Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Smittevernråd for julehandel

av

Pressemelding fra FHI

Det nærmer seg desember og mange starter med julehandelen nå. Folkehelseinstituttet har samlet et knippe smittevernråd slik at både kunder og handelsstanden kan gjennomføre julehandelen på en måte som ivaretar smittevernet.

Kommunene kan innføre strengere tiltak lokalt for blant annet handel, slik som anbefalinger eller påbud om bruk av munnbind og krav om økt avstand. Se nettsiden til din kommune for informasjon om lokale tiltak. 

De nasjonale tiltakene for handel kan også bli endret. 

De generelle anbefalingene i perioden vi er inne i nå, spesielt i områdene der det er mye smitte, er å holde seg mer hjemme og treffe færre folk. Det er ikke heldig at veldig mange drar i butikken på samme tidspunkt.

– Det er fint å tenke alternative tider og måter å handle på. Hensikten er å redusere antall kontakter for å minke sjansen for smittespredning, forklarer overlege Tone Bruun ved Folkehelseinstituttet.

Råd til deg som handler 

  • Hold deg hjemme hvis du er syk.
  • Handle gjerne på tidspunkter da det er færre kunder i butikkene.
  • Hold minst 1 meters avstand til andre kunder og betjeningen.
  • Vask hender eller bruk hånddesinfeksjon hyppig. 
  • Unngå å ta kollektivtransport hvis mulig.
  • Utsett handlingen til senere hvis du ser at det er trengsel. 
  • Vurder netthandel eller be andre om å handle for deg, særlig hvis du tilhører en risikogruppe.
  • Ikke utsett julehandelen til de siste dagene før jul hvis du har mulighet til å gjøre den unna tidligere.

Råd til handelsstanden 

  • Butikkeier må ta ansvar for å tilrettelegge for at kunder kan holde avstand, både inne i butikken, på kjøpesenteret, ved pakkedisker og eventuelt også utenfor butikklokalet hvis kundene må stå i kø. 
  • Det må ikke slippes inn flere enn det er plass til i lokalet, slik at alle klarer å holde minst 1 meters avstand til andre i lokalet. For kjøpesentre bør det utarbeides en strategi for hele senteret, inkludert fellesarealer. 
  • Tilrettelegg gjerne for netthandel eller andre løsninger for utlevering av varer.  
  • Det kan være fornuftig å ha utvidede åpningstider og tilbud over flere dager for å unngå at
    mange kunder samles samtidig.
  • Oppfordre kunder til å handle på tidspunkter da det ikke er mange andre kunder i lokalet.  
  • Informer kunder om å holde seg hjemme ved sykdom. 
  • Legg til rette for god håndhygiene i lokalet. 
  • Ta hensyn til risikogrupper, for eksempel ved å ha tidspunkter der de inviteres til å komme uten at andre kunder er til stede. 

− Både kunder og handelsstanden må huske på at det ikke er tilstrekkelig å bruke munnbind ved trengsel. Et av de viktigste tiltakene mot smitte er å holde god avstand til andre. Bruk av munnbind veier ikke opp for manglende avstand, sier Tone Bruun. 

Førjulsarrangementer på kjøpesentre og i butikker

Arrangementer som konserter og liknende som samler mange personer på ett sted bør unngås.   
Butikker og kjøpesentre som planlegger førjulsarrangementer, må forholde seg til lokale og nasjonale bestemmelser og råd for arrangementer.  

Vanskelige kjøreforhold

av

Det advares mot vanskelige kjøreforhold på veien i Røros i dag. Snøfall i natt på frosset veibane, gjør at veigrepet stedvis er dårlig, og alle trafikanter oppfordres om å ferdes med forsiktighet. Det er ventet at det forsetter å falle snø utover dagen.

I løpet av natten har det falt en del snø, og det er ventet at snøfallet vil fortsette utover dagen og kvelden. Yr varsler noe fallende temperatur, og snøen som har kommet nå, blir trolig liggende en stund. Med unntak av lørdag, da temperaturen er ventet å komme opp 2 plussgrader, er det varslet noen få minusgrader i hele den neste 8-dagersperioden. Dagen i dag blir den eneste med snøfall i perioden om Yr får rett.

+ Forvirring rundt unntaksregler for arbeidsreisende

av

Røros kommune og flere bedrifter som holder til i Røros, eller utfører oppdrag i Røros undersøker hva nye regler anbefalt av FHI innebærer. FHI anbefaler at et unntak i Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften), Dette skjer på grunn av økt smitte i Jämtalnds län.

Det er §6 i forskriftene som åpner for unntak fra hovedregelen, som er at alle som kommer over grensa fra røde områder, skal i en ti dager lang karantene. Det gjelder i utgangspunktet både jobb og fritid. Det er klare begrensninger knyttet også til unntakene, i form av krav til testing, og karantene i fritiden.

Unntaket FHI vil skal opphøre for Jämtland og Härjedalen er § 6c Unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende ved testing. Dette vil lukke en åpning for å slippe karantene ved å teste seg etter gitte regler. Det er knyttet flere krav for å kunne påberope seg karantenefritak etter § 6c.

Personer som er bosatt i EØS eller Sveits og som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge, testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge, har opphold på enerom i de ti første døgnene i Norge, ikke i løpet av de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå.

Bruk av unntaket i første ledd organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge. Ved positiv test skal personen i isolering, jf. § 7, og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen.

Unntak fra innreisekarantene for reisende med kortvarig opphold i land eller områder med forhøyet smitte, unntak fra innreisekarantene for visse arbeids- og oppdragstakere, samt særskilt unntak fra innreise- og smittekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner vil fortsatt gjelde. Kommunen og bedrifter arbeider nå med å kartlegge om noen av disse unntaksreglene kommer til anvendelse for sine medarbeidere.

Råd for smittevern ved innenlandsreiser

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Planlegger du reiser i Norge i november og desember? Folkehelseinstituttet (FHI) har gått ut med råd for reiser innenlands.

Reiser fra områder med mye smitte i Norge medfører risiko for å spre smitten til kommuner med lite smitte. Hvis du reiser fra et område med mye smitte er det viktig at du er særlig forsiktig de 10 første dagene etter at du har kommet frem. Selv om du føler deg frisk, har du høyere risiko enn de rundt deg for å være smittet de 10 første dagene.

FHI har følgende råd til deg som skal reise:

  • Redusere antall kontakter.
  • Hold 2 meters avstand til personer i risikogruppen.
  • Vær særlig nøye med hånd- og hostehygiene.
  • Vær særlig oppmerksom på symptomer.
  • Ha lav terskel for å teste deg hvis du får symptomer eller tror du kan har vært utsatt for smitte.
  • Og før du reiser; tenk over hva du skal gjøre dersom du blir syk og må isolere deg, eller dersom du må i karantene.

Mer informasjon

Les hele anbefalingen fra FHI til reisende.

Se utfyllende råd ved reiser i Norge på Helsenorge.no

Kilde: FHI.no, 14.11.2020

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.

Kulturminnefondet har nå bidratt i over 6500 prosjekter over hele landet. Erfaringen vi har gjort oss er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og merke at deres synspunkter er viktige. 

Simen Bjørgen

For det er de private eierne og frivillige organisasjonene som forvalter storparten av de verneverdige kulturmiljøene i landet vårt. Uten motiverte eiere, hjelper lite. Forvaltningen må forstå at eierne ikke bare vil berge sine kulturminner, men også bruke dem til å skape nye verdier i framtida. Dette er viktig for oss i Kulturminnefondet, når vi vurderer søknader om støtte til istandsetting.

Menon Economics har i en evaluering fra 2017 dokumentert at en krone fra Kulturminnefondet utløser dugnadsinnsats og private midler, verdt tre og en halv gang så mye. Tilskudd fra Kulturminnefondet er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra for eksempel UNI-stiftelsen, SMIL-midler, fylkeskommuner, Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv og andre private fond og stiftelser.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da arbeidet med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i aktiv bruk er mer nyttig enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en funksjon i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst viktig for eieren. Bruken fører ofte til en økonomisk verdiskaping som gir eieren et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Derfor handler bevaringsarbeidet i dag om «vern gjennom aktiv bruk».

Kulturminnefondet skal se på fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med bevaring og bruk av kulturminner. Ofte kommer vi i dialog med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller fortsatt la det forfalle. Nå skjer dette i økende grad gjennom digitale befaringer og nettbaserte kurs og informasjonsmøter. Det er en løsningsorientert tilnærming og gode råd som skaper motivasjon og engasjement. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på kulturminnet er viktig, lar seg redde og kan få en funksjon i framtida.

Vår viktigste erfaring, er hvor avgjørende det er å la vern og aktiv bruk vandre hånd i hånd, og at samarbeid med eierne av kulturminnene er avgjørende for å nå målene. 

Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner som ønsker å bevare sine kulturminner. 

Derfor er det også viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen paragrafer tidligere har gjort.

Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

+ Innreisekarantene også for arbeidsreisende

av

FHI anbefaler at det settes en stopper for pendling mellom Jämtland og Norge. Hittil har det vært untak fra kravet om karantene for de som bor i Jämtland og arbeider i Norge. Det har gjort det mulig å pendle mellom Røros og Funäsdalen, men nå anbefaler FHI innreisekarantene også for arbeidsreisende. Årsaken er at Regionen Jämtland har registrert
486,3 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet og 4,5% andel positive blant testede.

På oppdrag fra regjeringen utarbeider Folkehelseinstituttet hver uke en rapport om hvilke land og regioner som tilfredsstiller bestemte kriterier for å unntas karanteneplikten ved innreise til Norge, hvilke land som ikke tilfredsstiller kriteriene, og hvilke land det ikke finnes tilstrekkelige data for å vurdere.

Denne uken anbefaler FHI innstramming i tiltakene, og generell karanteneplikt innføres nå også for Södra Savolax sjukvårdsdistrikt i Finland som nå har regitrert 76,1 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet.Om Regjeringen følger FHIs råd, innføres Innstrammingen trolig ved midnatt natt til lørdag.

Musikk i pleie og omsorg – med støtte fra demensforeningen

av

Gjøsvika sykehjem har siden 2019 gitt ansatte muligheten til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Opplæringen gir kompetanse i bruk av musikk for å øke livskvalitet, mestring og egenverd for pasienter og brukere. Med støtte fra Røros og Holtålen demensforening er det kjøpt inn smarttelefoner, høyttalere og øretelefoner som brukes i miljøbehandlingen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Musikkbasert miljøbehandling i Røros kommune

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for sykehjem, forteller at de ønsket å lære mer om musikkbasert miljøbehandling og se hvordan dette kan brukes i hverdagen på sykehjemmene.

– Musikk kan brukes både som behandling, medisin og øke den generelle livskvaliteten, sier Gonda.

En gruppe ansatte fra Gjøsvika sykehjem startet på kurs i Musikkbasert miljøbehandling i mars 2019. Nå har de fullført kurset, og integrerer det de har lært i arbeidet. En av de ansatte jobber i dag i hjemmetjenesten, og benytter musikkbasert miljøbehandling med enkelte brukere.

Fra venstre: Hege Kokkvoll, Marianne Magga og Wibeche Holden. Inger Ann Stensli og Eva Karin Rønning var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mindre medisin med musikk

En av de som har deltatt i kurset, er Hege Kokkvoll. Hege er spesielt opptatt av at man med musikkbasert miljøbehandling kan redusere medisinbruk på pasienter. Hun forteller fra egen erfaring om en pasient som ofte er utrygg og urolig ved leggetid:

– Jeg har flere ganger prøvd musikk med denne pasienten, og opplever at det fungerer like bra, om ikke bedre enn medisin! Jeg tror heller ikke jeg bruker mer tid på å sitte sammen med pasienten og spille musikk for denne, enn jeg gjør hvis jeg må følge pasienten frem og tilbake til rommet.

Med en smarttelefon lager de ansatte personlige spillelister for pasientene. Musikken er valgt ut gjennom å kartlegge pasientens musikksmak og -minner.

– Jeg setter meg ved senga og setter på rolig musikk, noen ganger nattasanger for barn, andre ganger yogamusikk. Jeg gir pasienten tilbud om å holde hånda mi om den vil, og ser at pasienten finner roen og blir søvnig av musikken. Det er godt å gå hjem og vite at du har gjort noe godt og trygt for noen!

Folkehelse i hver tone

Hege forteller at mange av pasientene er glade i både dans og musikk:

– De lyser opp når vi får tatt en pols, vals eller swing. Noen ganger kommer det gledestårer og! Sangstunder rundt bordet gir ro og samhold på avdelingen, selv om ikke alle synger. Noen koser seg med å bare høre på. Bevegelse og musikk er folkehelse!

Musikk gir livskvalitet

Selv om mange funksjoner kan være tapt i demens, opplever de ansatte ofte at musikken både kan sette i gang språk og vekke til live minner som synes tapt. Personer med demens kan også fremdeles lære seg nye sanger. Dette har Marianne Magga sett eksempler på:

– Ja, en bruker på demensavdelingen lærte oss en “takk for maten-sang” som vi prøvde å synge etter middagsmåltidene. Etterhvert hang flere av pasientene seg på, og det ble en verdig avsluting på måltidet. På denne måten fikk vi også løftet frem brukeren som hadde lært oss sangen, og det ble gylne øyeblikk for oss alle.

Marianne er overbevist om at musikk bør være en viktig del av pleie- og omsorg:

– For de fleste mennesker er musikk en viktig dimensjon i livet. Bruk av musikk som verktøy gir glede, trygghet, og en opplevelse av verdighet i hverdagen, Det skaper også andre bånd mellom bruker og ansatt. Jeg tenker at musikk er lik livskvalitet.

Med demensforeningen på laget

Røros og Holtålen demensforening søkte i samarbeid med Røros frivilligsentral og kulturkontoret midler til musikk i arbeid med personer med demens. Pengene har blitt brukt på smarttelefoner for avspilling av musikk, samt øretelefoner og vanntette høyttalere. I tillegg er det kjøpt inn et lite sanganlegg og enkle rytmeistrumenter. Dette kan brukes både i gruppetilbud og individuell oppfølging.

– Utgangpunktet for søknaden vår var troen på at musikk og sang skaper glede hos personer med demens. En glad person med demens trenger mindre beroligende medikamenter og sovemedisiner, sier Målfrid Kvarteig, leder for demensforeningen.

– Vi tror også det er lettere å oppnå god kontakt gjennom sang og musikk, så vi håper at dette kan skape gode relasjoner mellom beboere og personell ved institusjonene. Musikk og sang har lenge vært brukt i demensomsorgen i en del andre land, med gode erfaringer. Vi håper derfor at dette kan bli et godt bidrag, avslutter Målfrid.

Utstyret har vært avgjørende for å gjennomføre musikkbasert miljøbehandling.

+ Lanserer sminkepaletter

av

Førstkommende fredag, 20. november lanserer Ida Gløtheim Rambraut og seks andre jenter to sminkepaletter med øyenskygge. Lanseringen skjer i samarbeid med den internasjonale kosmetikkbutikken Inglot.

Prosjektet startet med at ei Facebook-gruppe som Ida er med i hadde kontakt med forskjellige sminkemerker. Jentene fikk spørsmål om de ville være med på et samarbeid.

Det er laget to platter. «Beauty» med bruntoner og litt mer naturale nyanser. Farger som kan brukes til hverdag og fest. «Cult» er mer fargerikt, med intense farger. Palettene er laget slik at man kan mikse farger selv.

– Det har vært en drøm for oss lenge å lage noe konkret sminkeprodukt, som vi kan gi borte til følgerne, og som folk kan bruke, sier Ida Gløtheim Rambraut.

Får å få til en sminkepalett er det mye testing og utprøving. Jentene har designet palettene selv.

– Vi er sju personer som skulle bli enige. Det er veldig vanskelig å få alle til å bli fornøyd. Det har vært en lang affære å bli enige om dette, sier Ida.

Jobben med sminkepalettene startet i sommer. På grunn av koronapandemien har det blitt mye jobbing over nettet for Ida. De som bor i Oslo har møttes på møter der. Ideen om hva de ønsket å lage har jentene hatt ganske lenge. Dersom dette samarbeidet går bra, så ser jentene for seg et større samarbeid senere. Kanskje blir det en større kolleksjon.

Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat

+ En vil bli avdelingsleder ved Gjøsvika

av

En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100% fast stilling. Den som har søkt på stillingen er Lill Benedicte Moen (33) fra Os. Hun jobber i dag som sykepleier.

Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.

+ Jul i Fjellheimen for 48. gang

av

Det er en tradisjon at Fjellheimen Forlag før jul gir ut «Jul i Fjellheimen». Årets utgave er på 104 sider med lokalt stoff. Dette er den 48. utgaven. Aage Aas i Fjellheimen Forlag synes det er interessant og spennende å jobb med Jul i Fjellheimen.

-Vi mener selv at årets utgave er et av de bedre numrene vi har gitt ut i løpet av disse 48 årene. Vi prøver å få så bredt som mulig stoffet, sier Aage.

I Jul i Fjellheimen 2020 kan man bla. lese om Stor- og Litj-Molingdalen, Johan Falkbergets eventyr om den ondskapsfulle prinsesse Gry, Telegrafdamene og arbeidet på sentralen og Rønningsbakken.

Redaksjonen består av Tor Inge Mølmann, Aage Aas og Tor Enget. Layout og montasje er utført av NiLa Gafiske AS, og Jul i Fjellheimen 2020 er trykt hos Fagtrykk AS Namsos.