Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Stort engasjement for lokalkirken i kirkevalget

av

16 prosent stemte ved forrige kirkevalg, og viktigste grunn til å stemme var kirkens rolle i lokalsamfunnet. Mandag 9. september kan 3,1 millioner velgere bestemme hvem som skal styre kirken de neste fire årene. – Flott å se at lokalkirken engasjerer, sier Knut Kittelsaa, valgrådgiver i Nidaros bispedømme.

Av SIV THOMPSON

Etter forrige kirkevalg i 2015, la KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) frem sin undersøkelse, på oppdrag fra Kirkerådet. 70 prosent av stemmeberettigede stemte ved forrige kommunevalg, mens 16 prosent stemte ved kirkevalget. Dette var en økning på nær 23 prosent i oppslutning, sammenliknet med kirkevalgdeltakelsen i 2011.

De som stemte ble spurt om hvorfor de gikk til valgurnene. Her oppga flest både kirkens plass i lokalsamfunnet, kirkens betydning for norsk kultur, at kirkevalget var samtidig som kommunevalget og likekjønnet vigsel som viktige grunner.

-Det er interessant å se at kirkens plass i lokalsamfunnet var den viktigste grunnen til å bruke stemmeretten for veldig mange. Det viser at kirken har en viktig plass i folks liv, og er et viktig samlingspunkt i mange lokalsamfunn, sier Knut Kittelsaa.

Arbeiderparti-velgere stemte mest

Undersøkelsen avslørte forskjeller knyttet til oppmøte ved kirkevalget og politisk preferanse. 28 prosent av de som deltok i kirkevalget 2015 stemte på Arbeiderpartiet ved kommunevalget samme år. På andre- og tredjeplass finner man velgerne til Høyre og Kristelig Folkeparti, som utgjør henholdsvis 17,3 og 16,9 prosent av de som brukte stemmeretten for fire år siden. Samtidig var bare 3,5 prosent av de som stemte FrP-velgere, og 2,4 prosent stemte Rødt. 

Flest gifte, høyt utdannede kvinner

KIFOs undersøkelse viser også store variasjoner knyttet til geografi og utdannelsesnivå. Størst var deltakelsen i Hamar bispedømme der drøyt 20 prosent av de stemmeberettigede møtte opp, og ga sin stemme. På de neste plassene finner vi bispedømmene i Møre og Nord-Hålogaland. Lavest oppmøte var det i Oslo, Borg og Stavanger bispedømme hvor rundt 15 prosent av de stemmeberettigede deltok i kirkevalget.

Omtrent halvparten av de som stemte ved kirkevalget for fire år siden var gifte eller samboende, og de fleste hadde høyere utdanning. Den gruppen som hadde høyest deltakelse var gifte kvinner med høyere utdannelse.

Høy kjennskap til valget

KIFOs funn viser at kjennskapen til kirkevalget var høy for fire år siden. 90 prosent av de spurte visste at det skulle være et kirkevalg. Likevel oppga bare rundt 30 prosent at de opplevde valget som relevant. Av disse var det kun halvparten som faktisk stemte.

Tid for kirkevalget 2019

Valgdagen for kirkevalget er 9. september, mange har også valg søndag 8. Medlemmer av Den norske kirke som er født 2004 eller før kan gi sin stemme i to valg. Det ene er valg til landets 1200 menighetsråd, mens det andre er valg til bispedømmeråd. De elleve bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke. 

-Kirken vår er demokratisk, og alle medlemmene kan være med på å forme kirken. Det er viktig at medlemmer, både de som går jevnlig i kirken og de som ikke gjør det, er med på å forme den, sier Knut Kittelsaa, seniorrådgiver for kirkevalget.

TV-opptak i Storwartzområdet i september

av

I perioden fra 17. til 26 september vil det foregå opptak til TV-serien «Utmark» i området rundt Øvre Storwartz. Tilgangen til området for publikum vil derfor bli noe begrenset. Planleggingen av opptakene har foregått en stund, og det er allerede plassert noen kulisser og rekvisitter i området.

I tillegg vil det bli gjort noen opptak den 1. og 2. oktober på veien til Olavsgruva som kan medføre at trafikken må stoppes i kortere perioder.

Utmark produseres av Paradox for HBO. Se pressemeldinger om serien her:

Grønt lys for utmark

Skuespillere bekreftet til kommende norsk originalserie fra HBO Europe

Storwartz sommer 2019. Foto: Tove Østby

 

112 på håndballskole

av

Håndballklubben St. Hallvard er på plass i Verket Røros for å holde håndballskole for 112 håpefulle unge håndballspillere. I første runde i NM vant St.Hallvard 55 – 6 over Notodden, og i neste runde møter St. Hallvard Vålerengas håndballgutter.

St.Hallvard sikret seg opprykk til eliteseriespill allerede 27. februar, da det sto igjen tre seriekamper. Laget satser knallhardt med den gamle svenske landslagskjempen Robert Hedin ved roret. Han leder også håndballskolen nå i helga sammen med sine assistenter Ciaran Williams og Mads Fjelddalen. Håndballskolen startet nå klokken 17.00 og pågår hele helgen.

I morgen spiller St.Hallvard treningskamp i Verket Røros mot det nyopprykkede 1. divisjonslaget Charlottenlund.

Stevne i rallylydighet

av

Røros Hundeklubb arrangerer for første gang stevne i rallylydighet nå i helga. Arrangementet gjennomføres på Øra stadion søndag 1. september.

Rallylydighet er en relativt ny konkurransegren i Norge som bygger på glede, samspill og holdninger mellom hund og fører. I rally er det lov å rose hunden så mye man vil underveis. Rally består av øvelser både fra lydighet, agility og freestyle og hund og fører går en bane bestående av 15 – 22 skilt. Det konkurreres i 4 klasser – klasse 1, 2, 3 og elite. Man kan oppnå mellomtitler og championat i rally i Norge.

Det er totalt 42 hunder påmeldt til stevnet med deltakelse i alle klasser. Dette er lokale deltakere fra Røros og Nordøsterdal, og mange er tilreisende fra hele Trøndelag, Østlandet og Møre og Romsdal. Vi er svært fornøyd med oppslutningen til stevnet sier Monica Nordbrekken, leder i Røros Hundeklubb. Stevnet er svært positivt for hundemiljøet og utvikling av sporten i regionen. Dette gir helt klart inspirasjon til å jobbe videre mot flere stevner, og vi håper å rekruttere nye til hundesporten. Hun oppfordrer interesserte til å ta en tur på Øra søndag, og gjøre seg kjent med rally-lydighet. Dette blir gøy, legger hun til.

Skoleelever møtte krimforfatter

av

2. og 3. trinn ved Røros skole og Glåmos skole hadde i formiddag forfattermøte i Kinosalen på Storstuggu. Der møtte elevene krimforfatter Jørn Lier Horst. Skoleelevene var aktiv med på å løse krimgåter som krimforfatteren hadde til dem.

https://vimeo.com/356730286
Krimforfatter Jørn Lier Horst.

Flere av skoleelevene kjente til bøkene som Jørn har skrevet om Detektivbyrå Nr.2 som holder til i Elvestad, en koselig liten småby. Men når idyllen slår sprekker, er Oliver og Tiril klare for oppdrag. Sammen med sporhunden Åtto jakter de på overraskende avsløringer og uvante løsninger. Serien om Detektivbyrå Nr. 2 er en detektiv-serie for barn.

Forfatterbesøket var et av arrangementene under årets Litteraturfestival Røros Falkbergets rike. Leder for Litteraturfestival, Kirsti Sæter var godt fornøyd med engasjementet til skoleelevene. Hun synes barna var veldig flinke til å løse detektiv-gåtene som Jørn satte dem inn i.

-Det lover godt. Det kan bli nye etterforskere her etterhvert, og kanskje noen forfattere også, sier Kirsti.

Jørn Lier Horst skriver også krimbøker for voksne. Rundt 20. september kommer det ei ny bok om politimannen William Wisting.

Forfattermøtet er ett av arrangementene til Den kulturelle skolesekken dette skoleåret.


 

En god skole for alle

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Skolepolitikk har vært et tema som har vært diskutert mye i denne valgkampen. Hvis du ser bort fra regjeringens samlivsproblemer ang bompenger har skolepolitikk vært det temaet som har vært mest diskutert. Noe jeg er veldig glad for. Men det virker dessverre som man har hoppet bukk over et av de mest alvorligste problemene i skolen. Jeg snakker om mobbing i skolen.

Vi må aldri gi opp kampen mot mobbing i skolen. Den må fortsette hele tiden. Det er en kamp vi skylder våre barn at vi skal vinne. For å vinne kampen mot mobbing må vi sette inn innsats tidlig og aller helst i barnehagen. Her må barna lære at og mobbe noen andre ikke er greit. Desto tidligere barna skjønner at mobbing ikke er greit jo større er sjansen at barn ikke mobber hverandre. 

Skolen og barnehagen kan nok ikke alene forhindre mobbing. Her har også hjemmet og foreldrene et ansvar for å følge opp og ta en prat med sine håpefulle. Vi må ha et større krafttak på tvers av hjemmet, skolen og samfunnet for å komme mobbingen til livs. Foreldre bør gå i seg selv å se på hvordan man prater med hverandre på sosiale medier. Mye av mobbingen skjer digitalt i dag og det av vi voksne har et bevisst fokus på hvordan og hva vi skriver på Internett tror jeg kan være et mobbedempende tiltak. Hvordan vi voksne prater med hverandre tror jeg har mye å si for hvordan barna prater til hverandre på.

Det er mange grunner for at mobbingen er viktig å ta knekken på. Alle barn skal føle en tilhørighet på skolen, på fritidsaktivitet, bli inkludert i en vennegjeng. Barn som faller tidlig ut kan utvikle psykiske plager, føle seg ensom, begynne å ruse seg, begå kriminelle handlinger, droppe ut av skolen å ikke skaffe seg en utdannelse. Dette er alvorlige og kan få store utfordringer for samfunnet i fremtiden.

 Arbeiderpartiet sin fanesak i denne valgkampen har vært gratis skolemat, men hva hjelper egentlig skolemat om en elev ikke har det bra pga mobbing. Hvordan Arbeiderpartiet har tenkt og finansiere skolemat har vi hørt lite om, men jeg håper vi kan få et svar på det før valget. Senterpartiet har ikke noe i mot skolemat, men vi innser at dette koster penger. Senterpartiet vil heller styrke skolehelsetjenesten og vil sørge for å ha en helsesøster i hel stilling. Dette foreslo vi i forbindelse med revidert budsjett i fjor høst, men fikk dessverre ikke flertall for det.

Jeg er selv tidligere mobbeoffer og vet hva dette innebærer. Så kjære alle sammen la oss legge alle kluter til sammen og få slutt på mobbingen i skolen. Et tiltak for å redusere mobbingen i skolen er og redusere lærerens byråkrati så læreren kan bruke tiden på nettopp å være lærer og følge elevene mer enn det de har tid til i dag. Det kombinert med en styrket skolehelsetjeneste. Dette skylder vi våre barn. Barn er fremtiden og den må vi passe godt på

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti. 

Litteraturfest Røros med stort program

av

Årets Litteraturfest Røros Falkbergets rike er igang. Arrangementet tjuvstartet i går kveld med novellesamlingen til Levi Henriksen, boksirkel om jern og metall. Arrangementet var på Røros bibliotek.

Dagen i dag startet med skoleopplegg og besøk av forfatter Jørn Lier Horst i kinosalen på Storstuggu.

-Jeg er veldig glad for at vi er i gang nå, sier leder for Litteraturfest Røros, Kirsti Sæter.

Litteraturfesten satser stort på at elever i Røros skolene og noen Os klasser skal få oppleve gode formidlere, gode fortellere, gode forfattere og litteraturen deres.

-Vi skal være med på å bidra til at barn og unge får et godt forhold til våre forfattere, norske forfattere og internasjonale forfattere. Til litteratur, sier Kirsti.

Frem til og med søndag blir det ulike arrangement under Litteraturfest Røros. I Røros kirka i kveld er Trygve Skaug på besøk og holder konsert. I kveld er det også Krimkveld i Thomasgaarden.

I morgen, fredag blir det bl.a. samtale om Eli Sjursdotter på Storstuggu, og Are Kalvø kommer på besøk til Storstuggu.

I løpet av helgen får publikum mulighet til å delta på ulike arrangement med bl.a. Karsen Alnæs, Harald Hauge og Levi Henriksen.

-Det er veldig mange forskjellige forfattere. Vi skal bl.a. ha Sigmund Falch i Smelthytta. Han skal snakke om humorbøkene sine, der han har sett av små underfundige, morsomme, ettertenksomme tekster til gamle bilder. Det blir ei opplevelse i seg selv. Så her er det masse å oppleve i løpet av disse dagene, sier Kirsti.

Alle skal med?

av

Leserinnlegg fra Knut Brandstorp:

Ja, alle skal med på å bestemme hvordan landet vårt styres til beste for oss alle. Vi er privilegert – i følger prognoser og statistikker er vi et av verdens beste land, der vi troner på toppen av oljeberget.

Store deler av verden herjes av en grusom epidemi. En dør ikke av den, men mange mister noe av hjertevarmen, og gradvis utvikles vi til sjølgode egoister, som har et mål i livet, å gjøre situasjonen best mulig for oss sjøl. Gjennom arbeiderrøsla lærte jeg som medlem av Framfylkingen, at det var viktig å ta vare på svake grupper, de som sto nederst på rangstigen. Alle mennesker på vår lille klode skulle ha rett til samme gode vilkår.

Menneskeverd skulle gjelde alle. Skole, arbeid, varme, solidaritet og likeverd er ord vi skal leve etter.

Jeg har fått en lykkelig alderdom på Røros, med trygghet og mange gode mennesker som tydeligsvis har fått den samme barnelærdommen som undertegnede. Ingen glede er så stor som følelsen du får når du kan bidra til at andre mennesker får glede av fellesgodene.

Likevel har vi en del utfordringer. Samme menneskeverd for alle – om de bor på Vestbredden, i Kabul eller i Eritrea – eller på vår hjemlige arena, med barnefattigdom, skral helse, psykiske vansker og trang økonomi.

Utfordringene står i kø. Gjennom frivillig arbeid, gode politiker og kommuneadministrasjon kan vi tenne lys i mørke tuneller. Valg er ofte vanskelige, men velger du kandidater som har et varmt menneskesyn, trur jeg at det fortsatt vil være godt å bo i verdensarvstedet Røros.

Arbeiderpartiet satser på trygghet og likeverd. Mennesket er alltid i fokus.

Knut Brandstorp- listekandidat for Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

av

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Stopp industrialiseringa av fjellheimen

av


Leserinnlegg av Rakel S. Trondal, Torgeir Strøm, Åsa K. Moen, Bjørn Salvesen, og Siv Furunes

For SV er det viktig å ta kraftfulle klimagrep. Samtidig er det viktig å ta vare på naturmangfold, uberørt natur og den samiske reindrifta sine beitearealer. Trøndelag SV mener vi straks må stoppe den naturødeleggende vindkraftutbygginga i den trønderske fjellheimen. Vi må stoppe NVEs forslag til ny rammeplan for vindkraftutbygging, men også stoppe konsesjonsgitte anlegg som Frøya, Stokkfjellet, Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. Norske og utenlandske kraftselskaper og kapitalinteresser skal ikke få lov til å tjene seg rike på å ødelegge de siste restene av uberørt natur i Norge.

Årsaken til økt CO2-innhold og varmere klima er forbrenninga av kull, olje og gass. Skal vi løse klimakrisa må vi gå til kilden for økte CO2-utslipp i atmosfæren. SV ønsker en nasjonal og internasjonal plan for utfasing av kull, olje og gass. 
Trøndelag SV ønsker å erstatte de fossile energikildene gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk, energiøkonomisering, termisk varmeutveksling, flytende vindkraft ute i havet og en kraftig satsing på solenergi. I stedet for å subsidiere vindkraftutbygging i fjellheimen burde staten stimulere til bruk av solceller både på private og offentlige bygg.

Trøndelag SV mener dagens vindkraftutbygging og NVEs nye rammeplan for utbygging, er et overgrep mot den samiske urbefolkninga. I Grunnlovens paragraf 108 står det: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Norge sluttet seg til FNs ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. På åpninga av Sametinget i Karasjok 07.10.1997 sa bla. Kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.» På åpninga av Tråante 2017 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av Regjering og Storting, tidligere overgrep mot det samiske folket i Norge. Vi må ikke la det skje igjen!

FNs naturpanel la i vår fram sin rapport som viste at tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimatrusselen. Panelet snakker om en mulig kollaps i naturens økosystem. SV mener derfor at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig å ta kraftfulle klimagrep, samtidig som vi tar vare på uberørt natur og naturmangfold. 
Skoleungdommene i Norge viser vei i klimakampen. SV er på ungdommens side når de krever at politikerne må ta kraftige klimagrep, nå! Trøndelag SV mener også at våre barnebarn har krav på å oppleve en trygg og fruktbar jordklode med uberørt natur, naturmangfold og rein som beiter i fjellheimen. 
Framtida er rød og grønn – stem SV!

Rakel S. Trondal, fylkesordførerkandidat for Trøndelag SV
Torgeir Strøm, 2. kandidat for Trøndelag SV
Åsa K. Moen, 3. Kandidat for Trøndelag SV
Bjørn Salvesen, 4. Kandidat og nestleder for Trøndelag SV
Siv Furunes, fylkesleder og 5. kandidat for Trøndelag SV