Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Senterpartiet vil styrke fjellstyrene

av

Pressemelding Norges Fjellstyresamband

Senterpartiet foreslår å styrke fjellstyrenes økonomi med fem millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2020. Fjellstyrene har en viktig rolle i forvaltningen av statsallmenningene i Norge. En styrking av økonomien vil sørge for at statsallmenningene blir forvaltet godt, basert på lokalkunnskap, formell kompetanse og nærhet til brukerne, sier stortingsrepresentant Bengt Fasteraune i Senterpartiet.

Dette er vi svært glade for, sier styreleder i Norges Fjellstyresamband Jan Olav Solstad, ikke minst i året da fjellstyrene fyller 100 år. 

En slik økning vil gi et enda bedre tilbud til alle brukerne av statsallmenningene i Norge. Det vil gi økt lokal verdiskaping og bedre folkehelse. 

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske i statsallmenningene, som til sammen dekker nær 30 millioner dekar av Norges areal. Fjellstyrene selger årlig rundt 70.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort og eier og drifter rundt 400 hytter og buer.

Fjellstyrenes inntekter på statsallmenningene er omkring 100 millioner kroner årlig. Rundt 10 millioner av disse kommer over statsbudsjettet.

Bevilgningen til fjellstyrene over statsbudsjettet er i 2020 på kr. 10,09 mill. Det er en nedgang fra kr. 10,14 mill. i 2019. Justert for lønns- og prisvekst er nedgangen betydelig. 

Senterpartiet forslo å øke beløpet med 5 mill. i revidert budsjett, men dette fikk ikke flertall.

I handlingsplan for friluftsliv fra 2018, skriver Regjeringen at den vil; 

Sørge for at …. fjellstyrene fortsatt sikrer allmennheten god og rimelig tilgang til jakt.

Det blir utfordrende når de statlige bevilgningene reduseres samtidig som statlige prisrammer for jakt og fiske videreføres, sier styreleder i Norges Fjellstyresamband Jan Olav Solstad. Solstad understreker at et regime med statlige prisrammer for jakt og fiske i statsallmenningene gjerne kan videreføres, men at motstykke til dette må være en styrket statlig finansiering. Når fjellstyrenes viktigste inntektskilde reguleres av staten og den statlige finansieringen samtidig reduseres, blir fjellstyrene sjakk matt.

Forskriften som regulerer priser på jakt og fiske i statsallmenningene skal revideres i 2020. Solstad oppfordrer regjeringen og stortinget til å bestemme seg for om man vil ha god og rimelig tilgang til jakt og fiske og økt statlig finansiering, eller redusert statlig finansiering og da med økte priser på jakt og fiske. Det tredje alternativet er selvfølgelig å bygge ned fjellstyrenes forvaltning, men det er ikke signalisert fra noe politisk parti at det er ønskelig.

Solstad setter pris på at også Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv mener at fjellstyrenes grunnfinansiering må styrkes.

Svært mange bruker fjellstyrenes tilbud i statsallmenningene, og fjellstyrene er klare til å gi et enda bedre tilbud til befolkningen, dersom dette prioriteres opp økonomisk, sier Solstad.

Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til blant annet beiting og setring.

+ Avslo felling av ulv i Røros kommune

av

Fylkesmannen i Trøndelag har avslått en søknad om felling av ulv i blant annet Røros kommune, etter en mulig observasjon av ulv i Tydal.

Bakgrunnen til søknaden er at det ble mulig observert ulv ved Fellmannmyra i Tydal kommune den 22. juni. Observasjonen er klassifisert som “usikker, ulv” av Statens naturoppsyn.

– Fylkesmannen mottok en søknad om skadefelling på en ulv pr. e-post 23.06.2020 kl. 15:33 (fra Holtålen kommune v/Geir Morten Granmo, basert på en mulig synsobservasjon den 22.06.20 kl. 08:30. Observasjonen ble gjort fra bil på vei, og det ble ikke gjort funn på stedet i ettertid som kan bekrefte eller avkrefte om det var en ulv. Søker mener at observasjonen ble gjort av en person med stor artskunnskap og troverdighet, heter det i søknaden fra Holtålen kommune.

Holtålen kommune v/ Geir Morten Granmo viser til skadebildet fra tidligere beitesesonger på sau og tamrein og at det er mye sau og tamrein i området hvor ulven ble observert i søknaden om fellingstillatelse.

– I søknaden vises det til skadebildet fra tidligere i beitesesonger på sau og tamrein. Det er mye sau i området fra flere beitelag, og området ligger nært Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Det vises til at området i sin helhet er et prioritert beiteområde i forhold til ulv, og at skadepotensialet er stort. Det pekes videre på rovviltforlikets pkt. 2.2.19 om at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein, heter det i søknaden fra Holtålen kommune.

Søknaden ble begrunnet med tap av beitedyr til ulv og stort potensiale for fremtidig skade med mye beitedyr i området. Ønsket fellingsområde spenner mellom Gaula i vest og Nea i øst i Tydal, Selbu, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, samt i hele Røros kommune.

Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen konkluderer i svaret på søknaden fra Holtålen kommune at etter en samlet vurdering av situasjonen avslår man søknaden om felling av ulv.

– En skadefellingstillatelse har til hensikt å stanse en større skadeutvikling. Ved tidspunkt for søknad var det ikke påviste skader forårsaket av ulv i det omsøkte fellingsområdet. Bakgrunnen for søknaden er en synsobservasjon, som er vurdert til «usikker». Det er ikke bestandsmål for ulv i region 6, men det hender at streifulv forekommer i regionen. Etter en vurdering av rovviltforliket av 2011, den geografiske differensieringen i rovviltnemndas forvaltningsplan for region 6, og etter en samlet vurdering av situasjonen, anser Fylkesmannen det riktig å avslå søknaden om skadefelling av en (1) ulv i deler av Tydal, Selbu, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, samt i hele Røros kommune, heter det i konklusjonen fra Fylkesmannen.

+ Har lest 288 000 sider på 30 dager

av

Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.

– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.

– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker.  Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.

Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.

– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.

Lest men ikke “lest”

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.

– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.

+ Innstilt som sykepleiere til Røros sykehjem

av

Røros kommune utlyste to 60% faste stillinger som sykepleiere ved Røros sykehjem og nå har de bestemt hvem som blir tilbydt stillingene.

Trym Reitan Bu og Pål Henning Schjølberg er innstillt til stillingene. Totalt var det tre søkere. I tilegg søkte sykehjemmet om en tilkallingsvikar og der ble Amalie Sivertsgård Holmgren innstilt til stillingen.

1 av 3 blir hjemme i sommer

av

Pressemelding fra Frende Forsikring

Mange har avlyst utenlandsferien, men noen friuker skal de fleste ha. 1 av 3 velger å ta ferien hjemme.

** sjekk forskjeller mellom fylkene nederst i saken **

Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring. Og nordmenn er nå i full gang med å endre ferieplanene sine.

Disse reglene gjelder nå

– Vi har hatt massiv pågang siden mars. De fleste har fått med seg at reiseforsikringen dekker avbestilling av utenlandsreiser når det er avklart om reiserådet gjelder på avreisetidspunktet, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Med de nye rådene fra UD gjelder forsikringen som normalt i Danmark, Finland, Island, Grønland, Færøyene og på Gotland i Sverige. Det er varslet nye reiseråd for nærliggende land i Europa før 20. juli, og derfor er dette fristen for avbestilling av reiser til Europa.

– Avbestilling av reiser til øvrige land i verden er dekket for avreiser frem til 20. august, forteller Slettemoen i Frende og sier forsikringsselskapet forlenger fristene så lenge det foreligger reiseråd fra UD.

– Har du reiseplaner til utlandet i denne perioden er rådet å vente og se om reisen din blir innstilt. Det gir deg rett til pengene tilbake, sier hun.

Reiseforsikringen dekker også reiser til områder med reiseråd som følge av pandemien, men hendelser og utgifter forbundet med Covid-19 er ikke dekket.

– Det er en av grunnene til at mange er usikre på om de skal reise nå. Vi anbefaler alle å følge reiserådene, men det er ikke forbud mot å reise. Fordi det er mange grunner til at folk faktisk må reise utenlands, gjelder forsikringen også i disse områdene, sier Slettemoen.

Her ferierer vi i sommer

I undersøkelsen til Frende svarer en av tre at de blir hjemme i år.

  1. Hjemmeferie, 27 prosent
  2. Egen hytte, 22 prosent
  3. Bilferie, 17 prosent
  4. Byferie i annen by i Norge, 6 prosent 
    (Kilde: Frendeundersøkelsen) 

– Hjemmeferie er ikke det samme som kjedelig ferie. Mange har gjerne funnet seg noen nye interesser og fritidssysler de siste månedene som de vil bruke sommeren på, sier Slettemoen hos Frende Forsikring.

En av tingene flere enn vanlig har hatt tid til siden mars, er oppussing. Frendeundersøkelsen viser at 33 prosent har pusset opp i hus eller hage under koronakrisen.

– Da er det gjerne rett og rimelig at mange velger å bli hjemme. Kanskje gikk feriebudsjettet til oppussing? Eller kanskje ble resultatet så bra at det ikke er så ille å bli hjemme akkurat i år, sier hun.

Her bor de som tar hjemmeferie

Det er sørlendingene og de som bor i Telemark og Vestfold som er mest klar for hjemmeferie i år (33 prosent). Nordlendingene er mest klar for en stueforandring (22 prosent blir hjemme).

– Sørlendingene har gjerne best utsikt for sol og varme på hjemlige trakter, mens nordlendingene nok er ganske værtrøtte etter denne våren, sier Slettemoen.

Seks prosent sier i Frendeundersøkelsen at de dropper sommerferien i år.

Mange velger bilferie

Videre på listen er hytteferie på 2. plass, mens nesten 1 av 5 sier at det blir bilferie i år.

– Vi merker at mange er klar for bilferie og det har vært en stor økning i etterspørselen etter forsikringer til bobiler de siste ukene, sier Roger Ytre-Hauge, som er fagsjef på motor i Frende.

Med mange nye bilferierende på veien er det viktig å stresse ned for å sikre at alle kommer trygt fram.

– Mange som ikke er vante med flere uker bak rattet gjør dette for første gang. Og mange har ikke veldig lang erfaring med bobil. Derfor håper jeg folk er ekstra oppmerksomme og tålmodige med hverandre på veiene i år. Hold irritasjonen under kontroll, sier Ytre-Hauge.

Sov og spis

Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk har noen klare råd for hvordan bilferien kan gjøres mer håndterlig.

– Planlegg turen og etappene. Det handler om å kjøre etapper som gjør at både sjåfør og passasjerer har det bra og at stemningen i bilen er god. Sørg for å få nok søvn og næring slik at oppmerksomheten er på topp, sier han.

For å sikre deg om det blir bråstopp, anbefaler ekspertene også å unngå løse gjenstander i kupeen, sikre lasten og selvfølgelig sørge for at alle bruker bilbelte, også i bobil. 

Geografiske forskjeller

  • Bilferie er klart mest populært hos vestlendinger (24 prosent) i sommer, sammenlignet med resten av landet.
  • Det er også flest vestlendinger (åtte prosent) som sier at de dropper sommerferien i år.
  • Båtferie er mer enn fire ganger så populært hos sørlendinger og de som bor i Vestfold og Telemark (ni prosent) som i resten av landet.
  • I Midt-Norge er hytteferie førstevalget (29 prosent) i sommer.
  • Nordlendinger er mest giret på byferie i en annen by i Norge (11 prosent), sammenlignet med resten av befolkningen. 

+Hadde gått fra Lundamo til Røros

av

En politipatrulje ble tilkalt til å sjekke hvordan det sto til med en mann i 20-årene som virket beruset og ventet på tog på Røros stasjon i går ettermiddag.

– Politipatruljen ble tilkalt klokken 18:15 av en person som hadde snakket med vedkommende og svarene han fikk var såpass lite sammenhengende at han valgte å kontakte politiet, sier vakthavende ved operasjonsentralen for Trøndelag Viola Elverum.

Når politiet kom til stasjonen opplyste mannen i 20-årene at han var sliten fordi han hadde gått til fots fra Lundamo til Røros og nå ventet nå på toget. Politiet fikk helsevesenet til å sjekke om det sto greit til før han ble sendt på et hotell for å hvile og sove av seg rusen.

+ Åpner for fullt fra onsdag

av

Erzscheidergården åpner for fullt igjen fra onsdag. Etterspørselen av rom er stor og allerede nå har de bra rombelegg i juli.

– Vi åpner Erzscheidergaarden fra onsdag første juli, da er alle tilbake i jobb. Vi merker sommertrykket og har allerede veldig bra belegg for juli, så nå var det på tide og åpne, sier Connie Hjelmseth som er daglig leder for Erzscheidergaarden og Vertshuset på Røros.

De ansatte møttes i dag for å planlegge åpningen og gjøre klart sier Hjelmseth.

– Nå har vi møte for første gang alle sammen i dag, noen skal begynne å jobbe i dag med å vaske og klargjøre til onsdag, og kokken vår skal se på frokostalternativer i og med at vi ikke kan ha buffet. Vi er jo kjent for våre gode frokost slik at vi håper at vi skal kunne servere en god frokosttallerken med hjemmelagede og lokale råvarer. Godt brød fra Trygstad bakeri og litt varmretter, sier hun.

Hjelmseth sier at det har vært en rar vår, men at folk har reist mer enn hva man fryktet på forhånd.

– Det har vært en veldig rar situasjon, og det har vært vanskelig siden så mange kollegaer har vært permittert. Vi har jo sett at folk er interessert i å komme seg ut å reise, så det har jo kanskje vært bedre enn vi hadde trodd. Vertshuset åpnet jo delvis 4. mai med 23 av 38 rom og ingen annen matservering enn frokost. Fra fredag er hele Vertshuset åpent med full middagsservering, og Erzscheidergården åpner altså på onsdag. Nå fokuserer vi først og fremst på å få til sommeren, og den ser bra ut så langt, sier hun.

Kompetanse Norge deler ut 35,6 millioner kroner til Kompetansepluss fagopplæring

av

Pressemelding fra Kompetanse Norge

På grunn av koronakrisen er kursene gjennom Kompetansepluss fagopplæring åpne både for voksne i arbeid, permitterte og arbeidsledige. Nytt i år er at bedrifter kan få rammetilsagn som skal gjøre dem bedre i stand til å raskere sette i gang opplæringen.

Kompetansepluss prøveordning med fagopplæring ble lansert i 2018. Ordningen gir deltakere opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk, i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev mens de er i jobb. Målgruppen i ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men lang erfaring innen faget sitt.

Rammetilsagn er en ny ordning der bedriftene får tildelt midler for å kunne sette i gang undervisning for ansatte uten en omfattende søknadsprosess.

— Arbeidstakere uten formell kompetanse kan ha stor nytte av opplæringen gjennom kompetansepluss fagopplæring. I tillegg gir rammetilsagn, som vi innvilger for første gang i år, en større fleksibilitet til bedriftene. Det gir dem mulighet til å sette i gang undervisningsopplegg langt raskere enn før, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.

På grunn av korona ble utlysningen ble fremskyndet til våren 2020, og ikke høsten 2020 som vanlig. Tildelingen skjer i juni.

Stor interesse for ordningen

Kompetanse Norge har innvilget 20 søknader om rammetilsagn. I tillegg har direktoratet mottatt og behandlet 66 søknader til enkeltprosjekt. Av disse ble det innvilget tilskudd til 53 prosjekter. Det er fagene innen bygg- og anleggsteknikk som har flest søknader, med mange ulike fagbrev.

— Det er tilsvarende spredning på fag i denne som i forrige utlysningsrunde. I tillegg har vi i år fått med fag som ikke har vært representert tidligere. Noen av prosjektene kombinerer fagbrev i ulike utdanningsprogram i samme kurs, noe som det også er interessant å erfare hvordan kan gjennomføres, sier Skule.

Fakta om Kompetansepluss

  • Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom ordningen.
  • All opplæringen skjer i bedriften.
  • Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer som har minimum 5 års erfaring innen et fagområde. Det innebærer at de ikke behøver noen form for opplæring før de går opp til fagprøven.
  •  Kompetanse Norge har mottatt 66 søknader til ordningen. Av disse er 53 kvalifisert.
  •  Alle de 20 søknadene om rammetilsagn som ble sendt var kvalifisert og ble innvilget.
  • Oversikt over de som har fått tildelt midler ligger på www.kompetansenorge.no/tildelinger

4 av 10 har syklet i fylla

av

Pressemelding fra Trygg Trafikk

Mer enn 4 av 10 har syklet i fylla, og 2 av 10 dropper hjelmen. Trygg Trafikk og Tryg Forsikring har kartlagt norske syklisters vaner og uvaner.

Ett av funnene er at nesten halvparten – 43 prosent – innrømmer å ha syklet i beruset tilstand. Det liker Trygg Trafikk dårlig. For selv om det ikke finnes noen formell promillegrense for syklister, har du som syklist fremdeles et ansvar som trafikant og må være skikket til å sykle på en trygg måte. 

– Når du drikker svekkes dømmekraften, risikoforståelsen og reaksjonsevnen – og det mye fortere enn man tror. Da utgjør du en fare både for deg selv og andre. Derfor mener vi at folk bør tenke om sykkelen som de tenker om bilen: La den stå hvis du har drukket, sier kommunikasjonsrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk.

2 av 10 dropper hjelmen

Når det gjelder bruk av sykkelhjelm, står det bedre til blant norske syklister. 54 prosent hevder nemlig at de alltid bruker hjelm, og 19 prosent at de gjør det som oftest. Likevel er det fremdeles nesten 2 av 10 – 19 prosent – av oss som sjelden eller aldri tar på oss hjelmen. 

– Det er flott at utviklingen går i riktig retning, og at såpass mange skjønner at å bruke hjelm er det viktigste du som syklist kan gjøre for å beskytte deg.  Men det er litt synd å se at 2 av 10 fremdeles ikke har skjønt poenget, forsetter hun.

Småturene er «verstingene»

Det er på de korte turene at de fleste oftest dropper hjelmen. På toppen av «versting»-lista finner vi turer til butikken og andre ærend med 45 prosent, fritidsturer med 30 prosent og andre småturer med 28 prosent. 

– Det er like stor risiko for å komme ut for en ulykke på kortere turer som lange, men altfor mange lar likevel hjelmen ligge hjemme når de tar en snartur i nærområdet. Alle syklister burde bruke hjelm hver gang de sykler, det er en grei rutine å ha for både voksne og barn. Samtidig er det positivt at nesten alle, med unntak av sju prosent, bruker hjelm på treningstur, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Bruker hjelm når vi sykler med barna

Men det er ikke bare treningsfantomene som alltid bruker hjelm. Også når vi sykler sammen med barna er hjelmen på. Det oppgir nesten 9 av 10 – 86 prosent – av de syklistene som har barn. 

– Det er gledelig å se at de aller fleste tydeligvis er opptatt av å være et forbilde for de minste. Men husk på at du ikke er noe mindre utsatt når du sykler uten barna. Gjør det til en god vane at sykkel er ensbetydende med sykkelhjelm, uavhengig av når, hvor, hvor langt og hvem du sykler sammen med, avslutter Brandeggen.

Den landsomfattende Kantar-undersøkelsen er gjennomført blant norske syklister som har syklet minst en gang eller mer det siste året.

Norske syklister har flere uvaner og engstelser enn dette. Se listen her:

52 prosent veksler mellom å sykle på fortau og i veibanen

50 prosent opplever at det er utrygt å sykle i veibanen

22 prosent opplever at bilister oppfører seg truende

14 prosent lar være å vise tegn når de krysser veien

10 prosent sykler på rødt lys. Syklister i Oslo er verst med 19 prosent som sykler på rødt lys.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.