Gjøsvika sameie har i et brev til leder for teknisk avdeling Dag Øyen bedt om at kommunen dekker kostnadene sameiet vil få for juridisk bistand i saken. Dette grunngis med de store verdiene og kompliserte hjemler som benyttes som grunnlag for tvangsinngrepet.
– Vi ber om bekreftelse på at alle kostnader som er nødvendige for å ivareta våre interesser i denne saken fom. 06.01.2021, inkludert advokatkostnader, vil dekkes av Røros kommune i henhold til §15 i oreigningslova, sier Stein Asle Svendsen styremedlem i Gjøsvika sameie i brevet til kommunen.
Svendsen og sameiet mottok varselet fra kommunen den 19. januar. Brevet til sameiet varsler ekspropriering fra kommunen. Svendsen beskriver tvangsinngrepet som omfattende og verdiene i saken som store.
– De hjemler som benyttes som grunnlag for tvangsinngrepet er kompliserte og det er derfor behov for bruk av juridisk bistand, sier han.
Det var i planutvalgsmøtet i desember at det ble bestemt at man skulle ty til ekspropriasjon på grunn av det som ble kalt en kritisk tomtesituasjon i Røros kommune. Brevet som varslet sameiet ble sendt den 19. januar. I et intervju med leder for teknisk avdeling Dag Øyen i den forbindelse sa han at kommunen ønsket å kommet til enighet med sameiet men at det i verste fall kunne bli snakk om ekspropriasjon.
– Vi ønsker selvfølgelig å komme til enighet med dem i denne saken, med det er opp til Gjøsvika sameie hvordan saken blir videre. Det verste utfallet i dette tilfellet blir ekspropriasjon, sa Øyen til Rørosnytt.
Hytteeierne Kaja Grøvdal Solberg og Svein Solberg fra Ringerike bruker Røros Dyreklinikk til hunden sin Fjälla. Når Kaja og Svein er på hytta har de god tid, i tillegg er de veldig fornøyd med Røros Dyreklinikk.
– Vi tenker at det er greit å gå hit for å klippe klør, og den type ting, slik at hunden blir vant til å være her i tilfelle noe skulle skje, sier Kaja Grøvdal Solberg. Hun legger til at hunden liker seg der, og at hundeeierne er veldig fornøyd med tilbudet.
Fjälla er en snart 13 år gammel Gordon setter, som ble kjøpt fra en oppdretter i Sverige. Hunden har fin avstamning. Da Kaja og Svein kjøpte henne var hun 1,5 år gammel. De fikk kun lov til å kjøpe henne dersom hun skulle brukes på jakt. Fjälla har vær på jakt hvert år etterpå. Hunden blir lånt bort til en venn for jakt. Fjälla pleier å jakte i det gylne triangel i Dalsbygda. Hvert år fyller de kvoten. I følge hundeeier er de fornøyd med hvordan hunden agerer på jakt.
Hånesåsen er området som hundeeiere og hund er på hyttetur i.
– Vi har hytte helt øverst i Hånesåsen, så der er det fritt og fint, sier Kaja.
Svein setter pris på at det er kort distanse å komme til Røros Dyreklinikk fra hytta, og at man får time raskt.
– Hyggelige mennesker, fin plass, sier Svein Solberg.
At Røros Dyreklinikk etter noen dager ringer og spør hvordan det går med hunden, det synes hundeeierne er flott oppfølging, og hyggelig. De har anbefalt Røros Dyreklinikk til andre hundeeiere.
Røros Dyreklinikk
Røros Dyreklinikk synes det er veldig koselig å få hytteeiere på besøk. Det er mange hytter i Røros kommune, og hytteeierne er en del av kundemassen, spesielt de som er mye på hytta. Mange bruker hyttene både som hjemmekontor og i ferier.
– Vi har en del faste hyttekunder som vi kjenner igjen når de kommer tilbake, sier veterinær, Marit Sødal. Hun legger til at det er mange som er fornøyd med at det er litt roligere tempo, ofte enklere å få time og de har god tid når de er på hytta.
Hytteeiere som har opplevd noe akutt fortsetter ofte å bruke Røros Dyreklinikk, fordi de synes det er enklere enn å bruke dyreklinikken hjemme.
Det er mest hunder som er med på hytta, men også en del katter og noen kaniner. Dersom det er noe som skjer med dyret kommer de også innom Røros Dyreklinikk. Hytteeierne som bruker dyreklinikken fast kommer oftest innom for vaksine og tannrens. I tillegg kommer de innom dersom dyret blir syk eller skadd mens de er på hytta.
Marit legger til at Røros Dyreklinikk også er en butikk. Det er mange som kjøper fôr der i stedet for å ta med seg hjemmefra. I butikken er det forskjellig typer fôr, blant annet fra Royal Canin, Hills og Specific til hund og katt. I tillegg har de kattesand fra EverClean og LitterPearls, leker, hunde- og katteutstyr og mye mer.
Veterinær Marit Sødal og Fjälla etter en operasjon som hun hadde i fjor høst. Foto: Røros Dyreklinikk.
Etter et år med lite konsertvirksomhet og bortfall av viktige inntektskroner var det en rørt og fornøyd korleder Hanne Hauge og styreleder Tuva Rennemo Kjelsberg som mottok 15.000 kroner fra Coop Midt-Norge.
– Vant fram blant over 1.500 nominerte
Senterleder ved Domus Røros, Henriette Dahl overrakte sjekken på 15.000 kroner til Røros Soul Children utenfor Domus på mandag.
For å finne ut hvorfor dette skjedde nå må vi tilbake til høsten 2020, da Coop Midt-Norge utlyste en konkurranse der man kunne nominere sitt lag eller forening til å vinne penger i en merkelig tid.
-Vi kjente på behovet for å gi støtte til de som mistet både aktivitetsgrunnlaget og økonomisk grunnlag. Slik ønsker vi å bidra til at tilbudet skal være like godt når hverdagen blir mer normal igjen som det var før, sier Henriette Dahl
Over 1500 forslag kom inn, og etter flere runder med gjennomgang sto man igjen med seks kandidater. Disse kunne alle som ønsket det stemme fram via Facebook. Røros Soul Children fikk enorm støtte, og kuppet 1.plassen, og mottar således hele 15.000 kroner fra handelsgiganten.
-Det har vært et merkelig år for alle, og de unge har stått i det på en fantastisk måte. At vi kan være med å gi en slik støtte til barn og unge er ekstra hyggelig nå. Vi håper dette kan bidra til et løft for koret og at de på sikt kan realisere ønsket om en kor-tur og en større konsert, sier Dahl.
Onsdag forrige uke fikk koret telefon fra Dahl med gladnyheten: Koret har vunnet 15.000 kroner!
Hauge ble svært overrasket da de fikk beskjeden fra Coop Midt-Norge om at de hadde vunnet.
-Vi er veldig overrasket, men selvsagt også veldig glade for denne støtten! Dette er et viktig bidrag til koret etter et år med lite konserter. Samtidig ble det heller ikke noe av vår årlige martnaskafé i menighetshuset, så dette kommer ekstra godt med. Vi takker den som nominerte oss! avslutter hun.
Spørsmål til fylkesordfører som stilles på Fylkestinget i Trøndelag 3.-4.mars:
Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.
«Frostaerklæringen», som er de rød-grønnes politiske styringsdokument, utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.
På første side i innledningen står det blant annet:
– Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «transport og kommunikasjoner i hele fylket».
Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:
– Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.
AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelse av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.
Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?
Røros kommune kan nå gladelig si at vi er et miljøfyrtårn. Eller retter sagt 23 miljøfyrtårn. Og det kan over 50 personer fordelt på 25 virksomheter ta æren for. Omtrent samtidig som at Greta Thunberg og hundretusenvis av barn marsjerte i gatene for miljøomstilling bestemte en samlet kommuneledelse at vi skulle ta grep – at vi skulle bli et fyrtårn for miljøet. Og det kan vi nå stolt si at vi har fått til.
Vi mente at om Røros skulle bli mer miljøvennlig, så måtte vi starte med oss selv først. Vi måtte feie for egen dør før vi kunne be andre om det, sier samfunnsplanlegger Hanne Bryde. Og ja – vi har klart det! Å bli miljøfyrtårnsertifisert er et av de store tiltakene vi hadde i kommunens klima og miljøplan «Fra kobber til klima», og en stor milepæl er nådd, sier ordfører Isak Veierud Busch.
El-biler, reisepolicy og miljøvennlige anskaffelser
Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi har virkelig gjort grep og stilt om organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Vi har blant annet anskaffet el-biler både til hjemmetjenesten, men også administrasjonen. Nå får ikke ansatte kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil om det er en el-bil tilgjengelig. I tillegg så endrer vi måten vi gjør innkjøp på slik at pengene vi bruker retter seg i mye større grad mot miljøvennlige produkter og tjenester. Vi er også i ferd med å rulle ut avfallsmøbler til sortering rundt om i organisasjonen. Vi begrenser papirutskriftene våre, lager barnehageplaner og skoleplaner med fokus på miljø, vi legger om til miljøvennlige kjemikaliebruk og endrer våre reisevaner. Dette er noen av tiltakene vi er godt fornøyd med at vi har fått til. Og så er dette bare starten, nå er det viktig at vi får disse tiltakene til å leve, og at vi får utviklet dette ytterligere, sammen med alle våre ansatte, fortsetter Jensås.
Over 50 miljøfyrtårnansvarlige i organisasjonen
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Foto: Tom Gustavsen
25 virksomheter har jobbet iherdig mot målet om å bli miljøfyrtårn. Det er to miljøfyrtårnansvarlige på hvert av våre bygg, som betyr at over 50 dedikerte personer har bidratt. I tillegg hadde ikke dette vært mulig uten en aktiv kommuneledelse. Ledere på alle nivå har gjort en utrolig god organisatorisk jobb for å få dette til. Dette viser god samhandling både internt i virksomhetene og på tvers av nivå og virksomheter, avslutter kommunedirektøren.
I tillegg til de ansatte i kommunen har vi også hatt uvurderlig hjelp fra miljøfyrtårnkonsulent Jøran Martin Johansen med gjennomføringen. “Som miljørådgiver for Røros kommune under arbeidet med miljøfyrtårn, så har jeg opplevd en kommune som virkelig er framoverlent og målrettet i sin miljøpolitikk. Det har vært en fryd å samarbeide med alle de som er miljøfyrtårnansvarlig på hver enkelt avdeling og miljøgruppa i kommunen.”, sier konsulent Johansen.
Daglig leder i Miljøfyrtårn gratulerer
Daglig leder i miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg
Ann-Kristin Ytreberg, Daglig Leder for Stiftelsen Miljøfyrtårn sier følgende om sertifiseringen; «På vegne av Miljøfyrtårn vil jeg gratulere Røros kommune med sertifiseringen av alle sine 25 enheter. Kommunen har en viktig rolle i det grønne skiftet, både som foregangsvirksomhet for befolkningen og som inspirasjon og pådriver for næringslivet. Det at kommunen nå har jobbet effektivt med sitt miljø- og klimaarbeid viser at engasjementet er genuint. Vi håper nå at det også vil gjøre seg gjeldene i kommunens innkjøpspraksis og at det private næringslivet henger seg på.»
Fra kobber til klima
Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvedriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet.
Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Mange bedrifter er allerede svært miljøorientert. I tillegg er merkevaren Røros ofte forbundet med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysetet, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk.
Et bærekraftig lokalsamfunn
Nå har vi tatt steget videre og ønsker virkelig vise hva det vil si å være et bærekraftig samfunn. Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør inspirerer andre kommuner og bedrifter til å bli med. Sammen står vi sterkere, avslutter ordføreren.
Vil ha flere miljøfyrtårn på Røros – søk økonomisk støtte
Ønsker du at bedriften din også skal bli et miljøfyrtårn? Da skal du vite at Røros har laget en økonomisk støtteordning akkurat for dere. Både for små og store bedrifter. Les om støtteordningen her
Bygningsvernsenteret er i gang med restaurering av taubanen på Storwartz, og i dag ble en stor bukk fraktet fra Rørosmuseets verksted i Stamphusveien til Storwartz med politieskorte. Lasten var omfangsrik, og politiet måtte kjøre foran, og sikre trygg transport gjennom Røros til bestemmelsesstedet.
Den største bukken kjøres igjennom Røros. Video: Tore Østby
Taubanene var viktig for gruvedriften, og utgjorde en effektiv transportvei. Bygningsvernseteret holder kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. Maskineriet må brukes med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast.
Martin Herrmann
Det er fire bukker som skiftes ut i det prosjektet som nærmer seg fullført nå. Bukk en og fire, sett fra Olavsgruva, kom på plass sist sommer Bukk to og tre kommer på plass nå. De to bukkene er prefabrikert i Rørosmuseets verksted i Stamphusveien. Bukken som ble fraktet opp i dag, er den største i rekka.
– Vi fikk en smertefri transport i samarbeid med Skott maskin som sto for transporten, politi som kjørte eskorte, kommune som var ute og strødde veien, Jan Tamnes som gjorde forarbeidet med gravemaskin og Johan Kjellmark stilte med kran. Dette gikk helt fint, sier Bygningsantikvar Martin Herrmann til Rørosnytt.
Jan Tamnes som gjorde forarbeidet med gravemaskin. Foto: Tore ØstbyTaubanene var viktig for gruvedriften, og utgjorde en effektiv transportvei. Foto: Tore Østby
Konfirmasjonen som skulle vært i kirken den 15. mai er utsatt til 15. oktober. Prest Harald Hauge har i dialog med konfirmantene og foreldrene bestemt dette.
– Konfirmasjonen skulle egentlig vært den 15. mai på Røros og den nye datoen er 16. oktober. Det vil si at den er utsatt med omtrent fem måneder. Dette er en avgjørelse som er tatt i dialog med konfirmantene og foreldregruppa, sier Hauge til Rørosnytt.
Hauge hadde et digitalt møte med foreldrene hvor de drøftet saken og kom frem til at en utsettelse var den beste løsningen.
– Vi hadde et digitalt møte med foreldrene denne uka hvor vi gikk gjennom en del ulike scenarier på hvordan det kunne bli. Det som er det avgjørende og det viktige her er at vi skal gjennomføre en seremoni ikke bare i kirkerommet, men vi vil at konfirmanten skal kunne samle så mange som mulig til festen etterpå, sier han.
Han sier at det var for mange usikre momenter for å gjennomføre konformasjonen på den måten man ønsket i mai men at til høsten så ser det bedre ut.
– Når vi først møtes igjen etter såpass lang tid så vil vi kunne samle mange personer uten å ha noen begrensninger. Da kan vi synge og le og ha trivelig i lag, legger han til.
Elevundersøkelsen er en landsomfattende undersøkelse, som er viktig for skolenes arbeid for å få et godt skolemiljø.
Gledelig med bedre resultater på trygt miljø
Vi har bedre resultater på mange av områdene. Det er spesielt gledelig at resultatene innenfor trygt skolemiljø er bedre i år enn i foregående år.
På spørsmålet «Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?» svarte 8,5 % av elevene på 10. trinn i fjor bekreftende, mens i år er tallet så lavt at de ikke vises i statistikken. På 7. trinn svarte 15,1 % ja for to år siden, 6,8 % ja i fjor, mens i år er tallet så lavt at det ikke vises i statistikken. Totalt sett for kommunen har resultatet gått ned fra 6,7 % for to år siden til 5,1% i fjor til 4,1% i år.
Det forebyggende arbeidet fortsetter
Vi kan aldri være helt fornøyd så lenge det er noen som blir mobbet, og tiltak for å få et best mulig skolemiljø er et kontinuerlig arbeid. Vi jobber systematisk etter planen for trygt skolemiljø, med tett oppfølging av elever og gjennom er et tett samarbeid mellom skole og hjem. Planen for trygt skolemiljø skal nå revideres av utvalg for oppvekst og skal til politisk behandling i kommunestyret i juni.
Lærere og skoleledere gjør en formidabel jobb hver eneste dag for at alle elever skal oppleve skoledagen som trygg, et godt sted å være og lære, sier virksomhetsleder Marit Agnethe Trollerud.
Dette får vi kunnskap om
Det er Utdanningsdirektoratet som gjennomfører undersøkelsen i desember hvert år blant elever på 7. og 10. trinn. Undersøkelsen omhandler:
Trivsel
Motivasjon, arbeidsforhold og læring
Hjem-skole-samarbeid
Støtte fra lærer
Vurdering for læring
Medvirkning
Regler på skolen
Trygt miljø
Rådgiving
Fysisk læringsmiljø (er med hvert tredje år, og er med årets undersøkelse)
Hvis du vil se flere tall fra årets elevundersøkelse vil de bli publisert på Skoleporten.no i løpet av februar.
Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og ektemannen Per Albert Sødal har funnet veien til ei bærekraftig framtid. De starter for fullt som «Inn på tunet» gård den 1. mars.
Sødalen søndre ligger midtveis mellom Glåmos og Brekken litt lenger inn enn Kalsa gårdsbakeri nordover fra Aursunden. På nabogården bor fjorårets frivillighetsprisvinner Reidun Båtnes Sødal. Gården har fått navnet etter dalen som har navngitt elva Storsøa som har sitt utspring i Sødaltjønnan cirka halvveis mellom Aursunden og Riasten.
Kjører du fra Røros og ønsker å komme til Sødalen søndre så er det hipp som happ hvilken vei rundt Aursunden du kjører. Du kan velge å kjøre med sola i ansiktet, eller i ryggen. Frem kommer du uansett. Forskjellen er om du blir blendet av utsikten eller om du bare ser skyggene. Slik er det kanskje også å drive gård i dag. Hvordan du ser på fremtiden avgjøres av hvilken vei du snur deg og ser.
– Det er viktig og engasjere seg. I forhold til skolesaken i fjor høst så var den viktig for oss siden gården er vår arbeidsplass og vårt hjem, og vi er avhengig av å ha skole og butikk i nærheten for å kunne bo her. I tillegg så har jeg hele familiehistorien min her slik at det er ikke bare å selge alt og flytte et annet sted. Tilhørigheten hit er sterkest for oss. Sterkere enn til Brekken, Glåmos og Røros. Så det er akkurat her vi vil bo og hvis det grunnlaget forsvinner, da kan det hende at vi ønsker og flytte et helt annet sted, sier Per Albert.
Per Albert Sødal. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inne i stua bredde lyden av barn som dekket kaffebordet seg med duften av hjemmebakt pjalt og nytraktet kaffe. Ellen-Ingrid sammen med familien med tre barn to hunder og ektemannen Per Albert stiller opp og deltar i samtalen om fremtidsutsiktene deres. Noen mer fokusert enn andre. Det er ikke like enkelt for journalisten å holde tråden med aktiviteten til tre barn, god mat på bordet og to nysgjerrige hunder som vil hilse på.
Nå har også Ellen-Ingrid sammen med Oda Marie Skott blitt engasjert som varamedlemmer til styret i Senterpartiet på Røros etter skoledebatten i fjor høst. Ellen-Ingrid sier at det er mange som snakker ned primærnæringene og at hun engasjerer seg i politikken slik at hennes stemme også skal bli hørt. Ektemannen Per Albert er engasjert i Bondelaget.
– Det er mange som har sterke meninger om landbruksnæringa vår. Jeg sa i fjor at det hang over meg hele sommeren den debatten om at man har dyr stående på bås og at kalvene blir fratatt moren sin. Vi vet at det ikke er slik som det blir fremstilt. Derfor er det viktig for meg å engasjere seg i politikken å dra trenden den andre veien. Man får ihvertfall kommet frem med sitt synspunkt på ting da, sier hun engasjert mens minstemann har for mye energi til å sitte stille på fanget til far og heller vil gi hunden pjalt med brunost.
Hunden tar pjalten! Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inn på tunet til Sødalen søndre
Den første mars har Ellen-Ingrid den første gruppen av mennesker i prosjektet “sammen mot ensomhet – på gården” inn på tunet. Dette er et pilotprosjekt som er en del av myndighetenes og Helsedirektoratets satsing på å forebygge ensomhet. Inn på tunet Norge hadde søkt på vegne av flere gårder om et pilotprosjekt som går ut på å mobilisere mot ensomhet blant unge og eldre. Denne ensomheten har blitt forsterket under nedstigningen av landet og som følge av smitteverntiltakene. Tilbudet er en dag i uken og går over fem timer. Ellen-Ingrid og Per Albert har hatt planer om å bli en «Inn på tunet» gård en god stund allerede.
– Jeg tror vi begynte å snakke om å bli en “Inn på tunet” gård mens jeg studerte til å bli fysioterapeut. Mens jeg hadde praksis opplevde jeg å være med på en “Inn på tunet” dag. Det var i forbindelse med kombinasjonen barn og barnevern i forbindelse med dyr og bondegård. Så tanken på å bli en «Inn på tunet» gård har eksistert ganske lenge. Men frem til i fjor så har vi vel tenkt at det har vært greit å ha en lønn utenfor gården også. Det er jo trygt å ha en sikker sum hver måned. Men så har vi fått tre unger på relativt kort tid og fant ut at det var lettere å få hverdagen til å gå opp hvis vi fant på noe hjemme, sier hun.
Prosjektet vil gå fra 1. mars til 1.september og tilbudet er for innbyggerne i regionen. Det vil være gratis for de som ønsker å være med fordi det er Helsedirektoratet som betaler. Et lavterskeltilbud med fokus på det sosiale og lett fysisk aktivitet sier Ellen-Ingrid.
– Vi skal sette opp en lavvo her når temperaturen blir litt bedre. Tanken er at vi skal være ute men at vi kan ta kaffe og mat når de kommer. Det skal være noe fysisk som foregår med tur, ski, truger, spasertur eller aking. Slik at man kommer i aktivitet. Så blir det et varmt måltid i en sosial setting i lavvoen før de drar igjen.Hvis man har lyst til å komme seg ut for å treffe noen,uten at man nødvendigvis trenger å gå på kafe for å være sosial, så passer tilbudet for deg, sier hun.
Optimistisk
Selv om de har startet med «Inn på tunet-virksomheten» nettopp så har Ellen-Ingrid og Per Albert planer om noe større på sikt. Drømmen er å bygge ut og legge gården virkelig til rette for slik aktivitet som en besøksgård.
– Vi er nå helt i startgropa i dette prosjektet men jeg har drømt om det store “Inn på tunet-huset” med besøksgård og dyr i den nederste etasjen og kafeteria og overnattingsmuligheter i etasje nummer to. Det vil si at gården ble virkelig tilrettelagt for å drive med dette. Alle som vi har snakket med sier at vi må starte en plass å bygge oss oppover. Men det må være lov å drømme. Det kan jo tenkes at man en gang i fremtiden kan kombinere bygging av nytt fjøs med et slikt bygg. Det er jo en gård med et organisasjonsnummer, men det vil være to næringer. Akkurat nå kjennes det veldig optimistisk i forhold til at man kan få til noe slikt i fremtiden, sier Ellen-Ingrid.
I neste uke starter droneflyvninger med blodprøver mellom Røros og St Olavs hospital.
Dette skjer i samarbeid mellom Aviant og St. Olavs. Blir dette forsøket vellykket, kan dronefrakt av prøver og medisinsk utstyr bli vanlig etter hvert. Flyvningene kommer til å pågå i flere måneder.
Værnes flyklubb har sendt ut varsel til sine medlemmer, om ta hensyn til dronene. Flyvningen foregår under 400 fot, og etter en rute som er inntegnet i kartet. De første flyvningene vil foregå mandag, tirsdag eller onsdag neste uke.
– Det er viktig å få med seg dette så ikke farlige situasjoner oppstår, skriver Værnes flyklubb i meldingen til sine medlemmer.
