i dette arbeidet. Han skal være med på å bidra til den behandlingen som folk skal få.
-Vi har kompetansen som nå er blitt presentert. Den skal brukes, men ansvaret ligger hos hver enkelt, sier Gunnar Berg som er leder for Holtålen – Os – Røros Diabetesforening.
Poliklinikken gjelder for de som har en diagnose på diabetes 1 eller diabetes 2. I tillegg er dette et tilbud til de som er prediabetikere, dvs. de som ikke har fått konstantert at de har diabetes, men står i fare for å utvikle sykdommen. Med tiltak som blir tilbudt så kan det kanskje forebygges at de får diabetes.
Ole Jørgen Kjellmark (H) har sendt en anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet etter kommunestyremøtet i går kveld. Bakgrunnen er at ordføreren avviste et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista uten votering.
Kjellmark ber om svar på anmodningen innen neste møte i Røros kommunestyre 25. april.
Her er brevet, som er sendt til Fylkesmannen gjengitt i sin helhet:
Anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet i sak
Røros kommune har med tanke på regulering av tidligere innført eiendomsskatt gjennomført retaksering av alle eiendommer etter 10 år. I denne takseringen er også flere faktorer så som soneinndeling, aldersfradrag og sjablongverdier endret i tillegg til at verdier av ubebygde tomter er betydelig oppskrevet.
Etter at utskrivingen er sendt ut på høring blant innbyggerne, er det framkommet mange urimeligheter og følgelig usedvanlig mange klager. Som en konsekvens at dette, ba 11 av 27 representanter i kommunestyret at det skulle avholdes ekstraordinært kommunestyremøte, noe som ble gjennomført i går.
Til møtet forelå ingen saksframstilling. Formannskapet som hadde drøftet saken tidligere på dagen hadde ikke oversendt noen innstilling til vedtak. For mange av oss medlemmer i kommunestyret var det viktig å imøtekomme mange av de urimeligheter som er avdekket gjennom høringsrunden og gå gjennom saken i full bredde inkludert en forsvarlig og kvalitetssikret saksforberedelse.
For å få nødvendig arbeidsro og få en gjennomgang av konsekvenser som de nye endringene gir både for innbyggerne og kommunens økonomi, så framsatte 12 representanter et forslag om at eiendomsskatten for 2019 skulle bli etter samme retningslinjer og satser som for 2018. Dette vil bety at avsetningen til disposisjonsfond i økonomiplanen for 2019 ville bli redusert fra 6 mill. til 2,5 mill.
Samtidig er vi kjent med at overskuddet fra regnskapsåret 2018 ser ut til å bli rundt 8 mill., noe forventes å bli overført til disposisjonsfondet. Følgelig mener vi at forslaget vårt ikke ville gi noen bekymringsverdig endring av kommunens økonomi. Til tross for dette, nektet ordfører Hans Vintervold å sette vårt forslag under votering fordi han mente at forslaget var ulovlig og kunne føre til at Røros kommune kunne miste retten til å innkreve eiendomsskatt for året 2019.
Det er denne handlingen fra ordfører som jeg på vegne av forslagsstillerne ber om Fylkesmannens legalitetskontroll av. Det er ventet at eiendomsskatt blir tema igjen på vårt neste møte i Røros kommunestyre 25. april, så et svar fra Fylkesmannen innen da blir imøtesett. Forslaget som ble avvist er gjengitt på neste side.
Alle vannforsyningssystemer må ha en vannverkseier. Ett vannforsyningssystem er et system som forsyner mer enn én bolig eller hytte. Altså om dere er to eller flere naboer som deler vannforsyning så må det avklares hvem som er vannverkseier. Vannverket må registreres og risikovurderes for å sikre trygt vann til alle abonnenter.
Tirsdag 7. mai arrangerer Matråd sammen med Mattilsynet en temakveld i Havsjøveien næringspark på Røros som skal gjøre det enklere for vannverkseiere å sette seg inn i hvordan en enkelt og korrekt kan gjøre en registrering og risikovurdering av en vannkilde.
Klimaendringer og ekstremvær gjør at vi står ovenfor nye utfordringer knyttet til rent drikkevann. I fjor hadde vi tidenes tørkesommer som førte til at mange brønner ble nesten tomme for vann. Videre kan store mengder nedbør på hardpakket og uttørket jord føre til dårligere vannkvalitet, noe som krever visse tiltak for å sikre at drikkevannet er trygt.
Drikkevannsforskriften krever at vannverkseiere skal tenke gjennom hvilke farer som kan true vannforsyningssystemet og at en har etablert forebyggende tiltak for å hindre at disse farene skjer. Dette skal resultere i en skriftlig dokumentert risikovurdering.
Temakvelden innleder med foredrag fra Mattilsynet om hvordan en sikrer trygt drikkevann. Det vil bli fokus på tiltak for å sikre vannkilder, hvordan ulike farer skal håndteres og demonstrasjon på hvordan en registrerer et vannverk i Mattilsynet sine skjematjenester.
Deretter vil Matråd presentere ulike verktøy som kan benyttes i prosessen med risikovurdering og utarbeidelse av prøvetakingsplaner for vannverket. Det vil bli lagt vekt på metoder som kan benyttes for å fastsette rutinekontroll av drikkevann som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften.
Målgruppen for temakvelden er små og mellomstore vannverk, men verktøyet som blir presentert kan også være relevant for større vannverk som ikke har risikoanalysen på plass.
