Først med nyheter fra Røros
Kommunalsjef i Røros kommune Elisabeth Heidtmann mener den omstillingevnen næringslivet på Røros legger for dagen, vil ta oss igjennom pandemien. Hun mener Jul på Røros illustrerer hvordan det er mulig å få til mye, innenfor smittebegrensningene som gjelder.
Kommuneadministrasjonen, kommuneoverlegen, politiet og Visit Røros har gått sammen for å finne ut hvordan julemåneden skal håndteres. Heidtmann sier forutsetningen for å lykkes, er at alle respekterer de rammene som settes.
10. mars i år hadde kommuneoverlege Anne Lajla W. Kalstad i noen timer stempel på seg som tidenes festbrems på Røros. Formannskapet var samlet for å ta stilling til om Vinterfestspill i Bergstaden kunne arrangeres, og kommuneoverlegen kom med et klokkeklart råd om avlysning. Det ble mumlet om overreaksjon i gangene, og Formannskapet utsatte beslutningen i noen timer i håp om et nasjonalt råd.
Det nasjonale rådet kom ikke, men Formannskapet lyttet til kommuneoverlegen og VInterfestspill i Bergstaden ble avlyst. Denne beslutningen kan ha hatt stor betydning for at Røros lenge holdt smitten ute, og fortsatt har hatt bare to smittede.
Under en næringslivskonferanse i Storstuggu i dag, benyttet styrelederen for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, anledningen til å rose kommuneoverlegen for en riktig og viktig avgjørelse tatt under stort press.
Fagdirektør Helse og Samfunn ved Fylkesmannen i Trøndelag, Marit Dypdal Kverkild sier det ikke vil komme en ny stor nedstengning av samfunnet nå. Hun sier kortvarige lokale nedstengninger vil være tilstrekkelig for å stoppe udbruddene som kommer. Kverkild orienterte om covid 19-situasjonen under Rørosbankens næringskonferanse i dag.
Kverkild roste Rørossamfunnet for svært gode forebyggende tiltak. Mens mange konferanser rundt i landet er avlyst på grunn av smitteutbrudd, kunne Rørosbankens konferanse gjennomføres som planlagt, med noen begrensninger på grunn av smittevern. Fagdirektøren satt også pris på å få møte folk i virkeligheten i dag.
Med avlyst julemarked og pandemien truende på alle kanter planlegges en annerledes desember på Røros. Hovedfokus er på smittevern og god julestemning i et ekstra julepyntet Røros. I dag ble opplegget presentert i en pressekonderanse, der kommuneledelsen, politiet, kommuneoverlegen og Visit Røros deltok.
I spissen for opplegget står Lillian Sandnes, og hun gleder seg til en fin julemåned på Røros på med god julesteming.
Morten Homnes har sammen med broren Egil og Christian Klemetvold åpnet bilverksted i lokalene til Røros Solfilm og Tuningservice i Tollef Bredals vei.
– Dette har ligget i kortene lenge. Vi har snakket om å opprette bilverksted sammen med Christian i tre år. Det å finne et lokale som er egnet til dette bruket har tatt lang tid. Men det er jo positivt på den måten at vi har kunnet planlagt oppstarten relativt godt, sier daglig leder for Røros Solfilm og Tuningservice Morten Homnes.
Verkstedet utfører oppdrag for de som ønsker å få byttet deler, ønsker å få utført service på bilen sin og andre verkstedrelaterte oppdrag. I tillegg har de et stort fokus på kundebehandling sier Homnes.
– Vi gir oss ikke før kunden er fornøyd, og satser på høy kvalitet i alt vi leverer. Og bruker kun originale deler slik at folk får dette inn i servicepapirene sine. I tillegg er vi er utrolig stor på diagnose og feilsøking. Der er vi veldig gode. På grunn av tuningdelen vår har vi et apparat med teknikere i bakhånd som gjør at vi finner ut av feil veldig kjapt, sier han.
Tilbake der han startet
For Christian Klemmetvold er oppstarten av verksted sammen med Morten og Egil i Tollef Bredals vei en retur til plassen der han startet som lærling hos Mekonomen. Han er utdannet bilmekaniker og har jobben som verksmester hos Røros Solfilm og Tuningservice.
– Jeg startet karrieren min som lærling her hos Mekonomen og var her i fire år. Etter det har jeg jobbet på verkstedet hos Toyota Slettum og har prøvd det meste innen bilfag og mekaniske fag, med plate og sveis, sier han.
Verkstedet har allerede hatt sin første kunde og har samme åpningstider som resten av virksomheten.
Elden mottar 2,3 millioner i omstillingsmidler fra Innovasjon Norge. Med god hjelp av Rørosregionen næringshage fikk man full uttelling på søknaden.
Midlene skal brukes til et prosjekt som tar sikte på å omstille produksjonen av friluftsteateret Elden for å oppnå samsvar med sannsynlige scenarier for smittevern. Målet er å gjennomføre arrangement for publikum sommeren 2021.
– I dag vet vi lite om smittesituasjonen i Norge sommeren 2021, men vi må utrede ulike scenarier med tanke på antall publikummere. Denne støtten er helt uvurderlig for oss og muliggjør arbeidet med å jobbe med ulike scenarier framover, sier daglig leder Siri Gellein.
Prosjektaktivitetene dekker planlegging av omstilling for kunstnerisk produksjon og publikumsrettede salgs- og serveringsaktiviteter, og iverksetting av tiltak i henhold til plan.
Det overordnede målet er å muliggjøre et Elden-arrangement i 2021 under trygge rammer uavhengig av pandemisituasjonen, på en måte som sikrer Eldens videre drift og positive ringvirkninger for reiselivs- og opplevelsesnæring på Røros.
Musikkteatret betyr mye for lokalsamfunnet og regionen. 12 000 publikummere legger igjen mer enn 30 millioner kroner i løpet av spill-perioden. Tilskuddet fra Innovasjon Norge er et stort skritt nærmere et teaterfylt Røros neste sommer.
Omstillingsmidlene kan ikke benyttes til inndekning av tapte inntekter for 2020 eller ordinære driftsinntekter for 2021. Elden får likevel beholde støtten fra offentlige samarbeidspartnerne som Fylkeskommunen, Røros kommune og Spelfondet i år. Eldens private samarbeidspartnere, Rørosbanken og SMN, har også opprettholdt støtten på tross av avlysningen.
– Vi er svært takknemlige for at både offentlige og private samarbeidspartnere har forståelse for vår sårbare økonomiske situasjon når billett- og salgsinntekter faller bort, sier Gellein.
Stiftelsen fikk dekket 70% av omsetningstapet i forbindelse med kompensasjonsordningen som ble lansert i sommer.
Rådgiverne Olin Steinsvik og Tone Melvær Ruud fra Rørosregionen næringshage har vært viktige støttespillere i søknaden til Innovasjon Norge.
Røros kommune har planene klare for isolasjon av personer som er smittet av Covid 19 i Sykehjemmene. Dette gjelder også dersom det blir behov for tvungen isolering etter smittevernloven. Personer som har utfordrende atferd og som ikke vil klare å forstå og innrette seg etter nødvendig isolering og anses dermed å ville utgjøre en betydelig fare for videre smittespredning både blant personale og andre beboere.
Dersom beboere i Røros sykehjem og Gjøsvika sykehjem blir smittet, vil de ble isolert der. Ved utbrudd vil hele avdelinger isoleres. Det er innrettet ett eget smitterom på Røros sykehjem, og to smitterom ved Gjøsvika sykehjem. De ekstra innrettete smitterom/avdelinger vil disse blir prioritert bemannet med sykepleier og helsefagarbeidere med kompetanse innen smittevern. Antall bemanning vil kunne variere etter antall pasienter og deres behov. Det er aktuelt å flytte personale fra de avdelingene pasientene oppholder seg til vanlig.
Isolering for beboere av sykehjemmene i Røros kommune vil foregår i enkeltrom på avdelingene under avklaring av smittemistanken som punktisolering. Ved bekreftet smitte med Covid19 flyttes beboer til eget smitterom, og når det blir flere smittede gjennomføres kohortisolering på avdelingen. Når det blir behov for økende antall senger åpnes kohortavdeling på Unicare Røros. Helsedirektoratet anbefaler i notat fra 25.03.2020 at «pasienter i sykehjem som blir syke med Covid19 bør behandles i sykehjemmet og ikke innlegges i sykehus med mindre det er særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og gi økt livskvalitet».
Så langt i pandemien er det registrert to personer med smitte på Røros. Det er ikke registrert smitte på sykehjemmene så langt. Ellers i landet er smittetallene høye nå, og det er registrert smitte i nabokommunene Os, Tynset, Midtre Gauldal og Härjedalen de siste ukene.
Leserinnlegg av Hanne Feragen
Røros kommune utarbeider nå planstrategi for valgperioden 2019-2023, det vil si at det vedtas en plan for hvilke strategier kommunen skal ha. I første høringsrunde sendte Miljøpartiet de grønne et høringssvar om at vi anbefaler at kommunen utarbeider en handlingsplan for naturmangfold – eventuelt i følge med en strategi for naturmangfold eller klima- og miljøstrategien.
Det falt ikke i god matjord, og disse nye strategiene er foreslått:
– mangfolds- og inkluderingsstrategi,
– oppvekst- og utdanningsstrategi,
– helse- og omsorgsstrategi,
– transportstrategi.
Selv om FNs bærekraftsmål skal inngå i kommunens alle fremtidige planer og vedtak, er det likevel fare for at tolkningen av hva som defineres som «bærekraftig» ikke går i naturens favør. Derfor mener fremdeles Miljøpartiet de grønne at Røros kommune må utarbeide en handlingsplan for naturmangfold.
Røros kommune har ikke søkt penger fra Miljødirektatet om delfinansiering for å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold, verken i forrige eller årets utlysning.
Den største trusselen mot naturmangfold er arealendringer, der biotopene til dyr, planter og sopp ødelegges eller endres. Kommunene har gjennom sin arealforvaltning det største ansvaret for å ta vare på naturmangfoldet i Norge.
En handlingsplan for naturmangfold er basert på konsekvensutredninger, der naturen og naturverdien er kartlagt og kategorisert. Konsekvensen blir at det er vanskeligere å få tillatelse til å bygge ned sjelden og sårbar natur enn vanlig natur.
Selv om Klima- og miljøplanen for Røros blir revidert i 2022 og vil inkludere naturmangfold, mener vi i De grønne at naturkrisen haster, og at kartleggingen av natur og naturmangfold må starte så fort som mulig.
Naturen og matjorda dispenseres bort, bit for bit i hele Norge, og aller mest i Trøndelag. At naturen stadig blir taperen i kommunale arealsaker kan man tydelig se av Naturkampen, en rapport som ble publisert 28. oktober av Sabima, paraplyorganisasjonen for biologiske foreninger. Rapporten rangerer norske kommuner etter hvor bra eller dårlig de tar vare på naturen og matjorda. https://naturkampen.sabima.no.
Røros kommune er nest verst av alle kommunene i Norge, og aller verst av kommunene i Trøndelag. Bak jumboplassen på 355 av 356 kan den manglende rapporteringen i KOSTRA være synderen, men det som klart går frem er at det også syndes på ødeleggelse av myr og bygging på jordbruksjord.
Ifølge Naturkampen har ikke Røros kommune et mål om arealnøytralitet, som er det viktigste grepet for å ta vare på natur og matjord.
For å vite hvordan man skal forvalte natur, penger eller annet, må man ha kunnskap og tall å forholde seg til. Om for eksempel en kommune ikke rapporterer i en pandemi-situasjon, har ikke forvaltningen noe beslutningsgrunnlag. Det samme gjelder i en naturmangfoldskrise. Vi kan ikke sjanse på at det går bra å bygge ned noen kvadratmeter når vi ikke vet viktigheten av disse kvadratmetrene for naturmangfoldet.
Trøndelag fylkeskommune kan være en sikkerhetsventil dersom Røros kommune ikke prioriterer naturen høyt nok. I utkastet til Regional plan for areal (RPA) for Trøndelag 2021-2030 står følgende:
«Naturmangfold og friluftsområder.
I retningslinjene oppfordres kommunene til kartlegging og verdsetting av naturmangfold og friluftslivsområder. Mange kommuner har allerede gode kunnskapsgrunnlag på disse temaene og for disse vil ikke retningslinjene i RPA ha konsekvenser. For de kommunene som ikke har kartlagt slike verdier ennå, vil retningslinjene i RPA bidra til positive konsekvenser for naturmangfold og folkehelse.»
Vi håper i det lengste at vår kommune kryper oppover listen i Naturkampen. Rapportering i KOSTRA må på plass, og vi mener en strategi for naturmangfold er minst like viktig som for transport, mangfold/inkludering, oppvekst/utdanning og helse/omsorg.
Hanne Feragen, leder
Miljøpartiet de grønne Røros
Klimamålinger viser at det må tiltak til om det Finne-Borchgrevinkske gravkapell ikke skal bli ødelagt. Den relative fuktigheten er hele året langt over grensene for permanente og uopprettelige skader på begravelser, treverk, kalk og leirmurte konstruksjoner, jern, kobber og sink. Det viser en rapport utarbeidet av Vel bevart på oppdrag fra Byantikvar Magnus Borgos.
Det Finne-Borchgrevinkske gravkapell har i mange år hatt skader i takkonstruksjonen og murverket. Skadene har gradvis forverret seg, og i 2017 ble det satt opp et «vernebygg» over taket og øvre deler av veggene. Det har hindret innrenning fra taket, det viser seg at det ikke er nok for å berge gravkapellet. Veggene innvendig har blitt tørrere, men det er fremdeles mye fukt igjen i konstruksjonen.
Tørking tar lang tid på grunn av dårlig utlufting av krypten og kapellrommet, utvendig tett sementpuss og at det trekkes opp fuktighet fra grunnen i gulvet i krypten, der de balsamerte likene ligger.
Per Arne Gjelsvik(V) sitt innlegg i skoledebatten:
Denne saken er mye mer enn et spørsmål om videre drift av skoler og barnehager i Brekken og Glåmos. Jeg mener dette først og fremst er et spørsmål om hva slags utvikling vi vil ha i kommunen vår generelt og i grendene spesielt. Innlegget mitt er tuftet på denne oppfatninga.
Røros kommune har valgt slagordet «Pulsen i fjellet». Jeg vet mye om puls og har jobbet med det hele yrkeslivet mitt. Jeg har pulskompetanse. Pulsen i periferien eller det vi kaller perifer puls er en konsekvens av at den sentrale pulsgeneratorens virksomhet. Hos mennesker er dette hjertet. Et velfungerende hjerte gir periferien tilførsel av det den trenger for å opprettholde god funksjon. Det menneskelige hjertet er også assosiert med utsendelse av varme, omsorg og kjærlighet sammen med pulsslagene. Samtidig er det i periferien pulsen er lettest å registrere og det er her avvik og sykdom først detekteres. Kvaliteten på den perifere pulsen sier mye om tilstand og funksjon sentralt. Hvis den perifere pulsen blir svak, uregelmessig og knapt følbar, er det stor fare på ferde.
Noen ganger går da uvilkårlig mot slutten. Andre ganger kan ekstern hjelp av pacemaker eller om du vil Fylkesmann være indisert for å holde den sentrale generatoren i gang.
Konklusjon: God perifer puls er en lett synlig og god prediktiv helsemarkør for kommunens helse: Og:God kommunal helse er målet.
Hvis forslaget fra kommunedirektøren blir vedtatt vil det ha en mer distriktsfiendtlig og sentraliserende effekt enn det en blåblå regjering noen gang har prestert. Det vil med stor sannsynlighet stoppe tilflytting og nyetablering i de 2 skolekretsene. Som konsekvens vil eiendomsverdiene falle. Det samme vil matproduksjon og skatteinntekter. Ei slik utvikling er skadelig for alle kommunens innbyggere. Det å bidra til at grendene får oppleve en positiv utvikling er faktisk det eneste alternativet slik vi ser det og det er en investering til inntekts ervervelse for kommunen som helhet: For grendene er sentrum for lokalmatproduksjon, reindrift, jordbruk og mye av vår kulturarv.
Hvorfor har Røros kommune en så anstrengt økonomi at så store nedskjæringer foreslåes? Vi i Venstre mener ensidig sutring over lave overføringer fra staten er lite konstruktivt. Det tar bare fokus vekk fra det vi sjøl kan gjøre noe med. Beløpet vi får er et resultat av en rekke faktorer der alderssammensetningen i befolkningen teller vesentlig. Fordelingen mellom landes kommuner er utenfor vår styring. Vi må ført og fremst sette tæring etter næring og ha blikket på egen drift, investeringer og ikke minst på inntekter. Venstre mener Røros kommune har gjort noen dårlige valg i så måte og at disse valgene har avgjørende betydning for dagens dårlige økonomi. Vi må lære av dette og unngå slike gjentagelser i framtida. Klarer vi det vil de økonomiske musklene straks bli større:
Her er noen uheldige eksempler på valg som er gjort:
A, Nybygget på Øverhagaen er dyrere og flottere enn det kommunen burde tatt seg rå til. Den tradisjonelle nøysomhetet som har preget Rørossamfunnet gjenfinnes ikke her. Et så kostbart bygg har aldri vært en nødvendig forutsetning for omlegging av kommunal omsorgstjeneste slik det er blitt hevdet. Samtidig er det gamle sykehjemmet i ferd å bli revet. Blant annet rives 100% brukbare administrasjonskontoer. Totalkostnaden vil være ei klam hand over utviklinga i samfunnet vårt i lang tid.
B, Det ble investert trolig millionbeløp på rehabilitering og deretter umiddelbar sanering av internatet i Sundveien.
C, Administrasjonen i Røros kommune har vokst uten at veksten er politisk styrt og tilrådd. Alle beslutningsprosesser involverer da flere; dette blir mer tungrodd, tidkrevende dyrere, mindre effektivt og det skjer ansvarspulverisering. Vi har ikke råd til å fortsette med så høye administrasjonskostnader.
D, Sykefraværet er fortsatt betydelig og kostbart. Lokale private bedrifter som Flokk og Røros dører og vinduer med flere, har en helt annen dedikert og systematisk oppfølging/tilrettelegging ved fravær. De har også eksempler på at det å bryte ned skillet mellom ledelse/produksjonsarbeider ved at arbeidsoppgaver byttes; medfører større teamfølelse. Det er ingen grunn til at sykefraværet skal koste mer i offentlig sektor enn i privat.
E, Vi gikk glipp av beløp på ca. 30 mill. ved at det ikke ble kommunesammenslåing. Det var naboene som sa nei og Heidi Greni hadde nok et vesentlig ansvar for det og de tapte millionene. Som en konsekvens av uteblitt sammenslåing brukes det mye tid og ressurser på samarbeidsavtaler og utarbeiding av økonomiske fordelingsnøkler. Dette er trist ressursbruk.
Her er noen valg der vi kan endre og spare penger:
F, Vi kan spare millionbeløp ved å avstå fra kjøp av «helseplattformen»
G, Teknisk senter er budsjettert med kr 76 mill. Det er viktig at de ansatte får ordentlige lokaler med hensiktsmessige oppholdsrom, dusj osv. og det skal installeres teknisk utstyr. Dette må løses til en langt lavere kostnad. Teknisk senter er ikke en kommunal primæroppgave.
I; private løsninger. Det må utredes om ulike oppgaver på Teknisk avd. kan utføres like bra og billigere av private.
K, Legetjeneste: Røros kommune har betalt revisorfirmaet PVC rundt kr 700000 for å finne ut hvorfor helsetjenesten i Røros er dyrere enn i sammenlignbare kommuner. Konklusjon framlagt 281020: Blant annet ble det bekreftet at det er billigere med leger på driftsavtale enn på fastlønn. Røros kommune konverterer driftsavtaler til fastlønn uten å ha regnet kostnader. Prisforskjellen er for øvrig godt kjent på bakgrunn av at samme undersøkelse er gjort nasjonalt av Ernst og Young og er fritt tilgjengelig. Vi mener disse pengene burde blitt spart.
Så til inntektssida: Hva er oppnådd av positiv næringsutvikling i regi av Røros kommune de siste åra? Hvor mange nye arbeidsplasser har det blitt? Er ressursene riktig brukt på dette området eller kan de omprioriteres og heller bidra til å forenkle etablering av privat virksomhet utenfor sentrum? Hvis dette implementeres har Venstre god tro på at næringsutviklinga skyter fart. VI i Røros kommune må da ambisjoner om vekst og utvikling og ikke bare balansere budsjettet?
Hvordan kan vi til tross for krevende økonomi bidra til næringsetablering, nybygging, vekst og tro på framtida i grendene uten at det krever større kostnader? Vi mener bedre utnyttelse av handlingsrom og evt. utvidelse av dette med tanke på husbygging i grendene, er avgjørende.
Venstre mener at følgende tiltak er viktige:
1 vi må i samhandling med Fylkesmannen arbeide for en liberalisering når det gjelder byggetillatelser i grendene. Det er stor netto tilgang på dyrkajord i kommunen. Folk i grendene må få sette opp nødvendige hus på gårdene slik at dette blir hensiktsmessig og praktisk. Noen kvadratmeter dyrkajord må da avstås med kommunal aksept. Det skal være hyggelig å levere byggesøknad. En byggesøknad er en søknad om utvikling.
2 Røros kommune må i samarbeid med Husbanken eller lokale banker få på plass garantiordninger for de som har orden på sin økonomi men som likevel mangler topplånfinansiering. Dette er svært viktig for etablerere.
3 Skole og barnehagetilbudet må opprettholdes. Når punkt 1 og 2 er på plass tror Røros Venstre at den negative trenden vil snu og at antall barn i skole og barnehage vil stige.
Andre momenter for å opprettholde dagens skolestruktur: Vi har lært av coronapandemien at god avstand og små elevgrupper er viktig for å hindre/begrense smittespredning. At alle 3 skolene driftes, er svært gunstig smittepolitikk og det gir mulighet for elevflytting ut av Røros sentrum viss ønskelig.
Venstre gikk til valg på at vi ville opprettholde dagen skolestruktur så lenge det ikke er faglig uforsvarlig. Utfra framlagt fagrapport er ingen faglig uforsvarlighet dokumentert. Vi tar et bevisst valg om å bruke relativt mere penger på oppvekst enn på pleie og omsorg enn det sammenlignbare kommuner gjør fordi vi mener grendeskoler er viktige. Fra 2025 er kravene til lærerkompetanse økt. Lærere som ikke har tatt nødvendig etterutdanning får etter 25 ikke fast lærerstilling, men beholder jobben så lenge det ikke kommer søker med innfridd formalkrav. Skolen blir ikke nedlagt viss formalkrav mangler, men det er sjølsagt ønskelig at faglige kompetansekrav er innfridd i alle fag. Vi antar at aktuelle lærere tenker som oss og løser dette.