Først med nyheter fra Røros
Politiet ønsker tips om hva som har skjedd, da det ble påført store skader på en parkert bil på den øvre parkeringa ved Rørosmuseet. Det må ha skjedd mellom klokken 09:00 og 20:30 i dag.
Det er en grå Toyota Rav4 som har blitt påført stor skade på venstre side. I følge politiet er den sannsynligvis påført av et kjøretøy med lys farge.
De som har sett noe bes ringe politiet på 47979724.
Den regionale Industriklyngen NMCC er 1 år og markerer dette med å lansere en helt ny nettside.
Norwegian Mass Customization Cluster er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen. Informasjon og aktiviteter i klyngen er nå samlet på et felles nettsted. Frontal Media står for design og leveranse av siden.
Nettsiden finner man ved å gå inn på www.nomcc.no, eller ved søke på Rørosklyngen.
Felles workshop
Nylig var bedriftene i NMCC samlet på Vauldalen Fjellhotell for en todagers workshop. Samlingen var med på å markere ett år som klynge og sette fokus på fremtidige utviklingsprosjekt. Den nye nettsiden ble offisielt lansert for deltakerne på samlingen.
Regional industriklynge
NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. NMCC ledes av representanter fra ledelsen i samtlige deltagerbedrifter. Rørosregionen Næringshage er engasjert til å fasilitere og administrere klyngens aktiviteter
Klyngen består i dag av 10 bedrifter; Røroshytta as, Flokk AS, Røros Produkter AS, Røros Metall AS, Os ID AS, Norbit EMS AS, Johan Kjellmark AS, Røros Tweed AS, Røros Elektrisitetsverk AS og Røros Dører og Vinduer AS.
Tematiske arbeidsgrupper
Klyngens arbeid organiseres gjennom arbeidsgrupper med ulike fokusområder. I det tematiske arbeidsgruppene sitter det ressurspersoner fra hver bedrift. Til nå har de jobbet innenfor følgende områder:
I tillegg til interne møter i de tematiske arbeidsgruppene, har aktivitetene i klyngen sentrert seg rundt bedriftsbesøk hos medlemmene og felles kurs og kompetansehevende tiltak.
NMCC
Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen.
Klyngens fokus ligger i arbeid med masseprodusert skreddersøm (eng.: Mass Customization).
NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. Klyngen arbeider for økt verdiskaping, lønnsomhet og innovasjonsevne i bedriftene gjennom aktiv samhandling og utviklingsprosjekt.
Bedrifter:
Flokk as (Produsent av HÅG)
Os ID as
Røros Dører og Vinduer as
Røros Tweed as
Røroshytta as
NORBIT EMS as
Røroshetta / Røros Metall as
Røros E-Verk AS
Røros Produkter as
Johan Kjellmark as
I ettermiddag, 26.mai skal det være fortellerforestilling hos Thomasgaarden. Det er fortellerkunstneren Mimesis Heidi Dahlsveen som er på besøk på fortellerscenen denne gangen.
Mimesis Heidi Dahlsveen har arbeidet som fortellerkunstner siden 1996 i både inn – og utland. Hun deltatt på flere festivaler og i tre EU prosjekter som omhandler den muntlige fortellerkunsten. Hun er førstelektor i muntlig fortellerkunst ved OsloMet og i 2008 ga hun ut fagboken “innføring i muntlig fortellerkunst”, Universitetsforlaget.
Mimisis Heidi Dahlsveen har vært Kirsti Sæters lærer i fortelling, og det siste året har de jobba sammen i prosjektet «Den immaterielle kulturarven i vår samtid som ble avsluttet med forestillinger i Oslo 23.-24. mai.
«Hun dyttet til han og hans pukkel på ryggen, var ingen pukkel, men to sammenfoldede vinger.»
-Dette er en fortellerforestilling om minner og hvilke fortellinger vi ønsker å fortelle om oss selv og andre. Fortellerforestillingen beveger seg mellom det historisk korrekte og den fantastiske fantasien. Forestillingen består av en rekke fortellinger som handler om å finne en plass i en historie. Fortellingene i forestillingen handler om oss selv, om de minnene vi forteller og de vi glemmer, sier Kirsti Sæter i Røros Fortellerscene.
Politiet har gjennomført en promillekontroll i Røros sentrum i formiddag med meget godt resultat. Nesten 100 ble kontrollert, uten at noen fikk utslag på testen.
I formannskapsmøtet onsdag 29. mai skal Formannskapet peke ut tre satsingsområder for Røros kommune. Saken er basert på Kommunestyrets dialogmøte 2. mai. Dette er del av budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Valgene som gjøres skal til slutt gjenspeiles i kommunebudsjettet. Etter Formannskapets behandling av saken, skal den til kommunestyret.
I Røros kommune har i de senere år startet budsjett- og økonomiplanarbeidet på våren. i dialogkonferansen deltok politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Det ble delt inn i seks grupper, og det er gruppenes forslag som ligger til grunn for behandlingen i Formannskap og kommunestyre.
Dette er hva gruppene kom fram til:
1 Langsiktig plan for byutvikling
2. Tiltak mot spesielt utsatte grupper
3. Bibliotek Ombygging, rehabilitering av helsesenteret tilbake i økonomiplanen.
1. Prioritere stedsutvikling av Røros sentrum med randsone.
Dette inkluderer også bibliotek, næringsarealer (hvilke typer næring skal en ha i ulike områder), boområder, kryssing av jernbanen, gang og sykkelveier
2. Prioritere arbeid med å ta inn etterslep på kommunal bygningsmasse.
I dette arbeidet må en også prioritere hvordan en kan tilrettelegge for ulike bogrupper. Eksempelvis rus og psykiatri, bofellesskap og hardbruksboliger. Lage en plan for salg og utvikling av kommunale utleieboliger. Denne planen må svare til behovet.
3. Prioritere næringsarbeidet med spesielt fokus på primærnæringene.
1. Omdømme – på alle nivå.
2. Eiendomsforvaltning
3. Barn og oppvekst
1. Barnehageplass til alle, til enhver tid.
2 Eiendomsforvaltning
kommunale boliger/hardbruks bolig. (Bokollektiv, Fra å leie til å eie)
3. Sentrumsutvikling; Bibliotek
1. Primærtjenestene:
2. Bolig- og planpolitikk
Nye og alternative boligområder – Sentrumsplan
3. Klima og miljøplan
Gang og sykkelvei rundt 3-kanten i Røros
1. Bolig- og planpolitikk
Bibliotek i forbindelse med sentrumsutvikling, derunder videre utvikling av bybilde, boligtomter etc.
2. Næringsutvikling i langsiktig perspektiv
3. Eiendomsforvaltning, herunder for eksempel boligsosialt arbeid og bruken av kommunale bygninger.
Det ligger i handlingsplan å utrede bofellesskap for psykisk syke, er det mulighet for bruksendring av eksisterende boliger?
Røros E-verk gikk på en smell i 2018, og årsregnskapet viser et underskudd på 16.667.719.- kroner. Det betyr at det ikke blir noe utbytteutbetaling hverken til Røros kommune eller de andre eierne i 2019. Det betyr også lavere skatteinngang for Røros kommune.
Røros E-verk har hatt en kraftig økning i inntektene fra 168,5 millioner kroner til nesten 190 millioner kroner. Underskuddet skyldes blant annet store avskrivninger, forholdsvis større utgifter til kjøp av kraft og økte lønnsutgifter. I fjor kom Røros E-verk ut med et overskudd på 8,2 millioner kroner.
Årsberetning og regnskap behandles i Røros E-verks generalforsamling 28. mai. Dette kan bli tidenes siste generalforsamling i Røros E-verk, om eierne vedtar ledelsens forslag om navnebytte. Forslaget er at selskapet skal skifte navn til Røros Energi AS.
Pressemelding fra Sametinget:
Riksrevisjonen har i to forvaltningsrevisjoner sett nærmere på Sametingets styringssystem. Rapportene vil være en del av Sametingets videre arbeid med å forbedre styringssystemet for å sikre god måloppnåelse.
Riksrevisjonen har i to rapporter, Revisjon av Sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse og Revisjon om begrunnelse av tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd, sett nærmere på Sametingets styringssystem.
Riksrevisjonen konkluderer blant annet slik:
«Sametingsrådet har ikke et styringssystem med skriftlige rutiner som er hensiktsmessig for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger. I praksis bidrar imidlertid både medarbeidere og ledere til oppgaveløsningen gjennom erfaringsbasert kunnskap og stort engasjement for Sametinget som parlament.”
Revisjonen peker også på at Sametingets økonomireglement ikke beskriver styringsprosessene på en systematisk måte og at de styrende målene er uklare.
Sametingsrådet tar revisjonsfunnene videre i sitt arbeid og er positiv til at Riksrevisjonen har prioritert Sametingets styringssystem i sin forvaltningsrevisjon.
– Sametinget som organisasjon har et stort spekter av oppgaver og ansvarsområder, som gjør oss unik i norsk forvaltningssammenheng. Vi er en lærende organisasjon og vi ønsker velkommen kritiske vurderinger av vår virksomhet slik at vi stadig kan forbedre oss og utvikle oss, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Tar tak i funnene
Sametingsrådet er allerede i gang med oppfølgingsarbeidet av rapportene.
– Vi er nå i gang med et arbeid der vi blant annet gjennomgår våre skriftlige rutiner for å sikre lik oppfølging og rapportering av saker i alle avdelinger. Vi har også et fokus på en mer resultatorientert rapportering i våre dokumenter, som årsmelding og i rådets beretning, sier sametingsråden.
Riksrevisjonen skriver i sin andre revisjonsrapport om tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd følgende: «I de aller fleste tilskuddssakene sametingsrådet behandler foreligger det en dokumentert begrunnelse i tråd med regelverket. Dette er saker der sametingsrådet fatter vedtak i tråd med administrasjonens forslag. I et fåtall saker, der vedtaket ikke er i tråd med forslaget forberedt av administrasjonen, foreligger det ikke en etterprøvbar begrunnelse. Det er prinsipielt uheldig at rådet ikke dokumenterer sine vedtak i disse sakene.»
Sametingsrådet vil følge opp dette videre.
– Vi ser behov for å utarbeide tydeligere rutiner for å sikre en god dokumentasjon for vedtakene og som bedre tydeliggjør hvordan vedtakene er i tråd med tilskuddsregelverket, sier Olsen.
Stort engasjement og gjennomføringsevne
Riksrevisjonen skriver at «de ansatte i Sametinget viser stor evne til læring og utvikling på alle nivåer og gjennomfører tiltak for å utbedre avdekkede svakheter».
– Jeg er glad for at Riksrevisjonen også har sett at Sametingets ansatte er svært engasjerte og at det er stor gjennomføringsevne i organisasjonen når det gjelder forbedringstiltak. Sametinget har over flere år satt i gang en rekke tiltak for å møte anbefalningene fra tidligere revisjoner, sier Olsen.
Sametinget har blant endret kriteriene for måloppnåelse og rapporteringskrav, og det er gjennomført kompetansehevende workshops om regelverkutforming. Nå ser det også ut til at det settes av penger i revidert budsjett til et nytt digitalt tilskuddsforvaltningssystem.
– Nå er i vi i gang med å se på revisjonsfunnene for 2018 og vurdere hvilke tiltak som må settes i gang. Jeg ser frem til en god prosess, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.
2.juni 2019 er det 125 år siden «Røros kvægavlsforening» arrangerte sin første storfeutstilling. Denne utstillinga markerte starten på det organiserte avlsarbeidet med ferasen sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), også kalt rørosfe. Dette markeres i år med en jubileumsutstilling på Røros.
Røros kvægavlsforening ble stiftet i 1893 og hadde som formål å drive avl med den lokale ferasen i Rørosområdet. Staten og det lokale sogneselskapet hadde da i en del år hadde arbeidet for å krysse inn utenlandske feraser og telemarkfe, som da var den eneste anerkjente norske storferasen, i den lokale landrasepopulasjonen. Denne krysningsavlen ble aldri særlig populær på Røros, og en ville heller satse på den lokale røroskua.
Rørosingene hadde stor suksess med den nye avlsretningen og Røros ble selve navet i avlen på sidet trønderfe og nordlandsfe i flere tiår. På 1930-tallet var det imidlertid bygder som Oppdal, Meldal, Rennebu og flere andre som tok ledelsen i avlsarbeidet, mye basert på avlsdyr som opprinnelig hadde kommet fra Røros.
På 1960-tallet gikk det sterkt tilbake med STN-rasen. Den moderne og mer høyproduktive NRF-kua gjorde sitt inntog og STN-dyra ble sjeldne. På Røros var det imidlertid mange eldre bønder som hadde hjerte for røroskua og beholdt den gamle ferasen. Det ble avgjørende da bevaringsarbeidet med rasen startet på 1970-tallet. En kan si at Røros igjen ble det viktigste området for rasen.
STN-rasen lever i dag i beste velgående hos mange entusiastiske bønder. Flest er det fortsatt i Trøndelag, men rasen finnes i dag her og der over nesten hele landet. Spesielt har rasen vært populær i områder der det fortsatt er seterdrift. Rasen har også søsterraser i Sverige og Finland, og med Sverige har det vært utvekslet avlsdyr gjennom hele rasens historie.
«Kvægavlsforeningene» er for lengst borte. I dag er det den landsdekkende organisasjonen Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe som driver avls– og bevaringsarbeidet med rasen.
For å feire 125-års jubileet inviterer Avlslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner på Røros til gammeldags fesjå og jubileumsutstilling ved Sandtjønna på Røros, lørdag 10.august.
Og som en liten forsmak på den store dagen arrangerer Røroskuas venner «Røroskuas dag» i Rasmusgården i Bergmannsgata lørdag 1.juni.
I dag legger MDG Røros ut på Vy-tur med to resolusjoner til Landsmøtet i MDG, som foregår i helga. Hanne Feragen, som er 1.-kandidat for MDG Røros og 5.-kandidat, MDG Trøndelag reiser sammen med Pål-Amund Johansen-Paule som er 6.-kandidat for MDG Røros til valget i høst.
Med seg i bagasjen har de to resolusjoner til landsmøtet:
«Klimabudsjetter og offentlige anskaffelser» og «Kantinesertifikat».
– Et krav om klimabudsjetter og klimaregnskap i norske kommuner er også foreslått i resolusjonen «Klimakutt i kommunene» fra MDG sentralt, så der håper vi på at de to resolusjonene blir omforent, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
I 2015 presset Rasmus Hansson på i Stortinget for å få på plass en årlig statistikk over klimagassutslipp for alle norske kommuner, og helt siden 2009 har norske kommuner vært pålagt å ha en energi- og klimaplan. MDG Røros mener lite har skjedd, og et på Røros ligger reviderte planer og vedtak godt gjemt i rådhusskuffene. – De grønne vil sette planer ut i praksis, og til det trengs strengere nasjonal politikk, sier Feragen.
Den andre resolusjonen dreier seg om Kantinesertifikat, som skal sørge for at kantinearbeidere får opplæring i «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at skoleelever får servert ernæringsriktig mat i kantinene.
– Elevene tilbys i dag veldig mye næringsfattig og helseskadelig mat. De fortjener gode forutsetninger for å kunne holde konsentrasjonen oppe hele skoledagen og bli friske og raske. Det er 30 % frafall i videregående skole, og energi og konsentrasjon er en forutsetning for å lære. Å innføre et kantinesertifikat og sunnere kantinemat har bred støtte fra faglige instanser; Kost- og ernæringsforbundet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) og senest fra Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs hospital og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe), sier Feragen.
Kulseng har nylig flyttet arbeidsfredagene sine til Røros sykehus, hvor han jobber med diabetes- og fedmeproblematikk.
MDG sine forslag til landsmøtet i MDG:
«Kantinepersonell i alle skoler skal inneha et kantinesertifikat. Sertifikatet bekrefter at kantinearbeideren har gjennomgått kurs som inkluderer Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at vedkommende forplikter seg til å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.»
BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET
I samfunnet er det innført krav til mange yrkesgrupper; løyve for drosjesjåfører, skjenkeprøve for serveringspersonale og mesterbrev for frisører, snekkere og skomakere. Vi må også ha krav til hva som serveres våre barn og ungdommer.
Å sørge for at skoleelever får servert ernæringsriktig mat gir et viktig grunnlag for:
– elevenes konsentrasjon gjennom skoledagen og bedre læring,
– fullføring av studiene (30 % frafall i vgs),
– generell forbedring av folkehelsen ved å begrense livsstilssykdommer, både fysisk og psykisk.
Ernæringsriktig mat er ensbetydende med klima-, miljø- og dyrevennlig mat, og også derfor bør vi sette krav til skolekantinene.
DEN GRYMME VIRKELIGHETEN
I dag selger skolekantinene for mye hvitt brød, rødt og bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke.
Det stilles ikke krav til matfaglig kompetanse hos kantinearbeidere, og mange er ikke kjent med helsedirektoratets kostråd og «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen».
Livsstilssykdommer som fedme, hjerte-/karsykdommer og diabetes er vårt største helseproblem.
Helsedirektoratet har lagt frem følgende regnestykke:
Hvis befolkningen hadde fulgt helsedirektoratets kostråd, hadde Norge spart 154 milliarder kroner årlig. Dette er like mye som det overføres i rammemidler over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner.
RINGVIRKNINGER
Sertifikatet vil i korthet føre til mer grønn mat i skolekantinene. I tillegg til å fremme folkehelsen, har grønnere mat konsekvenser for læring og utdannelse, matfatet vårt, naturvern og internasjonal solidaritet.
Derfor har et tilsynelatende banalt forslag store ringvirkninger, og bidrar til grønn politikk på mange felt.
I ettermiddag ble Hoka-løpet arrangert på Røros. Selv om det var første gang løpet ble arrangert ble det en suksess, med mange både små og store løpere på startstreken. Arrangør av løpet var Sport 1 Røros sammen med Skiskyttergruppen i Røros IL og Hoka.
Hoka-løpet besto av et barneløp og tre alternative løp for voksne. Barneløpet var ei løype som var 1 kilometer lang. Voksne kunne velge mellom trim, trim på tid eller konkurranse, alle løyper var på 5 kilometer. Start og mål var ved Sport 1 Røros i Kjerkgata.
Løpet var i området mot Røros sykehus videre mot Doktortjønna og Kvitsanden og tilbake til Sport 1 Røros. Barneløpet var til Røros sykehus – opp forbi Røros legesenter – opp til Aasgjerdet og tilbake til Sport 1. Alle deltakere fikk premie, det var også uttrekkspremier og premiering i konkurranseklassen.
Det var mulighet for deltakerne å få prøve på og teste noen av modellene fra Hoka.