Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Kulturminnefondet har støttet private eiere med 1 milliard

av

Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet tildelt 1 milliard kroner til istandsetting av kulturminner. Den totale samfunnsnytten utgjør 3,5 milliarder kroner til bevaringsarbeid.

I 2020 passerte Kulturminnefondet 1 milliard kroner i tildelinger til over 6.000 prosjekter.

– Kulturminnefondet støtter prosjekter over hele landet og bidrar på den måten til nytt liv i det som ofte er forfalne kulturminner, forteller styreleder Tine Sundtoft. Hun viser til at Kulturminnefondets tilskudd på 1 milliard har ført til 3,5 milliarder kroner i samlet innsats på kulturminner – noe som har skapt aktivitet i hele Norge.

En analyse fra Menon Economics viser at tilskudd fra Kulturminnefondet utløser stor privat innsats og tilskudd fra andre. Ifølge analysen fører én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsarbeidet:

– Vår erfaring viser at det ofte er mulig å finne gode løsninger for oppgradering av eksisterende kulturminner, slik at de dekker behovet til gamle og nye brukere inn i framtiden, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

6.147 unike prosjekter

Totalen tildelte midler fra 2003 til 2020 er 1.004.063.112 kroner til 6.147 prosjekter. Totalt har Kulturminnefondet i denne perioden mottatt 13.863 søknader med et samlet søknadsbeløp på 3.751.310.578 kroner.

Tilskuddene fra 2003 til og med 2020 fordeler seg sånn:

  • Troms og Finnmark: 55.381.750 kroner til 348 prosjekter
  • Nordland: 71.086.500 kroner til 443 prosjekter
  • Trøndelag: 100.446.900 kroner til 638 prosjekter
  • Møre og Romsdal: 64.771.300 kroner til 406 prosjekter
  • Vestland: 135.692.350 kroner til 824 prosjekter
  • Rogaland: 49.071.500 kroner til 266 prosjekter
  • Agder: 82.392.500 kroner til 580 prosjekter
  • Vestfold og Telemark: 77.938.274 kroner til 438 prosjekter
  • Innlandet: 179.756.700 kroner til 1.173 prosjekter
  • Viken: 123.910.838 kroner til 750 prosjekter
  • Oslo: 63.614.500 kroner til 281 prosjekter

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere og frivillige organisasjoner som eier verneverdige kulturminner.

Prosjekt nummer 1 og 6.000

Et av de første prosjektene som sendte søknad og mottok støtte da ordningen ble opprettet, var Alstadhaug kystlag i Sandnessjøen, Nordland, som eier båten MK Dønning. Kystlaget fikk 125.000 kroner til restaurering av Dønning i 2003, som hadde en del råteskader. Båten er en kutter bygd i 1915 på Hemnesberget, og den er i aktiv bruk gjennom turer med presentasjon av kystkulturen og båtens historie. Kystlaget har i senere år fått ytterligere to tilskudd fra Kulturminnefondet til MK Dønning og ett til et lagerbygg fra 1950-tallet.

Alstadhaug kystlag i Nordland eier MK Dønning. Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet

I 2020 passerte Kulturminnefondet 6.000 tilskudd siden oppstarten av tilskuddsordningen i 2003. Tilskudd nummer 6.000 gikk til Galleri Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland. Galleri Gamleskulen fikk støtte på 50.000 kroner til å montere varevinduer, som er en skånsom måte å hjelpe eldre vinduer til bedre å holde på varmen.

– Skolebygninger er viktige lokale kulturminner med stor lokal identitetsverdi. Det er positivt at eier har tatt i bruk bygget som del av næringsvirksomhet og at de ønsker å legge til rette for helårsbruk, sier Bjørgen.

Skolebygningen fra 1889 brukes i dag som kulturhus med galleri og arrangementer.

Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland fylke, fikk tilskudd nummer 6.000 fra Kulturminnefondet. Foto: Privat/fra Facebook

Kulturminnefondet støtter et bredt spekter av kulturminner og kulturmiljøer. Et annet prosjekt som fikk tilsagn samme dag som Galleri Gamleskulen var Gamle Skolmen bru, som går over Dokka-elva i Innlandet. Brua ble opprinnelig bygd i 1867, men sprengt i april 1940. Bruspennet på 40 meter blir rekonstruert med støtte fra Kulturminnefondet, Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og DNB Sparebankstiftelsen. Gjenoppbyggingen gjennomføres i samarbeid med Hjerleid handverksskule, med omfattende opplæringsopplegg, og det er planlagt aktiviteter som vil bidra til stor sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping i nærområdet, som på sikt også vil kunne skape økonomisk verdiskaping.

Seks søknadsordninger

Kulturminnefondet har flere muligheter til å søke om støtte, og du kan søke når det passer deg. Alle søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no. Du kan søke om støtte til:

Hus og anlegg: Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.

Rullende og bevegelige kulturminner: Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.

Fartøy og båter: Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.

Sikringstiltak: Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.

Fagseminar: Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.

Formidling: Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.

+ Bergstaden Trelast blir Bygger’n Røros

av

Den godt etablerte rørosbedriften blir nytt medlem i Bygger’n-kjeden fra 1. januar 2021. Daglig leder Tore Sundt sier at de tror det er en fordel at det er et trøndersk konsern som de skal samarbeide med.

– Vi er veldig spente og positive til det nye samarbeidet. Bygger’n har et spennende konsept vi mener vi passer inn i, og at de satser på lokalsamfunn og ønsker å ta vare på vår merkevare og våre tradisjoner har vært viktig for oss i denne prosessen. At det ble et trøndersk konsern som E.A. Smith vi skal samarbeide med, tror vi også er en fordel for oss, sier daglig leder Tore Sundt.

Bergstaden trelast ble etablert i 1994, og har siden levert byggevarer både til hus og hytter i Rørosregionen. De samarbeider med byggmestere og tømrere i Røros, Holtålen og Os kommune. Byggevarefirmaet skiller seg ut blant Bygger’n-butikkene blant annet gjennom et bredt sortiment av Husquarna-produkter, noe kundene skal være trygge på at de fortsetter med.

Kommer til å trø til mot proffkunder

– Bygger’n skal hjelpe oss å bli gode i proffmarkedet med flere digitale tjenester, som Bygger’ns Tekniske Tjenester, elementer og konstruksjonspakker, sier en ivrig Tore Sundt.

Fra januar vil arbeidet med omprofilering starte, men kundene vil fortsatt møte de samme kjente og hyggelige fjesene i lokalene.

– Med sine seks ansatte, og omsetning på om lag 24 millioner kroner, vil de bli en spennende butikk å satse på. De jobber allerede veldig godt i Rørosmarkedet i dag, men både forbrukere og proffer vil merke at Bygger’n har kommet til Røros, sier regionsjef i Bygger’n, Henrik Borthen.  

– Alle ansatte er positive til endringene som kommer, sier Sundt, som spesielt ser frem til å få på plass en gjennomkjøringsgate på lageret, slik at kunder enkelt kan plukke og hente varene sine.

Bærekraftige lokalsamfunn

Gjennom åpningen av Bygger’n Røros vil kjeden styrke sin markedsposisjon i fjellregionen. 

– I Bygger’n bidrar vi til å skape bærekraftige lokalsamfunn, så vi skal aktivt engasjere oss i lokalsamfunnet, og vise oss som en attraktiv samarbeidspartner for lokale bedrifter gjennom økt digitalisering og effektiv logistikk, sier kjededirektør Øyvind Eidem i Bygger’n.

+ Godt nytt år!

av

Årsskiftet 2020 til 2021 er ikke helt som andre årsskifter. Fyrverkeriet er avlyst, og det er ingen lovlige nyttårsfester i Røros i år. Mange tenker nok alvorlig tanker nå, men ønsket om et bedre 2021 er sterkt. Vaksineringen er i gang, og 2020 er snart tilbakelagt. Rørosnytt ønsker alle sine lesere et godt nytt år med et TV-innslag fra nyttårsfyrverkeriet for ett år siden.

Innfører testplikt for reisende til Norge

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen innfører plikt til å teste seg for covid-19 for innreisende til Norge fra 2. januar 2021. Testen skal gjøres så snart som mulig og senest ett døgn etter ankomst. De reisende må reise inn i Norge via grensestasjoner med testing, eventuelt til grensestasjoner med politikontroll. Flere mindre grensestasjoner vil bli stengt.

Testkapasiteten ved grensen økes, og det innføres restriksjoner for grensepasseringer. Så langt mulig skal testing skje på flyplassen eller annen grensestasjon, hvis ikke må den reisende ta kontakt med kommunen eller annen teststasjon for å bestille testing.

– Vi er nå dobbelt bekymret for importsmitte. Vi er både bekymret for utbrudd med nye muterte virusvarianter som kan være mer smittsomme, og for at mange vil returnere til Norge etter jul fra land med langt høyere smittenivå enn vi har her, sier statsminister Erna Solberg.

Det er anslått at den engelske varianten sprer seg lettere slik at reproduksjonstallet kan øke med 0,4.

– Hvis denne mutasjonen skulle blir spredt i Norge, vil det antakeligvis kreve en full nedstengning av samfunnet. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at den nye virusvarianten får fotfeste i Norge. Testing er den eneste måten å avdekke om reisende fra røde land bærer med seg dette viruset, sier Solberg.

Risiko for sprengt intensivkapasitet

Dersom det antas at R for Norge nå ligger rundt 1, vil introduksjon av den nye varianten kunne føre til en R på 1,4. I så fall vil Norges intensivkapasitet være overskredet i løpet av 4-5 uker. Kommunenes test- og smittesporingskapasitet vil være overskredet før dette.

– Vi er nødt til å begrense spredningen av virusmutasjonen så mye som mulig. Det er stor sannsynlighet for at mutasjonen kan komme til Norge også fra andre land enn Storbritannia. Kravet om obligatorisk test kommer i tillegg til ordningene vi allerede har etablert med krav om negativ test før innreise, innreiseregistrering og karanteneplikt, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det er enkelte unntak fra testplikten. Barn under 12 år trenger ikke teste seg. Det gjøres også noen unntak for blant annet personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.

Plikten til å teste seg for reisende fra røde land bygger på vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. FHI heller mer i retning av å gi anbefalinger om testing enn plikt. Både FHI og Helsedirektoratet er enige om utfordringene ved smittesituasjonen og de nye variantene av viruset.

Tiltaket vurderes på nytt etter fire uker. Brudd på testplikten kan straffes med bøter.

Grenseovergangsstedene

Testingen skal som hovedregel skje ved grensestasjonene. I den første tiden kan det være for lite testkapasitet ved grensen. Derfor er kravet at testing skal skje så snart som mulig, eller senest innen 24 timer etter ankomst.

– Det innebærer at personer som tilbys testing på grensen, som hovedregel må la seg teste der, understreker justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Teststasjonene oppbemannes, og nye teststasjoner vurderes etablert. Både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved flere grensestasjoner langs vei og ved havner vil det være behov for å utvide kapasiteten.

Det er om lag 110 godkjente grenseovergangssteder til Norge. I dag er disse formelt åpne, men flere har begrensede åpningstider, og flere er uten politikontroll. For å kunne kanalisere innreisende til grenseovergangssteder med både politi og helse, eventuelt til overgangssteder med bare politi, vurderes flere grenseovergangssteder stengt.

– Jeg vil beslutte hvilke grensepasseringssteder som skal stenges, og hvilke unntaksgrupper som likevel kan benytte stengte grenseoverganger, sier Mæland.

Kritisk helsepersonell får vaksinen først sammen med de eldste

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag publisert 30.12.2020

Folkehelseinstituttet (FHI) har bestemt at helsepersonell i nær pasientkontakt også skal prioriteres først. Derfor vil bestemte helsepersonellgrupper få vaksiner samtidig med beboere på sykehjem.

Til uken starter kommunene i Trøndelag så smått med vaksinering. I den første tiden kommer det få vaksinedoser, men på sikt vil trolig leveransene av vaksinedoser øke. I og med at det foreløpig er snakk om små leveranser, kommer kommunene til å vaksinere i mange uker fremover.

Endrer litt i prioriteringsrekkefølgen

I dag varslet Folkehelseinstituttet at de gjør en endring i prioriteringen av hvem som skal få vaksine først.

– Personell i kritiske posisjoner vil få vaksinene først, samtidig med beboere på sykehjemmene, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag.

Vaksinasjon av utvalgt helsepersonellgrupper skal nå skje samtidig med vaksinering av beboere i sykehjem og risikogrupper over 85 år. Primærhelsetjenesten kan få inntil 20 prosent av dosene som blir gitt til kommunene. (Det vil si en av fem mottatte vaksinedoser i kommunene kan settes av til helsepersonell).  

Hun sier dette er en «føre vár-beslutning», og viser til at det er økende smittetrykk rundt om i landet. På grunn av smittetrykket vil man ikke risikere at kritisk helsepersonell blir rammet.

– Det som skjer nå er at man sidestiller grupper av helsepersonell, forholdsvis små grupper, med pasienter på sykehjem, i forhold til vaksinedoser som er tilgjengelige. Personer som er helt avgjørende for å beholde kapasitet i helsetjenesten også i forhold til økt smitte, sa Camilla Stoltenberg.

+ På plass i viktig lederstilling

av

Første desember startet Siv Tamlag som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune. Hun kom fra stillingen som institusjonsleder i Arendal kommune. Siv gledet seg til å komme opp på fjellet.

Sykepleier

Siv er født og oppvokst i Klæbu kommune, som nå er en del av Trondheim. Hun utdannet seg som sykepleier på 1990-tallet, og jobbet på RIT som det het den gangen, nå St. Olavs Hospital. I tillegg har hun jobbet på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. På begge steder hadde hun lederstillinger. Hun har også vært i privat virksomhet innenfor legemiddelbransjen, og bemanningsbransjen innenfor helse. Innimellom har det også blitt tid til å være gründer og ha egen bedrift. Etter å ha fartet litt rundt i Norge kom Siv altså nå hjem til Trøndelag.

Siv har to voksne barn. Den eldste er 31 år og yngste er 21 år. Barna har vokst ut av redet, og Siv kan gjøre det hun har lyst til, med god støtte fra barna.  Hun ønsket å komme hjemover igjen. Den første tiden skal hun skal ha tilholdssted oppi Aunegrenda i forbindelse med familiehytta., men har planer om å kjøpe egen bolig i Røros Kommune i løpet av 2021. Hennes foreldre og famille tilbringer mye tid på hytta i Aunegrenda. 

– Dersom jeg skulle flytte nordover igjen, så var det liksom Røros som jeg på en måte hadde peilet meg inn på, sier Siv Tamlag.

I et års tid har hun hatt varsel på Finn.no i forhold til aktuelle ledige stillinger på Røros. Det har ligget i underbevistheten ganske lenge at hun skulle nordover. Det måtte være en attraktiv stilling, eller en jobb som hun hadde lyst på. Når stillingen som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune ble lyst ut var det ingen tvil om at hun ville søke på den, og se hvordan det gikk.

– Det gikk jo veien. Jeg er veldig, veldig glad for det, sier hun.

Røros kommune

Siv synes Røros er en veldig spennende, utviklende og nytenkende kommune. Hun gledet seg til å komme oppover og bli kjent med både innbyggerne, ansatte, organisasjonen og kommunen. Det er mange oppgaver å ta tak i. Det er mye å sette seg inn i til å begynne med. Siv er opptatt av mange ting, men det er ihvertfall en ting som er sikkert, skal du gå fort så må du gå alene, men skal du gå langt må man gå sammen. Innenfor helse er det mange oppgaver, og man møter mange nye behov i fremtiden.

Hun gleder seg til å jobbe sammen med resten av gjengen, til å møte behovene. Siv er opptatt av å involvere både innbyggere, ansatte, beboere, pasienter, brukere og pårørende.

– Det er utrolig viktig å tenke at det du gjør i en slik jobb det skal gi mening, mestring og mot i en overordnet bit, sier Siv. Hun håper og gleder seg til at Røros kommune og innbyggerne vil bli kjent med henne.

Aunegrenda

Siv bruker å feire julen i Aunegrenda på hytten sammen med familien. Det er en tradisjonell jul med blant annet julegrøt. På julaften er Siv vokst med å spise kalkun. På julaften blir det også koselige stunder med spill. Selvfølgelig blir det skiturer i julen.

– Slagordet til Røros kommune, «Pulsen i fjellet», synes jeg er godt beskrivende og inneholder veldig mye. Det gir noen signaler om hvor viktig det er med ulike verdier, og fjellet det er vel et av de stedene hvor jeg kjenner at jeg får påfyll. Jeg gleder meg til å komme opp til fjellet, sier den nyansatte kommunalsjefen.

+ Av veien på glattisen

av

Ved 13-tiden i dag kjørte en bil av fylkesvei 30 ved Høsøien. Nødetatene rykket ut til stedet. Det var to mennesker i bilen som kjørte ut, og ingen av dem ble skadet. Politiet opplyser at det var svært glatt på stedet da utforkjøringen skjedde.

+ 20 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

I uke 52 er det registrert 20 nye smittetilfeller i Härjedalen. Det betyr at det totale antall smittede hittil i pandemien er 228 mennesker. Uken før var det 16 nye smittetilfeller.

I Jämtland/Härjedalens län er det registrert 345 nye smittetilfeller i uke 52. Totalt antall smittetilfeller i länet så langt, er 4.315. 70 er døde i Jämtland/Härjedalens lån så langt i pandemien.

Innfører ekstra tiltak i Røros kommune på grunn av økende smittetrykk

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Kriseledelsen ber om at alle som kommer hjem fra juleferie fra røde områder, for eksempel Oslo- og Trondheimsområdet, om å teste seg. Bakgrunnen er situasjonen som vi befinner oss i nå, med økende smittetrykk i flere norske kommuner.

Vi ønsker også å komme med en oppfordring til alle som har hatt besøk fra røde områder om å vurdere hvor mange nærkontakter du har i dagene etter besøket. Ved å begrense nærkontakter og antall sosiale aktiviteter reduseres risikoen for å spre eventuell smitte.

+ Jesus på plass igjen

av

I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.

Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.

Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført. Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.