Hyttefolk er også folk

Leserinnlegg av Helge Andre Njåstad

17. mai i år kommer nok til å bli spesiell pga Corona-pandemien som herjer verden. Men «Ja vi elsker» kommer nok til å bli sunget og holder mann ut til det syvende verset som starter med: Norske mann i hus og hytte. Ja nettopp. Hytter er en del av den norske folkesjela og slik håper jeg det fremdeles blir.

Corona-pandemien har vist mange gode sider av det norske samfunn. Men på et felt er jeg skuffa og det er hvordan alt for mange omtaler hyttefolk: Som noen egoistiske folk som utsetter andre for fare og belaster kommuner som visstnok ikke er dimensjonert for hyttefolket?

Jeg forstår godt at mange trekker til hyttene sine. Ofte er disse plassert på hjemplassen der man har sine røtter. Før jeg ble stortingsrepresentant var jeg ordfører i Austevoll kommune. Der hadde jeg gleden av å ha mange hyttefolk og de var en berikelse for lokalsamfunnet. De handla på butikkene og sørga for at vi kunne ha bedre tilbud enn om det var kun lokalbefolkningen som handla. De spiste på restaurantene. De økte fergetrafikken, noe som var med å bidro til at tilbudet ble bedre for alle. Og ikke minst så er de positive ambassadører for kommunen utad. Jeg ville aldri, selv i en pandemisituasjon, vist dem så lite respekt at de skulle følt seg uønsket i kommunen de bruker en så stor del av livet sitt i.

Slik har dessverre mange kommuner oppført seg overfor sine hyttefolk. Og nettrollene på sosiale medier følger opp med å la hyttefolkene bli den nye folkefienden. Grunnloven sikrer oss vår eiendomsrett, også for hyttefolkene, som eier hyttene sine. Grunnloven ble tilsidesatt gjennom en forskrift, uten at Stortinget fikk si sitt. Og uten mulighet for kommuner til å gi dispensasjoner. Kommuner som kanskje har butikker som overlever på grunn av blandingen av lokalbefolkning og hyttefolk. Kanskje også det finnes hyttefolk som jobber deltid i kommunen i helsevesen, mens de bor på hytte. Nå er de lovbrytere om de er så syndige å sove i hytta si.

Selv om hyttefolk er nevnt i selveste nasjonalsangen er de nå blitt en gruppe som er stemoderlig behandlet. I Corona-tidene blir de jaget vekk. Ofte opplever de at kommunestyret skattlegger hytten deres uten at de kan påvirke lokaldemokratiet. De må bare betale den forhatte eiendomsskatten. Likevel returnerer de år etter år og viser hvor glade de har blitt i lokalsamfunnet hytta ligger i.

For mange med underliggende sykdommer er corona-viruset svært farlig. Denne gruppen må nå i stor grad isoleres, selv en tur på butikken kan være potensielt farlig med tanke på smittefare. Disse personene bør jo ha muligheten til å isoleres på hytten sin, det bør jo være tryggere enn om man bor midt i Oslo sentrum. 

Folkehelseinstituttets smittevernsekspert Preben Aavitsland mener at det er bedre at folk drar til fjellet i helgene fremfor overfylte parker i de store byene. Det viser seg at FHI ikke ble involvert i det drastiske hytteforbudet regjeringen innførte. Hele vårt landstrakte land må tas i bruk, å spre folk mest mulig mener jeg er en bedre løsning enn at parkene i hovedstaden er overfylt av mennesker. 

Vi ser allerede effekten av hytteforbudet. Folk melder flytting i folkeregisteret. Det kommer til å skape enda mer rot og en uoversiktlig situasjon. Jeg vil være den første til å heie på hyttefolkene, siden få andre gir de annet enn kjeft og dårlig samvittighet.

Uten hyttefolk ville mange distriktskommuner vært mye fattigere, hvor er distriktsministeren nå? 

Helge Andre Njåstad, stortingsrepresentant FrP

+ Hyttefolkets beste venn AS

Norsk Hyttelag har satt sinnene i kok de siste dagene, med sitt engasjement for å begrense hytteforbudet. Før dette var det kanskje ikke så mange som hadde hørt om laget, som presenterer seg selv som hytteiernes beste venn på egen nettside. Rørosnytt har sett nærmere på Norsk Hyttelag, som viser seg å være et aksjeselkap med formålet «Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt»

Av pressemeldingene fra Norsk Hyttelag og navnet på selskapet kan man ha inntrykk av at dette er en medlemsorganisasjon for hytteeiere. På nettsiden heter det at Norsk Hyttelag kjemper for hytteeiernes rettigheter og mot urettferdighet og forskjellsbehandling. Norsk Hyttelag gir ut bladet hytteeieren, som de kaller et medlemsmagasin. Norsk Hyttelag driver også teknisk og juridisk rådgivning.

Norsk Hyttelag AS hadde en omsetning på 3,6 millionerkroner og et overskudd på 114.000 i 2018. Medlemskap/abonnement på medlemsbladet koster 498,- kroner i året. Magasinet inneholder mange stor annonser, så mye av inntektene ser ut til skrive seg fra annonsesalg. Hvor mye av inntektene som skriver seg fra rådgiving er ikke kjent. Antall medlemmer/abonnenter er ikke kjent. Bladet oppgis å ha et opplag på 10.000 eks. Hadde alle disse gått til medlemmer, ville omsetningen på medlemskontingenter alene vært 4,98 millioner kroner.

Aksjeselskapet Norsk Hyttelag AS er heleid av Hytta AS, som igjen eies av 9 forskjellige Aksjeselskap og Thorstein Berg, som er styrets leder både i Norsk Hyttelag AS og i Hytta AS. Audun Bringsvor er oppført som kontaktperson i begge selskapene. De ni aksjeselskapene er:

1 BJØRK INVEST AS som eies av Bergsjø invest og Torstein Berg. Bergsjø invest eies av Torstein Berg og hans familie.

2 KALDERA AS som eies av Per og Vibeke Ravn Omdal. Per Ravn Omdal var tidligere president i Norges Fotballforbund.

3 NXT OSLO REKLAMEBYRÅ AS der Terje Davidsens selskap D§D Invest er største eier, og Audun Bringsvor har 5% av aksjene.

4 AS VIDSJÅ eies av Thor Johan Furuholmen (99%) og Thor Furuholmen (1 %). Furuholmen er en profilert investor og milliardær.

5 TUW HOLDING AS som er heleid av Tim Wang. Tim Wang var omtalt i riksmedia, da han vant i retten og Kong Harald i 2012. Tim Wang og hans Sjøsenteret Killingen AS fikk bekreftet at de har hevd på å bruke vei og kai på Kongsgårdens grunn, på landsiden ved sjøsenteret.

6 GRINDLAND HOLDING AS som er heleid av Anders Grindland. Han var en av tr gründere bak Nimsoft, som innbragte ham 500 millioner kroner da selskapet ble solgt til amerikanske CA.

7 STORSTEIN AS som er heleid av eiendomsspekulanten Hans Furuholmen.

8 POLINOR AS eid av Tor Harald Kjørsvik og Søren Reiersen Hetland.

9 VALERE AS som er heleid av foretningsrådgiveren Sverre Juraj Refsum.

Hytta AS hadde 744.000,- i driftsinntekter og gikk med 7,4 millioner kroner i underskudd i 2018.

+ Norsk Hyttelag foreslår endringer i hytteforbudet til påske

Det er fortsatt ikke påvist koronasmitte på Røros, og det er nærliggende å tro at det henger sammen med de ekstreme tiltakene som ble gjort. Vinterfestspill i Bergstaden ble avlyst, turister fikk ikke komme hit, og det ble innført et forbud mot å komme til hyttene. Norsk hyttelag har tatt til orde for å oppheve hytteforbudet.

De siste dagene har det kommet en rekke saker i media, om at hytteforbudet ikke reduserer spredning, at skadeeffektene er store og at det kan være brudd på menneskerettighetene. I dag har Norsk hyttelag kommet med en pressemelding, der de tar til orde for å endre forbudet. Mange av hytteeierne i Røros bor i områder der det er påvist koronasmitte.

Før helgen gikk Norsk Hyttelag hardt ut mot hytteforbudet. Det var kanskje ikke så mange som hadde hørt om denne organisasjonen tidligere, men det viser seg at den er sterk på lobbying, og har mange støttespillere. Nå får organisasjonen støtte fra stadig flere, og i dag fikk Helseministeren overlevert et forslag til en ny regulering som skal oppfylle de samme målsetningene på en mindre inngripende måte. Får Norsk Hyttelag gjennomslag kan hytteeierne igjen strømme til Røros. Her er dagens pressemelding fra Norsk Hyttelag:

Foreslår endringer i hytteforbudet til påske

Før helgen gikk Norsk Hyttelag hardt ut mot det såkalte hytteforbudet. Nå får organisasjonen støtte fra stadig flere, og i dag fikk Helseministeren overlevert et forslag til en ny regulering som skal oppfylle de samme målsetningene på en mindre inngripende måte.

– Norge står midt i en korona-krise, og Norsk Hyttelag er tydelige på at de støtter den strenge hytteforbud-forskriften som ble vedtatt den 20. mars. Generalsekretær Audun Bringsvor understreker gang på gang hvor viktig det er at alle respekterer myndighetenes påbud og anbefalinger – selv om de skulle være uenige. – Likevel er det slik at en så inngripende forskrift ikke skal gjelde lenger enn høyst nødvendig, sier Bringsvor, og det må hele tiden vurderes om formålene kan oppnås på en mindre inngripende måte.

Nå mener organisasjonen at de har funnet en løsning på nettopp dette. – Ingen tar skade av at friske folk reiser på hytta, forklarer Bringsvor. – Men det forutsetter at de faktisk er friske når de reiser, og at de returnerer hjem umiddelbart om de merker symptomer på forkjølelse, influensa eller andre sykdommer. Derfor foreslår Norsk Hyttelag også at det skal være helårs adkomst til hytta og at det alltid skal være både et transportmiddel og en sjåfør tilgjengelig under hele oppholdet.

For å redusere risikoen for smitte anbefaler Norsk Hyttelag at alle som oppholder seg på hytta skal være fra samme husstand. – Det bør ikke være tillatt å samle storfamilien på hytta med risiko for smitte mellom familie fra ulike deler av landet, forklarer Bringsvor. Det foreslås også at alle innkjøp for hele oppholdet skal være gjort på forhånd, og at transporten til og fra hytta skal skje direkte og uten stopp underveis.

Maksimalt 6 døgn

Det mest overraskende forslaget er kanskje at det ikke skal være lov å oppholde seg på hytta i mer enn 6 døgn. Ifølge Bringsvor vil forslaget redusere belastningen på hyttekommunene ved å fordele trafikken gjennom påsken. – Slik unngår vi at alle er på hytta samtidig, og vi reduserer også risikoen for lange bilkøer til og fra, sier han. – En annen grunn til en slik begrensning er at den effektivt reduserer behovet for suppleringshandel på butikken i løpet av oppholdet.

Helsevesenet i kommunene trenger ikke frykte stor pågang av forkjølelser og lignende, siden det er et klart påbud om å reise hjem uansett sykdomstegn. Alvorlige skader og akutt sykdom må likevel behandles lokalt, og dermed kan det være behov for et forbud mot aktiviteter som gir økt risiko for personskade. – Det kan dreie seg om krevende toppturer, kiting eller hogging av trær, forklarer Bringsvor.

Viktig for folkehelsen

Det er viktig å få spredningen av korona-viruset under kontroll, og det er viktig å skjerme helsevesenet i kommunene så godt som mulig. Men vi kan ikke glemme alle andre helseutfordringer av den grunn. Vi vet at «brakkesyke» kan være skadelig, og det er mange som ikke har godt av å være isolert over lang tid. – Det er mye folkehelse i en tur på hytta, slår Bringsvor fast.

I går gikk også overlege og smittevernekspert Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet ut og bekreftet at det kan være bedre at folk reiser på hytta enn å «klumpe seg sammen» i byene. Tidligere har Aavitsland også uttrykt forståelse for en rådgiver ved WHO som uttaler at «hytteforbudet er bare tull».

I et mye delt innlegg i Aftenposten skriver Pål Hermansen at tiltak må være målrettede og logiske om de skal få oppslutning i befolkningen.

Professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU har også forfattet en kronikk hvor han hevder at de strenge tiltakene koster mye mer enn de smaker: – Tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene, sier han.

Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter går enda lenger. Hun hevder rett og slett at hele hytteforbudet er ulovlig. Sivilombudsmann Hanne Harlem kritiserer at forskriften er gjennomført uten at den har vært gjenstand for høringer. – Nå begynner det å bli ganske åpenbart at det er på tide å endre hele hytteforbudet, er konklusjonen fra Norsk Hyttelag.

Avgjørelse før påske

Tror du at hyttefolket får tilgang til hyttene sine igjen før påske? – Jeg tror helseminister Bent Høie må treffe en vanskelig avgjørelse i god tid før 3. april, sier Bringsvor. – Jeg tror forskriften kan bli opphevet, slik at det blir fritt frem, men det er noe mer sannsynlig at det vil komme en mindre inngripende regulering. Da kan vårt forslag være et godt utgangspunkt. Men dette vil naturligvis bli diskutert med eksperter på området i tiden fremover, og det er statsråden som har det siste ordet.

– Uansett hva statsråden bestemmer, håper jeg at alle vil respektere vedtaket, sier Bringsvor bestemt. – Det gjelder absolutt alle hytteeierne … og det gjelder også alle hyttekommunene.

Svindlerne prøver seg igjen: – Vi sender ikke lenker

Pressemelding fra Skatteetaten
Nå er svindlerne igjen i gang med å prøve å lure nordmenn ved å utgi seg for å være Skatteetaten. Hvert år når det nærmer seg tid for skattemeldingen begynner merkelige e-poster å florere. Med falske løfter om penger til gode og med logo og avsender som gjør det lett å tro at Skatteetaten er avsender.
Men Skatteetaten advarer: — Vi sender ikke lenker i e-post eller sms, og etterspør ikke bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene. Du mottar en e-post fra Skatteetaten når skattemeldingen er klar, og blir bedt om å selv oppsøke våre nettsider og logge inn der.— Vi opplever årlig at skattytere blir utsatt for mange store phishingbølger på viktige skattedatoer, oftest gjennom e-poster med hensikt å lure mottakere til å klikke på lenker og gi fra seg sensitiv informasjon som senere kan brukes til svindel eller ID-tyveri, sier direktør for sikkerhetsstaben i Skatteetaten, Ragna Fossen.

— Det er et økende omfang på phishingforsøk i Norge og globalt, men heldigvis er bevisstnivået, skepsisen og kompetansen i befolkningen generelt forbedret. Likevel endrer også svindlerne taktikk og mange blir fortsatt lurt til å klikke på lenker, sier sikkerhetsdirektøren.Skatteetaten anmelder som regel phishing- og svindelforsøk der Skatteetaten benyttes som avsender, men først og fremst er det mottakerne som må være observante slik at de ikke blir lurt.

Skatteetatens tips til hva du kan gjøre for å forhindre at du blir lurt:
Se nøye på e-poster og sms’er du får.
Ta en kritisk vurdering av e-posten/sms’en og sjekk avsender, og tenk over om dette kan være riktig. Sunn skepsis er aldri feil.
Sammenlign avsender adressen med tidligere ekte e-poster/sms’er.
Se spesielt etter falsk avsenderadresse, dårlig språk og stavefeil. De kriminelle blir stadig flinkere til å herme.
Vær særlig oppmerksom hvis du i en e-post/sms blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder.
Ikke åpne vedlegg fra ukjente, klikk ikke på lenker ukritisk og skriv selv inn internettadresser i nettleseren.Spesielt på mobil kan det være fristende og klikke på en lenke i farten, ikke gjør det.
Er du i tvil, dobbeltsjekk med den riktige avsender på for eksempel Skatteetaten.no eller ring oss på 800 80 000. 

Nytt rentekutt fra SpareBank 1 SMN

Pressemelding fra SpareBank 1 SMN

SpareBank 1 SMN setter ned renta på boliglån med inntil 0,5 prosentpoeng. Etter to rentenedsettelser på en uke har boliglånsrenta blitt redusert med 0,85 prosentpoeng. Sammen med andre tiltak som avdragsfrihet og forskudd på dagpenger vil dette hjelpe folk gjennom krisen.

Ny laveste rente blir 2,00 prosent for Grønt boliglån.

– Tiltakene for å hindre spredning av koronaviruset rammer også Midt-Norge hardt. SpareBank 1 SMN har is i magen, og vi strekker oss langt for at våre kunder kommer seg gjennom krisen. De viktigste tiltakene for folk som rammes er avdragsfrihet og forskudd på dagpenger, sier banksjef for Røros og Holtålen Eivind Langseth i SpareBank 1 SMN.

2500 har søkt om avdragsfrihet

– Midt-Norge er som resten av verden i en unntakstilstand, og SpareBank 1 SMN har nå iverksatt flere ekstraordinære tiltak for å bidra til at våre kunder får hverdagsøkonomien til å gå rundt. 2500 kunder har allerede søkt om avdragsfrihet. Vi har nå utvidet denne perioden for avdragsfrihet med opptil seks måneder og dessuten fjernet endringsgebyrene, sier Langseth.

NIBOR faller mindre enn styringsrenta

Bankene finansierer utlån gjennom egne innskuddskunder og fra pengemarkedet. Referanserenta i Norge (NIBOR) påvirkes av det Norges Bank gjør, men endres ikke likt. Siden Norges Bank satte ned styringsrenta med 0,75 prosentpoeng sist fredag, har NIBOR gått ned med kun 0,22 prosentpoeng. Dette skyldes økt risiko som følge av usikkerheten i markedet.

Renteendringen på boliglån trer i kraft 25. mars for nye kunder og 30. april for eksisterende kunder. SpareBank 1 SMN endrer også prisene på bankinnskudd tilsvarende. Finansavtaleloven krever åtte ukers varsling av rentekutt på innskudd og her blir endringen derfor gjennomført 22. mai for eksisterende kunder.

Kundene som nå får renteendring, vil i løpet av kort tid få informasjon om hvordan dette påvirker deres lån og innskudd.

Apell fra politiet

Kjære innbyggere i Trøndelag – Ikke sett egne behov først..

Vår innstendige oppfordring er derfor: Følg helsemyndighetenes råd og pålegg! Ikke sett egne behov foran fellesskapets.

Ikke la oss i politiet bruke unødig tid på å opprette mange straffesaker for brudd på smittevernregelverket. Vi har så mye annet å gjøre..

Vi skal i denne krevende situasjonen likevel bidra til befolkningens trygghet. 

Vi sikrer våre grenseoverganger i godt samarbeid med HV, og fremdeles er vi i stand til å etterforske kriminalitet. 

I helgen var det fint vær i Trøndelag som gjorde at mange ønsket å være ute. Vi så også at det førte til store ansamlinger av mennesker. Det er i strid med helsemyndighetenes anbefalinger. Det gir økt risiko for smitte og bekymring for mange.

Et godt råd fra oss er: «Opptre som om dere er smittet selv istedenfor å opptre som alle andre kan være smittet». Det vil bidra til at hver og en av dere tar langt flere forhåndsregler og smittevernhensyn for å bekjempe viruset. 

Politiet har et grunnleggende prinsipp om å forsøke å gi råd og veiledning før vi eventuelt gir pålegg eller straff. Det er gjort med ett mål for øye: smittereduksjon.

Denne krisen går over. Når det skjer, skal vi som samfunn og mennesker se oss tilbake. Da bør vi konkludere med at vi kom oss gjennom den ved å ha vist medmenneskelighet, klokskap, tillit til myndighetene og hverandre ????

Beste hilsen fra Politiet i Trøndelag????‍♀️

+ Bygger videre som planlagt

Mens koronaviruset rir verden, er Røros kommune midt opp i sitt største byggeprosjekt noensinne. Ruta Entreprenør AS bygger Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter med en prislapp på 245 millioner eksklusive mva. Noen bygningsarbeidere i karantene, og en tømrer med symptomer, som det ventes på prøveresultater for er status nå, og bygging pågår som planlagt.

– Vi forsøker så godt vi kan å holde hjulene i gang. Målet generelt er å holde så mye av samfunnet som mulig i gang innenfor de rammene vi har. Foreløpig går bygginga ettter planen, Det oppstår selvfølgelig noen utfordringere underveis. Entreprenøren følger nasjonale retningslinjer. Det er ingen fysiske møter, og alle som jobber på bygget er isolert fra andre virksomheter i området. Det er satt ut en rekke spritdispensere på byggeplassen og vasking er intensivert. Det for tidlig å si om fastsatt tidspunkt for ferdigstillelse er mulig å nå. Vi vet mer om dette uka før påske, sier virksomhetsleder tekniske områder Dag Øyen til Rørosnytt.

Karantenene som er satt inn for noen av arbeiderne henger sammen med at de har kommet til Røros fra utlandet.Tre arbeidere, som kom fra Polen kommer ut av karantene om tre dager, og flere arbeidere er fortsatt i karantane. Det er mange lokale bygningsarbeidere, og det øker tryggheten. Selv om firma utenfra har anbudene, er det mange lokale arbeidere som leies inn.

– Ruta har opptrådt veldig ryddig. På byggeplassen jobber flere fagområder sammen, og alle er avhengig av at alle fagområdene holder hjulene i gang. Det er sårbart, men går ganske greit enda, sier Dag Øyen.

Ingen Covid-19 påvist i Røros kommune

Det er fortsatt ikke påvist et eneste tilfelle av Covid-19 i Røros kommune, melder kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Heller ikke i nabokommunene er det påvist nye tilfeller av smitte.

Dermed står vi fortsatt med et smittetilfelle hver i Holtålen, Alvdal og Engerdal.

Det er ikke oppgitt hvor mange som er testet hittil. De viktigste tiltakene er fremdeles de enkle rådene om god håndhygiene, hoste i albuen og begrense sosial aktivitet, heter det i pressemeldingen fra Røros kommune.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Pressemelding fra Røros kommune

På Røros legesenter får vi mange henvendelser fra folk som har spørsmål om koronaviruset. Vi skjønner godt at våre innbyggere synes det kan være vanskelig å forholde seg til mange beskjeder og mye informasjon fra ulike hold.

Vi har laget en kort oversikt over noen av de vanligste spørsmålene vi får fra dere, og håper dette kan være til hjelp for deg (vi oppdaterer informasjonen på denne siden løpende).

Jeg har ingen symptomer, bør jeg testes for sikkerhets skyld?
Nei. Personer uten symptomer skal ikke testes for koronasmitte.

Hvem blir testet for koronaviruset?
Nå er vi i en fase der det er viktig å hindre at personer i sårbare grupper blir smittet, og at spredning ikke skjer ved helseinstitusjoner som f eks. sykehjem.

Vi tester personer med symptomer på akutt luftveisinfeksjon (som betyr at du har minst et av disse symptomene: feber, hoste eller kortpustethet), og som oppfyller disse kriteriene:

  • pasienter med behov for innleggelse
  • pasienter/beboere i helseinstitusjoner
  • ansatte i helsetjenesten som har pasientnært arbeid. Denne gruppa kan vurderes for testing også ved mildere akutte luftveissymptomer som har vart over 2 døgn
  • personer over 65 år som har underliggende kronisk sykdom som; hjerte- og kar sykdom, diabetes, lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk
  • personer som har vært i nærkontakt med noen som er bekreftet smittet av koronaviruset (denne gruppa kan nedprioriteres ved mangel på testutstyr)
  • personer som har vært utenlands 

Hvem er det som bestemmer om jeg skal testes eller ikke?
Det er vakthavende lege som bestemmer hvem som skal testes.

Når skal jeg sette meg selv i hjemmekarantene?
Du skal sette deg selv i hjemmekarantene dersom:

  • du har vært i nærkontakt med en person som har fått påvist koronasmitte
  • du har vært i utlandet 
  • studenter fra Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, samt skoler ellers i landet der det er påvist koronasmitte (på skolene/universitetene), skal sitte i karantene i 14 dager etter hjemkomst til Røros og Holtålen

Jeg har fått symptomer på luftveisinfeksjon mens jeg satt i karantene, hva gjør jeg?
Hvis du har vært i hjemmekarantene og får symptomer på luftveisinfeksjon, skal du sette deg selv i hjemmeisolering. Du skal være hjemmeisolering frem til legen sier at du er smittefri, normalt 7 dager etter at du er frisk.

Når skal jeg sette meg selv i isolasjon hjemme?
Du skal være i hjemmeisolering hvis:

  • du har fått påvist koronaviruset, men ikke har behov for å legges inn på sykehus
  • du har symptomer på luftveisinfeksjon og venter på svar på om du er smittet eller ikke
  • du er i karantene hjemme og utvikler symptomer på luftveisinfeksjon

Hva er forskjellen på hjemmeisolasjon og hjemmekarantene?
Det kan du lese om her: Folkehelseinstituttet – råd og informasjon om koronaviruset

Jeg har vært forkjølet. Hvor lenge må jeg holde meg hjemme etter dette?
Alle med symptomer på akutt luftveisinfeksjon bør være hjemme helt til de har hatt minst ett døgn helt uten symptomer.

Sitter du i isolering eller karantene hjemme mens du utvikler symptomer på forkjølelse? Da gjelder egne regler for deg: Folkehelseinstituttet – råd for deg som sitter i hjemmekarantene eller hjemmeisolering

Jeg har vært utabygds, men ikke utenfor Norge. Hva bør jeg gjøre?
Våre anbefalinger for innbyggere fra Røros og Holtålen er:

  • De som ikke kommer omfattes av karantenereglene bør som resten av befolkningen holde avstand og unngå store folkemengder. Ikke besøke personer med alvorlig sykdom og eldre over 65 år. God hånd- og hostehygiene anbefales sterkt.
  • Hvis du er frisk og må på jobb, så kan du gå på jobb.
  • Ved luftveissymptomer (forkjølelse) skal man være hjemme fra jobb så lenge man har symptomer + en dag i tillegg etter at du symptomfri.
  • Ukependlere fra Røros og Holtålen skal ikke karantene, og kan jobbe så lenge de ikke har symptomer på akutt luftveissykdom.

Kan jeg være på hytta mi på Røros?
Det er ikke lov til å benytte hytte i annen kommune enn den man selv bor i til vanlig. Les mer her: Regjeringen innfører hytteforbud

Lurer du på noe mer?
Da kan du ringe vår lokale koronatelefon

Det finnes flere gode temasider om koronaviruset som inneholder nasjonale føringer. Her kan du finne råd, regler og definisjoner på ulike begrep:

Folkehelseinstituttet sin temaside: FHI – temaside for koronaviruset

Helsenorge.no sin temaside: Helsenorge – temaside for koronaviruset

Kommunen ber om smittevernutstyr

Har du smittevernsutstyr?

coronavirus - smittevernutstyr

Hvis du har smittevernutstyr du kan avse vil kommunen gjerne ha det.
Slik situasjonen er i dag er det vanskelig å skaffe slikt utstyr fra leverandører, og ved et eventuelt utbrudd vil kommunen ha et stort behov for dette utstyret.

Type utstyr

Slikt utstyr kan for eksempel være:

  • smittevernutstyr
  • ånderettsvern
  • munnbind

Hvem kan ha slikt utstyr

Tannleger, bønder eller andre kan ha slikt utstyr liggende.

Kontaktinformasjon

Har du utstyr du kan donere til kommunen ta kontakt med Frode Bukkvoll.
frode.bukkvoll@roros.kommune.no eller telefon 95 83 15 38.