Det 31. Femundløpet i rekken starter i morgen formiddag og 145 hundespann tar turen opp Kirkegata før de forsvinner ut i naturen via Slegghaugene på Røros.
Ane-Linn Haagaas leder sermonien i kirka og ordfører Isak Busch foretok den offisielle åpningen av årets Femundløp.
Åpningssermonien i kirka er et fast innslag som er med og setter stemningen blant kjørere og frivillige med kulturelle innslag, taler og praktisk informasjon dagen før løpet. Etter sermonien i kirka er det felles fakkeltog ned til Nilsenparken hvor det blir utdeling av startnummer for alle kjørere og senere middag på hotellet.
I år vil det være mulig å følge løpet via live tv-sendinger i tillegg til et nytt gps-tracking system som skal visualisere hvordan det ligger an i sporet for alle oss sofamushere som sitter hjemme og følger med.
Vi i Rørosnytt vil følge Femundløpet 2020 med spesiell fokus på de kjørerne som er med fra Røros.
Resolusjon til årsmøtet i Trøndelag Høyre fra Røros Høyre:
«Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det, dette er god distriktspolitikk», Røros Høyre
I Røros Kommune opplever vi, i tråd til mange andre distriktskommuner i Norges land, utfordringer med befolkningsutviklingen. Særlig den prognostiserte befolkningssammensetningen for distriktskommunene og spesiell den for Røros bekymrer oss. Vi er likevel så heldig at det fødes ca. 50 barn per år i Røros. Noen foreldre klarer å treffe bra med fødselsdatoen, andre er langt mindre heldig.
Det er nemlig slik at fødselsdagen avgjør når barna har rett til barnehageplass! Er barna født i perioden januar – juli har barna ikke rett før 15. august året etter. Økonomien i en distriktskommune er dessverre ikke slik at tjenestene som tilbys innbyggere kan overgå det lovpålagte. Slik er det også på Røros, lovkravet oppfylles og ikke mer. Men dette fører til store utfordringer for foreldrene og kommunen; ventelister, ulønnet permisjon og utfordringer på arbeidsplassen. I tillegg er alternative løsninger vanskelig å finne i en relativ liten kommune. Alt i alt fører dette til at fraflytting øker eller i beste fall, tilflytting uteblir.
Derfor vil Røros Høyre:
Lovfeste barnehageplass fra og med at barna fyller ett år uavhengig av måneden barna er født i.
At overføringene til kommunene økes tilsvarende kostnadsøkningen for å sikre 1-åringene barnehageplass.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil arbeide for en tredobling av Kulturminnefondet. I dag besøkte stortingsrepresentanten Kulturminnefondet sammen ved varaordfører Christian Elgaaen. Haltbrekken begrunner forslaget med at fondet i dag bare kan innvilge omlag en tredjedel av søknadene som kommer inn.
https://vimeo.com/388263223
Simen Bjørgen liker forslaget fra SV, og sier en så stor økning i fondet ville gitt mye igjen for pengene.
https://vimeo.com/388265562
Kulturminnefondet har i dag 130 millioner å dele ut. Summen på søknadene kommer trolig opp mot 400 millioner kroner. Pengene fra fondet utløser store investeringer fra private, og tilskudd også fra andre instanser.
Kulturminnefondet har nå 19 ansatte, og to av dem er i 80% stilling etter eget ønske. Staben utvides nå med to stillinger, slik at det snart vil være 21 ansatte.
Den verdensomspennende cupen for hundekjøring QPAWS er i gang og det neste løpet i serien er Femundløpet som starter i morgenformiddag.
Fra et studio i Kaffestuggugården og et på plattingen pluss studio i Oslo skal det som skjer i Femundløpet formidles ut til verden.
– Det er så mye nytt med Aker inn i dette systemet her, vi har et helt nytt trackersystem, et nytt resultatsystem, og vi skal kunne nå verden på en helt annen måte for Femundløpet, for regionen, for sporten ikke minst for deltakerne og for hundevelferden. Etter det første løpet i serien Beargrease har det vært veldig gode tilbakemeldinger fra våre deltakere. Vi er veldig spent, det har vært et enormt arbeid, og det er unikt for oss å kunne være med på dette, sier daglig leder for Femundløpet Jon Anders Kokkvoll.
Prosjektleder for Aker Biomarine Nils Marius Otterstad som er den som har jobbet frem tv-konseptet sier at de ønsker å gjøre hundesporten mer publikumsvennlig og nå de som ikke har vært interessert i hundekjøring før.
– Vi har et felles GPS-system fordi vi ønsker å visualisere sporten litt annerledes kan man si. Vi ønsker å nå dem som ikke har fulgt med hundesporten tidligere. Skape en mer publikumsvennlig forståelse av GPS-trackingen. Det er et poengsystem selvfølgelig både for de som kommer først i mål men også for de som er best på hundevelferden. Så kommer vi da også med en tv-produksjon. Å sette sammen alt dette på kort tid har vært gøy, sier Otterstad.
I Norge er det VG som sitter på rettighetene til live-sendinger fra Femundløpet men NRK har også planer om å sende fra løpet.
Politiet melder om at en bil har kjørt utfor veien på FV 31 ved Djupsjøen.
Ikke meldt om personskade men uhellet kommer litt brått på fordi det skjedde i en sving.
– Patrulje på stedet bekrefter utforkjøring. Ikke noe som tyder på personskade. Entrepenør er bestilt på grunn av glatt vei melder politiet på Twitter.
Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.
-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.
Påsøndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.
-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Drømmefanger
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Materialer
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
Farger
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Vårslepp
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
De tekniske problemene som førte til full trafikkstans i norsk luftrom nord for Røros er fikset, men Avinor sier at man må regne med følgeforsinkelser utover dagen.
Akkurat nå er flyet som forventes til Røros lufthavn 15:50, 40 minutter forsinket og har forventet ankomst 16:30.
– De tekniske problemene som førte til stans i all flytrafikk nord for Røros forventes rettet 13:30. Det åpnes da for normal trafikk igjen, men det vil bli noen følgeforsinkelser utover dagen, sier Avinor i en melding på Twitter.
Politiet på Røros oppfordrer alle huseiere i sentrum til å være ekstra oppmerksomme på faren for takras i tiden fremover.
Med arrangement som Femundløpet og Rørosmartnan i de nærmeste ukene vil det være mye folk i gatene på Røros. Politioverbetjent Stein Bjørnli ber derfor huseiere være ekstra oppmerksomme i tiden fremover.
– Vi har et varierende klima med mye svingninger i temperaturer og nedbør. Så jeg vil bare minne husstander i Røros sentrum på deres ansvar med å følge med takene og forhindre takras, sier Bjørnli.
Tekniske problemer med radarsystemet gjør at akkurat nå er det norske luftrommet nord for Røros er stengt.
Dermed er Røros flyplass den nordligste flyplassen som er i drift.
– Vi har ingen rutefly som er berørt, det første ruteflyet lander 15:51. Det samme utstyret har falt ut på Røros som andre steder. Luftfarten er gjennomregulert og har gode sikkerhetsprosedyrer. Vi har beskrevne prosedyrer og fremgangsmåter for utstyrsbortfall slik at vakthavende flygeleder vet hvordan han skal forholde seg. Vi øver jevnlig på dette i simulator, sier flygeleder og lufthavnsjef på Røros lufthavn Gudbrand Rognes.
Avinor melder at de vil komme tilbake med mer informasjon senere og at reisende må forholde seg til informasjon de får fra sitt flyselskap.
