+ Frost feirer femten år

I dag er det 15 år siden offisiell åpning av Frost 654 M.O.H. AS i Skanckegården i Kjerkegata på Røros. Frost Røros feirer femten år med ballonger, rabatter til kunder og vissheten om at eventyret bare fortsetter.

– Vi markerer mange ting i dag men først og fremst markerer vi en eventyrlig reise og en økonomisk suksess. Vi har vært med å skaffe mange og artige arbeidsplasser og har skapt mye aktiviteter rundt oss, sier daglig leder Frank Norvik til Rørosnytt. 

Norvik har sammen med kona Anna H Klemmetvold Norvik og niesen Rikke Lolk Norvik (de siste syv) drevet firmaet Frost Røros. I løpet av de femten årene har den hyperaktive storfamilien involvert rørosingene på mange aktiviteter som ikke bare handler om klær og mote.

De har hatt 10 store golfturneringer med folk fra hele landet, 14 Frost-fester hvor de har samlet flere hundre personer med så varierte tema som svenskeparty, storband-party, 70-tallsfest, oppussingsfest, sommerfest og gallafest. I tillegg til damenes og herrenes aften. Norvik og gjengen har virkelig ikke ligget på latsiden i tiden på Røros.

– Vi har hatt konfeksjonskurs, Holzweilwer det store norske designfirmaet har vært her med symaskin slik at folk fikk brodert inn initialene sine på de kjente skjerfene, foredrag med Johnny Love som fortalte om hvordan han tenker gjennom designprosessen. Vi har hatt ølsmakinger flere ganger med Røros bryggeri og Stein Ture på Røroskjøtt har stått og grillet burgere under lansering. Vi har hatt afterskiparty og skidag i Funäsdalen og akekonkurranse. Så vi har gjort ganske mye annerledes enn det mange andre butikker har gjort, sier Norvik.

Damenes aften 

Et eksempel på dette er hvordan genseren “Frost” fra klesmerket Vernissage ble til under en damenes aften for noen år siden. Anna sier at de lokale damene på ble involvert i designprosessen. 

– På en damenes aften som vi arrangerte for en del år siden så var det et norsk merke som heter Vernissage tilstede. De fikk rørosingene som kom på arrangementet til å sitte i grupper og designe en genser. Genseren ble hetende Frost og det endte opp med at Anne Grete Sandbakken sin design ble valgt. Den ble produsert og solgt til hele landet. Så det var artig, sier Anna om den noe uortodokse tilblivelsesprosessen og eksempelet på en av de typiske ringvirkningene familien sprer rundt seg med all sin aktivitet.

Frank Norvik trekker også frem samarbeidspartnerne fra  de første årene, Birgitte og Svein Inge Sølvik. Paret kom i likhet med Norvikene fra klesbransjen i Trondheim og Birgitte var også i en periode leder for Røros Handelsstands forening. Når de solgte seg ut og flyttet fra Røros kom nåværende leder av samme forening med på lasset.

Rikke Lolk Norvik har vært med i bedriften i syv år, fem av dem som butikksjef på Frost Herre. Det hun husker best fra tiden så langt er tiårsjubileet, men hun fremhever også at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag. 

– Hverdagen i seg selv er fin. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb, men det jeg husker best er tiårsjubileet med de 110 gjestene som spiste tre retters middag med oss og festen etterpå med 300 gjester. Vi hadde egentlig regnet med å ha 50 personer til bords men så kom det over dobbelt så mange. Det var kjempemorsomt, sier Lolk Norvik.

Familiebedrift

Som familiebedrift er det tette bånd mellom menneskene som jobber i Frost Røros. Selv om Frank og Anna har med datteren og søsteren til Anna inn i bedriften i tillegg til niesen Rikke, klarer de å skille mellom jobb og fritid. Frank understreker at han tror at årsaken til at de har lyktes er komplementære ferdigheter, lojalitet til beslutninger og at det er høyt under taket. 

– Jeg tror jeg må si som Nils Arne Eggen at årsaken til at det har gått såpass bra handler om komplementære ferdigheter. Vi tre har hatt forskjellige roller med ulike tenkemåter i de stillingene man må ha i en bedrift for å lykkes. Det er det fine med å være flere hoder som tenker i lag. Man tenker forskjellig. Så har vi vært enig om det skal være høyt under taket. Man skal kunne diskutere, men når man blir enig så står man samlet bak den ideén man lander. Det tror jeg faktisk er blant de viktigste egenskapene våre, legger han til. 

Norvik understreker at de har vært bevisst på merkevaren Frost som mer enn bare selve butikken. 

– Vi har vært flink til å tenke på merkevaren Frost, å bygge Frost til å bli noe mer enn en butikk. Derfor er Rikke leder i Handelsstandsforeningen og Birgitte (Sølvik journ. anmerking) var det tidligere. Selv sitter jeg i styret i næringshagen, og vi har vært med i politikken og med i Destinasjon Røros, sier han. 

For familien Norvik som var innflyttere, så var det viktig å komme i kontakt med rørosingene på flere måter. Det at bedriften i dag feirer 15-års jubileum er et bevis på at de lykkes med det. 

– Vi har tenkt veldig helhetlig at vi skal være med å bidra inn mot både næringsliv og rørossamfunnet. De fleste av oss har også vært med i lokal kultur og idrett. Både i styret og på utøvende side. Det har gjort at vi har hatt en fot i mange leirer og følt at vi har tatt inn over oss rørossamfunnet på en ordentlig måte og samtidig genuint brydd oss om det, avslutter Norvik.

+ Takker ja til å bli vikar ved kulturskolen

Tollef Østvang fra Os i Østerdalen har takket ja til vikariat som kulturskolelærer ved Røros kulturskole. Østvang skal jobbe som musikk-/kulturskolelærer i 28 % stilling frem til 3. mars 2021. Det var en søker til stillingen.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Undervisningen varierer i lengde på time, gruppestørrelser og varighet. Normalt følger de kommunens skolerute, med noen unntak.

+ Ladestasjoner på jernbanestasjoner

Bane NOR eiendom har inngått en avtale med Lyse Smartly om etablering av ladestasjoner for El-biler på norske jernbanestasjoner. Avtalen omfatter mulig etablering og drift av ladeløsninger på 1000 jernbanestasjoner og lokasjoner. Dermed kan det også bli ladestasjon på Røros stasjon.

Foto: Lyuse

Avtalen sikrer tilgang på lading av elbil for kunder, leietakere og Bane NORs tjenestebiler, samt at avtalen gjelder leveranse av alle komponenter for etablering av ladestasjoner: befaring, etablering, drift og vedlikehold. Avtalen dekker både nåværende og fremtidige lade-behov. Smartly starter umiddelbart med leveranse til et av eiendomsselskapets prosjekter i Drammen.

– Dette er en avtale av betydelig størrelse for Smartly og en viktig anerkjennelse av våre løsninger fra en svært betydningsfull nasjonal aktør. I samarbeidet med Bane NOR Eiendom kan vi bidra med det beste innen infrastruktur, ladere og betalingsløsninger som imøtekommer behovene deres som kunde og alle besøkende til landets jernbaner, sier Kristian Helland, administrerende direktør i Smartly. 

– Vi har lenge hatt et ønske om å imøtekomme kundenes og leietakernes behov når det gjelder lademuligheter. Vi er et selskap som er spredt over hele landet og har sett etter en leverandør som kan imøtekomme våre krav. Med Smartly på laget er vi sikret en stødig leveranse og en god mulighet for vekst, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom. 

Smartly vil levere infrastruktur for lading og ladere til de ulike byggene hvor leietakere, publikum eller Bane NORs ansatte ønsker å lade sine el-tjenestebiler. Laderne driftes av Smartly og en betalingsløsning gjør at alle som lader betaler for eget forbruk. Ladestasjoner som monteres for publikum vil få VIPPS som betalingsløsning.

Hvordan kan vi motvirke ensomhet i Trøndelag?

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi. 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?

For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. 

Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.  

Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra? 

I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden. 

Samenes nasjonaldag 6. februar

Pressemelding fra Røros kommune

Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune inviterer til markering av Samenes nasjonaldag lørdag 6. februar. 

Med bakgrunn i gjeldende anbefalinger og tiltak for å begrense smitte av covid-19 vil det i år bli en digital markering av Samenes nasjonaldag i vårt område. Kinoforestillinger på Røros Kino, og utstilling på Rørosmuseet går som planlagt.

Program

1100 Digital markering
• Flaggheising med Samefolkets sang.
• Hilsen fra Sametingspresidenten Aili Keskitalo.
• Hilsen fra ordfører Isak Veierud Busch.
• Tale for dagen.
• «Spot on» Gïeleviehkie.
• Kulturelle innslag fra barn og unge.

Link for markering kommer her.

1900 Digital markering
Reprise.
Link for markering kommer her.

1000 – 1500 Utstillingsåpning på Rørosmuseet

Utstillingen «Kampen om Alta» kan besøkes i museets åpningstid.
Gratis inngang.

1400 Kino på Storstuggu
Bien Maja og Det Gylne Egget, barnefilm

1600 Kino på Storstuggu
The Body Remembers When the World Broke Open, aldersgrense 9 år

Velkommen!

Saemiej åålmegebiejjie

goevten 6. biejjien 2021   

Aajege, Rørosmuseet jïh Rørosen tjïelte böörieh Saemien åålmegebiejjiem heevehtidh laavadahken goevten 6. biejjien.

Daan jaepien Saemiej åålmegebiejjiem digitaalesne heevehtibie mijjen dajvesne Covid-19:n gaavhtan. Sjædta filmh Rørosen kinovisnie, jïh vuesiehtimmie Rørosmuseumesne.

Programme

1100 Digitaale heevehtimmie
• Saevege-bijjiedimmie jïh Saemiej åålmegelaavlome.
• Heelsegh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo.
• Heelsegh, tjïelten åejvie Isak Veierud Busch.
• Biejjien håalome.
• «Spot on», Gïeleviehkie.
• Kultuvreles darjomh maanide jïh noeride.

Linke båata daesnie.

1900 Digitaale heevehtimmie
Mubpien aejkien.

Linke båata daesnie.

1000 – 1500 Vuesiehtimmien rïhpestimmie Rørosmuseumesne
Maahta vuesiehtimmiem «Kampen om Alta»:m vuartasjidh.
Namhtah.

1400 Kinove Storstuggusne
Filme «Bien Maja og Det Gylne Egget», maanafilme

1600 Kinove Storstuggusne
Filme «The Body Remembers When the World Broke Open»,
9 jaepien raejeste

Buerie båeteme!

+ Annerledes skoleår

Dette skoleåret er Hege Tørres Berntsen elev ved Skogn Folkehøgskole. Der går hun på Livslinja, som er ei kreativ og sporty linje som handler om livsstil. Elevene som går på linja gjør mye forskjellig, blant annet maling, tegning, lager sunn mat, yoga, massasje, en del trening og friluftsliv.

Livslinja er et år, men man kan søke som stipendiat på noen linjer dersom de blir mange. En stipendiat er en person som allerede har vært elev ved folkehøgskolen et år, men som får muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole.

Første året

Dette er Hege sitt første år på folkehøgskole. Hun synes det er et fint år for å forberede seg på høyskole, og for å få gjort noe fornuftig.

– Noen kaller det et friår, men det er ikke et friår i det hele tatt. Det er noe som skjer hver dag, og det kan være lange dager, men de går ganske fort, sier Hege Tørres Berntsen.

Annerledes

På grunn av koronasituasjonen er skoleåret blitt litt annerledes. Skolen har hatt de feriene og frihelgene som det er til vanlig i et skoleår, men når elevene kommer tilbake til skolen er det rett i karantene. Da blir de stengt av med avdelingene sine. Elevene får gjøre ting, men de får ikke ha de vanlige timene, og er kun med dem som de bor med. Slik er det i ei uke til 10 dager, så blir det sluppet opp litt mer, til fellesområdene der det kan være litt mer avstand, men med flere. Når det har gått 14 dager får elevene inn på de andre avdelingene og være mer sammen med de andre. Det har vært testing av korona to ganger i løpet av skoleåret. Skolen er streng på smittevernreglene og har alltid dialog med kommunelegen i Levanger.

– Men jeg har vært heldig da som har fått holde hverdagen i gang, sier Hege.

Det har ikke vært koronasmitte ved folkehøgskolen. Men dersom det hadde blitt påvist smitte hadde avdelingene blir stengt, slik at elevene kun hadde vært på sine avdelinger.

Spent

Hege var litt spent da hun kom inn på Skogn Folkehøyskole om det kom til å bli som i fjor. Da måtte elevene pakke sakene og dra hjem uten at det ble avslutningstur eller ordentlig avslutning.

På slutten av skoleåret har skolen en tre ukers studietur til Thailand. Den turen ble ikke i fjor , og det er litte sannsynlig at den blir i år heller. Skolen må finne en alternativ tur i Norge eller finne på noe annet. Dersom det ikke blir noe får elevene tilbake pengene.

Skolehverdagen

Hege synes at skolehverdagen under koronapandemien har gått ganske greit.

– Vi lever i ei boble uansett, så om vi blir stengt av på skolen noen ganger, så har ikke det noe å si for vi er så mange likevel liksom. Jeg tror det tok litt tid for å skjønne det, men når man skjønner det så skjønner man at man er ganske heldig som får være med så mange, og ikke bare noen, sier hun.

Hege søkte på skoleplassen ved Skogn Folkehøgskole før 12. mars i fjor, før koronapandemien kom til Norge.

Også for lærerne ved skolen er det et annerledes skoleår.

– De synes det er uvanlig for de er mer med oss. Men det er litt vanskelig for dem også. De må ta hensyn med avstand, og noen ganger går de med munnbind på skolen, sier Hege. Hun legger til at det er annerledes kontakt med lærerne på folkehøgskolen enn på videregående skole. Både rektor, inspektør og alle lærerne blir på en måte kompisene dine. De kommer og snakker og snakker om alt, ikke bare skolen men alt. De bryr seg skikkelig om eleven. Lærerne har kvelds og nattevakt så de må passe på elevene også når de ikke er på skolen.

– De bryr seg om hele mennesker, ikke bare noen timer, sier Hege som trives godt på folkehøgskolen. Hun anbefaler alle å søke. Da hun begynte på folkehøgskolen dro hun i vei for å bli kjent med nye folk og lære nye ting. Hege har litt lyst til å søke om stipendiat. Etterhvert er planen å studere til å bli sykepleier.

Hege har sendt Rørosnytt noen bilder fra Skogn Folkehøgskole:

Dette er fra rommet der Hege bor, bildet er tatt rett før juleferien når de hadde pyntet til jul. Foto: Privat
Dette bildet er fra båthavna ikke så langt fra skolen. Der har de både isbading, SUP-board, fisking osv. Foto: Privat
Dette er fra parkeringsplassen ved skolen. Foto: Privat

Ny rapport: Omfattende kommunesamarbeid i Trøndelag

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Det er færre samarbeidsordninger i trønderske kommuner enn før fylkessammenslåingen. Men trønderske kommuner har likevel et mer omfangsrikt og velutviklet samarbeid enn mange andre fylker. Det viser en ny rapport utført av NIVI Analyse på oppdrag fra Statsforvalteren i Trøndelag.

De fleste og tyngste kommunale oppgavene håndteres uten formelle samarbeid med andre, og samarbeidsordningene utgjør derfor ikke en stor andel av kommunenes budsjetter. Men det er likevel viktige funksjoner det samarbeides om, eksempelvis felles legevakt, barnevernsvakt, landbrukskontor, IKT og brannvesen. I alt er det nærmere 290 formelle samarbeidsordninger, inklusive kjøp og salg av tjenester kommunene imellom. I rapporten som nå er lagt frem peker NIVI på at det er behov for justeringer i hvordan kommunene samarbeider.

– Det er bra at kommunene samarbeider tett for å løse viktige oppgaver for sine innbyggere. Det er noe vi har sett viktigheten av også under koronapandemien. Men spørsmålet er fortsatt om kommunenes samarbeid er rigget på en mest mulig hensiktsmessig måte og på de rette områdene, sier statsforvalter Frank Jenssen.

– Jeg håper vi får til en diskusjon om hvordan kommunene fremover kan jobbe med forpliktende samarbeid på flere av områdene som skal gi gode tjenester til innbyggerne og videre utvikling av både det enkelte lokalsamfunn og Trøndelag som sådan. De demografiske utfordringene fremover – med flere eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen – gjelder alle kommuner, og stiller økt krav til fornying og omstilling, sier han.

I undersøkelsen går det frem at nesten samtlige administrative ledere forventer økt interkommunalt samarbeid fremover. Lederne i de minste kommunene sier dette tvinger seg fram som følge økte krav til økonomisk innsparing, nødvendig fagkompetanse og flere kompetansekrevende oppgaver. Men også ledere i flere av de største kommunene, inkludert kommuner som har vært gjennom kommunesammenslutning, peker på økende behov for samarbeid for å løse kommuneoppdraget.

Stor variasjon

Trøndelag har til dels store forskjeller i vekst og utvikling i kommunene. Totalt 15 kommuner har et folketall under 3200 innbyggere. Det er derfor stort behov for samarbeid for å løse oppgaver. Samtidig står de fleste kommunene med flere like utfordringer. Endringer i demografi, økonomi og rekruttering er områder som utfordrer trønderkommunene fremover. Utfordringene kan løses i samarbeid mellom flere kommuner; enten via større kommuner eller langsiktig strategisk samarbeid og med geografisk tilnærming, ifølge rapporten.

– Mer spissede og forpliktende samarbeid på viktige områder kan være en farbar veg. Jeg oppfordrer kommunene, og de interkommunale politiske rådene, til å ta tak i det kunnskapsgrunnlaget NIVI-rapporten gir oss, som et grunnlag for en diskusjon om videreutvikling av det viktige interkommunale samarbeidet i fylket. For de som ønsker å ta initiativ til å danne større kommuner finnes det både økonomiske ordninger og bistand å få fra statsforvalteren, sier Jenssen. 

Videre jobbing med rapporten

I første omgang skal rapporten presenteres for kommunedirektører og ordførere under Arena Trøndelag 18. februar. Deretter blir den blant annet presentert for regionrådene i Trøndelag, KS og regionale statsetater.  

Resultatene i rapporten skal brukes som kunnskapsgrunnlag for å utvikle en langsiktig strategi for kommunene i Trøndelag. Resultatene blir tatt inn i Statsforvalterens arbeid med kommunebilder. Dette er et verktøy som sikrer at vi har god informasjon om kommunen sine enkelttjenester og forvaltningsområder. 

Bakgrunn

Bakgrunnen for kartleggingen som er gjennomført var et ønske om å få en oppdatert oversikt og analyse av endringer i det interkommunalt samarbeid i fylket de siste årene. Spesielt sett i lys av framtidige utfordringer, fylkessammenslåing, kommunereform og endret regelverk for interkommunalt samarbeid. Utredningen vil ha nytteverdi for kommunene og for tjenesteutviklingen i kommunene framover. Rapporten kan brukes som grunnlag for diskusjon om utfordringsbildet og forbedringsarbeid i kommunene.  Det er NIVI Analyse som har utført oppdraget på vegne av Statsforvalteren i Trøndelag.

Regionråd og kommunedirektører beskriver i rapporten også særskilte problemstillinger, med vekt på fremtidige utfordringer knyttet til kompetanse, fagmiljø, rekruttering, korona mv.

Andreas Reitan sin arvtager er på plass

Pressemelding fra Nea Radio

Karin Jegtvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Nea Radio AS. Hun er utdannet journalist i radio og tv og har lang fartstid i NRK, både fra radio og tv, som radio og nettreporter, nyhetsoppleser, produsent  og programleder. I tillegg har hun tilleggsutdannelse i økonomi, ledelse og markedsføring.

Hun er også mye benyttet som programleder, debattleder og konferansier i forskjellige sammenhenger. Nea Radio har i dag 14 ansatte og tilsvarende antall millioner i årsomsetning. Omleggingen til DAB har medført et betydelig økning av vårt nedslagsområde, med 28 000 daglige og 60 000 ukentlige lyttere, i tillegg er det månedlig mellom 80.000 og 100.000 unike som leser nettavisen www.nearadio.no

Gründeren, Andreas Reitan har bygd opp Nea Radio fra en forsiktig start i 1986 til å bli landets største lokalradio utenfor hovedstaden.

– Jeg gleder meg stort til å overlate stafettpinnen til Jegtvik, sier Reitan. 

– I løpet av den neste treårsperioden forventer vi en dobling av lytterantallet. Det skal vi greie ved å styrke det lokale og regionale innholdet, samtidig som vi øker vårt nedslagsfelt og fortsetter med å satse på de plattformer folk bruker, sier den nye ansvarlige redaktøren Karin Jegtvik. 

Mediaverden er under kontinuerlig utvikling og det er avgjørende med ny kunnskap for å kunne være i front på denne karusellen.  

– Vi er overbevist om at Karin Jegtvik gjennom sin kompetanse, energi og erfaring, vil kunne tilføre dagens dedikerte stab det som er nødvendig for å kunne videreutvikle og nå dette målet, sier styreleder i Nea Radio AS, Jan Erik Steen. 

Mangeårig redaksjonssjef Per Magne Moan har vært konstituert i stillingen som ansvarlig redaktør den senere tid og vil være det til Jegtvik er på plass.

– Moan vil gå tilbake til stillingen som redaksjonsjef og vil representere en viktig rolle i Nea Radios historie og utvikling videre som nettopp dette, sier Steen. 

Jegtvik vil tiltre stillingen senest 1. mai 2021.

Samenes nasjonaldag i skoler og barnehager

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

Samisk i barnehagen

Samiske barn i barnehagen skal oppleve at det blir tatt hensyn til deres språk og kultur.
– Alle kommuner skal legge til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. I Snåsa, Røros og Røyrvik har kommunen ansvar for at barnehagetilbudet bygger på samisk språk og kultur, forteller Liv Ingegerd Seljord, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper hvordan dette skal gjøres. I Snåsa, Røros og i Trondheim er det egne barnehagetilbud til samiske barn.  Og til sist skal alle barnehagebarn i Trøndelag skal få lære om samisk språk, kultur og tradisjon.

Samisk i skolen

Alle elever skal lære om samer og samiske forhold i skolen Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

– Alle skoler i Norge skal gi opplæring om samer og samiske forhold. Det framgår både av overordnet del og i de ulike fagene, sier Margareth Halle seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Elevene skal blant annet lære om samenes historie og kamp for likeverd, om det samiske urfolkets rettigheter, og om mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv.

I læreplanene er det samisk innhold både i tekstene i «Om faget» og i kompetansemål. I noen av kompetansemålene er det samiske innholdet nevnt eksplisitt. I andre kompetansemål er det samiske innholdet implisitt, og skolene kan vurdere når og på hvilke måter opplæringen skal inngå. Du finner mer om samiske forhold i tekstene «Hvordan ta i bruk læreplanene» i de ulike fagene.

Tips til inspirasjon og faglig kunnskap i skoler og barnehager

Utdanningsdirektoratet – nye læreplaner

Utdanningsdirektoratet – samisk i skolen

Gaavnoes her er det samlet noen læringsressurser som for det meste legger vekt på sørsamisk kultur. 

Ottvas.no

Ottvas – temahefte om samisk kultur i barnehagen 

Kultursenteret samisk kulturforståeles i barnehage og skole

Kultursenteret – inspirasjonshefte samisk

Sametinget – veileder for barnehager med samiske barn 

Vil lære barna hjertespråket

Trondheim kommune – samiskopplæring

Sametinget har også flere tips samlet her. 

+ Kvotefri gaupejakt på Røros

Det er åpnet for kvotefri jakt på gaupe i Røros, som varer fram til 31. mars. I Trøndelag er det bare Røros og Oppdal som har kvotefri gaupejakt, mens øvrige deler av fylket er omfattet av kvotejakt på gaupe. Kvotefri jakt på gaupe i Røros og Oppdal fører neppe til at mange dyr blir felt. Gaupa holder normalt til i noe lavereliggende strøk, men har vist en tendens til å trekke oppover de siste årene.

Rovviltnemnda har vedtatt en kvote på 30 gauper, hvorav maksimalt 10 voksne hunndyr, på nærmere bestemte områder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Rovviltnemnda fattet sitt vedtak om kvotejakt 29. oktober i 2020. Klima- og miljødepartementet har klagebehandlet saken og har i avgjørelsen datert 28. januar 2021 opprettholdt nemndas vedtak.  

Gaupe er kategorisert som storvilt og aldersgrensen for å drive jakt på gaupe er 18 år. Av våpen er det tillatt å bruke hagle eller rifle. For jakt med rifle kreves det at jegeren har bestått skyteprøve for jaktåret 2019/2020.