Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Følger nøye med på været

av

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den siste artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».

Det er ikke døgnvakt ved lufthavna. I de tilfellene det har vært nødvendig å åpne lufthavna så viser historien at folk er veldig fleksible og stiller opp. På flyplassen er det et tankanlegg som er døgnåpent for Luftambulansen og redningstjenesten. De kan komme til Røros lufthavn og tanke når som helst og få drivstoff.

– Slik sett så er vi døgnbetjent, og en del av beredskapen i hele regionen, sier Gudbrand Rognes som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Inspeksjon

Avinors inspeksjonsbil er en elektrisk bil som stort sett går på strøm selv om det er en hybrid i tillegg. Bilen er bemannet av Avinor sine utrykningsledere, som sjekker om alt er normalt før ruteflyet som er på tur oppover fra Gardermoen kommer til Røros. Ser om alt utstyr og lys virker. Sjekker at det ikke er fugler eller dyr i nærheten, slik at det må gjøres tiltak. Det aller viktigste er å sjekke friksjon på rullebanen. Se at føreforholdene er gode nok, at det ikke trengs å gjøre noen tiltak i form av strøing av rullebanen eller brøyting, og siste værinformasjon sendes ut til ruteflygerene som gjør at de kan forberede seg til de kommer til Røros og lander.

Dersom inspeksjonsbilen på vinteren f.eks. hadde funnet ut at det er for glatt, står strøbilen klar. Den står varmt og godt, og med varm sand som kan spres. I tillegg kan de bruke fastsand, som er sand blandet med varmt vann, som gjør at den fester seg på en god måte selv om det kanskje er litt vind, for å sikre god friksjon.

De som har jobben med å brøyte brøyter både parkeringsplassen utenfor terminalen, rullebanen og oppstillingsplattform. Når der ser værvarslet, og det er spådd mye snø kan de forberede seg på en travel dag på jobb. Da må de dukke opp ofte flere timer før det normale oppmøtetidspunktet for å rekke og bli ferdige.

– Vi har godt og egnet utstyr, og erfarne folk, så det løser seg. Det tar bare litt lenger tid, sier Gudbrand, han og de andre ansatte på flyplassen følger nøye med på været. En av de mest brukte appene på flyplassen er Yr.no.

– Folk flest er opptatt av været. Vi er litt mer opptatt av været. Både fordi vi i er interessert i det, fordi vi må, og fordi det er en nødvendighet å se litt frem i tid for å kunne levere sikre og gode tjenester, sier Rognes.

På flyplassen er det to vindmålere og ei vindpølse. Den offisielle temperaturmåleren på Røros er på flyplassen. Der måles det varme sommertemperaturer for tiden.

Kansellering

Noen ganger det det slik at det går ikke an å fly, og det blir kansellering. Det er et gode at flyene går og at de går til riktig tid. Men enkelte ganger så må et fly kanselleres. Det kan være mange årsaker til det, som vær og vind, særlig om vinteren har man et tøft klima i Norge, mot mange andre land. Noen ganger kan det være det tekniske i flyet, det kan være feil indikasjoner og mangler, som teknisk personell må sjekke opp.

– De fleste er nok mest tilfreds med å reise med et fly som er i stand, og at de tar de nødvendige forholdsreglene. Enkelte kanselleringer er helt nødvendig dersom det skal være sikkert å fly. Man har også med folk å gjøre. Enkelte ganger så blir flypersonell i likhet med våre ansatte dårlig. det kan også medføre kanselleringer eller i noen sammenhenger forsinkelser. Det er enkle og greie årsaker. Været på Røros er ganske samarbeidsvillig målt mot mange av de lufthavnene som ligger langs kysten. Vi har kanskje ikke den ekstrem sterke vinden, vi har heller ikke andre værfenomen, og vi ligger relativt høyt og fritt på fjellet. Så værmessige kanselleringer på grunn av været på Røros det skjer svært, svært sjelden i løpet av et år. Det kan vi være glad for, sier Gudbrand.

Røros flyplass. Foto: Tove Østby

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

av

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Fem vil bli servicemedarbeider på Storstuggu

av

Fem personer har søkt på stillingen som servicemedarbeider på Storstuggu. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen, som er en 25% fast stilling.

Søkerne er:

Saara Johanna Kunelius (43) fra Røros – Daglig leder

Synne Sandnes Gundersen (24) fra Røros

Yomilye Tesfaye (16) fra Røros

Jeanette Skjøstad (33) fra Røros

Kristian Holden Kvernes (29) fra Røros

+ Fire vil bli pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter

av

Fire personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen. Dette er en 100% fast stilling.

Søkerne er:

Maryan Krogstad (22) fra Røros – Støttekontakt

Piotr Bak (37) fra Hitra

Elin Sjøvold (51) fra Trondheim – Barnehagelærer

Anette Lien Røkke (28) fra Os – 50% Barne og ungdomsarbeider

+ Nefertiti i Kjerkgata

av

Keramiker Per Lysgaard har laget en skulptur av den egyptiske dronningen Nefertiti. I sommer kan folk møte Nefertiti på sin trone i bakgården til Lysgaard Keramikk i Kjerkgata. I tillegg til skulpturen har Per laget fire spennende bilder til årets sommersesong.

Her forteller keramikeren om sine spennende kunstverk.

Keramiker Per Lysgaard viser rundt i sin sommerutstilling.

Nefertiti var dronning i Det gamle Egypt i det 18. dynasti. Hun var den fremste hustruen til farao Akhenaten, som regjerte fra rundt 1352 til 1336 fvt. Nefertiti ser ut til å ha spilt en særdeles sentral rolle, blant annet i tilbedelsen av solskiven Aten, som ble innført under Akhenaten.

Selv om mye av livet til Nefertiti er uklart, er hun en av de mest ikoniske historiske skikkelsene fra Det gamle Egypt. Mye av dette skyldes den berømte bysten av henne som befinner seg på Neues Museum i Berlin.

Kilde: Sande, Siri; Bettum, Anders; Torkveen, Henrik: Nefertiti i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 17. juni 2020 fra https://snl.no/Nefertiti

–

+ Rydder svartelistet busk

av

I mange kommuner i Rørosregionen pågår en krig mot en busk, som heter Blåleddved. Busken ble hentet til området som hagebusk, men sprer seg som hakket møkk, og gjerne i møkk. Busken bærer nemlig bær som er elsket av hagefugler. Frøene i bærene klarer seg godt gjennom fuglenes fordøyelsessystem, og faller ut bak på fuglen ferdig gjødslet.

Det er et særdeles villig slag, og den er svartelistet som uønsket i naturen. To områder med store forekomster av den forhatte busken har vært Doktortjønnaområdet og Kvitsanda landskapsvernområde. I Doktortjønnområdet ble den fjernet i fjor, og denne sommeren er krigen i gang i Kvitsanda.

Busken har et svært robust og villig rotsystem, og for å bli kvitt den, må den fjernes med det meste av rotsystemet. Røros kommunes utsendte busk-kriger er Arnfinn Ryen.

Sommer på Doktortjønna

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Lørdag 20. juni åpner Doktortjønna friluftspark for sommersesongen. Det er Rørosmuseet som driver skjøtsel, aktiviteter og kafé på området, og vi håper på en lang og god sommer med mye besøk. 

Det idylliske området ved Doktortjønna ligger en kort spasertur unna gata på Røros, og her kan barnefamilier og andre finne grønt gress, ulike dyr på beite, den populære Eliasbåten, kanoer, robåter og mange ulike aktiviteter i tillegg til kaféen i Stenhuset. Her har vi god plass utendørs, enten man vil ha piknik, delta på aktiviteter eller nyte sommeren i vakre omgivelser.

Mye besøk har tidligere år skapt utrygge trafikkforhold med mange biler på en liten parkeringsplass. Derfor vil det i sommer kun være parkering for de med spesiell tillatelse ved Stenhuset. Alle besøkende oppfordres til å sette fra seg bilen for eksempel ved Røros skole, og spasere det siste stykket langs tjønna. Dette vil føre til tryggere rammer for alle som besøker Doktortjønna. Vi unngår farlige situasjoner med lekende barn og biltrafikk, og ved å spre våre besøkende reduserer vi faren for Korona-smitte.

Rørosmuseet legger til rette for at alle som besøker Doktortjønna friluftspark skal kunne følge de smittevernrådene som myndighetene gir. Det blir satt opp dispensere med hånddesinfeksjon både ute og inne, og generelt renhold trappes opp. Vi oppfordrer alle våre besøkende til å vise hensyn, og følge oppfordringene om å holde avstand, ha god håndhygiene og å holde seg hjemme om de føler seg syke. 

690 000,- til næringsutviklingsprosjekter

av

Pressemelding Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd

Tross Covid-19 utbruddet har Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd hatt stor aktivitet den siste tiden. Vår arbeidsgruppe for næringsutvikling har kommet i mål med en rekke næringsutviklingsprosjekter for regionen. Etter gjennomgang av prosjektene på rådsmøte 9. juni vedtok styret i Trøndelag Sør at prosjektene bevilges kr 690 000,- over rådets næringsfond i styremøte 17.juni.

Vi er glade for at vårt arbeid med næringsutvikling nå bærer frukter. Arbeidsgruppa har utviklet prosjekter med utgangspunkt i regionens naturlige fortrinn og rådets vedtatte satsingsområder. Blant prosjektene som innvilges støtte er satsinger som retter seg mot regions lokalmat- og reiselivsnæring.

Konstituerende møte i Kompetanseforum Trøndelag Sør gikk av staben 14.mai. Forumet skal rådgi Trøndelag Sør i saker knyttet til kompetanse og utdanning. I første omgang får Kompetanseforum Trøndelag Sør i oppgave å peke ut retning for kompetansehevende prosjekt for regionen i tilknytning til KMDs utlysning av midler til prosjektet «Kompetansepiloter».

Region Trøndelag Sør er et strategisk knutepunkt for viktige godstransportårer på veg og bane. NTP anslår at mengden godstransport på veg vil fordobles frem mot 2050. For å komme utviklingen i forkant har Trøndelag Sør samarbeidet med NTNU om et masterprosjekt i tilknytning til Kunnskapspakke gods. Prosjektet skal utrede tiltak for overføring av gods fra veg til jernbane på Dovre og Røros- og Solørbanen.

Vi har lyktes i å rekruttere en dyktig masterstudent til å gjennomføre prosjektet. Jon Lofthus Aarsand studerer Bygg- og miljøteknikk med spesialisering i veg, transport og geomatikk ved NTNU. Rådet v/styret har vedtatt at Jon tildeles et stipend pålydende kr 15 000,- for gjennomføring av prosjektet. Vi håper masteroppgaven kan bidra til å utrede og gjøre kjent tiltak i region Trøndelag Sør som sikrer en bærekraftig og trafikksikker godstransport for fremtida.

Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl. Regionrådet Trøndelag Sør) er et samarbeid mellom kommunene Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus og Oppdal. Rådet ble etablert i 2017 med mål om å stimulere til økt næringsutvikling og bosetting i regionen. Region Trøndelag Sør huser tilsammen omlag 40 000 innbyggere.

+ Flytter hjem til Telemark

av

Mona Landsverk har sagt opp sin stilling som kommunalsjef i Røros kommune. Hun har vært sju år på Røros, og beslutningen om å dra, ble tatt før koronaen brøt ut i mars. Landsverk sier det ikke ligger noen dramatikk i oppsigelsen, men at hun ønsker å komme nærmere sin familie.

– Jeg har to barn, som begge står foran et skifte av arena. Den yngste skal opp i ungdomsskolen og den eldste inn på videregående skole. Jeg har tenkt på det over noe tid, og visste at flytting måtte skje i forbindelse med en naturlig overgang, sier Mona Landsverk til Rørosnytt.

Mona Landsverk flytter nå, men fortsetter å jobbe for Røros kommune fra hjemmekontor i Tokke kommune ut året. Hun vil være med å fullføre byggeprosjekt på Øverhagaen. Det har vært et fryktelig viktig prosjekt for henne, og hun får med seg ferdigstilling av byggetrinn en.

– Jeg vil bruke resten av året på å finne en ny spennende jobb i nærområdet til Tokke ved Telemarkskanalen, og følger med på hva som åpner seg av muligheter. Det er en veldig spennende stilling som nå er lyst ut på Røros. Den som blir min etterfølger får en svært spennende jobb. Jeg har trivdes utrolig bra i Røros kommune, og har fått jobbe sammen med en svært dyktig gjeng, med svært godt arbeidsmiljø. Jeg kommer til å savne kollegene mine veldig. Så bra arbeidsmiljø, så bra driv og så bra utviklingsfokus, er ganske unikt, sier Mona Landsverk.

Koronapandemien: På vei mot Den nye normalen

av

Kronikk av Øystein Johannessen

Sent en kveld sist uke kom jeg kjørende tilbake til Trøndelag. Solen hang lavt i horisonten og kastet et eventyraktig skinn over vakre Namdalen. I et kort øyeblikk var det som å være i en tilværelsens vektløshet der ingenting er vanskelig eller vekker bekymringer.

Så er jo livet ikke sånn. 12. mars i år ble Norge stengt ned, og de strengeste begrensninger på vår individuelle frihet siden krigen ble innført. Det vi gjennomgår nå er stoff for historiebøkene og er en av vår generasjons definerende øyeblikk og faser. De økonomiske ringvirkningene vil vare lenge, og store deler av offentlig sektor og næringslivet har gjennomgått en rekke radikale (distruptive) innovasjoner nærmest over natten. De nye heltene innenfor helse, oppvekst og en rekke andre virksomheter mottar sin velfortjente hyllest.

Pandemien er ingenlunde over. Mange, inkludert undertegnede, har som jobb å finne ut av hva vi går i møte. Der vi i ukene etter 12. mars opplevde nasjonale, kollektive tiltak og en voldsom massemobilisering er vi nå på vei mot Den nye normalen som vi jobber hardt med å forstå og definere. En ting som er sikkert er at neste fase blir annerledes, mer sammensatt og kanskje også mer krevende enn den fasen vi har vært gjennom.

Uavhengig av hvordan Den nye normalen kommer til å se ut er det viktig at vi jobber hardt og systematisk med å reflektere over hva vi har vært gjennom og planlegge for det vi kan gå i møte. Jeg har gjort meg noen tanker om dette og vil peke på tre områder jeg mener blir viktige for mange av oss i ukene og månedene som kommer.

  1. Vi må tenke gjennom hva vi har lært og hva vi tar med inn i Den nye normalen

Fra en dag til en annen ble store deler av norsk arbeidsliv lagt om. Mange virksomheter gikk over til hjemmekontor, knallharde prioriteringer har blitt gjort i mange virksomheter (blant annet innenfor helse), og vi gikk rett inn i den digitale hjemmeskolen. Mange av oss har opplevd og observert raske, koronapåtvungne radikale innovasjoner nærmest over natten. Tempoet og transformasjonen (forandringen) kan ta pusten fra en. Nå åpner vi gradvis opp, og det er viktig at vi nå bruker tid på å reflektere over og analyserer hva vi har lært i denne perioden og hva vi kan ta med oss for å skape en forbedret praksis i vår virksomhet. 

Den nye normalen

Den nye normalen blir altså forskjellig fra den gamle. I virksomheter som har medarbeidere eller ledere på flere kontorsteder trenger man kanskje ikke møtes fysisk hver uke. I en ledergruppe kan da de fysiske møtene forbeholdes vanskelige og strategiske saker, mens ledermøter der det operative står i fokus kan tas på Teams. På den måten blir Den nye normalen en blanding av gammel og ny praksis. Fastleger og spesialister har innovert ved å ta i bruk videobaserte konsultasjoner. Økt bruk av hjemmekontor kan påvirke både reise- og handlemønstre. Jeg tror også at en rekke bransjer vil ha behov for å tenke gjennom sine forretningsmodeller og målgrupper. Morgendagens reiseliv vil ventelig se annerledes ut enn gårsdagens. Forbrukerne vil ventelig innstille seg på en ny normalitet. Jeg håper og tror det blir mer fornyelse enn tilbakefall til gamle og utdaterte måter å gjøre ting på. Dette blir det uansett spennende å følge videre.

  1. Vi må planlegge for drift og beredskap samtidig

Mange organisasjoner satte krisestab i de hektiske dagene i mars da vi stengte ned, og kriseberedskapen har vært høy i mange uker utover våren. Nå trappes denne ned, og daglig drift får større plass. 

Ettersom pandemien ikke er over, kan vi ikke legge beredskapstenkingen på hylla. En eventuell oppblomstring av koronasmitte kan treffe ulikt, det være seg virksomheter, kommuner, bransjer og samfunnssektorer. Der vi fra midten av mars og utover som nevnt opplevde en nasjonal massemobilisering og dugnad er utgangspunktet for neste fase annerledes. Lokale myndigheter bør ha en beredskap både for pandemiens fortsatte effekt på sysselsetting så vel som kapasiteten i tjenesteproduksjonen kombinert med beredskapsressurser for det høsten og det nye år kan føre med seg.

Mange er leie og med god grunn litt slitne nå. Vi er kanskje ikke like rake i ryggen. Opprettholdelse av en beredskap for raske endringer krever en annen innsats til høsten enn i vår. Nå må vi bruke den kompetansen vi har som ledere og i våre beredskapsmiljøer til å la beredskapen for neste fase av pandemien være tuftet på profesjonell planlegging, scenarieutvikling og godt kommunikasjonsarbeid mot ulike grupper i befolkningen. Samtidig må normal drift opprettholdes uten at vi glemmer det vi lærte i vår, nemlig at vi kan og av og til må snu oss fort og effektivt når pandemien treffer. 

  1. Samarbeid, samarbeid og atter samarbeid

Jeg har ved mange anledninger tatt til orde for at det er lagspillet som gjør at vi kan gå fra å være gode til å bli veldig gode. Denne læresetningen mener jeg nå gjelder i enda større grad enn før, og den må kobles til de to første punktene jeg har skrevet om her – nemlig læring og refleksjon samt profesjonell planlegging og risikoanalyse. Som assisterende fylkesmann har jeg det overordnete ansvaret for embetets drift og utvikling, og jeg er levende opptatt av innovasjon og læring. Pandemien har gitt oss en unik anledning til å fornye arbeidsformer og kvitte oss med gammel praksis som ikke duger. Våre møter, arrangementer, tilsyn og en rekke andre områder kommer under lupen i kjølvannet av pandemiens første fase.

Pandemien har kostet mye, både i enkeltmenneskers og familiers liv så vel som i næringsliv og forvaltning. Også store kommuner kjenner på det. I tillegg kommer usikkerheten om når, hvor og med hvilken styrke vi får eventuelle oppblomstringer av smitte. Etter min vurdering må kommunene i en region gå sammen om å planlegge hvordan gitte tilfeller av smitteoppblomstring kan imøtekommes og hvordan vi sammen kan gjøre tilgjengelig kapasitet innenfor viktige samfunnsområder på tvers av kommuner. Det bør også være mulig å vurdere ambulante løsninger som kan settes inn raskt etter behov. Skulle for eksempel en kommune som har vertskommuneansvar på et område bli helt eller delvis slått ut er det veldig viktig å ha backupløsninger for et slikt tilfelle.

Vi nærmer oss en velfortjent sommerferie. Gjennom og over sommeren er det tid for ettertanke, refleksjon over hva vi har lært og planlegging for en sammensatt periode hva pandemien angår. Dette fordi vi kan det og fordi våre borgere fortjener det.

Øystein Johannessen

Assisterende fylkesmann i Trøndelag