+ På nåler i smittefri sone

Det er mange som er og har vært bekymret for at Covid 19 skulle spre seg til Røros under Jul på Røros i desember. Fortsatt er det ikke registrert smittespredning på Røros, selv om det i perioder har vært mye folk i gatene. Særlig de to lørdagene hittil i desember har det vært folksomt i gatene. Det har også vært smittede mennesker innom, uten at det er registrert ny lokal smitte.

Smittekartet viser at Røros er omgitt av smittefrie kommuner.

Langs svenskegrensa fra og med Meråker til og med Åmot er det nå ingen smittede. I Tolga, Tynset og Trysil er det registrert en med smitte i hver av kommunene. Få innbyggere gjør at Tolga er markert med en nokså dramatisk farge.

I oversikten nå er gamle smittetilfeller tatt ut. I løpet av pandemien er det påvist smitte hos to personer på Røros.

Mellom to smittesoner

Både på vestsiden og østsiden av det smittefrie beltet ligger det kommuner med en del smitte. Sør-Fron og Nord-Fron stikker seg ut med til sammen 108 smittetilfeller, noe som tilsvarer 1.300 smittetilfeller/100.000 innbyggere.

På østsiden står det fortsatt verre til. I flere av kommunene langs grensen på svensk side, har det vært mye smitte under hele pandemien. Fortsatt har alle grensekommunene på svensk side mye mer smitte enn Fronskommunene.

Malung har 50 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 2900 smittede/100.000 innbyggere. Åre har 334 smittetilfeller tilsvarende 2850/100.000 innbyggere i den samme perioden. Härjedalen, som i hele perioden har hatt mindre smitte enn nabokommunene i Sverige, har 18 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 1.580/100.000 innbyggere.

Det er mange spekulasjoner om årsakene til den enorme forskjellen, og hvorfor det er et belte med svært lite smitte i vårt området. Det kan for Røros sin del ikke forklares med lite reiser inn og ut. Her har det under det meste av pandemien kommet mye besøkende utenfra. Hyttefolket har brukt sine hytter i Røros flittig. og det har også vært mye pendling hit fra flere land med mye smitte. Mye av dette skyldes trolig tidlig nedstenging i pandemiens aller første fase, men det meste av tiden har Røros fulgt nasjonale retningslinjer.

I pandemiens første måneder gikk diskusjonen høyt om flokkimmunitet ville inntre, og får spredningen til å stoppe opp. Erfaringene viser at mye smitte i områder, har hatt motsatt effekt. Mye smitte ser ut til å ha skapt en stor smittebase, som hele tiden medfører nye utbrudd. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige ligger i måten pandemien ble møtt helt i starten.

Det spekuleres også i at kobber i jorden har hatt en beskyttende effekt. Undersøkelser har riktignok vist av Covid 19 har kortere levetid på kobber, enn på andre overflater. Trolig er det de lokale smitteverntiltakene som har størst betydning. Null smittespredning over så lang tid er en stor fjær i hatten til butikkdrivere og andre, som står for de daglige smitteverntiltakene. Skal nullsmitte holde seg fram mot massevaksinering er på plass, er det viktig at smittevernarbeidet ikke blir slappere.

+ Håper på mange spennende søknader

Kulturminnefondet har lyst ut midler til kulturminner i 2021. 120 millioner kroner skal fordeles, og det er et vidt spekter av kulturminner som kan utløse tilskudd. Nytt av året er at det også kan søkes om tilskudd til bevegelige kulturmidler.

Covidrestriksjoner har gjort at det ikke er så mange på jobb i kontorene i Bergmannsgata nå, men produksjonen har ikke stoppet opp. Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, rapporterer om mange fine prosjekter som har fått støtte også i pandemitiden.

https://youtu.be/U-Jq40JqmtQ
Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

+ Verdens vakreste julesang

Arnfinn Strømmevold tok på seg oppdraget om å skrive en ny julesang, da julegudstjenesten skulle foregår utendørs, fordi Bregstadens Ziir var under oppussing. Sangen har satt seg som en av to lokalskrevne julesanger som kjemper om å være den vakreste i klassen.

Arnfinn Strømmevold fremførte «Mot lysere daga» under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se hele intervjuet med Arnfinn, og nyte Mot lysere daga, slik radiolytterne opplevde det fredag. Omstendighetene har forandret hverdagen for den glade trubadur, som nå har slått seg på studier av fortiden.

https://youtu.be/DsCMR5uqZ-s
Programleder: Tore Østby, Regi: Tove Østby, Teknisk ansvarlig: Eirik Dalseg og video Iver Waldahl Lillegjære.

+ Butikk siden 1889

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos. Ingunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der. 

– Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene. 

Butikksjef

Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet. 

Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos. 

Jensvold Forbruksforening

Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen. 

Kaffekrok

I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket. 

Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populæ. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen. 

Julehandel

Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta. 

Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der. 

Kåring

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet. 

– Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre. 

– De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda. 

– Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn. 

Den gamle butikken som var før dagens butikk. Foto: Privat
Astrid V. Mortensen, Ingunn Klemmetvold Nilsgård, Rita Jensvold og Siri Ertzås. Foto: Hege Anita Tronsmo.

Flere muligheter til å søke støtte til kulturminner

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Kulturminnefondet lanserer flere muligheter til å søke støtte i 2021. Søknadssenteret er nå åpnet for deg som planlegger å søke om tilskudd.

Eier Benedicte Emilie Soma foran Jens Zetlitz’ gate 20 i Stavanger. Bygningen er et gammelt butikklokale, og prosjektet har fått tilsagn om 1 million kroner. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Kulturminnefondet har totalt seks forskjellige tilskuddsordninger. Nytt i 2021 er at rullende og bevegelige kulturminner samt formidling er egne tilskuddsordninger. Dermed vil det være mulig å søke om støtte til:

Hus og anlegg

Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.

Rullende og bevegelige kulturminner

Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder, karjoler og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.

Fartøy og båter

Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.

Sikringstiltak

Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.

Fagseminar

Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.

Formidling

Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.

Alle søknader sendes på www.kulturminnefondet.no.

Søk når det passer deg!

Eiere forteller at det er avgjørende å få støtte fra Kulturminnefondet for at deres kulturminne kan reddes. Støtten har også stor samfunnsnytte, ved at vanlige eiere av kulturminner får midler raskt og effektivt, og disse midlene blir brukt på lokale håndverkere og kjøp av materialer. En analyse fra Menon Economics viser at én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes hele 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.

Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, behandler søknader fortløpende og du søker på kulturminnefondet.no. Tilskuddsordningen er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Også frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan søke.

+ Stor dag for Røros Janitsjarorkester

I dag var en stor dag for Røros Janitsjarorkester. I høst har janitsjarorkesteret arbeidet med et CD-prosjekt, der de har spilt inn noen av K.E.S. Lunds mest kjente komposisjoner.
Produktet er nå ferdig, og i ettermiddag startet salget av CDen. I forbindelse med CD-utgivelsen spilte Røros Janitsjarorkester flere steder i Røros sentrum i ettermiddag, blant annet utenfor Domus kjøpesenter.

Leder for Røros Janitsjarorkester, Hild Mari Kvikne var gjest i Rørosnytt sin julesending på Radio Trøndelag i ettermiddag.

Prosjektet startet i fjor, da det var jubileumsår for K.E.S. Lund. Det var da 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Janitsjarorkesteret hadde en jubileumskonsert på Storstuggu i oktober 2019.

I forbindelse med jubileet ble flere låter plukket frem og restaurert. Noen låter som janitsjarorkesteret ikke hadde spilt før og noen låter som de har i arkivet, og har spilt tidligere. I forlengelsen av det fant Røros Janitsjarorkester ut at dette bør foreviges, noe som ikke er gjort før dem. Høstens store prosjekt, når alt annet ble avlyst, var å spille inn flere av låtene som gis ut på på CD, Spotify og Itunes osv. 

Janitsjarorkesteret har blant annet spilt inn marsjer som «Hammermarsj», «Svoboda», «Marsjen til Verksfolket», «Festpolonese» og «Rørossangen». K.E.S. Lund var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. Innspillingen har foregått i Glåmos Samfunnshus sammen med lydmann Øystein Vangen. Nå håper Røros Janitsjarorkester at CDen kommer til å ligge under mange juletre i år.

+ Fra Tøffe Tøflus til Støveldans

8. trinn ved Røros skole er i full gang med å øve til årets juleforestilling. De siste årene har skolen satt opp «En julefortelling», men i år lar de Ebenezer Scrooge få hvile. I stedet lager skolen en helt egen historie og forestilling som aldi har vært vist før. Årets juleforestilling har fått navnet» Fra Tøffe Tøflus til Støveldans», og handler om julekalenderne som har gått på Barne-TV, fra 1979 da «Jul i Skomakergata» begynte og frem til 2019 med «Snøfall».

Elev på 8. trinn, Leah Randine Frøseth Johansen synes det er artig å jobbe med dette prosjektet. Juleforestillingen er et prosjekt som hele klassen samarbeider om. Elevene har ulike oppgaver i prosjektet, som å lage rekvisitter, synge eller si replikker, lage billetter, kontakt med media og scenearbeidere.

Den kommende uken skal forestillingen vises på Storstuggu. Det er lov å ha 50 publikummere i salen. Det blir to kveldsforestillinger, først og fremst for foreldrene til elever på trinnet. Det pleier å være ei skoleforestilling den siste skoledagen før juleferien. I år blir det tre skoleforestillinger, men kun for ungdomsskolen, og ikke på den siste dagen før jul.

– Det blir til sammen fem forestillinger, det har vi aldri hatt før, sier Unni Ryen som er musikklærer ved Røros skole og regissør for forestillingen. Hun legger til at forestillingen er på ca en time, så de sliter seg ikke helt ut.

Jobben med juleforestillingen begynner litt smått på høsten, og planlegging hva de skal ha. Musikkfaget er et lite fag. Elevene på 8. trinn har to timer i uken, så det er begrenset hvor mye de får gjort før desember. Denne uken har trinnet hatt prosjektuke der de kun har jobbet med juleforestillingen. Neste uke blir det tre dager i Storstuggu.

Leah Randine er medieansvarlig. Hennes oppgaver er å få informasjon om forestillingen ut i media, slik at folk vet at skolen skal ha juleforestilling.

Bandet består av musikklærer Håvard Dahl, far til elev på 8.trinn, Vegar Dahl, lærer ved Røros skole Tron Westberg og tidligere lærerkollega, Terje Forsberg.

Frem til premieren blir det mye øving.

– Øvelse gjør mester så vi regner med at vi har en fantastisk, fin forestilling å vise frem når vi kommer på Storstuggu, sier Unni Ryen.

Tøffe Tøflus. Foto: Tove Østby

+ Musikalsk juleverksted for ungdom

Førstkommende mandag, 14. desember blir det arrangert musikalsk juleverksted for ungdom på Ungdommens Hus Røros. Kurset er et samarbeid mellom Ungdommens Hus og Røros kulturskole. Kurset som er gratis har plass til maks 10 personer. Ingen forhåndskunnskaper er nødvendig. De som ønsker å delta på kurset sender påmelding til Ove Testad på e-post med navn, alder og mobilnummer.

-Lær å lage musikk i en fei! Vi ser på kule måter å lage beats, grooves og loops på + litt tracking og miksing. Vi i krydrer musikken med “juleinspirerte» lyder og instrumenter. Svein Arne Aspås fra Røros kulturskole viser frem noen tøffe triks, sier Ove Testad som er leder for Ungdommens Hus Røros. Han legger til at kurset er fra kl. 19.00 til 21.00.

To timers direktesendt radioshow

Fra klokken 15.00 – 17.00 i dag sender Rørosnytt et to timers radioshow på Radio Trøndelag. I sendingen deltar en rekke Rørosartister som også opptrer live. Blant dem er Peder Angel, Arnfinn Strømmevold, Vegar Dahl og Ane Linn Haagaas. Programleder er Tore Østby. Sendingen kan høres på DAB-nettet og på nettradio på radiotrondelag.no

Sendingen går direkte fra resepsjonsområdet på Bergstadens hotell. Sendingen er åpen for et begrenset antall publikum.

+ 18 nye smittetilfeller på ei uke i Härjedalen

Folkehelsomyndigheten rapporterer at 18 mennesker i Härjedalen testet positivt på Covid 19 i uke 49. Det er det nest høyeste smittetallet på ei uke siden pandemien startet. Så langt i pandemien er det påvist 157 smittetilfeller i vår nabokommune på andre siden av Riksgrensen.

I Jämtlands län er det 323 nye smittede i uke 49, og en person til er død som følge av Covid 19. Pandemien har dermed kostet 69 Jämter livet så langt. Positivt er det likevel at trenden med noe lavere smitte i lånet for hver uke som går fortsetter. I uke 47 var det 446 som fikk påvist smitte og i uke 48 var det 356 korona