Først med nyheter fra Røros
Underkjølt regn og til tider såpeglatte kjøreforhold gjør at det er utfordrende å ferdes langs veiene i distriktet i dag. Ved Pustbekken mellom Glåmos og Røros kjørte en lastebil ut av veien i dag tidlig på grunn av glatt vei og mangelfull strøing.
Lastebilen kom ut på veikanten og skled to meter ned i grøfta der den brakk flere bjørketrær. Sjåføren kom uskadd fra det men ble sendt til sykehus for sjekk. Utkjøringen må ha vært dramatisk for sjåføren som tross alt hadde englevakt denne gangen.
FHI anbefaler at det settes en stopper for pendling mellom Jämtland og Norge. Hittil har det vært untak fra kravet om karantene for de som bor i Jämtland og arbeider i Norge. Det har gjort det mulig å pendle mellom Røros og Funäsdalen, men nå anbefaler FHI innreisekarantene også for arbeidsreisende. Årsaken er at Regionen Jämtland har registrert
486,3 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet og 4,5% andel positive blant testede.
På oppdrag fra regjeringen utarbeider Folkehelseinstituttet hver uke en rapport om hvilke land og regioner som tilfredsstiller bestemte kriterier for å unntas karanteneplikten ved innreise til Norge, hvilke land som ikke tilfredsstiller kriteriene, og hvilke land det ikke finnes tilstrekkelige data for å vurdere.
Denne uken anbefaler FHI innstramming i tiltakene, og generell karanteneplikt innføres nå også for Södra Savolax sjukvårdsdistrikt i Finland som nå har regitrert 76,1 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet.Om Regjeringen følger FHIs råd, innføres Innstrammingen trolig ved midnatt natt til lørdag.
Gjøsvika sykehjem har siden 2019 gitt ansatte muligheten til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Opplæringen gir kompetanse i bruk av musikk for å øke livskvalitet, mestring og egenverd for pasienter og brukere. Med støtte fra Røros og Holtålen demensforening er det kjøpt inn smarttelefoner, høyttalere og øretelefoner som brukes i miljøbehandlingen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.
Gonda Brouwer, virksomhetsleder for sykehjem, forteller at de ønsket å lære mer om musikkbasert miljøbehandling og se hvordan dette kan brukes i hverdagen på sykehjemmene.
– Musikk kan brukes både som behandling, medisin og øke den generelle livskvaliteten, sier Gonda.
En gruppe ansatte fra Gjøsvika sykehjem startet på kurs i Musikkbasert miljøbehandling i mars 2019. Nå har de fullført kurset, og integrerer det de har lært i arbeidet. En av de ansatte jobber i dag i hjemmetjenesten, og benytter musikkbasert miljøbehandling med enkelte brukere.
Fra venstre: Hege Kokkvoll, Marianne Magga og Wibeche Holden. Inger Ann Stensli og Eva Karin Rønning var ikke tilstede da bildet ble tatt.
En av de som har deltatt i kurset, er Hege Kokkvoll. Hege er spesielt opptatt av at man med musikkbasert miljøbehandling kan redusere medisinbruk på pasienter. Hun forteller fra egen erfaring om en pasient som ofte er utrygg og urolig ved leggetid:
– Jeg har flere ganger prøvd musikk med denne pasienten, og opplever at det fungerer like bra, om ikke bedre enn medisin! Jeg tror heller ikke jeg bruker mer tid på å sitte sammen med pasienten og spille musikk for denne, enn jeg gjør hvis jeg må følge pasienten frem og tilbake til rommet.
Med en smarttelefon lager de ansatte personlige spillelister for pasientene. Musikken er valgt ut gjennom å kartlegge pasientens musikksmak og -minner.
– Jeg setter meg ved senga og setter på rolig musikk, noen ganger nattasanger for barn, andre ganger yogamusikk. Jeg gir pasienten tilbud om å holde hånda mi om den vil, og ser at pasienten finner roen og blir søvnig av musikken. Det er godt å gå hjem og vite at du har gjort noe godt og trygt for noen!
Hege forteller at mange av pasientene er glade i både dans og musikk:
– De lyser opp når vi får tatt en pols, vals eller swing. Noen ganger kommer det gledestårer og! Sangstunder rundt bordet gir ro og samhold på avdelingen, selv om ikke alle synger. Noen koser seg med å bare høre på. Bevegelse og musikk er folkehelse!
Selv om mange funksjoner kan være tapt i demens, opplever de ansatte ofte at musikken både kan sette i gang språk og vekke til live minner som synes tapt. Personer med demens kan også fremdeles lære seg nye sanger. Dette har Marianne Magga sett eksempler på:
– Ja, en bruker på demensavdelingen lærte oss en “takk for maten-sang” som vi prøvde å synge etter middagsmåltidene. Etterhvert hang flere av pasientene seg på, og det ble en verdig avsluting på måltidet. På denne måten fikk vi også løftet frem brukeren som hadde lært oss sangen, og det ble gylne øyeblikk for oss alle.
Marianne er overbevist om at musikk bør være en viktig del av pleie- og omsorg:
– For de fleste mennesker er musikk en viktig dimensjon i livet. Bruk av musikk som verktøy gir glede, trygghet, og en opplevelse av verdighet i hverdagen, Det skaper også andre bånd mellom bruker og ansatt. Jeg tenker at musikk er lik livskvalitet.
Røros og Holtålen demensforening søkte i samarbeid med Røros frivilligsentral og kulturkontoret midler til musikk i arbeid med personer med demens. Pengene har blitt brukt på smarttelefoner for avspilling av musikk, samt øretelefoner og vanntette høyttalere. I tillegg er det kjøpt inn et lite sanganlegg og enkle rytmeistrumenter. Dette kan brukes både i gruppetilbud og individuell oppfølging.
– Utgangpunktet for søknaden vår var troen på at musikk og sang skaper glede hos personer med demens. En glad person med demens trenger mindre beroligende medikamenter og sovemedisiner, sier Målfrid Kvarteig, leder for demensforeningen.
– Vi tror også det er lettere å oppnå god kontakt gjennom sang og musikk, så vi håper at dette kan skape gode relasjoner mellom beboere og personell ved institusjonene. Musikk og sang har lenge vært brukt i demensomsorgen i en del andre land, med gode erfaringer. Vi håper derfor at dette kan bli et godt bidrag, avslutter Målfrid.
Utstyret har vært avgjørende for å gjennomføre musikkbasert miljøbehandling.
Førstkommende fredag, 20. november lanserer Ida Gløtheim Rambraut og seks andre jenter to sminkepaletter med øyenskygge. Lanseringen skjer i samarbeid med den internasjonale kosmetikkbutikken Inglot.
Prosjektet startet med at ei Facebook-gruppe som Ida er med i hadde kontakt med forskjellige sminkemerker. Jentene fikk spørsmål om de ville være med på et samarbeid.
Det er laget to platter. «Beauty» med bruntoner og litt mer naturale nyanser. Farger som kan brukes til hverdag og fest. «Cult» er mer fargerikt, med intense farger. Palettene er laget slik at man kan mikse farger selv.
– Det har vært en drøm for oss lenge å lage noe konkret sminkeprodukt, som vi kan gi borte til følgerne, og som folk kan bruke, sier Ida Gløtheim Rambraut.
Får å få til en sminkepalett er det mye testing og utprøving. Jentene har designet palettene selv.
– Vi er sju personer som skulle bli enige. Det er veldig vanskelig å få alle til å bli fornøyd. Det har vært en lang affære å bli enige om dette, sier Ida.
Jobben med sminkepalettene startet i sommer. På grunn av koronapandemien har det blitt mye jobbing over nettet for Ida. De som bor i Oslo har møttes på møter der. Ideen om hva de ønsket å lage har jentene hatt ganske lenge. Dersom dette samarbeidet går bra, så ser jentene for seg et større samarbeid senere. Kanskje blir det en større kolleksjon.
Røros Hotell Gruppen har sendt ut permitteringsvarsel til en del av sine ansatte. Etter de nye koronatiltakene fra regjeringen i forrige uke forsvant en tredel av bookingene fremover.
– De nye koronatiltakene i fra regjeringen i forrige uke gjorde at en tredel av våre bookinger forsvant i løpet av noen få dager. Vi har begynt å varsle om nye permitteringer til våre ansatte. Når aktiviteten går ned så mye som den har gjort så er vi nødt til å gjøre korrigeringer i aktivitetsnivået, sier daglig leder for Røros Hotell Gruppen Terje Lysholm til Rørosnytt.
Permitteringsvarselet har gått ut til alle avdelingene på hotellet. Slik at alle avdelingene tar sin del av støyten når det skal justeres ned på aktiviteten. Lysholm sier at oppfordringa fra regjeringa om å unngå unødvendige reiser har gjort at bedriftsmarkedet har forsvunnet helt.
– Oppfordringa om å holde seg hjemme har gjort at firmaer stort sett er fraværende. Det er en del individuelle gjester ennå. Familier som ønsker å opprettholde bestillingene sine. Så det er noe aktivitet, men det er vesentlig roligere enn normalt, sier han.
I november og desember har hotellet normalt sett 400 gjester samtidig på julebord. Lysholm sier at antallet bestillinger til julebord har sunket kraftig i år, men at de har tilpasset tilbudet og gjennomfører det likevel.
– Blant annet har store bedrifter som hadde booket hele hotellet til julebord avbestilt. Det fører jo til at vi ikke får den omsetningen som vi har vært vant til. Intensjonen er fremdeles å gjennomføre julebordene for de som har bestilt, men på et annet nivå enn det vi er vant til, sier han.
Vertshuset og Erzscheidergaarden
Vertshuset Røros er stengt gjennom vinteren på grunn av oppussing og Erzscheidergaarden har holdt åpent som normalt til nå, men det er ikke sikkert at det fortsetter på den måten. Det kan hende at Røros Hotell Gruppen samler alle gjestene oppe på hotellet sier Lysholm.
– Vi får se fremover. Det er et ganske stort frafall med bookinger i de siste dagene. Dermed må vi tilpasse aktiviteten der også. Det kan hende vi samler gjestene opp hit på hotellet. Det er slike ting som vi vurderer fortløpende, legger han til.
For Røros Hotell Gruppen dreier det seg om store summer som de går glipp av. For Lysholm er det slutt på tiden der det går an å spå langsiktig fremover. Han er spent på hva vinteren vil bringe for Røros.
– Det er slutt på den tiden da man kunne spå tre til fire måneder frem i tiden. For oss nå så dreier det seg om en til to uker fremover. Det er klart at det som er spennende er hvor lenge denne situasjonen vil vedvare og hva slags ringvirkninger det vil få. Vi går jo inn i en høysesong nå og er en populær vinterdestinasjon. Men det hjelper lite med snø hvis folk ikke får lov til å reise, avslutter han.
En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100% fast stilling. Den som har søkt på stillingen er Lill Benedicte Moen (33) fra Os. Hun jobber i dag som sykepleier.
Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.
Det er en tradisjon at Fjellheimen Forlag før jul gir ut «Jul i Fjellheimen». Årets utgave er på 104 sider med lokalt stoff. Dette er den 48. utgaven. Aage Aas i Fjellheimen Forlag synes det er interessant og spennende å jobb med Jul i Fjellheimen.
-Vi mener selv at årets utgave er et av de bedre numrene vi har gitt ut i løpet av disse 48 årene. Vi prøver å få så bredt som mulig stoffet, sier Aage.
I Jul i Fjellheimen 2020 kan man bla. lese om Stor- og Litj-Molingdalen, Johan Falkbergets eventyr om den ondskapsfulle prinsesse Gry, Telegrafdamene og arbeidet på sentralen og Rønningsbakken.
Redaksjonen består av Tor Inge Mølmann, Aage Aas og Tor Enget. Layout og montasje er utført av NiLa Gafiske AS, og Jul i Fjellheimen 2020 er trykt hos Fagtrykk AS Namsos.
Sju personer har søkt på stillingen som sykepleier/helsefagarbeider på natt i Røros kommune. Det er to 60% stillinger som er lyst ut. Det er seks kvinner og en mann som har søkt på stillingene.
Her er søkerlisten:
Sofie Nilsgård (19) fra Røros – helsefagarbeider
Gerd Storli (37) fra Oppdal –
Rolf Krogdahl (48) fra Røros – Helsefagarbeider/miljøterapeut
Marianne Tamnes (33) fra Røros
Elisabeth Forsberg (58) fra Røros – hjelpepleier – natt
Monica Eggan Meskinyar (33) fra Røros
Nina Brynhildsvoll (36) fra Røros – hjelpepleier
En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Øverhagaen bo, helse- og velferdssenter. Stillingen er et vikariat på 100%. Det er Lejla Pobric Jankovic (46) fra Røros som har søkt på stillingen. Hennes nåværende stilling er sykepleier.
Kommunal og moderniseringsdepartementet har satt i gang forskning på lokalpolitikernes arbeidsvilkår og lokaldemokratiet. Nå stiller Telemarksforskning, i samarbeid med
C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo, spørsmål til lokalpolitikerne om hatefulle ytringer. Formålet med undersøkelsen er å belyse de forhold som har betydning for lokalpolitikernes politiske motivasjon og rekruttering, og deres villighet til å stille til gjenvalg.
Undersøkelsen skal spesielt også gi innsikt i konsekvenser av hatytringer og trusler mot lokalpolitikerne. En del av forskningsprosjektet omfatter en spørreundersøkelse til
kommunestyremedlemmer i alle landets kommuner. Spørreundersøkelsen blir sendt ut
via epost. Undersøkelsen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å sikre og
styrke lokaldemokratiet. Det er frivillig for kommunestyremedlemmene å svare på undersøkelsen.
-Dette er interessant å kartlegge hvordan hatefulle ytringer og skittkasting ødelegger. Jeg er glad for at Kommunal og moderniseringsdepartementet setter fokus på dette stadig økende problemet. Det er på tide. Halvparten av lokalpolitikerne tar bare en periode. Det er mange som føler på at de får mye dritt uansett hva de gjør. På Røros har det vært flere planprosesser som går over flere kommunestyreperioder. Da er det problematisk med liten kontinuitet. Det har vært en tendens til at stadig færre tar gjenvalg også her. Det er skummelt for lokaldemokratiet, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.