+ Nesten 11 000 trimpostbesøk

Årets sesong for trim og malmleterposter er over. Årets malmleter ble Randi Grytbak som samlet flest poeng i årets Malmleter. 

Gunnar Berg i Røros Tur og Løypeforening minner om at det er viktig å skrive seg inn i bøkene som ligger ute ved hver post. Det sier noe om den store aktiviteten til turmålene, som igjen vil være positivt for å få økte midler til virksomheten Røros Tur og Løypeforening driver. På dugnad.

Oppsummering Trimposter sommeren 2020:

  • ENERSVOLA : 918                                56
  • BERSVENSÅSEN : 3434                      246
  • SKÅKÅSSTENEN : 291                         78
  • RØSJØEN : 281                                    43
  • VARGLIBUSTA :74                                2
  • QUINTUSHØGDA : 1637                    143
  • MUGGRUVA : 516                              131
  • STIKKILDALSKRYSSET : 367                 12
  • AVHOLDSHYTTA : 592                         39
  • MØLMANNSDALEN : 1245                 27
  • SKISTUGGU : 823                               

TILSAMMEN TRIMPOSTER : 10132   +   777  =  10955

Oppsummering Malmleteren sommer 2020:

  • STORVOLLHØGDA : 218  +  23 
  • KVERNSKARDET :  614  +  60
  • FOROLLHOGNA :  130
  • KVITMANNEN :  189  +   27
  • KJØLISKARVEN :  54  +  14
  • MUGG – GRUVEN :  34  +  5
  • BUKKHÅMMAREN :  66  +  5
  • GRÅHØGDA :  299  +  15
  • VIGELPIKEN :  491  +  72
  • STORSOLA : ”40”

TIL SAMMEN 2135  +  221  = 2356

Felles nyttårsfyrverkeri i Røros avlyses i 2020

Pressemelding fra Røros kommune

På grunn av situasjonen med covid-19 har kriseledelsen i Røros kommune besluttet å avlyse felles nyttårsfyrverkeri i 2020. Av erfaring vet vi at fyrverkeriet samler større grupper med folk ved Storstuggu. I år må vi unngå store folkeansamlinger der risikoen for smittespredning er stor.

Vi håper at vi kan samles og feire litt ekstra med et felles nyttårsfyrverkeri i 2021.

Minner om fyrverkeriforbud i Røros sentrum

Nyttårsfyrverkeriet på Storstuggu har vært et viktig alternativ til privat fyrverkeri i Røros, og spesielt for å unngå fyrverkeri i den verna trehusbebyggelsen i Røros sentrum. Forbudet mot fyrverkeri gjelder i den antikvariske sonen som favner store deler av Røros sentrum, som tidligere.

Nasjonale prøver og høstjakta

Kronikk av Ragnhild Sperstad Lyng, Bjørn Rist og Erik Stene.

Hvorfor har vi skole i Norge? Spørsmålet kan virke merkelig, men merkelige spørsmål er ikke nødvendigvis dumme.

Svaret på spørsmålet har variert noe gjennom norsk skolehistorie, men vi kan nok enes om to overordnede svar på spørsmålet: I Norge har vi skole for at enkeltindividet skal kunne leve et best mulig liv, og fordi vi vil videreutvikle et demokratisk samfunn til det beste for alle. Så kan vi jo diskutere hva dette krever av norsk skole, men vi kommer ikke utenom at det å kunne lese/skrive og regne er svært viktige ferdigheter. Det er viktig for å lære i alle fag, for å kunne leve et godt liv – og for å sikre at alle elever blir borgere som kan ta selvstendige og kritiske valg innenfor demokratiets rammer. Vi må kunne lese en reklametekst uten å bli lurt, vi må kunne gjøre et overslag av hva varene i handlevogna vil koste, vi må kunne vurdere om det er nok penger på kontoen, og vi må kunne lese og forstå en engelsk bruksanvisning når vi skal få i gang den nye TV-en. I tillegg er det vesentlig at norsk skolepolitikk baserer seg på kjennskap til tilstanden slik den er; og i den forbindelse er det avgjørende med gode data. Ingen skal øve på de grunnleggende ferdighetene for å sikre skolen en god rangering. Elevene øver seg på de grunnleggende ferdighetene for å sikre egen livskvalitet og fremtid.

Vi kan sammenligne tiden i skolen med en reise. Noe er planlagt, annet ikke. Både det planlagte, og det ikke-planlagte gir verdifull ballast. Lærerne skal planlegge reisen sammen med elevene, både i kjent og ukjent terreng. Det er særlig viktig å planlegge godt når terrenget er nytt og ukjent. Da blir det spesielt viktig med trygge og støttende lærere og andre voksne i skolen som er reisevante og som vet at man både kan trenge ekstra sokker, gnagsårplaster og ei brødskive i reserve. Kanskje trengs også en pause, og at noen bærer sekken for eleven et lite stykke. Like viktig er det at læreren og de voksne oppfordrer og utfordrer, slik at elevene trenes i å holde ut, eller gjennomfører noe som er vanskelig eller kjedelig, noe som også er en side ved læring. Lærere skal trene sine elever til å bli turvante – og selvstendige. Hvis døra skal åpnes mot verden og framtida må elevene bli selvgående – og i stand til å navigere selv.

Nasjonale prøver er et stopp-punkt på turen for å granske terrenget, og ta opp kartet for å studere hvor man er. Dette stopp-punktet gir rom for refleksjon over reisen som er lagt bak – og tanker om turen som ligger framover.

Vi vet dessverre at mange barn og unge har vondt i magen når de står opp for å gå på skolen; ikke bare når det er tid for nasjonale prøver. Noen gruer seg faktisk hver dag, andre til kroppsøvingstimene og eller matematikktimene. Det betyr ikke at vi skal legge ned norsk skole, eller fjerne fag enkeltelever opplever som ubehagelige. Det sentrale vil være at skolen møter den enkelte elev med klokskap og oppriktig omsorg. Det er skolen som skal sørge for at ingen elever har vondt i magen for det som skjer i skolens regi.

Og da er vi inne på et kjernepunkt knyttet til nasjonale prøver. Hvis skolen kommuniserer at nasjonale prøver er laget for å rangere skoler, eller for å måle eleven for å kunne sette karakterer, så undergraver det intensjonene bak de nasjonale prøvene. Nasjonale prøver er utviklet for å tilpasse opplæringen best mulig til enkelteleven, for å sikre at skolen kan vurdere om egen opplæring er så god som vi ønsker, og som grunnlag for sentral politikkutforming. Selv om noe kan måles, så betyr ikke det at det er uvesentlig.

Det snakkes mye om testregimet i norsk skole. Det kan i den forbindelse være greit å vise til noen fakta. Elevenes tidsbruk knyttet til nasjonale prøver er 11 timer på 10 år; elleve timer fordelt på ti år. Samtidig vet vi at mange skoler, på eget initiativ, benytter svært mange andre tester; mange helt ukritisk. Vi har så langt ikke registrert at det kritiske fokuset har pekt på de lokalt initierte prøvene. Det kunne være nyttig at forskningsmiljøene ser nærmere på disse også.

Like sikkert som høstjakta kommer hvert år, er det at forskere uttaler seg kritisk til nasjonale prøver. En kritisk tilnærming til statlig politikk er alltid velkommen, men da må man legge til grunn hva nasjonale prøver faktisk er. Det blir ikke færre elever som gruer seg til nasjonale prøver ved at man svartmaler prøvene uten å skjele til årsaken til at vi har disse. Nasjonale prøver er ikke i seg selv en stressfaktor, men også nasjonale prøver kan bli brukt feil – eksempelvis til rangering. Brukt riktig er dette viktige bidrag i arbeidet for å sikre en best mulig skole for alle barn og unge.

Seniorrådgiver Ragnhild Sperstad Lyng, Seniorrådgiver Bjørn Rist og Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene.

+ Smitteoppblomstring i Jämtland

Smittetallene for uke 45, som nå er offentliggjort av svenske folkehälsomyndigheten viser at det ble registrert 138 nye smittetilfeller på en uke i Jämtland og Härjedalen. .

Det tilsvarer 105 smittetilfeller på en uke. Dette er den største smitteoppblomstringen i länet siden pandemien startet. Over hele Sverige er situasjonen nå meget alvorlig, og hele landet har nå den mørkeste grønnfargen på Folkehälsomyndighetens smittekart.

Seks av de nye smittetilfellene i nabolänet er i Härjedalen. Noen av de nye smittetilfellene er knyttet gi Härjedalens gymnasium, og det er i Sveg de fleste tilfellene er oppdaget. Vestre Härjedalen og Funäsdalen er fortsatt rammet i langt mindre grad enn kommunen, länet og landet forøvrig.

+ 151.003 kroner til Kalsa

Kommunedirektøren går inn går å bevilge kr 151.003,- til Geir Magne Ryttervold til å oppgradere sommerfjøset. Kalsa gårdsbakeri skal leie sommefjøset i forbindelse med servering av tradisjonsmat i fjøset, og for å få til dette skal sommerfjøset, istandsettes og oppgraderes. Bygging av HC-WC i område er del av prosjektet. Pengene går fra Røros kommune sine mottatte covid-19 midler fra Staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.

Kalsa gårdsbakeri driver produksjon og salg av tradisjonelle bakervarer i tillegg til gårdsutsalg og kafe. Bedriften er medlem av Rørosmat SA og produktene Kalsa leverer distribueres igjennom de i tillegg til at de deltar på andre arenaer der det fortsatt er mulig grunnet CV-19 pandemien.

Samlet prosjektkostnad for Geir Magne Ryttervold er kr 1.375.000, -: Søker har tidligere fått innvilget kr 437.000, – i støtte fra Innovasjon Norge som utgjør 32 % av total prosjektkostnad. Det søkes om kr 250.000, – i støtte fra Røros kommune som utgjør 18 % av total prosjektkostnad. Samlet støtte fra Innovasjon Norge og Røros kommune blir da kr 687.000, – som er 50 % av den totale prosjektkostnaden. Resterende 50 % av prosjektkostnad finansieres med egenkapital og eget arbeid

+ 36.875, – til Frøken Martin AS

Kommunedirektøren går inn for at det innvilges kr 36.875, – i tilskudd til Frøken Martin AS. Tilskuddet skal går til satsing på digital markedsføring av Vidunderlig nettbutikk og butikk gjennom sosiale medier (Facebook og Instagram).

Vidunderlig selger undertøy, nattøy og badetøy i høy kvalitet fra sine lokaler i Kjerkgata på Røros. Bedriftens hovedmålgruppe er voksne kvinner. Salg og direkte kundeoppfølging i butikk er den viktigste aktiviteten, i tillegg selger bedriften varer via egen nettbutikk og bruker sosiale medier (Facebook og Instagram) til markedsføring. Bedriften er medlem i Røros Handelsstands Forening og deltar aktivt på arrangement og aktiviteter i regi av foreningen.

– Mål med prosjektet er et kvalitetsløft av vår markedsstrategi for å oppnå mer effektiv markedsføring av bedriften og dermed økt lønnsomhet og økt besøkstrafikk i butikken i Kjerkgata. For å oppnå dette skal vi gjennomføre et skreddersydd opplæringsprogram i digital synlighet, markedsstrategi og segmentering, fulgt av utforming og iverksetting av ny strategi, inkludert testgjennomføring av nye markedstiltak og kvalitetsløft på våre digitale plattformer i tråd med strategiens prioriteringer, heter det i søknaden.

Tislkuddet blir gitt fra Røros kommune av mottatte covid-19 midler fra Staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.

+ Coronamidler strakk ikke til

I Formannskapet torsdag inviteres politikerne til å avslå seks søknader om Corona midler, fordi tilskuddsmidlene er brukt opp. Staten ga en tilleggsbevilling til de kommunale næringsfondene slik at midlene kunne bli fordelt av den enkelte kommune til bedrifter, etablerere og andre næringsaktører.

Røros kommune mottok kr 2.078.421. Midlene ble kunngjort på kommunens nettsider og i sosiale medier den 28. august 2020. Søknadsfristen ble satt til den 31.10.2020, og det ble presisert i kunngjøringsteksten at søknader vil bli behandlet fortløpende. Det ble oppfordret til å sende inn søknaden raskest mulig for å ha størst mulig sikkerhet for at det fortsatt skulle finnes midler til fordeling.

Røros kommune har totalt mottatt 16 søknader hvorav 1 søknad ble trukket. Samlet søknadssum for de 15 gjenværende søknadene er på kr 4.119.043. Formannskapet i Røros kommune har behandlet søknader fortløpende, i den rekkefølge søknadene har kommet inn og i henhold til forskriften. Under forutsetning av at alle søknader om tilskudd vedtas i henhold til innstillingen, har totalt 9 søknader fått innvilget tilskudd fra de ekstraordinære midlene.

Følgende søkere har sendt inn søknad om tildeling av midler, men vil ikke kunne bli tilgodesett fordi alle midler er fordelt: 1. Atelier Fjellpryd Blomster og Begravelsesbyrå AS 2. Vauldalen hestebruksmuseum v/Ole Peder Svendsen 3. Rørosmat SA 4. Museene i Sør-Trøndelag (MIST) 5. Vinterfestspill i Bergstaden (Mini Vinterfestspill) 6. Rørosnytt AS.

Samlet søknadssum for disse 6 søknadene er til sammen på kr 747.300.

Her er kommunedirektørens innstilling til vedtak:

Formannskapet i Røros kommune takker for alle søknader til de ekstraordinære midlene «Tilskudd til kommunale næringsfond som følge av covid-19-utbruddet». Søknadene fra Atelier Fjellpryd Blomster og Begravelsesbyrå AS, Vauldalen hestebruksmuseum v/Ole Peder Svendsen, Rørosmat SA, Museene i Sør-Trøndelag (MIST), Vinterfestspill i Bergstaden (Mini Vinterfestspill) og Rørosnytt AS representerer alle gode prosjekter, men disse kan dessverre ikke bli tilgodesett med tilskudd fordi alle midler er blitt fordelt i henhold til føringene som er lagt for forvaltningen av disse midlene.

Ny og dekorert bil til Kulturminnefondet

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

– Vi er godt fornøyde med at en lokal leverandør vant anbudskonkurransen da Kulturminnefondet skulle velge en miljøvennlig bil til våre oppdrag, forteller Pia Wigtil, assisterende direktør i Kulturminnefondet, som fikk nøklene til bilen av typen Toyota Rav4 Plug-in av Per Wahl i Toyota Slettum bil fredag.

Monteringen av profileringen er det nabobedriften Røros Solfilm som har stått for. Dekoren viser ulike typer kulturminner og kulturmiljøer som eksempler på hva Kulturminnefondet gir støtte til.Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, med kontorer i Bergmannsgata på Røros.

Foto fra overleveringen og utenfor Kulturminnefondets lokaler: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

I helga skal vi på restaurant!

Leserinnlegg av Isak V Busch

Vi går nå inn i en periode som tradisjonelt er svært viktig for reiselivsrelatert næring i kommunen vår. Når jeg sier reiselivsrelatert næring mener jeg hoteller, restauranter, butikker, barer, kafeer og alle andre som i en eller annen form selger varer og tjenester til tilreisende. Og de er det mange av. Svært mange familier i hele regionen vår er avhengig av arbeidsplassene dette gir. I år blir ikke julebordsesongen og julehandelen den samme som før. Jeg hører også flere eksperter spå at netthandelen kommer til å nå nye høyder. 

Det er vanskelig å si noe om fremtiden i annerledesåret 2020, men ut ifra det vi vet her og nå ser det ut til at vi er på vei ned i en bølgedal for deler av næringslivet igjen. Med de siste ukers utvikling i smittespredning og endinger i reiseråd ser vi igjen at de reiselivsrelaterte virksomhetene får det tøft. Det er de som driver med reiselivsrelatert virksomhet som har blitt rammet hardest av nedstemning og restriksjoner tidligere, og etter en god sommersesong frykter jeg nå at en ny runde med permitteringer kan være like rundt hjørnet.

Vi er så heldige som bor i et land som har muskler til å rulle ut de støtteordningene og tiltakspakkene vi har sett til nå. Men så er det også slik at noen av de funker bedre enn andre. Vi ser også at de statlige kompensasjonsordningene ikke klarer å fange opp alt av inntektsbortfall, og i bransjer som allerede er preget av marginal fortjeneste kan selv et lite inntektsbortfall bety røde tall.  Det betyr at arbeidsplasser i vår region står i reell fare for å forsvinne og familier kan miste sin inntekt. 

Som enkeltmennesker kan vi faktisk gjøre noe med dette, gjennom å være ekstra bevisst hvordan vi bruker pengene våre for en stund. Nå er det tid for julehandel, og i 2019 estimerte SSB at hver enkelt nordmann i snitt brukte omtrent 10 700 på julen (mat, gaver og alt inkludert). Det er helt vilt mye penger! Dersom hver og en av oss bestreber oss ekstra på å bruke disse pengene lokalt i år, vil det bety enormt mye for flere som har et tungt år bak seg, og kanskje en enda tyngre vinter foran seg. 

I helga skal vi så smått starte med julegavehandelen i min familie, og jeg skal ta med min kone på restaurant! Både fordi hun fortjener det, men også fordi jeg gjerne vil ha restauranter å besøke og butikker å handle i også i 2021. Kanskje vi til og med skal koste på oss ei hotellovernatting i egen kommune i løpet av vinteren også? 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Fire nye ansettelser i Ren Røros Frontal

Pressemelding fra Ren Røros Frontal
Ren Røros Frontal opplever stor etterspørsel etter design, film og strategisk
kommunikasjon. Derfor styrker selskapet nå kompetansen med flere nye ansettelser.

Ren Røros Frontal leverer tjenester innen fagfeltene tekst, grafisk design, filmproduksjon,
illustrasjon, animasjon, webdesign, interaksjonsdesign og digital synlighet. Brede
kompetanse og verktøy brukes til å hjelpe bedrifter og produsenter med å bygge sterke
identiteter både lokalt og regionalt. For å kunne levere de tjenestene bedriftene har bruk
for, har selskapet satset på ansatte med spesifikke kvalifikasjoner innen idéutvikling og
merkevarebygging.

  • Nå styrker vi selskapet ytterligere gjennom ny kompetanse, til glede for både eksisterende
    og nye kunder, sier Andrew Boothman, kreativ leder og designer i Ren Røros Frontal.

Fire nye ansettelser
Torgeir Anda begynte som kommunikasjonsrådgiver i 60 % stilling i begynnelsen av
november. Hans hovedarbeidssted vil være i Trondheim. Torgeir er utdannet fra NTNU og
UIT med fagene historie, geografi og sosiologi. I tillegg er han utdannet bedriftsøkonom fra
BI. Torgeir har bred erfaring fra kommunikasjonsarbeid, bl.a. som journalist for NRK og
Dagens Næringsliv. De siste årene har Torgeir også vært politisk rådgiver i Trondheim.

Trond E. Haugan er ansatt som tekstforfatter i 100 % stilling, og begynte hos Ren Røros
Frontal denne uka. Trond er utdannet fra NTNU med nordisk språk og litteratur samt film i
fagkretsen. Han har Røros som hovedarbeidssted. Trond har arbeidet som tekstforfatter og
oversetter med tilrettelegging og kvalitetssikring av bedrifts- og produktprofiler for lokale og
internasjonale selskaper i flere år.

Clàudia Vilà Cassellas er ansatt som sustainability designer i 100 % stilling. Clàudia er spansk
statsborger, bor i Danmark og flytter til Norge rett etter nyttår. Hun startet utdanningen i
Barcelona og har tatt en master i design ved Designskolen Kolding i Danmark. Clàudia er
opptatt av bærekraftig design. Ved siden av studiene har hun arbeidet hos Arla og hun
begynner hos Ren Røros Frontal i løpet av januar 2021.

Maren Borgan er ansatt som grafisk designer i 100 % stilling. Maren er utdannet innen design og tegning og fra Designinstituttet i Oslo og Einar Granum Kunstfagskole. Hun har en
Bachelor i visuell kommunikasjon fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Universitetet i
Oslo. Maren kommer fra stillingen som grafisk designer/illustratør hos reklamebyrået Tibe T i
Trondheim.

Ny daglig leder i 2021
Tidligere i vår lyste Ren Røros Frontal ut stillingen som ny daglig leder. Søknadsfristen gikk ut 10. november. Blant søkerne finnes flere særdeles gode kandidater, og styret i Ren Røros Frontal har startet prosessen med å velge ut riktig kandidat.

  • Arbeidet har høy prioritet, og vi er sikre på at vi vil finne en daglig leder som kommer til å løfte og utvikle selskapet videre, sier styreleder i Ren Røros Frontal og administrerende direktør i Ren Røros as, Arnt Sollie.
    Med de nye ansettelsene blir Ren Røros Frontal 14 ansatte i løpet av første kvartal
    2021. Selskapet styrker med dette også sin tilstedeværelse i Trondheim, og flere av Ren
    Røros Frontal sine ansatte vil arbeide mye fra Ren Røros sine lokaler i Stålgården.

Ledelse i mellomfasen
Nåværende daglig leder Sigrid M. Jansen skal som kjent bli gründer og gallerist i Kunst og
kaos på heltid fra neste år. Hun avslutter sitt arbeidsforhold i Ren Røros Frontal til jul. I fasen
før ny daglig leder er på plass, er det kreativ leder Andrew J. Boothman og regissør Mali
Finborud Nøren som har ansvaret for å lede produksjonen på Ren Røros Frontal.