Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet fortsetter innsamlingen også under koronapandemien. Håpet er at han en dag, når pandemien er over, kan reise til Gambia med pengene som han har samlet inn og dermed fortsette kampen mot analfabetismen.
– Det er en underlig følelse å sitte å føle at man er lammet når man er fullt funksjonsfrisk. Jeg tenker her selvfølgelig på den innsatsen som jeg gjerne vil gjøre for å hjelpe barn, primært i utviklingsland til å komme igjennom de krisene som rår over hele verden. I Norge har vi godt helsestell, fantastiske leger. og vi har all den støtte som det går an å få, og vi har i grunn all grunn til å være fornøyd med det som skjer, selv om det også her er tragiske hendelser, sier Knut Brandstorp.
I en del av disse landende, Brandstorp tenker spesielt på randstatene i Afrika, har man sykdommer, man er ikke klar over om det er korona eller om det er noe annet. Det kan være malaria, det kan være rett og slett være ernæringssykdommer. Det er sykdommer på alle områder.
– Det verste er vel kanskje underernæringen, men også der har korona kommet med sitt klamme grep. Og problemet er jo større enn noe sted ellers i verden. Det finnes ikke legehjelp. Det finnes ikke leger som kan lindre smertene når det er på det verste. Det finnes ingen form for motgifter som man kjenner. Joda, det er klart de drar vel inn til heksedoktoren innover i skogen. Kanskje får de noen urtesafter og noen tørre blader å tygge på. Og velsignelse av heksedoktoren. Men med vår kunnskap så er vi litt tvilende til at det er veien å gå, sier Brandstorp. Han legger til at det må vi få til på en eller annen måte, og da appellerer han til den fantastiske rørosbefolkningen. Vi må på en eller annen måte fylle opp den kontoen som er i Rørosbanken så godt som mulig. Så den dagen dette spøkelset forsvinner, og Knut igjen kan dra til Gambia, så har han med en del midler som gjør at situasjonen, overgangen der nede blir noe lettere.
– Når man da har sagt Gambia, vel det er tilfeldig kanskje. Men det er klart at dersom man får inn den mentaliteten at vi må være klar til den dagen korona er over. At vi må kunne gjøre internasjonal hjelp over hele kloden. Det er ikke bare å tenke på lille Norge, vi har et ansvar for resten av verden også. Med den ryggraden som det norske folket har, så er jeg overbevist om at vi kan gjøre en god innsats, sier Brandstorp.
Han tenker på hva Fridtjof Nansen i sin tid klarte å få til med enkle midler. Tenker på andre som har gjort humanitær jobb på mange felter.
– Det har svært ofte vært nordmenn som har vært i fokus. Hvem var det som satte i gang med Oslo-avtalen? Jo, det var nordmenn. Hvem er det som har vært inne å meklet i en rekke land? Det har vært norske borgere. Så vi har tradisjoner for å gjøre en god jobb. Og når det gjelder helsetjenesten så vet vi at det finnes jo ikke maken til helsetjeneste som det vi har i dette landet vårt, sier Knut.
