+ Røros rammes av regjeringsskandale

Christian Elgaaen (SV) reagerer kraftig på at Røros kommune taper penger på manglende flyktninger. Røros kommune ligger an til et merforbruk på 500.000 kroner i flyktningetjenesten, fordi det ikke kommer integreringstilskudd fra Staten. Årsaken til at tilskuddet ikke kommer, er at Røros kommune ikke får de flyktningene de har sagt ja til å ta imot.

Kommunen har rigget seg til å ta imot flyktningene på bakgrunn av henstilling fra Staten i utgangspunktet. Elgaaen karakteriserer dette som en skandale, spesielt fordi mange mennesker sitter fast i flyktningeleire nå, og trenger et sted å bo.

https://vimeo.com/473766563

+ Spør statsministeren om flyruta

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Nævra (SV) har sendt skriftlig spørsmål til statsministeren om flyruta mellom Røros og Oslo. Nævra er lite fornøyd med måten Air Leap løser denne oppgaven. Det er slovenske Lipician air som flyr ruta nå siden selskapet er leid inn av Air Leap. Nævra stiller spørsmål ved om Lipician air respekterer norske lønns- og arbeidsforhold. Her er Nævras spørsmål til statsministeren:

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Damferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk – etter at Widerøe tapte anbudet:


Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SD’s godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Statsministerens kontor har varslet at det er Samferdselsminister Knut Arild Hareide som skal svare på spørsmålet, og at svaret ikke er klart enda.

+ Positiv smitteutvikling i Jämtland

Etter en periode med svært mye smitte i Jämtland og Härjedalen, ser det regionale utbruddet til å ha kommet under kontroll. I uke 43 er smittetallet nesten halvert i forhold til uke 41. I Härjedalen er det bare registrert ett smittetilfelle i uke 43. Siden pandemien startet er det registrert 102 smittetilfeller i Härjedalen, og 1.610 i Jämtland og Härjedalen totalt.

Mens det er økende tall i nesten hele Europa. Det gjelder også Sverige og Norge sett under ett. Nedgangen i Jämtland gir håp, siden det fremstår som et stort regionalt utbrudd som er i ferd med å komme under kontroll.

Smittetallene er fortsatt langt over de grensene den norske regjeringen har satt for innreise uten krav til karantene. Utviklingen nå gir håp om at vi er på veg mot en normalisering, forutsatt at det ikke kommer flere store utbrudd.

Smittetallene i Norge er for tiden på det høyeste siden pandemien tok til. Røros har så langt sluppet veldig lett unna, med bare to smittede totalt i hele perioden. Det er lave tall også i nabokommunene og i Midt-Norge. Siden pandemien startet er det registrert 855 smittetilfeller i Trøndelag. Det er 115.000 innbyggere i Jämtland og Härjedale. I Trøndelag er det 469.000 innbyggere i Trøndelag.

+ Støtter skolenedlegging

Christian Elgaaen og SV støtter innstillingen til kommunedirektør Kjersti Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos.

– Ingen vil legge ned skoler, selvfølgelig er de viktige i lokalsamfunnene. Men vi må erkjenne og ta innover oss de faktiske forhold. Og derfor vil jeg i dag stemme for endring i skolestrukturen, og en nedleggelse av Brekken og Glåmos skole. Men jeg vil stemme for å opprettholde barnehagene begge steder. Jeg mener faktisk det er en stor forskjell på å legge ned en barnehage og en skole, sa Elgaaen.

Elgaaen sier at det er nødvendig å legge ned skolene, at å opprettholde skolene vil gå ut over andre viktige funksjoner i Røros kommune. Han sier at han ser utviklingen av elevtall og økonomi og må ta grep å styre økonomien.

– Den økonomiske virkeligheten, sammen med en sterk global og nasjonal trend der folk gjennom mange årtier har flyttet fra bygd til by er hovedårsaken til at kommunestyret behandler denne saken i dag. Endringer iblant annet bosettingsmønster, utdanningsnivå og landbruket bidrar til at barnetall og elevtall går ned i alle våre tre skolekretser. Det totale elevtallet i Røros kommune har i perioden 2010-2020 falt med 142 elever, og elevtallet forventes å synke framover mot 2030. Det er dessverre realiteten. Vi må rett og slett tilpasse måten å bruke penger på til en endret befolkningssammensetning, sa han.

Elgaaen sa imidlertid at hvis utviklingen av elevtall og økonomi utvikler seg positivt ville ikke noe annet glede ham mer.

– Jeg er redd for at om det skulle bli flertall her i dag for å opprettholde skolene, vil det i realiteten være en utsettelse av saken. Skulle imidlertid både elevtallsutvikling og økonomi utvikle seg positivt og i motsatt retning av det prognosene tilsier, vil ingenting glede meg mer, avsluttet han i innlegget sitt.

+ Kraftig oppgjør med mobbing i Brekken

Oscar Tørres Lindstad tok et kraftig oppgjør med mobbekulturen i Brekken skole fram til han flyttet fra Brekken skole til Røros skole for åtte år siden. Oscar fortalte kommunestyret om et skolemiljø, der barn ble mobbet både verbalt og fysisk, med vokse som bivånere. Han fortalte at han, da han var elev ved skolen ba til Gud om at Brekken skole måtte legges ned.

Oscar Tørres Lindstad kom til Brekken skole, etter å ha gått de første skoleårene i Klæbu. Han beskrev et veldig godt og inkluderende miljø på en stor skole der. Kontrasten til kulturen i Brekken var enorm.

Lindstad sa i sitt innlegg at fraflytting og nedgang i elevtall trolig kan ha sammenheng med bygdedyret, og måten de som kom til bygda ble tatt imot.

– Jeg har snakket med bygdefolk, som sier at det er bedre miljø i bygda nå, sa Oscar Tørres Lindstad, før han sluttet seg til Arbeiderpartiets forslag om å opprettholde skolene på Glåmos og Brekken.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

+ Samlet Arbeiderparti vil ikke legge ned noen skoler

Røros Arbeiderparti overrasket med å gå samlet inn for å bevare skolene både i Brekken og Glåmos. I stedet foreslår partiet en kraftig offensiv for å løfte de to bygdene. En langtidsplan fram mot 2030 skal utarbeides og settes ut i livet. Dette kan bety en fredning av bygdeskolene i ti år fremover. Her er forslaget fra Røros Arbeiderparti:

1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.

2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.

3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.

4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt.

5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrums barnehagene for barn med spesielle behov.

6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.

7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Dette er Administrasjonens forslag:

Innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den gode Rørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Debatten går videre, men etter dette forslaget er premissene snudd fullstendig på hodet.

+ Fikk i oppdrag å kjøpe Optimus

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS. Dermed blir selskapet heleid av Røros kommune. Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt
kr 150.000,-

De kan kanskje bli krevende etter dette vedtaket å forhandle fram en lavere pris. Vedtaket i kveld satte et punktum, for en årelang kamp om eierskap av Optimus AS. Norservice kom ganske nær å ta over selskapet for noen år siden. Både Røros kommune og Holtålen kommune var opprinnelig eierne av selskapet. Holtålen kommune valgte da å selge sine aksjer til Norservice AS.

Kjøpet av aksjer skal finansieres fra kommunes disposisjonsfond. Tallene som kom fram i tertialregnskapet kan tyde på at det ikke bør ventes for lenge med å gjennomføre handelen. Kommunestyret sluttet enstemmig opp om oppkjøp av Norservice sine aksjer.

+ Overforbruk som ender på ROBEK

Kommunedirektør Kjersti Jensås og økonomisjef Roger Mikkelsen la fram 2. tertialrapport for kommunestyret i kveld. De fortalte om en presset økonomi som kan ende på ROBEK-lista denne perioden.

– Vi har et overforbruk som tilsvarer halve disposisjonsfondet. Fortsetter dette så sender det oss på ROBEK denne kommunestyreperioden, sa Mikkelsen til kommunestyret. 

Innenfor virksomhet oppvekst er det Røros skole som har størst merforbruk med en årsprognose på et overforbruk på en million kroner knyttet opp mot vikarkostnader og tiltak mot enkeltelever.

Innenfor virksomhet helse er det Gjøsvika sykehjem med 2 millioner i prognostisert merforbruk og hjemmetjenesten med 2,3 millioner i prognostisert merforbruk som har størst avvik. Hos begge disse knyttes merforbruket opp mot lønnskostnader i forhold til endrede behov hos brukerne(hjemmetjenesten) og sykefravær(Gjøsvika).

– Det er store utfordringer i helse og omsorg knyttet til små rammer og marginal bemanning. Hvis behovene til brukerne endrer seg vil det gi store utslag på budsjettene i form av lønnsutgifter, sa Mikkelsen som kommentar til merforbruket i helse og omsorgssektoren.

Den pressede økonomien kan få store konsekvenser for innbyggerne i denne perioden. Skolenedleggelse i Brekken og Glåmos er lansert som forslag fra administrasjonen for å avhjelpe situasjonen. Uansett hvordan den saken ender så har kommunen store utfordringer med å få regnestykket for å gå opp.

Innstilling

  1. Kommunestyret tar den fremlagte tertialrapporten til orientering
  1. Budsjettendring hvor rammeområde Helse og omsorg styrkes med kroner
    1 000 000,- vedtas. Rammeøkningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Ved
    vedtak av denne budsjettendringen, vil kommunens driftsbudsjettbudsjett fremstå
    som følgende:

(Vi viser ikke resten av budsjettet siden det er for stort til å vises i dette formatet)

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Fakkelborg rundt Storstuggu

Lokalpolitikerne som blir møtt av motstandere av skolenedleggelse med fakler, når de kommer til Storstuggu i kveld. Dermed får de med seg et veldig klart signal, før de skal inn i kommunestyresalen og ta sin beslutning om skolenedleggelse eller ikke.

— Det som skremmer meg mest er at da utredningen til denne saken ble laget, snakket ingen med bygdefolket i Brekken og Glåmos. Det er skremmende at det har vært så lite involvering av de dette angår, sier Odd Magne Sandkjernan til Rørosnytt.

— Hvis nedleggelse blir vedtaket i kveld, vil mange i Brekken og Glåmos måtte ta stilling til om de kan fortsette å bo der uten et skoletilbud. Hvis det blir vedtatt å gi bygdene en sjanse til må vi i bygdene gjøre en kjempeinnsats for å få til en ny giv. Det er ikke godt nok å vise seg her i kveld, hvis vi ikke gjør jobben med å få bygdene til å blomstre etterpå, sier Oda Marie Skott Svendsen til Rørosnytt.

Skolesaken står øverst på sakskartet i kommunestyremøtet som starter klokken 18.00. Saken heter FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER. i saken skal politikerne ta stilling til ti punkter:

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn medspesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den godeRørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbudved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen 01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

+ Populært med Peppes på Circle K

Tekst og bilde av Malin Østby

På Røros og i de aller fleste Circle K bensinstasjonene over hele landet er det nå et samarbeid mellom dem og Peppes Pizza. Du har kanskje sett det, og du har kanskje både kjøpt og smakt på pizzaen. Det er det mange som har gjort.

Peppes har plukket ut 6 av favorittene fra selve restauranten som de selger på bensinstasjonene. Pizzaen er ikke rund men firkantet. I tillegg til at dette er et coronatiltak er det et mer utbredt tilbud så flere får muligheten til å kjøpe Peppes pizza nær der de selv bor. Det gjør at utsalgsstedene for Peppes pizza er over 3 ganger så mange som før. Hele 19 Circle K-er i Trøndelag selger Peppes Pizza. 

– Ja dette er en suksess, det går veldig bra, sier Eli Engan Lien ved Circle K Røros til Rørosnytt.

Du kan bestille pizzaen og spise her, eller du kan komme og kjøpe som take away. Folk bestiller både på nett, ringer inn, og på click and collect. 

Det er lansert en ny app. På click and collect kan du bestille på nett og bestille tiden den skal være ferdig for så og komme og hente den. Du kan bestille en pizza klokka 7 men hente den klokka 9, for eksempel. 

– Det har fungert bra med click and collect, sier Lien.