+ Verste smitteuke så langt

Uke 41 er den verste smitteuka i Jämtland og Härjedalen siden pandemien startet. I løpet av de sju dagene ble det registrert 124 nye smittetilfeller. Det tilsvarer 95 smittetilfeller per 100.000 innbyggere. Kravet fra norske myndigheter for å åpne grensa, er færre enn 20 smittetilfeller i løpet av 14 dager per 100.000 innbyggere.

Et stort lyspunkt er at det i uke 41 bare ble påvist ett nytt smittetilfelle i Härjedalens kommun. De siste ukene har det vært flere smittetilfeller også der enn tidligere, men nå er det de andre kommunene i länet som sliter mest. Östersund har alene 78 nye smittetilfeller. Det betyr at 10 % av alle smittetilfeller oppdaget der gjennom hele pandemien kom i uke 41.

+ Avduking av verdensarvplakett

I dag ble fotoutstillingen «Verdensarv i endring» åpnet på Rørosmuseet Verdensarvsenter. Før utstillingsåpningen var det avduking av verdensarvplakett på Smelthytta, ved inngangen til Rørosmuseet. Det var Karen Espelund som er nyansatt som leder for museene i Sør-Trøndelag, som både avduket verdensarvplaketten og åpnet utstillingen.

På plaketten står det: Røros bergstad og circumferensen, innskrevet på unescos liste over verdensarven i 1980 og utvidet i 2010. Bergverkssamfunnet er kulturarv med fremragende universell verdi og skal bevares til gagn for hele menneskeheten. Dette står både på norsk og engelsk.

Dette var en av flere verdensarvplaketter som er blitt satt opp i forbindelse med markering av jubileumsåret 2020 – 40 år etter innskrivingen og 10 år etter utvidelsen av verdensarven.

Torfinn Rohde og Berit Bakosgjelten før avdukingen. Foto: Tove Østby

Christians apell for TV-aksjonen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Til og med for ei landkrabbe som meg er det lett å innrømme at havet er fantastisk. Vi nyter alle godt av havet, også vi som bor noen mil unna. Verdenshavene dekker 70 prosent av jordens overflate, og over 90 prosent av alt dyreliv i verden holder til i havet. Mellom 50 og 70 prosent av alt oksygenet på jorda laget i havet. 

Men det er mye som truer havet. Plastforsøplingen fra oss mennesker har store konsekvenser. Spesielt for alt som lever i havet, for eksempel fisker, sjøfugler, alger og kreps. De kan bli skadet eller syke av plasten. Men det er faktisk sånn at forsøplingen truer alt liv, ikke bare i havet, men også på land.

Mange mennesker opplever å miste hjemmet sitt på grunn av plastforsøplingen. Søppelet tetter igjen avløpsrør, og fører til flom i mange byer. Havet er også en enorm matressurs for oss. Fisk og annen sjømat utgjør en stor del av kostholdet til mennesker over hele verden.

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast på avveie er ett av våre virkelig store miljøproblemer. Gjennom årets TV-aksjon vil vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene. 

Hvert år siden 1974 har NRK sammen med organisasjoner, kommuner, næringsliv og tusenvis av frivillige rundt i hele landet samlet inn penger til et godt formål og en bestemt organisasjon gjennom TV-aksjonen. Totalt ni milliarder kroner er samlet inn gjennom disse årene. I tillegg til innsamling av penger, er aksjonen en stor holdningskampanje der et nytt tema hvert år får mye oppmerksomhet og fokus.

I år er det WWF, Verdens naturfond, som er tildelt TV-aksjonen. WWF er en internasjonal miljøorganisasjon, grunnlagt i 1961. Opprinnelig jobbet organisasjonen med beskyttelse av truede arter og deres leveområder, men har senere utvidet virksomheten til å handle om miljø, natur og klima i bred forstand.

Med midler fra TV-aksjonen starter WWF der problemet er størst. En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia. Derfor er TV-aksjonsmidlene øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

Årets aksjon har tittelen «Et hav av muligheter», og skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker. I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv er målet å redusere utslipp av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig. Søppel som i dag ender opp i naturen skal samles inn og resirkuleres, bruken av unødvendig plast skal reduseres, og WWF skal jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå målet om null plast på avveie i 2030. 

Jeg vil ønske alle involverte lykke til med årets aksjon, og takke alle som har meldt seg som digitale bøssebærere og alle som har gitt eller vil gi et bidrag til TV-aksjonen 2020!

Christian Elgaaen

varaordfører (SV) og leder for TV-aksjonen, Røros

+ Ingen skal vente på barnehageplass

Rob Veldhuis (H) har engasjert seg for å få Høyre til å programfeste at alle barn skal ha rett til barnehageplass den dagen de fyller ett år. I dag hadde han møter med stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth på Røros om saken. Hun sitter i Høyres programkomite foran valget høsten 2021.

Alle kommuner reklamerer med at de har full barnehagedekning, men i flere kommuner gjelder det bare en dag i året. Full barnehageplass er definert som at alle barn som har fylt ett år, og ønsker det har plass den dagen skolen starter. Det betyr ofte at alle barn som er født i slutten av august, må vente et ekstra år på barnehageplass. Det betyr også at mange av de som fyller ett år etter skolestart, ikke har rett til barnehageplass før neste skolestart. Det vil Rob Veldhuis ha en slutt på, og han får støtte for forslaget fra Mari Holm Lønseth.

https://vimeo.com/469042210

Kitch’n på Domus til topps i kåring

Pressemelding fa Coop Midt-Norge

Marte Skancke og Kitch’n ved Domus Røros ble torsdag kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop Midt-Norge.

– Kitch’n leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Marte og de ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Prisen ble offentliggjort i en digital ledersamling, der Skancke fikk beskjed om at butikken hennes var vinneren.

– Fantastisk artig å bli satt pris på. Nå er jeg virkelig stolt. Fremfor alt må jeg takke de flotte kollegaene mine, og alle de trivelige kundene som gjør det så trivelig å gå på jobb hver dag, sier butikksjef Marte Skancke.

+ Seks på gata om Rørosmartnan

Vi i Rørosnytt loddet stemningen blant folk i gata i formiddag etter det ble kjent i går at det ikke blir Rørosmartnan i 2021. 

En fin miks av fastboende rørosinger og tilreisende turister sa sin mening om beslutningen å ikke gjennomføre Rørosmartnan i 2021. Vi spurte også om hva Røros kan tilby turistene i vinter når det ikke blir noe martnastilbud.

https://vimeo.com/468884003
Seks på gata om beslutningen om å ikke gjennomføre Rørosmartnan i 2021.

Vi snakket også med noen personer som ikke ville bli intervjuet på video, og der var meningene delte. En mente at det er synd men helt riktig beslutning mens en annen var kjempeglad over å slippe alle turistene i gata som stirret inn vinduene i huset sitt.

En ting er sikkert og det er at de fleste syns det er synd, men en helt riktig beslutning.

+ Fortsatt stengt grense etter nye reiseråd

Ved midnatt er det igjen klart for endringer i reiserådene fra Regjeringen. Omfattende smitte de siste ukene gjør at det nå er langt fram til en åpning av grensa på Vauldalen. I rådene som trer i kraft natt til i morgen, fraråder Utenriksdepartementet reiser som ikke er strengt nødvendige til seks nye sykehusdistrikter i Finland. Fargene som brukes er fortsatt rødt og gult, og nå nærmer det seg en helrød omverden. Samtidig er det økende smitte også i Norge. Røros ligger midt i et området i Trøndelag utenom Trondheim, der det er svært få nye smittetilfeller.

På bakgrunn av Folkehelseinstituttets ukentlige vurdering av smittesituasjonen for koronaviruset har regjeringen besluttet at sykehusdistriktene Centrala Tavastland, Egentliga Finland, Lappland, Länsi-Pohja, Mellersta Österbotten og Syd-Österbotten går fra gult til rødt på smittekartet for Europa. Dermed endres også reiserådet. Alle reisende fra disse områdene som kommer til Norge fra og med midnatt, natt til lørdag 17. oktober, blir ilagt ti dagers karantene, i likehet med de som kommer fra andre røde områder.

Utenriksdepartementet fraråder reiser i EØS/Schengen-området som ikke er strengt nødvendige til Andorra, Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten, Østerrike og regioner og områder i Danmark, Sverige og Finland. Det betyr at hele Europa utenfor Norden er rødt på smittekartet.

Personer som har kommet fra land som i ettertid får status som rødt, må være spesielt oppmerksomme på symptomer på covid-19. Det er svært viktig at de tester seg hvis de skulle få symptomer og er nøye med håndhygiene og å holde minst én meter avstand til andre.

Utenriksdepartementet fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land som det ikke er gjort unntak for. Dette reiserådet gjelder i utgangspunktet frem til 15. januar.

+ TV-aksjonskonsert i kirka

Kommunekomiteen for TV-aksjonen på Røros, inviterer til TV-aksjonskonsert i Røros kirke i kveld, fredag 16. oktober. På konserten blir det musikk av Irma Sukurica, Liv Olaug Fevik Prøsch, Stig, Vilde og Gard Johnsbråten og Bergstaden Old Stars, som spiller sammen i Røros kirke som BOS for første gang. I tillegg blir det blant annet informasjon om årets TV-aksjon.

På konserten er det gratis Inngang, og mulighet til frivillig donasjon til TV-aksjonen.

+ Laget mat til medelevene

Det luktet godt fra skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole på onsdag, da fire elever som går på Frisør, interiør, blomster og eksponering, Helse- og oppvekstfag og Salg, service og reiseliv laget mat som de serverte til sine medelever. Elevene Amina, Lyda, Ahmed og Josef laget ris og kylling med forskjellige grønnsaker. I tillegg ble det laget en rett med lammekjøtt. De tre klassene var samlet til et felles måltid denne skoledagen.

En av kokkene, Amina, kommer fra Eritrea. Hun synes det var greit å lage mat til tre klasser, selv om det var første gang hun laget mat til så mange personer. Men det gikk bra. Det var ikke sterk mat som ble servert, selv om Amina er vant med sterk mat fra hjemlandet.

– Jeg tenkte at de skal ikke spise så sterk mat, så jeg valgte å bruke kylling og grønnsaker. Jeg tenkte på dem, sier Amina. Kokkene fikk gode tilbakemeldinger på maten.

Det felles måltidet var en del av ett tverrfaglig prosjekt der elevene har jobbet for OD-dagen. Årets Operasjon Dagsverk skal støtte flyktningungdom fra Sør-Sudan sin kamp for en bedre fremtid. Elevgruppa ved Røros Videregående skole har har laget mat til inntekt for OD.

Amina synes det har vært interesant å ha dette tverrfaglige prosjektet. Det har vært litt utfordrende å finne ut hvordan man skal løse ulike oppgaver. Elevene har jobbet på tvers av tre klasser.

Tre av elevene som fikk servert mat: Josef som går Frisør, interiør, blomster og eksponering, Sara Sandnes som går Salg, service og reiseliv og David som går Helse- og oppvekstfag. Foto: Tove Østby

Skole siden 1650-årene (+)

I løpet av 1650-årene fikk Røros sin første skole. For de kondisjonerte sønner hadde skolen en latinavdeling.

I perioden 1699 – 1701 ble det første skolehuset på Røros oppført. Huset som er avmerket på det eldste Røroskartet, lå på østsiden av Kjerkgata like nedenfor kirka. Samtidig ble det også opprettet en skoleklasse.

Partisipantskapet skisserte i 1699 skoleordningen med både høgere og lavere undervisning. En latin-skolemester og organist skulle ansettes. Lønnen var 100 riksdaler årlig. I tillegg skulle det ansettes en ditto adjunkt eller medhjelper og klokker som hadde 70 riksdaler i årslønn, og en dansk skolemester og korholder med 80 riksdaler i lønn. De fem første lærerne på Røros var studenter, som hadde en faglig bakgrunn. Barna fikk undervisning i dansk, skriving og regning. Latinelevene lærte også karttegning.

Den 2. mars i 1697 fikk skolen en gave fra dødsboet etter etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns. Gaven var på 121 riksdaler.

Årlige bidrag fra Verkets folk var inntekter til skolekassen. I tillegg ble ilagte bøter innbetalt der. Direktør, sogneprest, bergskriver, overstiger, hytteskriver og hyttemester ga ga dalere til skoleklassen, mens berggeseller og knekter ytet sine årlige orter og skillinger. Det ble samlet inn 2500 riksdaler i løpet av årene 1699 – 1709. Kammerråd og kjøpmann Hilmar Meincke ga 3000 riksdaler til skolen og fattigvesenet på Røros i sitt testamente av 1771.

Peder Hiorts stiftelse ga blant annet premier til flittige og skikkelige skolebarn. Stiftelsen opprettet arbeidsskoler for jenter og gutter. Stiftelsen fikk også i gang håndgjerningsskoler på Bergstaden under sin første forstander overstiger Johannes Aas den eldre.

Skoleklassen lånte ut penger til 5% rente. Før konfirmasjonen ble innført i1736, og forordninger om skoler på landet kom tre år senere, hadde Røros fått sin verksskole med et sikkert økonomisk grunnlag. En ordnet undervisning skyldtes gruvesamfunnets helt spesielle struktur i Norge på den tiden.

Skolen lå under Røros Kobberverks administrasjon, men den lå ikke direkte under verkets kasse. Skoleforstander og kasserer var det en høg funksjonær som fungerte som. De utgiftene som skoleklassen ikke klarte å bestride ble dekket av verket, det holdt skolehuset i orden.

Det var sognepresten som ansatte lærere. Partisipantene ansatte klokkerne som hadde lønn og bolig av verket. Førstelærer på Bergstaden var klokkeren.

Den første kjente lærere på Røros er Hans Nielsen Cimber, han hadde 100 daler i året og fri bolig i skolen.

Det var bare en skole innenfor cirkumferensen i den første tiden til Røros Kobberverk. Skolen var plassert på selve Bergstaden. Det ble opprettet to omgangsskoler for landsognet i 1739 og 1741.

I 1776 organiserte verket undervisning ved gruvene for ungt mannskap «efter Schicht». Peder Schancke ble ansatt som som regne- og skrivemester ved Røros skole. Han fikk seks riksdaler i måneden. Peder var også regnskapsfører ved jernhammeren og for kolfogden. Det var ettertraktet å være lærer på Røros. De månedene det var skolefri fikk lærerne verksarbeid.

Den eldste skolen på Røros hadde bare et klasserom. To lærere underviste samtidig. Elevene ble etterhvert inndelt i formiddags- og ettermiddagsparti.

I følge Rørosboka bind 5 visiterte biskop Marcus Frederik Bang på Røros i 1772. Han ga denne overikten over skolen på Bergstaden: Ved Bergstadens skole var klokker Arendorph kateket, og Jens Gauldalen og Ole Reimers var lærere. De ble lønnet av partisipantene. Berger Pedersen Skancke var omgangslærer for barna på markagårdene. Han hadde fri kost hos foreldrene og 20 riksdaler fra verket.

Skolemester ved Kongens gruve var Mathias Ingebrigtsen. På Storwartz var det Tarvald Tarvaldsen som var skolemester. De ble lønnet av arbeiderne med tillegg fra skoleklassen slik ande kunne få 10 riksdaler hver i lønn.

I 1804 fikk de mest oppvakte guttene videregående undervisning i regning, naturlære, jordbeskrivelse, historie og moral. Undervisningen ble gitt av sogneprest Peter Schnitler og overstiger Didrik Aas. Fra 1802 hadde Bergstden allmuebibliotek og en skoleboksamling.

De barna som fylte sju år ble hvert år ved Mikkelsdag 29. september tegnet inn i skoleprotokollen. Alle skolebarna i hele distriktet ble ved årets slutt telt opp.

24. november 1797 skrev sogneprest Peter Schnitler Krag en instruks til skoleholderne, etter den skulle de blant annet bekjempe drukkenskab, svir og larm. Nye krefter og prinsipper kom til å prege ledelsen av de sosiale institusjonene i tidsrommet 1800. Instruksen er forfattet etter tysk mønster og har 26 paragrafer. Røros sogn blir inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Lærerne må føre protokoll over elevene, som presten skal kontrollere. Skoleåret får en bestemt lengde. Det starter mandag etter hellig tre kongers dag, 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Deretter fortsetter skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Skoleloven av 1827, Formannskapsloven av 14. janaur 1837 og loven om fattigvesenet av 20. desember 1845 var lover som skapte orden og fasthet i de kommunale innretningene på Røros.

Kilde: Rørosboka.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.