Nyheter

Selv om Norge kan se ut til å få kontroll på koronasmitten, er det mange kommuner som nå har fått påvist smitte. Røros ligger midt i en flik av Norge, som enda ikke har fått påvist noen smittede. De nærmeste kommunen med smitte påvist, er Selbu og Oppdal. Litt flaks er nok inne i bildet her. Det kunne nok sett annerledes ut, om en eller flere med smitte hadde kommet på martna.

I Oppdal er det påvist smitte hos tre personer, og for Selbu er tallet en. I kommunene Tydal, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Orkland, Rindal, Rennebu, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Rendalen og Åmot er det så langt ikke påvist smitte.

Det kan være mørketall, siden få er testet i disse kommunen. Grunnen til at få er testet i disse kommunene så langt, er at det ikke har dukket opp tilfeller, der det er grunnlag for testing etter gjeldende retningslinjer. Målet om 0-smitte står ved lag, i det vi er i ferd med å legge fredag 13. mars 2020 bak oss.

Oppdatering: I dag 14. mars, ble den første bekreftet smittet på Tynset.

Tollstasjonen på Vauldalen opprettholder aktiviteten under koronakrisen. Tollerne er i sving over hele landet, bortsett fra Drammen, der for mange tollere er i karantene. Også på tollen er det nå fokus på å hindre smitte.

Tolletaten er på lik linje med resten av samfunnet påvirket av tiltakene som er iverksatt for å dempe spredning av koronaviruset. Etaten har over tid planlagt for denne utviklingen, og har satt i verk en rekke tiltak for å håndtere situasjonen.

Ansatte i Tolletaten er på lik linje med resten av landet rammet av smitte, karantene eller av at skoler og barnehager nå er stengt. Dette har vi lagt planer for og håndterer fortløpende.

– Pr. 13. mars er 120 av 1500 ansatte i isolasjon eller karantene som følge av helsemyndighetenes føringer eller etter beslutning av oss som arbeidsgiver for å håndtere situasjonen med hensyn til smittevern eller beredskap. Vi er forberedt på at dette tallet vil stige, sier tolldirektør Øystein Børmer. Ansatte med hjemmekontor er ikke medregnet.

Redusert reiseaktivitet inn i landet, spesielt på lufthavnene, gjør at trykket på Tolletatens kontrollressurser blir redusert. Ytterligere innskjerpinger i innreisereglene vil bidra til at etatens utholdenhet styrkes ytterligere.

– Varestrømmen inn til landet øker nå noe på enkelte grenseoverganger, og det er viktig for forsyningssikkerheten i Norge at ordinær vareflyt opprettholdes, sier Børmer.

– Vi iverksetter smittereduserende tiltak på tollstedene, som å begrense antallet mennesker som slippes inn samtidig i våre lokaler, sier Børmer

Alle tollsteder, utenom Drammen, holder åpent som normalt. Ikke minst for å opprettholde import av varer, og slik bidra til forsyningssikkerhet, vil vi strekke oss langt for å holde tollstedene åpne. Det kan ikke utelukkes at vi blir nødt til å stenge eller redusere åpningstidene på enkelte tollsteder på grunn av redusert kapasitet i etaten, men foreløpig har vi ikke vurdert det som nødvending.

– Situasjonen endrer seg fra time til time. Vi følger løpende råd og føringer fra helsemyndighetene, overvåker trafikkutvikling og behov og justerer innsatsen vår fortløpende, sier Børmer.

Tolletatens kontor i Drammen er midlertidig stengt for publikum, men vi arbeider for å gjenåpne kontoret. De som berøres av dette bes henvende seg til andre kontorer. Tolletaten oppfordrer alle som skal fortolle til å benytte seg av den digitale fortollingsløsningen TVINN. Mer informasjon om TVINN finner du her.

Vareførselsdivisjonen har med virkning fra 13. mars kansellert alle kurs for næringslivet inntil videre.

Jan-Henrik Wilhelm Kuhlefelt hadde sin ungdomstid på Røros. Nå er han administrerende direktør i PFISTERER i Beijing, Kina, men straks offisielt på flyttefot tilbake til Norge etter nesten 20 år i Kina. Etter et opphold i Japan i februar kom han direkte til Norge og befinner seg nå her i landet.

Han har i flere uker anbefalt tiltak i Norge på linje med det som har kommet nå. Han mener at om tiltakene hadde kommet før, kunne Norge unngått å få den brede spredningen vi nå ser. Det vil vise seg om 14 dager om tiltakene nå kom tidsnok.

Erfaringene fra Kina viser at sosial begrensning har svært god effekt. Kuhlefelt mener de sosiale begrensningene som nå innføres er eneste mulighet på kort sikt, før vaksiner finnes, som kan føre til at videre smittespredning opphører.

– Hovedproblemet er at det tar i gjennomsnitt rundt 5 dager (2 til 14) fra smitte til en får merkbare symptomer. For å gjøre ting enda verre så, i motsetning til de fleste andre sykdommer, så kan en smitte andre i denne perioden, før en aner at man selv er smittet. Faktisk ser det ut til at smitten spres kraftigst i denne tidlige fasen. På toppen av det hele så vil i tillegg 20% aldri merke at de er smittet. Dette er i grunnen oppskriften på den perfekte smittsomme sykdom, sier Jan-Henrik Wilhelm Kuhlefelt til Rørosnytt.

Erfaringene fra Kina viser tydelig at for de fleste, rundt 80%, så er sykdommen ikke så alvorlig. Heldigvis så har ingen barn under 10 år dødd. Men, for noen få, spesielt de eldre og de med underliggende sykdommer så kan det bli veldig alvorlig. Dødsrater på 15% for de eldste er observert. Men også fullt friske yngre kan rammes.

I Kina så ble dødsfallet for en av legene som tidlig varslet om sykdommen en kraftig oppvekker. Han var midt i 30 årene og helt frisk før han selv ble smittet – og døde – på jobb på sykehuset i Wuhan.

Katastrofen som traff Wuhan i januar var en kombinasjon av eksplosjonsartet spredning og i løpet av et par uker og fullstendig sammenbrudd på sykehusene. Utfordringen er at opptil 20% av syke trenger legehjelp og kanskje halvparten av disse intensivbehandling.

– I praksis betyr dette at Norge har noen få dager igjen å stoppe spredningen. Hvis ikke kommer antallet kritisk syke å overstige tilgjengelige ressurser for hele Norge. Forskjellen i forhold til Kina var at det i hovedsak bare var i Hubei provinsen spredningen ble alvorlig. Kina kunne derved sende inn ekstra ressurser fra de resterende provinsene. Denne muligheten har ikke Norge. Slik det ser ut nå så er resten av Europa i samme situasjon, ikke mye ekstern hjelp å håpe på, sier Jan-Henrik Wilhelm Kuhlefelt.

Kina sendte i går det første flyet til Italia med utstyr og personell, men det er ikke realistisk å tro at de kan hjelpe Europa mye. For Kuhlefelt begynte smitteverntiltakene å merkes de siste ukene av januar. Først ble reising innenlands i Kina begrenset. Deretter ble skoler annonsert stengt og påbud om ansiktsmasker innført. Alt av restauranter, kino etc ble stengt. Samme med alle skisenter. Det er akkurat der vi i Norge er siden i dag.

– Videre så har det i Beijing blitt innført streng adgangskontroll til alle boliger (99% bor i blokk, lite eneboliger!), feber-kontroll av alle som skal inn eller ut, samme med undergrunn og busser. Alle firmaer er stengt og deretter overgang til hjemmekontor så langt som overhodet mulig, sier han.

I Norge har folk begynt å hamstre. Erfaringene fra Kina tilsier at det er helt unødvendig. I hele perioden så har matbutikker vært åpne, men all handling regulert med køsystem på utsiden med 2 meter mellom hver person, deretter innslipp i puljer for å hindre trengsel. I tillegg så bruker ALLE maske utendørs. Dette hindrer delvis smitte fra andre, men viktigere, begrenser mulighetene å smitte andre. I og med at en kanskje er smittet uten å vite det så er dette viktig.

Det som imponerte Kuhlefelt i Kina var at alle støttet opp om tiltakene etterhvert som de ble annonsert. Han håper at det samme blir tilfellet her. Selvfølgelig er det kjedelig å være isolert, men hvis dette redder liv så er det en liten pris å betale. Selv har Jan-Henrik Wilhelm Kuhlefelt og familien levd med viruset og tanker på dette i snart 2 måneder.

Svaret på om tiltakene som er gjort nå er nok til å stoppe smittespredning, kommer ikke med en gang, og folk må være tålmodig. Nedgangen i antall bekreftet smittede i Norge i går og i dag, skriver seg i hovedsak fra at det gjøres færre tester. På grunn av inkubasjonstiden, vil det bli oppdaget nye smittede i minst to uker til. Det er om 14 dager vi virkelig vil begynne å se effektene av tiltakene som er gjort, og som gjøres fremover.