Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Rørosbanken inn i tett banksamarbeid

av

Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken

Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.

Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.

– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune. 

– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll. 

Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023.  En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger.  Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.

Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt.  Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken. 

RørosBankens Næringsfond har bidratt med 2,3 mill kroner i 2020

av

Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond

Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros. 

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.

Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.

Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:

  • Etableringen må være innenfor verneverdig bebyggelse (gata)
  • Det forutsettes av nødvendige forsikringer, pensjonsordning og betalingsløsninger etableres.
  • Bedriften får et rente og avdragsfritt lån på inntil kr 300.000,- som omgjøres til tilskudd etter tre år hvis bedriften fortsatt har drift og  minimum 25% bokført egenkapital. 

Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.

Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.

+ Samme oppgaver – nytt navn

av

Folk som har sett seg lei på at fylkesmannen stikker kjepper i hjulene, kan glede seg over at fra første januar kommer det aldri til å skje igjen. Det betyr ikke at det blir fritt frem, for da kommer Statsforvalteren til å passe på. Statens forlengede arm skifter navn til Statsforvalteren. Bakgrunnen for navneskiftet er at man vil ha et kjønnsnøytralt navn på embetet.

Statsforvalteren skal i likhet med Fylkesmannen være statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. I hverdagen er det rollen som bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter som er mest merkbart. Av og til vil Statsforvalteren avvise politiske vedtak gjort i kommunene, slik Fylkesmannen har gjort tidligere. Det blir også Statsforvalteren som setter kommuner med økonomiske problemer på ROBEK-listen.

Statsforvalteren blir som Fylkesmannen er fram til nyttår, klageinstans for kommunale vedtak og har tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene.

Det er laget en video om navneendringen, og den er av det enkle slaget.

Slutter som fylkesrådmann

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune

Odd Inge Mjøen slutter som fylkesrådmann i Trøndelag fylkeskommune. Mjøen har hatt stillingen som fylkesrådmann siden de to trøndelagsfylkene slo seg sammen i 2018.

– Fylkeskommunene er på god vei til å nå målene i intensjonsplanen for sammenslåingen. Den underliggende driften er solid og vi har god kontroll på økonomien, sier Mjøen.

Samtidig er det to år igjen av den femårige omstillingsperioden etter sammenslåingen. Høsten 2021 starter en større evaluering. 

– Jeg mener det er riktig at dette arbeidet ledes av en ny rådmann med et nytt blikk på organisasjonen og måten vi jobber på, sier Mjøen. 

– Topplederjobben i en stor og kompleks organisasjon er fortsatt spennende og gir mye energi, men jeg har hatt denne eller tilsvarende jobb i 10 år og både mine medarbeidere, fylkestinget og jeg selv trenger endring. Derfor er dette en riktig beslutning nå.

Mjøen har hatt mange sentrale roller i Trøndelag over mange år. Han har vært assisterende Fylkesmann i Sør-Trøndelag, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag, prosjektleder for sammenslåingen av fylkene og nå fylkesrådmann for Trøndelag. 

En leder med høy integritet og tillit

– Jeg har samarbeidet med Odd Inge Mjøen i ulike roller i 25 år. Jeg har visst om hans beslutning en stund, og må være såpass ærlig at jeg har gruet meg til denne dagen. Jeg kommer til å savne å jobbe tett med ham når den dagen kommer, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.

Sandvik mener Mjøen har gjort en formidabel jobb i alle sine posisjoner.

– Han har høy integritet og nyter høy tillit og respekt i alle deler av det trønderske samfunnet, men også nasjonalt. Arbeidet med samlingen av Trøndelag vil stå som en bauta etter ham.

– Odd Inge vil etter hvert forlate en administrasjon og organisasjon i god stand blant annet takket være hans stødige ledelse. Han får fram det beste i folk og det vil både stå etter ham som en suksess, men også vare videre for den som skal etterfølge ham for å lede en meget kompetent stab med dyktige medarbeidere i alle ledd, sier Sandvik.

Mjøen fratrer formelt sommeren 2021.

Fyrverkeriforbud på Røros

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kart over Røros sentrum som viser hvor det er forbudt å sende opp fyrverkeri.

Bildet viser kart over sone med fyrverkeriforbud i Røros sentrum.

Brann- og redningstjenesten opplyser om forbudet mot fyrverkeri i denne sonen (Se bilde)

Vi ønsker alle godt nytt år!

Tilbud om koronavaksine

av

Pressemelding fra Røros kommune

Vi forbereder oss på å kunne starte vaksinering mot covid-19 i januar. Innbyggere i risikogruppene får nå tilbud om vaksine først, blant annet personer i alderen 65 år og eldre.

Vaksinen er frivillig, og den er gratis for alle innbyggere i Norge. Du skal ta vaksinen i din hjemkommune (der du er folkeregistret).

Ønsker du å ta vaksinen? Da må du gi oss beskjed

Alle som er 65 år og eldre kan nå ta kontakt med Røros legesenter så raskt som mulig og senest 30. desember. Du blir da satt opp på liste for vaksinering. Om du ikke har mulighet for å svare før 30. desember, ber vi om at du tar kontakt med oss så fort du har mulighet.

  • Logg inn på helsenorge.no, klikk på Kontakt legekontoret. Her kan du sende melding til oss.
  • Hvis du ikke kan bruke internett kan du ringe koronatelefonen på 72 41 94 80 – tastevalg 1. Vi svarer på telefonen alle hverdager fra klokken 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00. Julaften og nyttårsaften svarer vi fra klokken 09.00 til 12.00.

Du får melding om time for vaksinering

Når du står på listen for vaksinering får du beskjed fra oss når det er din tur:

  • Vi sender en SMS til din mobiltelefon med dato og klokkeslett når du skal møte for å få vaksinen.
  • Hvis vi ikke har et mobilnummer til deg, får du et brev i posten fra oss.

Tidspunkt

Vi vet ikke eksakt dato for når de første vaksinene kommer til Røros. Sannsynligvis får vi varsel ca. 5 dager før vaksinen kommer til Røros. Vi sender da ut bekreftelse på time for vaksinering til de som har meldt seg, når vi vet dato for dager for vaksinering. Dette betyr at vi alle må være forberedt på å stille til time på relativt kort varsel.

Vi forventer at vaksineringen i Røros vil foregå over flere måneder.

Sted

Vaksineringen vil gjennomføres på samme måte som årets influensavaksine, og skjer i gymbygget på Røros. Forskjellen er at du nå får en time for vaksinering. Når du kommer til gymbygget vil det være gode hjelpere som viser deg til lokalene.

Hvem får vaksinen?

Det er begrenset tilgang på vaksiner i starten av året, og vi prioriterer risikogruppene i denne rekkefølgen:

  1. beboere i sykehjem og omsorgsboliger (er allerede kontakter)
  2. personer i alderen 65 år og eldre (mottar SMS og brev før jul)
  3. personer i alderen 18–64 år som har en eller flere av sykdommer (vil bli kontaktet fortløpende på nyåret)
  4. helsepersonell (blir kontaktet via arbeidsgiver)

I Røros følger vi prioriteringen som regjeringen har fastsatt etter råd fra Folkehelseinstituttet. Rekkefølgen kan bli endret underveis. Det er risikogruppene som har størst risiko for alvorlig forløp og død. Ved å beskytte disse med vaksiner, reduseres alvorlig sykdom og dermed også belastningen på helsevesenet og alle som jobber der.

Folkehelseinstituttet vil komme med nærmere spesifisering av hvilke sykdommer som gjelder for de mellom 18-64 år.

Det er ennå ikke bestemt om resten av befolkningen vil få tilbud om vaksinering. Barn og gravide skal ikke vaksineres.

Om koronavaksinen

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner mot koronaviruset.

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.

Det er ikke besluttet hvilken vaksine vi får. Informasjon blir lagt ut på vår nettside så fort vi vet hvilken type vi får.

+ Full grensekontroll på Vauldalen

av

I en pressemelding fra politiet på Røros sier de at grensekontrollen foregår for fullt og at forsvaret fremdeles bistår i det døgnkontinuerlige arbeidet.

– Grensekontrollen på FV31 Vauldalen, pågår fremdeles for fullt. Forsvaret bistår politiet i kontrollen som nå er døgnkontinuerlig, og samtlige biler som kommer inn til Norge blir stanset og kontrollert. I Jul- og Nyttårshelga blir kontrollvirksomheten stort sett på samme nivå som den er i dag, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård fra politiet i en pressemelding.

Unsgård sier også at det er hovedsaklig pendlere og annen næringstrafikk som passerer grensen i disse dagene og at det ikke er stor trafikk.

HV forlot grensa 15. mai. Nå er soldatene tilbake for å bistå politiet i grensekontrollen. Arkivfoto.

– De strenge innreisereglene fra Sverige har medført at det er svært få kjøretøy som passerer grensen. Det er i all hovedsak pendlertrafikk og annen næringstrafikk. Likevel er det noe trafikk av borgere som har lovlig adgang til Norge, men som blir satt i hjemmekarantene. Det har også forekommet bortvisninger av borgere som ikke fyller vilkårene for å komme inn til Norge, fortsetter Unsgård.

Han sier at de forventer mer trafikk ut av Norge på grunn av pendlere som skal hjem til jul.

– Politiet forventer nå et forhøyet trafikktrykk ut av Norge, av pendlere som skal hjem til jul. På nyåret vil ha fokus på pendlere som kommer tilbake, og håper de følger råd og tilbud om testing slik at de slipper å sitte i karantene før de kan gjenoppta arbeidet, avslutter han.

+ Ordføreren: – Trygt å vaksinere seg

av

I en oppfordring på pressekonferansen i dag ba ordfører Isak Busch innbyggerne i kommunen om å stole på vaksinene som kommer og vise aktsomhet under julefeiringen.

– Jeg har registrert at en del er skeptisk til vaksinering. Mye av det handler om at man tenker at det vanligvis tar 10 år å utvikle en vaksine og det her har gått på ett år. Det er klart at det er rekordfort i vestlig medisinsk historie, sa Busch.

Busch fortalte en metafor for hvordan det er mulig å utvikle en vaksine på så kort tid. Han syns metaforen beskriver veldig godt hvorfor han kan si at det er trygt å vaksinere seg.

Busch´s metafor

– Se for deg at du skal gjøre et ærend på et kjøpesenter. Du skal innom Vinmonopolet, posten, dagligvarebutikken og en klesbutikk. Skal du gjøre dette på egen hånd så tar det kanskje en halv time eller en time. Er dere fire stykker som gjør det, en går på posten, en går på Vinmonopolet, en går på dagligvarebutikken og en går på klesbutikken, så går ærendet mye raskere. Det er akkurat det som har skjedd under utviklingen av denne vaksinen. Svære fagmiljø i hele verden har jobbet og dratt i samme retning for å få dette på plass så raskt som mulig, sa Busch.

Busch sa at han mener at det er ingen grunn til å tvile på at det er trygt å ta vaksinen. 

– Alle våre fremste fagfolk sier at at dette er trygt, viktig og at det er det vi må gjøre for at vi skal kunne komme tilbake igjen å feire jul som normalt i 2021, la han til. 

Vise aktsomhet

Busch understreket også viktigheten av å unngår smitte i de siste ukene og dagene frem mot vaksinen er på plass. 

– Det understrekes viktigheten av at vi unngår et lokalt utbrudd nå på tampen av året frem mot vi skal starte med vaksineringen. Jeg vil gjerne forsterke det budskapet. Det er enormt viktig. Vi har lyst til å bruke ressursene våre på å jobbe med vaksinering fremfor smittesporing. Det er det vi trenger nå og har jobbet for og holdt ut for i nesten et helt år, sa Busch.

Ordføreren oppfordret alle innbyggerne til å vise aktsomhet under julefeiringen og ta en telefon for å bestille testing hvis man er usikker på om man er smittet. 

– Nå er det slik at vi nærmer oss en tid der vi vet at det er omløp av folk. Det er mange som reiser i forbindelse med julefeiringen. Jeg oppfordrer alle innbyggerne til å vise aktsomhet. også de som får besøk av familie som kommer fra andre steder. Det er veldig hyggelig at vi kan samles til jul men vi må alle passe på og være ekstra oppmerksom på symptomer og andre ting. Er vi usikker så er det bedre at vi tar en telefon og ber om å få en test, sa han.

Vil ta tid

Busch sa også at selv om kommunen begynner med vaksinering så er det bare en begynnelse. Man kommer ikke til å være i mål med å vaksinere alle den første måneden. Det kommer til å ta lengre tid. Og det handler om tilgangen Røros kommune har på vaksinen. I tillegg vil det gå 28 dager etter første dose med vaksinen før man er immun. 

– Jula 2020 blir ikke normal og det er det heller ikke sikkert at sommeren 2021 blir. Men jula neste år ser ut til å bli bra hvis vi tar det her på alvor og gjør vår skjerv den siste tida i innspurten her. Det er viktig for meg å understreke at man er nødt til å akseptere at jula i år blir annerledes enn før, men det gjør vi for at vi skal kunne få det bra senere, sa ordføreren.

+ Sykehjem og omsorgsboliger vaksineres først

av

I en pressekonferanse i dag ble prioriteringslisten over gruppene som skal få vaksinen først gjort kjent. Beboerne på sykehjem og omsorgsboliger er de som skal vaksineres først.

– Vi har en klar prioriteringsliste. Beboerne på sykehjem og omsorgsboliger skal vaksineres først. Deretter går det aldersvis og hvor de eldste starter siden alder er en tydelig faktor i risikovurderingen for Covid 19, sa kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad på pressekonferansen. 

En vaksinegruppe i kommunen jobber sammen med kommuneoverlegen for å planlegge vaksineringen. Fylkesmannen i Trøndelag har satt en frist til i morgen for innsending av en handlingsplan for vaksinering i alle kommunene. Det er forventet at vaksineringen i kommunen starter rett over nyttår. 

Vaksinen som kommer først til kommunen er den fra Pfizer. De skal settes i to doseringer med 21 dagers mellomrom. Syv dager etter andre dose skal den være effektiv mot Covid 19 smitte. Kommunen ønsker at 75% av innbyggerne skal vaksinere seg for å oppnå flokkimmunitet.

– Målet vårt for vaksinedekningen er at 75 prosent av alle innbyggerne i kommunen skal ta vaksinen for å oppnå flokkimmunitet, sa Kalstad.

Vaksineringen av de prioriterte gruppene skal være ferdig til påsken 2021 og hvor raskt dette skjer kommer an på hvor mange vaksiner kommunen får og hvor raskt de får tilgang på disse.

Stor skolehistorie (+)

av

Røros har en lang og stor skolehistorie. Røros sogn var inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Skoleåret startet mandag etter hellig tre kongers dag den 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Så fortsatte skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Tidligere var det mange skoler i dagens Røros kommune. I dag er det tre skoler igjen.

I 1909 hadde Røros folkeskole 819 elever i faste skolehus. Det ble bygd mange skoler ute i landsognet i denne perioden: Brekken i 1850, Valset og Brynhildsvoll i 1894, Feragen i 1897, Tørresdalen i 1899, Djupsjølia i 1903 og Nyplassen i 1906. Dermed var omgangsskoletiden for barn fra markagårdene slutt.

Hitterdalen skole:

Brekken kommune kjøpte Hitterdal skole i 1962 da skolen ikke lenger var i bruk. Elevene som gikk på Hitterdalen skole var flyttet til ny skole i Brekken. Den tidligere skolebygningen er blitt påbygd og vedlikeholdt. Den er blitt brukt som møtelokaler for Sanitetsforeningen og utleid til møter og tilstelninger. Det tidligere skolebygget er også blitt utleid.

Nyplassen skole:

Det ble satt opp ny skolebygning på Nyplassen i 1906. I 1958 ble skolen på Orvos nedlagt. Forfatter Jens Trøan var lærer ved Nyplassen skole. Han var leder av Røros lærerlag

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. I 1880 ble Viken egen skolekrets, og bygde eget skolelokale. I 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd.

Røros folkeskole:

Folkeskolebygningen stod ferdigbygd i 1952. Skolen som i dag blir kalt for «gulbygget», og som ikke lenger er i bruk.

Røros yrkesskole:

I 1949 ble Røros yrkesskole startet, som kurs for skreddere, smeder og sveisere. Yrkessundervisningen på Røros kom i fastere former i 1956, da kursene fikk bygningen ved Nordvik-krysset. Det første skoleåret i denne nye bygninga, 1957/58, hadde skolen to linjer: en for mekanikere og en for kjole-og draktsøm. Yrkesskolen holdt til i dette bygget fram til 1964 da den ble flytta til nye lokaler i Sundveien.

Raukassa:

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

Reiselivets hus:

I dagens Reiselivets Hus lå «Gammelskola».

Røros trearbeidsskole:

Røros trearbeidsskole var nyopprettet i 1927, etter initiativ fra sokneprest Sophus Frøland (1879-1964). Frøland var prest på Røros mellom 1925 og 1930 og han hadde sjøl gått i snekkerlære før han begynte på sin teologiske utdannelse. Leder for den nyopprettede trearbeidsskolen var Peder J. Narjord fra Narjordet i Os. Han ledet skolen i 15 år, til han sluttet etter oppnådd aldersgrense i 1942. Kilde: Rørosboka bind 4, side 393.

Brekken framhaldsskole:

I Brekken holdt småskolen til i et privat hus. Storskolen hadde eget skolehus. I 1935 fikk Brekken skolekrets felles skolehus, fra da av var alle skolebygningene i Røros-distriktet kommunale.

Søndre Rugeldalen skole:

 Søndre Rugeldalen skole ble bygd ca. 1905.

Hådalen skole:

Hådalen skole ble nedlagt for 30 år siden. Skolebygget er omgjort til leiligheter.

Rørosgård skole:

Småskolen holdt til på et noe kummerlig utstyrt loft frem til 1929. Først i 1929 ble det bygd skolehus i Rørosgård krets. I 1950 flyttet John Normann Vold og familien inn i lærerleiligheten. Lærer Vold var født i 1923 i Bergstaden. Han tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1942, og eksamen ved Levanger lærerskole i 1944. Han var lærer i Hegra, i Djupsjølia, ved framhaldsskolen i Skogn, realskolen i Løten og folkeskolen i Øversjødalen før han kom til Rørosgård. Kilde: Rørosboka bind 3, side 41.

Galåen skole:

Skolen i Galåen ble nedlagt i 1964, samtidig som Galåen ble del av den nye storkommunen Røros. Galåen hadde da opplevd en befolkningsnedgang etter at det NSB drevne Havsjøen Sagbruk ble lagt ned på slutten av 1950-tallet. Fra 1964 gikk bygdas barn på sentralskolen på Røros. Etter at skolen ble lagt ned ble den stående tom og ubrukt til husmorlaget og idrettslaget kjøpte huset på 1970-tallet. I 1989 ble lokalene satt i stand til barnehage. Kommune gikk inn som driver av barnehagen, og satte opp et påbygg i 1998. Allerede seks år senere ble den kommunale barnehagen vedtatt nedlagt. Etter det ble det etablert en privat barnehage som fortsatt er i drift.

Glåmos skole:

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Glåmos skole er en av skolene som fortsatt eksisterer i Røros kommune.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.