+ Vanskelig å drive hjelpearbeid under pandemien

Ewa Laxa og Aktiv Barnehjelp driver hjelpearbeid rettet mot barnehjem i flere land. Fra sin base på Glåmos leder Laxa arbeidet med å samle inn klær og penger, til barnehjemsbarna. Det har ikke skortet på giverviljen under pandemien, men vilkårene for hjelpearbeidet ved barnehjemmene er vanskeligere

Ewa Laxa intervjuet av Tore Østby

Historien om Aktiv Barnehjelp begynte på gata i Moskva i 1997. Små barn som hverken hadde familie eller noe sted å bo, tigget penger til mat. Ewa Laxa møtte barna i forbindelse med en filminnspilling. Filmen ble nominert til Oscar, og filmen satte fokus på tragedien som utspant seg i Putins Russland.

– Disse barna ble de første vi hjalp. Nå hjelper vi også barn på barnehjem og sykehus, og barn som vokser opp i fattige familier. Noen trenger mat, klær og tak over hodet. Andre har behov for leker eller for å få være med på aktiviteter som andre jevnaldrende, sier Ewa Laxa.

Tur til Torvmyrbua

Til daglig driver Bjørg Sigrunn Glesnes overnattingsstedet Regnbuegården, men når hun har mulighet til det, tar hun turen ut i naturen. Et turmål som Bjørg Sigrunn er glad i, er Torvmyrbua. Bua som står i dag ble satt opp våren 2002 av Åsene Gråbergene sameie, felt II. Bua ble satt opp som erstatning for ei tilsvarende bu som tjente som hvilebu for folk som var på torvtaking.

Den opprinnelige bua var trolig satt opp først på 1900-tallet, og holdt på å falle sammen. Den bua hadde omtrent samme form og grunnflate, men var i årenes løp sunket en del ned i myra. Opprinnelig hadde bua en liten ovn i det ene hjørnet. Myra rundt bua ble mye brukt til torvtak for folk i og omkring bergstaden inntil 1950-tallet.

Nybua ble til med hjelp fra mange gode krefter: Karl Magnus Krogh snekret bua i nyfjøset på Påsken. Trevirket kom fra Påsken gård. Erling Kjellmark sørget for at bua kom på plass der den står nå. Knut Tønset sørget for pipe, og Magnus Engzelius hjalp til med transport av materiale og utstyr.

Torvmyrbua er åpen for alle, og Åsene og Gråbergene sameie, felt II håper den er til glede for turfolk.

Inne i Torvmyrbua henger dagboknotatene til Nils Kommandantvold (1854 – 1945), som hadde gårdsbruk i Dalsveien og seter på Gråbergan. Dagboknotatene er fra fredag 27. juni, og fredag 18. juli 1884.

På veien til Torvmyrbua går man forbi ei vannkilde. Eirik Heggstad har hørt ei gammel historie om at det er sunt vann i kilden, og at en gammel lege på Røros ønsket å bygge et sanatorium der.

– Om det er noe i det vet ikke jeg, men jeg har ihvertfall hørt det, sier Heggstad.

Vannkilden. Foto: Tove Østby

+ Kaldere enn -30 tre dager før varsel

Yr har varslet temperaturer på Røros under minus 30, men ikke før torsdag og fredag. Allerede nå i kveld rapporterer Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn Gudbrand Rognes om -30 på det offisielle termometeret. I følge Yr kunne vi vente oss -24.

– Om de «bommer» like mye som de gjorde i værvarselet i kveld vil vi nok nå 40-tallet nærmere helga, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Temperaturer som egner seg bedre til lagring av fisk, enn for levende mennesker er ingen sensasjon på Røros. Januar i år var litt gammellik seg, og nå kan det se ut som februar har mer av den sorten å by på.

Næringshagen styrker laget

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage:

Rørosregionen Næringshage styrker laget med 2 nye rådgivere. Martin Riise Hulbækmo og Erik Strickert flytter hjem til regionen og starter i Næringshagen 1. mars og 1. april.

«2020 har vist hvor viktig og nyttig Næringshagen kan være som utviklingsverktøy i distriktet. Vi har hatt mange henvendelser og høy aktivitet. Nå ønsker vi å kunne bistå flere i næringslivet», sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. 

Erik Strickert (45)

Erik er utdannet ingeniør og økonom. Han har arbeidserfaring fra 4 store sektorer; oppdrett, finans, olje og bygg. Han har drevet eget selskap i flere år og har med seg dyrebar erfaring fra det. Erik er kreativ og har blikket retter fremover på mulighetene som finnes. Dette, kombinert med hans erfaringer innen bl.a. risikostyring, kvalitetskontroll og arbeid med kontinuerlig forbedring i oljebransjen, er med på å utfylle og styrke kompetansen til laget i næringshagen.

Erik starter i 70 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. mars som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg til å starte i Næringshagen, Det skal bli godt å «kåmmå hemmat åt fjella» og jeg ser frem til å bli bedre kjent med næringslivet i Fjellregionen og sammen med dem og kollegaer i Næringshagen bidra til næringsutviklingen i hele regionen», sier Erik.

Martin Riise Hulbækmo (32)

Martin er utdannet økonom og har bred erfaring fra ulike nivåer i en organisasjon og hvordan disse må spille sammen for å nå målsettingene man setter seg. Folk, analyse, metodikk, kundeorientering, kommunikasjon og forretningsmodellering er viktige områder for Martin. Alt henger sammen med alt.

Martin starter i 100 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. april som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg veldig til å starte i Rørosregionen Næringshage, og å bli bedre kjent med bedriftene i regionen og de flotte menneskene som driver og jobber der. Det lokale næringslivet er sterkt, og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre det enda sterkere», forteller Martin.

Begge bosetter seg i regionen

Rørosregionen Næringshage er næringshage for kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Erik bosetter seg i Brekken og Martin flytter tilbake Tolga. Begge har de et ønske om å bidra til å kunne utvikle næringslivet i en region de har vokst opp i. 

Svar til Hanne Feragen

Leserinnlegg fra Martin Hage Stjern:

For AUF er klima et av de viktigste temaene i dagens samfunn. Vi kan ikke la dagens regjering fortsette sine halvhjertede klimatiltak, og vi trenger en regjering som setter dette i fokus. Men hva gjør klimatiltak om de går utover folk flest? Arbeiderpartiet tar både klima og arbeidsplasser på alvor, og med en god balanse mellom dem, kan vi få en ypperlig klimapolitikk som også forenes med arbeidsplasser.

Klimatiltakene må settes inn der de virkelig trengs. Det er nærmest ikke noe poeng i å ha en kjøttfri dag i uka, sykle til jobb eller kjøpe lokalt om de største bedriftene, de virkelige klimaverstingene, får holde på som de gjør. Klimakampen kan ikke gå på bekostning av meg og deg, det må gå på bekostning av de 90 bedriftene som står for 65% av jordas totale utslipp.

Som du skriver, det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene. Men de unge ønsker en nedgang i klimagassutslipp, ikke en nedgang i levestandard. 

  • Vi kan ikke stenge oljekranene over natten, en gradvis og styrt avvikling som skal omstille arbeidsplassene til en grønnere sektor er helt nødvendig.
  • Satsing på all kollektivtransport burde styrkes, også elektriske fly.
  • Kjøttindustrien er viktig i landbruket, og selv om man kan kutte ned på kjøttforbruket, må man ta hensyn til bonden og hvilke konsekvenser det kan føre til for gårdsbruk.
  • Selv om biler som går på fossilt drivstoff fører til utslipp av klimagasser, må man ta hensyn til at det finnes folk i distriktene som ikke har råd til å kjøpe nye elbiler som er like praktisk som den bilen de allerede har. En snekker får bare plass til et visst antall planker i en Nissan Leaf.

Hvem høstens regjering vil bestå av vil tiden vise, men med Arbeiderpartiet i spissen, vil vi få en god og ansvarsfull klimapolitikk som ivaretar arbeidsplasser og distriktet og som tar klimakampen der den virkelig gjelder, nemlig med de store bedriftene, ikke med enkeltmennesket.

Martin Hage Stjern,

Nestleder Røros AUF og medlem i Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF

+ Vennene i hjemlandet syke av covid 19

Når nesten 11 måneder med pandemi er tilbakelagt, er det fortsatt bare to personer på Røros, som er registrert smittet av covid 19. På Glåmos, der Ewa Laxa og hennes familie bor, har så langt ingen blitt smittet. De flyttet til Norge fra polen, og i hjemlandet har det ikke gått så bra.

I deler av landet har det vært massiv smitte, og 3825 polakker er døde som følge av covid 19. Ingen av Laxas venner har blitt alvorlig syke, men alle hun kjenner og husker fra hjemlandet har pådratt seg smitte, og blitt syke.

+ Kaldeste januar siden 2010

Årets januar utmerket seg med å være av den kalde og tørre sorten. Fra den 3. januar var det 17 dager i strekk med temperaturer under minus 20 grader! Dermed endte den med å bli den kaldeste januar som er målt siden 2010!

– Vi hadde en kald og tørr januar med sytten dager i strekk med temperaturer under 20 minus. I tillegg hadde vi bare 8,4 millimeter med nedbør noe som er veldig lite, sier Tore Sundt som driver målestasjonen Rørosveret ved Aursunden til Rørosnytt.

Gjennomsnittstemperaturen ble minus 13,1 grader, noe som er 10,7 grader kaldere enn fjorårets gjennomsnittstemperatur på minus 2,4 grader. 

Den kaldeste temperaturen som ble målt av Sundt ved Aursunden i januar var – 27,3 grader den 29/1 som var nå på fredag.

På Røros lufthavn var det kaldeste som ble målt i januar – 30,2 grader morgenen den 7. januar. 

Ut fra værmeldingen så ser det ut til at det kalde og tørre været fortsetter og vi kan få temperaturer ned i minus 30 grader mot helgen.

2021 januar

Gjennomsnittstemperatur -13,1

Kaldest -27,3    29/1

Varmest +0,1     22/1

Kuldeperioden begynte 3/1

17 dager med grader under -20

8,4 mm nedbør (8 dager med målbar nedbør)   

Kraftigste vindkast 17 m/s   21/1

8 dager med helt vindstille

Dominerende vindretning SSØ

2020 januar

Gjennomsnittstemperatur  -2,4

Kaldest -21,6    21/1

Varmest +5,9     1/1

Nedbør 34,8 mm   (14 dager med målbar nedbør)

Dominerende vindretning V

Gjennomsnittstemperatur med kulde:

2013  -12,8

2010  -16,5

Kilder : Rørosveret & Norsk Klimaservicesenter

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i januar

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene som skjedde på Røros i januar. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.
Kilde: Norkart

Omsetninger for Røros kommune:

Tollef Bredals vei 23 (Gnr 133, bnr 346, seksjon 4) er solgt for kr 2.000.000 fra Hege Selboe og Rolf Erik Rotnelien til Torkild Stensli (04.01.2021)

Hagaveien 4 (Gnr 137, bnr 200) er solgt for kr 1.900.000 fra Arnstein Kjellmark, Erling Kjellmark, Gunnar Kjellmark og Ole Jørgen Kjellmark til Bård Krog Vinge og Guro Langen Kjellmark (06.01.2021)

Gamle Kuråsveien 40 (Gnr 19, bnr 47) er solgt for kr 2.150.000 fra Ingvill Henmo til Lars Hareide Brekke og Sølvi Murvold (07.01.2021)

Karlsgårdsveien 91 (Gnr 140, bnr 40) er solgt for kr 900.000 fra Joakim Haugen Sparr, Malene Haugen Sparr, Marius Haugen Sparr og Silvi Haugen Sparr til Magnus Sundt Sivertsvold (08.01.2021)

Harsjøveien 715 (Gnr 132, bnr 1824) er solgt for kr 125.000 fra Mette Solli til Asbjørn Leraand og Ingebjørg Leraand (12.01.2021)

Øyaveien 20 (Gnr 138, bnr 342, seksjon 1) er solgt for kr 3.010.000 fra Håkon Johan Steen og Linn Beathe Dalbakk til Trond Anders Bonde (12.01.2021)

Konstknektveien 49 (Gnr 135, bnr 311) er solgt for kr 3.390.000 fra Hans Runar S Kojedal og Åshild Solbrekken Flatla til Bente Opdal og Kjell Sund (13.01.2021)

Orvranda 61 (Gnr 31, bnr 67) er solgt for kr 300.000 fra Harald Gullikstad til Kristian Hagen og Solfrid Haugen Hagen (14.01.2021)

Øyaveien 32 (Gnr 138, bnr 344, seksjon 3) er solgt for kr 1.770.000 fra Espen Bakken Rønning til Marius Trygstad Bonde og Sindre Hegseth (15.01.2021)

Femundsveien 179 (Gnr 48, bnr 18) er solgt for kr 1.675.000 fra Erik Dahl Ryen og Tore Dahl Ryen til Gry Mette Dalseng Haugen (15.01.2021)

Andel av Indre Håneset 51 (Gnr 132, bnr 1747) er solgt for kr 740.000 fra Henrik A Madsen Feragen til Kristin Døhl (28.01.2021)

Konstknektveien 23 A (Gnr 135, bnr 330, seksjon 2) er solgt for kr 2.520.000 fra Bente Opdal og Kjell Sund til Bente Jaksland Jahnsen (29.01.2021)

Belgmakerveien 14 (Gnr 132, bnr 1736) er solgt for kr 3.450.000 fra Andreas Moseng Jakobsen og Kristin Moseng Jakobsen til Jill Hege Gustavsen og Tom Gustavsen (29.01.2021)

+ Flest beitedyr tatt av jerv

For beitesesongen 2019/2020 er det gitt erstatning for 34 sauer og 486 reinsdyr i Røros kommune. Totalt 15 søkere har søkt om erstatning for dyr tatt av rovdyr.

Det er Statsforvalteren i Trøndelag som behandler søknadene om erstatning av dyr tapt til rovvilt. For Røros kommune kom det inn to søknader for tapt sau og 13 søkere for tapt rein. Marte Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag sier at det er jerv som tar flest dyr som blir erstattet. 

– For sau er dette jerv og ‘ukjent fredet rovvilt’. For rein er dette alle rovviltartene (dvs. jerv, gaupe, kongeørn, bjørn og ulv), men mest er erstattet som tapt til jerv og kongeørn, sier Marte Synnøve Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag til Rørosnytt.

Søkt erstattetErstattet
OkseKalvSimleTotaltOkseKalvSimleTotaltErstatingssum kr
Røros (N)96954199124920332134486  2 352 828.00
Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av rein til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020. Totalt 13 søkere.

Totalt for Røros kommune ble det søkt om erstatning for totalt 1249 reinsdyr hvorav 96 okser, 954 kalver og 199 simler. Det ble gitt erstatning for 20 okser, 332 kalver og 134 simler. Totalt 486 dyr. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 2 352 828 kroner.

Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av sau til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020.

Når det gjelder sau så ble 15 sau og 38 lam søkt erstattet mens det ble gitt erstatning for 11 sau og 23 lam. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 98 024 kroner.

Hvorfor erstattes ikke alle dyr?

Alle tamrein og sau der Statens Naturoppsyn kan påvise at tap skyldes fredet rovvilt, erstattes uten videre vurdering av Statsforvalteren. De påvist tapte dyrene utgjør en relativt liten andel av alle erstattede sau/rein.

Det resterende tapet som søkes erstattet, skal Statsforvalteren vurdere sannsynligheten for at hvert enkelt individ er tapt til fredet rovvilt. Til dette bruker vi informasjon om blant annet (ikke uttømmende liste) påvist rovviltforekomst og predasjonsmønster, påvist tap av andre sau/rein i samme område og tidsrom, og andre relevante opplysninger vedlagt søknad om erstatning.  

Unntaket fra dette er sau i saker som oppfyller kriteriene til § 7 i erstatningsforskriften for sau (fast bestand, regelmessig skade, tapsbilde sammenfallende med skadevoldende arts skademønster og med sammenlignbare besetninger), her erstattes alt tap over normaltap uten videre sannsynlighetsvurdering).

Arbeiderpartiets kontaktallergi mot MDG

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

Rørosordfører Busch uttalte nylig i avisa Fjell-ljom at han ikke ønsker seg et regjeringssamarbeid med MDG. Her er våre ønsker for Norge og fremtiden.

Valget i 2021 blir et skjebnevalg for naturen og klimaet. Dette valget handler om at vi skal få en regjering som har vilje og makt til å gjøre noe med naturkrisen og klimakrisen, den mest snikende og farlige situasjonen siden dinosaurenes utryddelse.

Det er god grunn til å være optimistisk! MDG gjør det sterkt på målingene, og vi har medlemsrekord med over 10.000 medlemmer. Vi i De grønne må gjøre en større innsats i valgkampen enn de andre partiene, fordi vi kjemper for den VIKTIGSTE SAKEN. Vi kjemper for fremtiden til de unge og for at vi alle skal ha et levelig miljø og få leve gode liv.

Viljen til aksjon

Folk er enige med oss om at klima og miljø er den viktigste saken. Det svarte de fleste i 2020, midt i en pandemi. Det er absolutt mulig å gjennomføre tøffe, inngripende tiltak når alle skjønner at det er nødvendig. Det ser vi i kampen mot pandemien. Det vi må ta inn over oss er at naturkrisen og klimakrisen er MER ALVORLIG enn koronakrisen, og at politikerne må gjøre tøffe og upopulære grep for å gjennomføre denne redningsaksjonen. Midt i alle tre krisene vil MDG hjelpe næringsliv som er fremtidsrettet og som gir oss bra liv.

  • Vi må stenge oljekranene, ikke ølkranene.
  • Vi må kutte i flysatsingen, ikke i togsatsingen.
  • Vi må beskjære kjøttinntaket, ikke næringsinntaket.
  • Vi må bremse bilbruken, ikke muskelbruken.

Regjeringssamarbeid

For å få til en snuoperasjon, trenger Norge politikere med mot i brystet og vett i pannen til å styre pragmatisk i en grønn retning. Både rødgrønne og blå regjeringer har skyld i Norges slurvete utslippskurve. De rødgrønne har mest skyld fordi de har regjert i flest år og har sørget for mest utslipp, og de blå fortjener mest tyn fordi de i 2021 burde vite bedre enn i forrige århundre.

Det beste for Norge er en GRØNN BLOKK. I dag er De grønne, Venstre og SV for små alene, og en grønn blokk er ikke realistisk. MDGs beste mulighet for å redde fremtiden er å komme i vippepunktet på «dissa» mellom rødgrå og blågrå blokk. Venstre er loddet sammen på blå side, og SV på rød side, så de har ingen reell vippemakt for klima og miljø. Så lenge Høyre er sammensveiset med FrP er ikke blått samarbeid et alternativ for MDG. Derfor har vi sagt at vi FØRST vil forhandle med rød side for å presse politikken i nødvendig grønn retning. Så lenge «Norge først»-Sp fortsetter å friste med populistiske utspill, kan neste regjering bli skremmende klima- og miljøfiendtlig.

Vendepunktet

Kan 2021 bli et vendepunkt til en bedre verden? USAs president Joe Biden ber kongressen om å fjerne subsidier til fossil energi, og han har meldt USA inn i Parisavtalen igjen. Han har nominert en klimaengasjert urfolksrepresentant som innenriksminister, han innfører et midlertidig vern mot oljeboring på føderalt land, og han vil gå inn for et globalt forbud mot fossilsubsidier og et internasjonalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Til og med Equinors sjefsøkonom sier nå at vi vestlige land må innstille oss på mindre vekst, og at grønn vekst heller må skje i fattige land.

Ap, hvilket århundres ideologi vil dere fortsette å operere etter? I Norge er det MDG som er de unges parti og nøkkelen til et miljøpolitisk vendepunkt, og derfor er det uklokt av ethvert parti å velge bort et samarbeld med oss.

Distriktspolitikken

MDG vil la folkeavstemning avgjøre kommunesammenslåinger, og vi budsjetterer mer statlige penger til kommunene. Vi jobber hardt for å bevare naturen i distriktene, slik at den ikke ødelegges av gruveavfall i fjordene, vindkraftverk på fjellene, oljeleting i Arktis, massive fiskeoppdrettsanlegg langs kysten og oppdemming av vassdrag i innlandet. I disse kampene er grå partier som Arbeiderpartiet våre motstandere. Vi ser en helhet for å bevare livsgrunnlaget, der Ap bare ser kortsiktige arbeidsplasser.

I hele perioden med rød makt har vedlikehold av veiene og jernbanen blitt neglisjert, og Rørosbanen går fremdeles på diesel. Under rødgrønn makt i 2005-2013 ble antall heltidsbønder halvert. MDG vil reversere denne stordrift-utviklingen, fordi alt tilsier at småskala jordbruk er det mest miljøvennlige og bærekraftige på lang sikt både i verden generelt og i Fjellregionen.

De unges fremtid

Å kjempe for natur- og klimasaken både i distriktsnorge og på Stortinget er å kjempe for de unges fremtid. Det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene, og MDG har yngre velgere enn de andre partiene. Dessverre er det sånn at de som er MEST opptatt av klimasaken stemmer minst, og de som er MINST opptatt av klimasaken stemmer mest.

Derfor … Dere unge som har stemmerett og skal styre verden fremover, ta deres første sjefsavgjørelse og stem på Miljøpartiet de grønne, for fremtiden!

Hanne Feragen,

Miljøpartiet de grønne Røros