Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Folk skal slippe å fryse og tenke på strømregningen.

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

+ Kjører Femundløp over hele Norge

av

Nå i dag skulle startskuddet gått for årets Femundløp. Smitteverntiltak mot covid 19 satte en stopper for det, men løp blir det likevel. Hundekjørerne kjører løyper i sitt eget nærområde, og konkurrerer sammen, selv om de er på svært spredte baner. Løpet styres virituelt, og etter det Rørosnytt kjenner til, er dette verdens første virtuelle løp.

Det er 640 hunder fordelt på 69 spann, alle er nå ute i løypa. Blant deltakerne er de kjente hundekjørerne Thomas Wærner og Ralph Johansen.

+ Distriktspolitikk blir en het potet

av

På Røros Senterparti sitt årsmøte ble Gudbrand Rognes valgt til ny nestleder. Gudbrand synes det er hyggelig å bli spurt til oppgaven.

Rognes forventer at distriktspolitikken vil ta mye plass i debatten fram mot valget. Han tror at det blir en interessant og spennende valgkamp.

-Når man følger med i media så ser det ut som den har begynt litt allerede. Det er valgresultatet som teller, så ingen bør hvile før det er klart, sier Gudbrand.

+ Alvorlige påstander om helsetjenestene

av

I kommunestyremøtet i kveld kom det kritikk mot kommunens medisinske tilbud til HDO-pasienter på Øverhagaen BHVS. Der ble det fremsatt det som ble karakterisert som alvorlige påstander av kommunedirektør Jensås om helsetjenestene i kommunen.

– Påstanden om at vi ikke har forsvarlige helsetjenester er en meget alvorlig påstand. Jeg har full tillit til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Røros kommune. Det er vanskelig for meg når en politiker sitter på annen informasjon enn meg. Vi sitter i en prosjektgruppe nå på mandag som skal vurdere organiseringen av legetjenestene på sykehjemmet fremover. Jeg ber om ro nå til å fortsette det arbeidet. Vi har gode tjenester i Røros kommune. Hvis det er noen som mener de ikke får de tjenestene de har krav på så ber jeg om at de kommer med en klage slik at vi kan forholde oss til saken på en profesjonell måte, sa kommunedirekør Kjersti Jensås om kritikken fra Gjelsvik. 

Per Arne Gjelsvik (V) fremmet kritikken i en interpellasjon til kommunestyret som han la frem i kveld. 

– Jeg ser at dere har lagt frem interpellasjonen min under tittelen “Organisering av pleie”. Det stemmer ikke. Intensjonen min i denne interpellasjonen går ikke på pleien ved Øverhagaen BHVS. Det går på om det faglige medisinske tilbudet blir ivaretatt for HDO-pasientene og på at kriteriene for å bli tildelt en plass er helt like mellom to ulike pasientgrupper, sa Gjelsvik innledningsvis under sakens behandling. (Kommentar fra kommunedirektør Kjersti Jensås til dette via sms: Gjelsvik har sendt inn saken med den overskriften som står. Det er ikke vi som har funnet på den. Dokumentet heter «Organisering av pleie» og overskriften inne i dokumentet «Er det medisinske tilbudet… «).

Ordfører Busch pekte på i sitt svar til Gjelsvik at (Se egen sak) at man med et vedtak som fremmet gjennom interpellasjonen ville kunne sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid på spill. Med det pekte Busch på omstillingen av helse- og omsorgstjenesten i kommunen for å møte de demografiske utfordringene ved at vi blir flere eldre i kommunen de neste årene. Busch sa også at interpellasjonen kunne oppfattes som en omkamp om store omstillingsprosesser som allerede har vært gjenstand for politisk debatt.

Gjelsvik i sin replikk sa at han ikke var fornøyd med svaret fra Busch og at det ikke var snakk om en omkamp. 

– Dette er ikke en omkamp. Det er en stadfesting av dagens situasjon. Det medisinske tilbudet for HDO-pasientene er ikke godt nok.  Den medisinske oppfølgingen er glemt og ansvaret flyter. Det er ikke et forsvarlig tilbud, sa Gjelsvik i det som måtte oppfattes som krass kritikk for kommunedirektør Jensås som sitter med det faktiske ansvaret i saken. 

Representanten Hilde Fjorden (Ap) som i likhet med Gjelsvik er lege understøttet deler av interpellasjonen under debatten.

– Jeg ser at det med kriteriene ikke er avklart. Jeg har ikke noe problem med å støtte en endring av forskriften. Forvaltningskontoret må ha klare retningslinjer for å kunne ta en beslutning, sa Fjorden i sitt innlegg. 

Frafalt forslagene til vedtak

Etter at ordfører Busch gjorde klart at han kom til å bestille en orientering fra kommunedirektør Jensås om tildelingskriteriene for sykehjems- og HDO-plasser ved Øverhagaen til neste kommunestyremøte, ble det fra Rob Veldhuis (H) etterspurt om man også kunne bli informert om hvordan det medisinske blir håndtert. Som en følge av disse innspillene trakk Gjelsvik forslagene til vedtak.

– Jeg føler at jeg har fått belyst saken på en god måte og man kan fremdeles gå videre med dette som en sak hvis det er nødvendig etter orienteringen på neste kommunestyremøte. Derfor trekker jeg forslagene til vedtak, sa Gjelsvik. 

+ Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik

av

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

  • Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
  • Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.   

+ Vedtak for Coop tilslutt

av

Myke trafikanter ble satt opp mot Coop Midt-Norge sine behov i kveld under sluttbehandlingen av detaljreguleringsplanen for Havsjøveien 3 og 5.

Flere representanter understreket behovet for å ivareta de myke trafikantene i det som er et meget trafikkert område. Reidun Roland gikk lengst i dette ved å forlange at rundkjøring og kulvert skulle være etablert før Coop kunne åpne butikken sin. Et såkalt rekkefølgekrav som ble ønsket tatt inn i vedtaket og dermed ble et tilleggsforslag som kom til votering. 

Ordfører Isak Busch (Ap) minnet om at saken var til sluttbehandlig og at slike store krav så langt ut i saksbehandlingen ikke ville være ønskelig da saken har vært til politisk behandling tre ganger tidligere. 

– Det er Røros kommune som har hatt ansvaret for at trafikkmengden har økt slik i området at det er behov for en rundkjøring. Ikke Coop som etablerer en butikk nå  Dette skjedde når kommunen vedtok reguleringsplanen for Gjøsvika for 20 år siden, sa Busch.

Det ble også minnet om at en utsetting  av et vedtak ville få negative konsekvenser for etableringen av parkeringshus i området det Coop Prix ligger i dag. 

Likevel lanserte Rob Veldhuis (H) et utsettingsforslag som gikk ut på at trafikksikkerhetsutvalget skulle bli hørt som høringsinnstans i saken. Etter debatt og forsikringer fra Kokkvoll (Ap) om at de skulle klare å ivareta trafikksikkerheten i dialog med fylkeskommunen som vegeier frafalt Veldhuis endringsforslaget.

Tilleggsforslagene fra Roland falt mot 21 og 26 stemmer.

Tilleggsforslaget fra planutvalgsmøtet i forrige uke om at kommunen ved trafikksikkerhetsutvalget skal gå i dialog med fylkeskommunen om å sette ned fartsgrensen i området ble enstemmig vedtatt. Slik kan man si at de myke trafikantene blir ivaretatt videre i prosessen. 

+ Ruskjøring i sentrum

av

En UP-patrulje fra Innlandet stanset en bil for kontroll i Røros sentrum ved 18-tiden i dag. Prøve ble tatt av føreren, og den gjorde utslag på narkotika.

– Forholdet er anmeldt, og jourhavende ved ved Innlandet politidistrikt besluttet at førerkortet skulle beslaglegges, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Jørgen Lesund til Rørosnytt.

+ Følger med på minusgradene

av

Det går mot ei ny kald natt på Røros. Lufthavnsjef ved Avinor Røros lufthavn, Gudbrand Rognes er nysgjerrig på været og følger nøye med på minusgradene på Røros for tiden. Den offisielle målestasjonen på Røros er plassert på Røros lufthavn.

Lufthavna ligger litt utenfor Røros sentrum, på et lavt punkt i terrenget, derfor blir det naturlig nok ganske kaldt der. Det er en rimelig sjanse for at dette er et av de kaldere stedene i nærheten av Røros sentrum.

I dag tidlig viste målestasjonen minus 35 grader. På det kaldeste natt til torsdag var det målt minus 36,1. grader.

– Da er man noenlunde på linje med det som er den vanligste minimumstemperaturen i løpet av en hel vinter, sier Gudbrand Rognes.

Dersom temperaturen er jevn gjennom et døgn så er det ofte kaldest omtrent i det sola rinner på morgenen. Gudbrand følger med på Yr.no sine langtidsvarsel, som går åtte – ni dager fremover.

– Det ser ganske så kaldt ut, så det beste rådet er vel å kle seg godt, følge med på værmeldingene og ikke minst fyre med ved for de som er så heldige at de har tørr ved, sier Rognes.

+ 85 over 85 vaksinert

av

I kommunestyremøtet i kveld orienterte kommunedirektør Kjersti Jensås om gruppevaksineringen som startet i Verket går.

De første som ble vaksinert var 85 personer over 85 år. Denne gruppen er de første etter de utsatte gruppene har blitt vaksinert. Kriteriene for gruppevaksineringen etter de utsatte gruppene går på alder, og de som ble vaksinert i går var den eldste gruppen av disse.

– Vi har fått flere doser tidligere enn det som var planlagt. Derfor kunne vi starte gruppevaksineringen i Verket i går. Den første gruppen som fikk vaksinen var 85 personer over 85 år, sa kommunedirektør Kjersti Jensås til kommunestyret.

Begge sykehjemmene i kommunen er tidligere vaksinert. 20 prosent av alle vaksinene som kommunen mottar går til helsepersonell. Disse blir prioritert lokalt hver uke men etter statlige føringer. 

Kommunen rapporterer også inn til Statsforvalteren i Trøndelag hver fredag om smittesituasjonen og risikovurderingen. Røros kommune ligger nå fremdeles på nivå en som er det laveste nivået av fem i forhold tiltakene som kan settes inn.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.