+ Etablerer teststasjon på Vauldalen

Røros kommune er i ferd med å bygge opp en teststasjon for Covid 19 på Vauldalen. Dette gjøres, for å imøtekomme kravene fra regjeringen om testing ved passering av grensa. Fra mandag 18. januar kl. 17.00 blir det obligatorisk å teste seg på grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt.

– Vi er nå godt i gang med å etablere teststasjon på grensa ved Vauldalen. Vi fikk beskjed om dette fredag ettermiddag, og i løpet av helga er det jobbet iherdig med mange involverte for å få dette på plass. Dette skal vi løse! Vi er nå i dialog med Helsedirektoratet om detaljene. Teststasjonen skal være på plass innen onsdag 20. januar, skriver Røros kommune på Facebook.

+ 115-årsjubileum i dag

Trygstad Bakeri og Konditori har forsynt rørosinger, hyttfolk og tilreisende med bakevarer siden 1906. I dag, 16. januar fyller bakeriet 115 år. Det var Edvard Nicolai Trygstad som startet opp bakeriet i 1906. Fortsatt er bakeriet i Trygstad-familien, i dag er det oldebarnet Anita Trygstad som er driver.

Edvard Nicolai Trygstad kom til Røros høsten 1899, han var født i Tromsø i 1877. Edvard var 22 år gammel da han kom til Røros. Det var en ung, men erfaren baker med mesterbrev som kom til Røros. Edvard flyttet til Røros fordi han hadde fått jobb som bestyrer av Engzelius`bakeri i Finnveta. Dette var starten på en bakerihistorie på Røros.

I januar 1906 startet Edvard sitt eget bakeri, Trygstad Bakeri Og Konditori. I dag er bedriften en av Røros eldste. De første lokalene til bakeriet var i underetasjen på Totalsalen, og i Rammgården. Utsalget var i Totalsalen, og bakingen foregikk I Rammgården. Senere var bakeriet i Skanckegården. Trygstad ble raskt kjent for å levere bakervarer av god kvalitet og fikk snart behov for bedre arbeidslokaler.

I 1916 kjøpte Edvard ”Sættemsgården” i Kjerkgata, der bakeriet fortsatt ligger. Der bygde han bakeri med butikk i hovedhuset ut mot gata, og bakeri i annekset. Her satte han opp en gigantisk vedfyrt bakerovn, som skal ha vært den største mellom Elverum og Trondheim.

I huset var også kona Oline og deres åtte barn. Oline var bak disken, og barna deltok med forskjellig annet arbeid. Etter hvert tok sønnen Trygve Trygstad over driften av bakeriet, og utviklet bakeriet videre. Han drev bakeriet i rundt 20 år før Torstein Trygstad tok over. Han og kona Ann Mari drev bakeriet frem til 1999, da tok Anita over familiebedriften. Anita driver i dag det populære bakeriet sammen med familien sin.

Halvor Trygstad er en av de som man treffer når man besøker Trygstad Bakeri og Konditori. (Foto: Liv Maren Mæhre Vold)

Iskiosken til Trygstad Bakeri og Konditori er populær om sommeren. Foto: Tove Østby
Trygstad Bakeri og Konditori julen 2020. Foto: Tove Østby

+ Stabilt lavt risikonivå på Røros

Røros ligger stabilt på risikonivå 1 i forhold til covid 19. Kommunen har varslet at det ikke vil bli sendt ut pressemeldinger om situasjonen, så lenge vi ligger stabilt på 1. Risikonivået i kommunene vurderes hele tiden, og det er satt opp kriterier for fem nivåer der en er det laveste risikonivået. I nivå fem er det ukontrollert spredning, Røros ligger i en øy på norsk side av grensen, med svært lave smittetall.

Dette betyr ikke at det er grunn til å slippe opp på smitteverntiltakene. Målsetningen nå, er å komme seg igjennom pandemien uten smitteoppblomstring her. Røros kommune følger de forsterkede nasjonale råd og regler, innført 3. januar, og som gjelder fortsatt. Dette innebærer blant annet at ungdomsskolen og videregående driftes etter rødt nivå.

Det er besøksrestriksjoner ved sykehjemmene, samt grensekontroll med krav om testing på Vauldalen, En-metersregelen gjelder fortsatt, og det samme gjelder håndhygiene med spriting hver gang man kommer til, eller forlater en butikk eller et kontor. De som får symptomer skal gå i karantene, og teste seg. De skal ikke møte på jobb eller skole.

Villmarksløp med koronatiltak

Nærmere 150 mushere er påmeldte til vinterens Femundløp. I påvente av myndighetenes varslede pressekonferanse og covid-19 tiltak kommende mandag ser vi på endringene og tiltakene for årets løp.

Daglig leder Jon Anders Kokkvoll og løpets egen Covid 19-koordinator Gro Åsne Lohn har jobbet med en ROS-analyse og tiltaksplan som en konsekvens av kravene til smittevern.

– Den har vi nå har fått en godkjenning av. Frykten er at vi med å arrangere Femundløpet i verste fall får et smitteutbrudd. Det enkleste hadde vært å ikke arrangere Femundløpet 2021. Med den gode veiledningen vi får av helsemyndighetene, og åpning vi har fått for å arrangere løpet som hensyntar smittevernet, er en samlet løpsorganisasjon klare til å gjøre det aller beste, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

Blant endringene som gjøres av koronahensyn, er at starten flyttes ut av Røros sentrum, og til start fra egen bil på Moan og Gjettjønna. For F-650 og F-450 går starten fredag 5. februar, mens F-Junior og F-200 starter lørdag 5. februar. 

– At vi tar starten av Femundløpet ut av sentrum smerter oss. Vi, og mange med oss, er glade i de unike kulissene vi har hatt under gatestarten i Røros i mange år, sier Kokkvoll. 

Villmarksløp for alle klasser

Den største endringen for deltakerne og deres team er at vinterens Femundløp blir et løp utelukkende med villmarkssjekkpunkter. Når deltakeren har kjørt ut fra start i Røros og kommer inn til sjekkpunktene, kan de ikke gå ut fra sjekkpunktet for å hvile og spise. Deltakeren må med andre ord hvile og spise sammen med hundene inne på sjekkpunktene slik de trener på ellers på høsten og vinteren. Sjekkpunktene vil organisere tilbud om bespisning, toaletter og trivelige bålplasser. 

– Jeg er rimelig sikker på at det vil bli utvekslet mange historier og skrøner rundt bålplassene, humrer Kokkvoll. 

Start og mål for alle klasser blir Røros

Alle klasser vil i vinter ha start og målgang i Røros. Løypetraseen for F-junior og F-200 endres og vil gå fra Røros via Tufsingdalen til Tolga og retur til Røros.

– Responsen på frivillige som har ønsket å delta de siste årene har bare økt. Til vinterens løp legger vi nå planer der vi prøver å ta ned behovet for antall frivillige. Vi jobber nå med å planlegge et minimums- og maksimumsbehov av frivillige. Det er ulikt behov for hvert enkelt sjekkpunkt. Likedan legger vi plan for begrensede publikumspunkter på arenaene. Men ute langs traseen er det jo fritt fram for lavvocamper og bålplasser, sier Kokkvoll  

En av de største utfordringene, er veterinærene, hvor flertallet kommer fra land som per i dag er røde. 

– Hvordan tjenesten blir til slutt blir må vi se på framover, men det skal opp et forsvarlig nivå på hundevelferd. Løpet blir både tøffere og råere som arrangement, og skal gi gode opplevelser til deltakere, partnere og publikum. Vi må hensynta at vi ikke får smitteutbrudd, men det viktigste er å gjennomføre Femundløpet, understreker han. 

Klarsignal fra politiet

Politiet i Trøndelag- og Innlandet politidistrikter har allrede gitt klarsignal for gjennomføring av Femundløpet 2021. Politikontakt Stein Bjørnli sier at man flytter starten ut fra sentrum er en god løsning. 

– Dette synes som en god løsning med tanke på smittevern, men også ut i fra den totale sikkerheten da man slipper trengsel i trange sentrumsgater, sier Bjørnli.

– Konseptet rundt Femundløpet synes godt ivaretatt og planlagt fra arrangøren. Trafikksikkerhet i forbindelse med kryssing av vei må være ivaretatt med tilstrekkelig vakter, og avfallshåndtering på de ulike sjekkpunkt må følges opp, legger han til.  

Bjørnli understreker også at koronasituasjonen fort kan endre seg, og forutsetter at arrangøren er i tett dialog med smittevernsmyndighetene.

På mandag kommer de nye signalene fra regjeringen som kan få konsekvenser for gjennomføringen av løpet og på onsdag skal Femundløpet i møte med kommuneoverlege Anne-Lajla Westerfjell Kalstad for å få de siste anbefalingene fra kommuneoverlegen. For oss som er interessert i å følge årets løp går vi noen spennende dager i møte. 

2,2 millioner til medlemmenes konto

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Sterk omsetningsvekst i fjor gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop
Midt-Norge. I disse dager utbetales det hele 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og
medlemsfordeler for 2020, en økning på hele 55 millioner kroner sammenlignet med
året før. Medlemmene på Røros deler på et utbytte på 2,2 millioner kroner.

Økte med 2 milliarder

Det er ingen tvil om at Coop Midt-Norge gjennom fjoråret befestet sin posisjon som landsdelens største handelsaktør. De 142 butikkene omsatte til sammen for 8,4 milliarder kroner, en vekst på hele 2 milliarder. 

-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. De to fusjonene med Coop Helgeland og Coop Kolvereid, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien innenfor dagligvarer og byggvarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene og på å pusse opp hus og hytter.

-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene, sier Skei.

-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.

2,2 millioner til medlemmene på Røros

Og økt omsetning i Coop sine butikker betyr mer i kjøpeutbytte for medlemmene. Coop Midt-Norge utbetaler i år kjøpeutbyttet til sine medlemmer 15. januar. 

Coop-medlemmene på Røros fikk doblet kjøpeutbyttet da Coop Røros i oktober 2018 slo seg sammen med Coop Midt-Norge.

-Når vi vokser, er det medlemmene som er vinnerne. I år ble det et rekordkjøpeutbytte på 254 millioner kroner. Av dette er det 2,2 millioner kroner som går inn på konto hos våre medlemmer på Røros, sier Skei.

Samvirkelaget strekker seg nå fra Rana i nord til Røros i sør.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Den beste dagen i året å være Coop-sjef, er når overskuddet deles og medlemmene får kjøpeutbyttet sitt utbetalt. Medlemmene som eiere er også våre beste kunder, der hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

Stor medlemsvekst

Coop Midt-Norge økte medlemstallet fra 213.000 til 248.000 medlemmer i 2020. Noen av disse kom inn gjennom fusjoner, men samvirkelaget fikk også 8.100 helt nye medlemmer.

-Det er en imponerende medlemsvekst, som viser at det Coop står for går hjem hos stadig nye grupper. Vårt formål er å skape medlemsnytte både i Coops egne butikker og gjennom samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Det er derfor gledelig å se at medlemmene har stor nytte av våre partnere i tillegg til kjøpeutbyttet, sier Torbjørn Skei.

+ Feiere blir brannforebyggere

Yrkestittelen feier er historie på Røros. Takenes herrer har fått en ny yrkestittel, som stemmer bedre med arbeidsoppgavene. Den nye tittelen er brannforebygger. Brannforebyggerne er frontkjemperne i det som kanskje er den aller viktigste oppgaven i den gamle trehusbebyggelsen i gatene:å unngå brann.

Brannforebyggeren jobber i dag med blant annet tilsyn, feiing og informasjon til innbyggerne i hele Norge, og skal fortsatt være eksperten på fyringsanlegget

+ Takket ja til å bli vikar ved kulturskolen

Rune Aalberg Alstad har takket ja til vikariat som kulturskolelærer. Han skal jobbe som musikk/kulturskolelærer i 25 % stilling ved Røros kulturskole. Vikariatet varer fra 01.01.2021 til 31.07.2021.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Stor avtale for Ren Røros Digital

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.

IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.

– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.

Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.

– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.

Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.

– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.

Konkurransedyktig

Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.

Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.

– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.

Mange brukere

Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.

Sikkerhet

Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.

Bildetekst

Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal

+ 55 nye smittetilfeller på ei uke

Tall fra Folkhälsomyndigheten i Sverige viser at det er registrert 55 nye smittetilfeller i løpet av årets første uke i Härjedalen. Det er det klart største antallet som er registrert på sju dager, siden pandemien startet. Den nest høyest antall smittede registrert på ei uke skriver seg fra uke 50 i 2020, da det var registrert 34 nye smittetilfeller. Totalt antall smittede i Härjedalen siden pandemien startet, er nå oppe i 305, som tilsvarer 3% av befolkningen i vår nabokommune i øst.

I Länet Jämtland/Härjedalen er det registrert 406 nye smittetilfeller.

+ Skihistorie på Malmplassen

Rørosmuseet har søkt Røros kommune om å få sette opp en midlertidig konstruksjon på Malmplassen i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container.

I søknaden skriver Rørosmuseet at i et år der reiselivet vil merke kanselleringen av Martnan er det viktig for museet å kunne tilby smittesikre opplevelser som et utvidet tilbud i vinter. Det er to plasseringsalternativ som er aktuelle, men museet foretrekker alternativet med containeren plassert mot moren foran Hyttstuggu.

Containeren er 12,2 meter lang, 2,44 meter bred og 2,89 meter høy. Containeren skal tilkobles strøm og være avlåst utenfor museets åpningstid. Rørosmuseet ønsker å vise utstillingen i perioden 14. februar til 11. april i 2021.