Samisk filmfestival på Storstuggu

I dag, fredag 25. oktober begynner Raasten Rastah filmfestival på Storstuggu, med avslutning søndag 27 oktober. Filmfestivalen arrangeres annethvert år og er igjen proppfull av helt gratis filmopplevelser av aller høyeste kvalitet. Festivalen byr på et bredt utvalg av spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer, alt for enhver smak. I tillegg arrangeres inspirerende workshops og aktiviteter for barn og unge, mens kveldene byr på spennende innhold for voksne. Denne helgens program er definitivt verdt å utforske i detalj, skriver Raasten Rastah filmfestival i en pressemelding. (Artikkelen fortsetter under TV-innslaget)

Festivalsjef Nicklas Danielsen intervjuet av Tore Østby

Fredagen begynte med filmworkshop for barn og unge. Det er verdt å nevne at en av de to kortfilmene som ble produsert under forrige festival gikk videre til landsfinalen i UKM. Festivalen har førpremiere på barnefilmen «Rev og hare redder skogen» på nordsamisk, og senere på kvelden er det et godt sammensatt kortfilmprogram med flere spennende filmer i samarbeid med Samisk filminstitutt. Fredagskvelden avsluttes med et helt nytt konsept «Film, bar og samisk feelgood» hvor det vises en rekke utvalgte avsnitt fra serier og kortfilmer med mulighet for forfriskninger i sosialt lag.

Lørdag har de tradisjon for gratis filmfrokost, som også i år er på programmet. Det holdes eventyrstund for barn, og workshop i sandanimasjon hvor e har vært så heldige å få sandanimatører helt i verdenstoppen. Det kan være dere drar kjensel på disse, for de
konkurrer i disse dager i Norske talenter som går på TV – her har de også tatt seg videre til semifinale! Festivalen inneholder foredrag i Aajeges stedsnavnsprosjekt, gjenbruksmarked, kortfilmprogram for barn og premiere på kortfilmer som ble produsert under Tjaktjen tjåanghkoe på Snåsa i september samt noen rykende ferske fra egen workshop i
festivalen med mer.

Raasten rastah filmfestival har fått muligheten til å vise ungdomsdramaet «Biru Unjárga – Føkkings Nesseby» på premiere, «Jeʹvida», som er den første film på skoltesamisk, er også på
visning. To meget gode langfilmer for et bredt publikum på lørdag ettermiddag og kveld.

I samarbeid med Rørosrein kommer festivalen til å avslutte lørdagskvelden i Koia på Hagan, hvor de også har et nytt og spennende konsept. For under den samiske pubaften kommer de etter quiz til å gjennomføre «vaajesh», som er samiske fortellinger. Det kommer flere kjente fjes lokalt fra rørostraktene som vil fortelle gode historier rundt ildstedet, her blir det til latter og ellers god stemning. Arrangementet har gratis inngang hvor Raasten rastah også spanderer en enkel varmrett til sine gjester.

Rasten rastah filmfestival er privilegert ved å få anledning til å vise «Stolen – Stjålet» på storlerret som avslutning på søndagen. Det er en film som har fått stor oppmerksomhet, også
globalt, og var lenge en av de mest strømmede filmene når den kom ut på Netflix i vår. Filmen baserer seg på den kritikerroste romanen «Stöld» av Ann-Helén Laestadius.

Filmfestivalen har godbiter for både store og små, og de anbefaler alle og enhver til å besøke den nå i helgen.

Raasten rastah, Aajege og Røros Kino er arrangører. Arrangementet er en del av Gïelevåhkoe 2024. Festivalen ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve den mangfoldige samiske filmverdenen.

Slår sammen til slagferdig digitalt selskap

Pressemelding fra Ren Røros AS

Ren Røros slår sammen selskapene Ren Røros Digital og Ren Røros Intelligent Automation (RRIA). Nye Ren Røros Digital har 25 ansatte, og vil få en omsetning på rundt 50 millioner kroner. Det legges opp til betydelig vekst i selskapet.

Konsernsjef Kristian Holm i Ren Røros sier at et større miljø, med betydelig bredde i kompetansen, vil styrke tilbudet både til dagens kunder, og til mange nye kunder. 

– Vi samler to gode selskaper for å få ekstra slagkraft i hele regionen. Vi er allerede en betydelig aktør, og har mål om fortsatt vekst. 

Robotisering

Arild Solibakke blir daglig leder i det nye selskapet. Han er grunnlegger av RRIA, et selskap med sterk posisjon innen digitalisering av forretningsprosesser, robotteknologi og kunstig intelligens. Selskapet vil i 2024 få en omsetning på rundt 18 millioner kroner. RRIA har betydelige kunder som Sparebank1 SMN, SalMar, Aneo og Apcoa. Hovedkontoret er i Trondheim, med kontor i Kristiansand og Polen. 

Digitalisering

Ren Røros Digitalt ble tidligere i år delt i bredbåndselskapet Aksess og IT-delen som førte navnet videre. Ren Røros har en betydelig andel IT kunder på Røros og i hele fjellregionen. Det er også mange kunder i trondheimsområdet.  Omsetningen ligger rundt 30 millioner kroner. Hovedkontoret nå er på Røros, i tillegg er det kontor i Trondheim og i Alvdal. Ren Røros har landets mest miljøvennlige datasenter, og leverer skytjenester, programvare, infrastruktur, datasikkerhet og konsulentvirksomhet. Selskapet har 200 bedriftskunder og offentlige kunder i fjellregionen

Nye markeder

Daglig leder Arild Solibakke sier at det nye selskapet vil fortsette å levere gode varer og tjenester til gamle og nye kunder. Han legger vekt på selskapets solide kompetanse innen flere områder skal styrkes, spesielt innenfor alt som har med digital sikkerhet å gjøre.

  • Vi skal sammen vende blikket enda mer mot nye markeder. For oss er det viktig å levere tjenester som løser dagens utfordringer, og ikke minst de utfordringer vi ser må løses framover. Derfor vil vi legge mer vekt på sikker datalagring, god IT-drift, kunstig intelligens, automasjon og sikkerhet.

Ønsker forenklet organisering i kommunen 

Venstres Per Arne Gjelsvik (V) tar til orde for en enklere organisering i Røros kommune. Hen mener den økonomiske situasjonen krever at antall ledere og mellomledere reduseres. Gjelsvik er på leting etter sparetiltak som i liten grad går ut over tjenestetilbudet. Gjelsvik tar opp dette i en interpellasjon til ordføreren, som behandles i kommunestyremøtet 31. oktober. Under kan du lese interpellasjonen fra Gjelsvik:

«De fleste norske kommuner har økonomiske problemer og strever med å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. I Røros kommune er situasjonen ekstra alvorlig. Kommunen er igjen på Robeklista; denne gangen sammen med 20 andre kommuner. Disse kommunene er blant annet underlagt kontroll av Statsforvalter når det gjelder låneopptak/investeringer og kommunene har pålegg om å utarbeide en plan for hvordan økonomien skal komme på fote igjen.

Hovedansvaret for det kritiske økonomiske uføret i Røros kommune må plasseres hos den politiske ledelse bestående av AP/SV samt administrasjonen.

Arbeidet med å finne fram til innsparinger samt økte inntekter skjer foreløpig i administrasjonen og i formannskapet. Det er gjentatt og presisert fra politisk ledelse at «alle steiner skal snus» i denne prosessen. Fram til nå har det ikke vært politisk vilje til å snu «den største steinen», nemlig å gjennomføre en omfattende og kritisk gjennomgang av kommunens organisasjon. Vi mener det kan spares vesentlige kostnader her som i liten grad rammer kommunens tjenestetilbud.

I en privat bedrift i tilsvarende situasjon, ville dette vært det første tiltaket. Røros kommune skal være organisert med en «flat struktur» med kun 2 administrative nivåer. Slik er det neppe og ansatte opplever minst 4 administrative nivåer opp til KD (kommunedirektør). Stillingsopprettelser og ansettelser i kommunen er delegert til administrasjonen. Dette skjer og har skjedd uten politisk innblanding.

Kommunens organisasjon er til for innbyggerne i Røros kommune. Det er ikke omvendt. Kommunens administrasjon og politiske ledelse handterer innbyggernes penger; disse skal brukes til beste for innbyggerne. Røros Venstre er sterkt bekymret en spareprosess som vi tror vil ramme de eldste, de yngste og de svakeste. Vi mener at størst mulig andel av kommunens driftsbudsjett skal brukes direkte på elever, pasienter, barnehager, TFF og kommunal infrastruktur i form av vann/kloakk/veier og effektiv byggesaksbehandling. Videre er også kulturtiltak og natur/klima/miljø områder kommuneorganisasjonen må

drifte med kompetanse. Venstre finner grunn til å stille spørsmålet: Hva er tilstrekkelig minste administrative ressurs for å oppnå» god nok» styring?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret ber ordfører sikre at kommunestyret blir forelagt et forslag til en forenklet organisasjonsmodell som vil redusere administrasjonskostnader mest mulig uten vesentlige konsekvenser for sluttbruker.»

Hengfonna åpnet

Endelig kunne vi invitere til offisiell åpning av Hengfonna barnehage / Gåeblie maanagïerte. Etter en lang prosess preget av samarbeid og deltakelse fra de ansatte, står barnehagen nå klar til å ta imot både små og store med åpne armer. Barn og ansatte fra Kvitsanden barnehage har allerede flyttet inn og tatt i bruk sin nye og moderne barnehage – og gleden er stor! I dag fikk vi vist den fram til alle dere som kom og var med oss – takk til alle som kom og var med oss på åpningen!

Dagens taler var ved virksomhetsleder Inge Aas, kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, avdelingsleder Marit Haltli Nysetvoll og Tron Schjølberg fra Kjellmark AS.

Medvirkning og medarbeiderskap

Hengfonna har blitt til gjennom godt samarbeid der medarbeidere har hatt stor medvirkning på alle områder, fra planlegging til ferdigstillelse. Vi har også hentet inspirasjon og erfaringer fra andre barnehager. Sammen har vi jobbet for å skape en barnehage som ikke bare møter dagens behov, men også er tilpasset framtiden.

Et godt sted å jobbe og være barn

Hengfonna er designet med praktiske og funksjonelle løsninger som gir de ansatte gode arbeidsforhold, og bidrar til økt trivsel og enklere samarbeid mellom avdelingene. Når de ansatte trives, skaper det også et bedre miljø for barna, som igjen styrker kvaliteten på tjenestene vi leverer.

Universell utforming – for alle

For å sikre at Hengfonna er en barnehage for alle, er den universelt utformet både ute og inne. Dette betyr at barn med ulike behov kan delta på like vilkår, og at vi kan tilby en trygg og inkluderende plass for alle.

En spennende fremtid

Flyttingen fra Kvitsanden til Hengfonna markerer starten på en ny tid for både barn og ansatte. Nå skal vi bli kjent med den nye barnehagen og nærmiljøet rundt, og tilpasse oss en helt ny barnehagehverdag. Det blir spennende å se hvordan vi sammen skal utvikle Hengfonna til et enda bedre sted for lek, læring og omsorg.

Inge Aas holder tale ute på barnehagen

Virksomhetsleder Inge Aas fortalte om prosessen og hva det betyr for de som jobber der og barna

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås snakket om utviklingsprosessen og hva dette betyr for alle barnehagene i kommunen

Trond Schjølberg holder tale

Trond Schjølberg representerte Kjellmark AS og fortalte litt om både byggeprosessen og selve bygget, som er rustet for å stå i mange mange år

Marit Haltli Nysetvoll er avdelingsleder og fortalte om flytteprosessen til både barna og de voksne, og takket FAU for bistand i prosessen

to-mannsband med gitarist og sanger opptrer

Hengfonnas eget og veldig bra husband sang “Dum og deilig”

Ordfører Isak Busch var siste taler i dag og snakket om prosessen med barnehagene og framtid, før han klippet snora

to hvite kaker med pynt

Etter talene var det kake til ALLE! Hurra!

Den nye barnehagen i Vola – slik ser den ut!

Etterkommer fra svenskehæren inntar Elden

Det er et helt nytt team som skal sette opp Elden i perioden 2025-2027. Det innebærer også nye skuespillere på Slagghaugen neste sommer. En av dem er etterkommer etter en av Karl den XIIs underoffiserer.

Elden er et av Norges største spel og spilles hver sommer på Slagghaugen i Verdensarven Røros. Premiere i 2025 er onsdag 23.juli og vel 12 000 publikummere ser utendørsteatret hver sommer. Stykket ble satt opp første gang utendørs i 1994 og feiret 30 årsjubileum i 2024. Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Trond Ove Skrødal har vært fast ansatt ved Trøndelag Teater siden 1996 og er utdannet ved Statens teaterhøyskole. Han er nominert hele tre ganger til Heddaprisen for beste mannlige skuespiller. Trønderen har medvirket i en rekke teaterproduksjoner med et spenn fra klassisk drama til musikaler. Det er første gangen Trond Ove er med i Elden, og han debuterer som Pär Åke. Det er den eldste soldaten i det som etter hvert blir en fortrolig kameratflokk på fire soldater.

Musikalartist

Sigurd Andreas Vespestad Marthinussen har jobbet på blant annet Folketeatret og Det Norske teatret i Oslo i en rekke musikaler. Han er utdannet ved Bårdar i Oslo. Neste sommer har du mulighet til å oppleve Sigurd som den yngste svenske soldaten Kalle. Fram mot Elden er han å se i rollen som Simon i  Jesus Christ Superstar på Folketeatret i Oslo.

Debuterer i Norge

Det er også med en svensk skuespiller i ensemblet i 2024. Olof Åhman er utdannet  Ved  Högskolan för Scen och Musik i Göteborg  i 2020. I perioden  2023-2025 gjorde han forestillingen Den unge Jussi på Stadsteatern om operasangaren Jussi Björlings liv. Olof skrev manuset til forestillingen samt spilte Jussi på scenen. Elden er Olofs skuespillerdebut i Norge, og han har rollen som den svenske soldaten Niklas.

Etterkommer fra Karl den XIIs underoffiserer

At Eldenutgaven i 2025 har med en etterkommer fra Karl den XIIs underoffiserer har vel ikke skjedd tidligere! Etterkommeren er skuespiller og sanger Sanne Kvitnes. Hun vokste opp i Halden kun minutter unna der den svenske kongen falt i 1718. I 2020 fikk hun sitt gjennombrudd i «Chess» på Folketeateret, i rollen som Florence Vazi. Den rollen vant  hun  «årets musikalartist» for under Musikkteaterprisen samme år. I disse dager kan du se henne som «Kristina» i Kristina frå Duvemåla på Lørenskog Hus, og i konsertversjonen ved Oslo Konserthus. I Elden skal hun spille rollen som general De la Barre, generalen som kommer til Røros i jakten på det viktige kobberet.

Lokale krefter

Tidligere har vi sluppet Ane Lin Haagaas som returnere på Eldenscenen neste sommer. Hun har rollen som Maren, en viktig kvinneskikkelse i stykket som tar et stort ansvar for menneskene rundt seg. Musikeren og sangeren Haagaas har vært med i Bergstaden teaterlag i flere år. Det har også hun som skal spille enkefru Hiort neste sommer. Liv Bye er kjent for mange på Røros som en aktiv revyskuespiller, og med et sjeldent godt glimt i øyet. Det glimtet er vi lovet å se neste sommer også.

Resten av rollelisten slippes i november 2024.

Kunstnerisk team i perioden 2025-2027 er regissør og koreograf Tomas A Glans, scenograf Åshild Mjelde Nordås, lysdesigner Oscar Udbye, musikalsk leder Øyvind Jo Heimdal Eik og koreografassistent Carl Andrè Johansson.

Audition for en rekke andre roller avholdes 16. og 17. november på Røros.

Gå med oss i kveld

Leserinnlegg av Charlotte E. Hicks Prestjord 

Ikveld 18.00 ønsker jeg at så mange som mulig vil bli med oss å henge på Nilsenhjørnet. Der vil det være sang, musikk og appell fra Arnstein Strømmevold, Wilma Wessel Dahl og Ida Sofie Engan. Jo Bjørner Haugom, Christian Elgåen, Tore Østby, Hans Oddvar Stuenes, Yama Meskinyar og Monica Eggan Meskinyar.

Vi avslutter med fakkeltog som vil gå fra Hjørnet, opp Bergmannsgt og ned Kirkegata. Faklene er det Europris og Euforia som sponser i år som ifjor.

TAKK Emira og Bjørn!

Dette skal være fredelig og familievennlig. Plakater, flagg og keffiyeh (palestinaskjerf) er varmt velkomment! Vi markerer 1 år med terror på smarttelefonene våre. 1 år hvor vi alle har vært vitner til groteske bilder og live videoer på instagram, tik tok og facebook. Og bittelitt i norske medier… 1 år for oss 76 år for Palestina.

Bli med oss! Rop nei til folkemord!

Rop nei til terror! Rop nei til barnedrap! Rop nei til apartheid! Rop nei til Holocoust! Den dette arrangementet passer for?

Du som er for fred. Du som er for barns rettigheter. Du som er for likestilling. Du som er for kvinners rettigheter. Du som er for fedres rettigheter. Du som er for liketilling Du som mener alle barn har rett på skolegang. Du som mener folk har rett på helsehjelp. Du som mener at det skal være like rettigheter for alle. Du som er for de eldre sine rettigheter Du som er imot terror. Du som er en kristen, en muslim, en jøde, et godt menneske.

Du som er drittlei av at newsfeeden din er full av terror og gråtende barn.

Gå med oss!

Hvilken retning ønsker vi på demokratiet?

Leserinlegg av Isak V Busch

Tankene jeg deler her, er tanker jeg har hatt noen år nå. For jeg synes lokalsamfunnet vårt har tatt en dreining jeg ikke liker, mot noe som jeg frykter kan være ødeleggende for den fremgangen vi både ønsker og trenger. Det vil jeg ikke sitte stille å se på, og jeg tror tiden er inne for å dele disse tankene – nå når vi står overfor tøffe prøvelser for lokalsamfunnet vårt. Det varme Rørossamfunnet er i ferd med å bli hardt og kaldt. Måten vi snakker til og om hverandre på har gått fra å være tøff til å bli direkte ufin. Grensene for hvordan det er greit å omtale hverandre har blitt flyttet. Jeg ser det i avisspalter, i kommentarfelter og andre steder der meninger ytres. Dette innlegget handler ikke om noen bestemt sak, men noe jeg mener er gjeldene i mange saker lokalt de siste årene.

Et fellestrekk er at kommunen ofte har en rolle i sakene som diskuteres heftigst. Enten det er snakk om regulering av eiendommer, velferdstjenester, eller håndhevelse av regler. Det er naturlig, siden vi har et nokså gjennomregulert samfunn i Norge, der det offentlige tar stor plass. Kommunen får derfor en stor rolle i dette innlegget, men hovedbudskapet gjelder også når det er snakk om andre aktører.

Hva er egentlig kommunen? Altså som organisasjon, men ikke geografisk område. Er det en grå litt uforklarlig ansiktsløs mastodont som fungerer som en slags overherre over livene våre? Tja, på et vis er det jo sånn. Men kommunen er egentlig meg og deg. Kommunen er oss alle, er til for oss alle, og er en organisering av samfunnet som vi velger å holde oss med i Norge fordi det først og fremst er veldig praktisk. Kommunen gjør mye forskjellig. Noen mener kommunen gjør for lite, og burde gjort mer. Andre mener kommunen gjør for mye, og burde gjort mindre. Alle mener noe om kommunen, og det er heller ikke så rart, med tanke på at kommunen forvalter de ressurser og penger som hører til oss alle. Finansiert av skatteinntekter, avgifter og olje-penger. Felleskapets midler.

Kommunen består av folk, bygg, infrastruktur og alt tenkelig og utenkelig av utstyr og gjenstander – fra kritt, til traktorer og medisiner. Spekteret er stort! Jeg tror likevel menneskene er det viktigste i denne miksen. Kommunen ledes av et «styre» som i Røros’ tilfelle består av 27 folkevalgte i kommunestyret, en administrasjon som skal påse at det kommunestyret bestemmer settes ut i livet, og en hel haug med mennesker som skal gjøre et eller annet som er viktig for folk – fra vugge til grav, og alt det livet inneholder mellom disse ytterpunktene.

I kommunestyret sitter det 27 forskjellige mennesker. Noen er god til å snekre, andre er kløppere med tall. Noen er født i andre land. Noen er gamle, noen unge. Noen friske noen syke. Ulike mennesker, med ulik kunnskap, erfaringer og hjertesaker. Men én ting har de til felles; de har stilt til valg fordi de ønsker å bidra til at lokalsamfunnet sitt skal bli best mulig. Og det gjør de stort sett på dugnad.

Blant kommunens ansatte er det enda større variasjon. Massevis av folk som gjør både synlige og usynlige jobber, små og store «tannhjul» i det store systemet som til sammen sørger for at samfunnets hjul går rundt. Mennesker som kan ha både gode og dårlige dager, som alle andre.

Jeg tror ikke kommunestyret består av de 27 dummeste og mest hjerteløse innbyggerne i kommunen. Jeg tror heller ikke ansatte i kommunen går på jobb og starter dagen med å tenke «hvem kan jeg gjøre livet surt for i dag?».

Men jeg får en følelse av at folk tror det er slik noen ganger. Det er synd, og det er feil.
Kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon. I lange og til dels søvnløse netter finner jeg en slags trøst i at vi er i «godt selskap», med tanke på at situasjonen er lik veldig mange steder nå. Dette sier jeg ikke for å unnskylde noe, eller fraskrive ansvar, men jeg tror vi har en tendens til å tenke at det er mye verre her enn andre steder. Det er viktig å løfte blikket innimellom, for tross alt tror jeg vi har det ganske bra.

Både folkevalgte og ansatte i Røros kommune er mennesker med både hode og hjerte. Ingen synes det er verken er enkelt eller gøy å kutte i tjenester, og ingen har noe ønske om å ramme de svake og skjerme de sterke.

Men hvorfor rammer kutt i kommunale tjenester da alltid de svake gruppene? Syke, barn og gamle?

Er det fordi kommunestyret og administrasjonen tenker at disse er svake så disse blir det minst trøbbel med å «ta»? Det er gode og legitime spørsmål, og jeg forstår at mange tror at det er slik.

Men det handler ganske enkelt om at det er nettopp de gruppene som omtales som de «svake gruppene», syke, barn og gamle, er de som faktisk mottar de aller fleste tjenestene fra kommunen. Det aller meste av pengene en kommune bruker går nettopp til disse tjenestene.
De som er ikke er syke har ikke behov for helsehjelp, de som ikke er i skolepliktig alder trenger ikke skoleplass, og de som er friske og spreke får ikke sykehjemsplass. Veldig mange av oss har egentlig ganske lite med kommunen å gjøre i lengre faser av livet. Det handler om prinsippet velferdsstaten vår er tuftet på; «Den som har sterkest rygg skal bære den tyngste børa». Når vi er sterke og friske, trenger vi ikke kommunen til så mye.

Og nettopp derfor merkes det mest for de «svake gruppene», når kommunen må kutte i tjenestetilbudet. Asfalten er allerede hullete nok, og er egentlig en god indikator på hvor pengene i en kommune går. Hullene i asfalten tettes først etter at de «svake gruppene» har fått sitt. De «svake gruppene» går alltid først.

I Røros kommune skal vi tross situasjonen vi står i fortsatt gi best mulig tjenester til innbyggerne i kommunen. Men vi er nødt til å legge oss på et annet nivå på tjenestene. «Godt nok» blir et begrep for fremtidens velferdssamfunn. Hva som oppleves som «godt nok» vil helt sikkert variere fra person til person og situasjon til situasjon, men jeg har tillitt til at fagfolkene er i stand til å gjøre kvalifiserte vurderinger av dette.

Og så må vi som er politikere innse at vi ikke kommer til å nå alle ambisjonene vi har for lokalsamfunnet vårt så raskt som vi hadde ønsket. Jeg liker ikke smaken av kamel, og synes ikke kjepphester har noe i en stall å gjøre, men har innsett at jeg må venne meg til begge deler.

Og kritikk er nødvendig.
Kritikk er ikke bare en nødvendighet i et demokrati. Kritikk er faktisk grunnleggende viktig i et demokrati! Den beste kritikken er den som fører til positiv endring. Jeg tror de aller fleste er i stand til å håndtere kritikk, både folkevalgte og ansatte i kommunen og samfunnet ellers. Men kritikk kan ikke frikobles fra retorikk. Og retorikken som brukes i en del sammenhenger reagerer jeg på, og jeg føler meg ganske sikker på at retorikken faktisk begrenser effekten av kritikken.

For når det blir viktigere å «dumme ut» noen, fremfor å stille saklige spørsmål om hvorfor man gjør eller mener sånn eller slik, er vi på et farlig spor. Den som da retter kritikken, har et ansvar for å tenke over hva man egentlig er ute etter. Ønsker man å «få ut gørra» og skjelle ut noen (det kan være godt noen ganger- for all del), eller ønsker man å få til endringer? Hvilken stemme og rolle har jeg i lokalsamfunnet? Det er viktige spørsmål alle som ønsker å være en aktør i samfunnet bør stille seg.

De siste årene har det etter mitt syn vært en økende tendens, både fra enkelte lokalmedier, i sosiale medier, og andre steder meninger ytres, der man forsøker å «dumme ut» i stedet for å finne ut hva som ligger bak saker som rører seg i lokalsamfunnet. Hva tjener vi egentlig på å «ta rotta på hverandre», om hensikten ikke er forbedring?

Poenget med det jeg skriver her er ikke å unnskylde at det gjøres feil i kommunen, det være seg blant folkevalgte eller ansatte. For selvsagt gjøres det feil! Poenget er heller ikke å forsøke å kneble kritikk av de feilene som gjøres, men å oppfordre til at vi må behandle hverandre på ordentlig vis. Verden er ikke svart/hvit. Alt har nyanser. Noen ganger kan de være vanskelig å se, og kanskje er det nettopp når vi ikke ser nyansene at det er ekstra viktig å stille seg spørsmålet; hva ligger på den andre siden?

Mine sønners oldemor var et usedvanlig klokt og omsorgsfullt menneske. Når noe ble diskutert rundt hennes middagsbord, som kunne virke kontroversielt og folk ergret seg over, sa hun «jaja. Det er mye vi ikke vet». Det forsøker jeg selv å bruke som rettetråd når jeg blir dømmesyk og kategorisk. For det blir vi jo alle, innimellom.

Vi får det samfunnet vi legger opp til selv. Hvis vi ønsker et «hardt» samfunn, der ingen våger å prøve og feile eller tenke utenfor boksen i frykt for å bli «tatt» må vi gjerne legge oss på ei retorisk linje der latterliggjøring og å påpeke hvor dumme folk er, blir det viktigste.
Eller vi kan velge å ordlegge oss slik at folk ikke automatisk går i skyttergravene, men heller våger å innrømme feil og prøver igjen.

Det er opp til oss. Og da mener jeg alle som bryr seg om samfunnet vårt. Det betyr noe hvordan vi snakker til hverandre, og ikke minst om hverandre.
Med tanke på alt en kommune er og gjør, har vi alle interesse av at det er de beste folka som stiller til valg eller ønsker å ha sitt daglige arbeid i kommunene. Men hvem vil stille til valg, og hvem gidder å ta på seg en jobb i kommunen hvis vi skal fortsette med å idiotforklare hverandre fremfor å snakke til hverandre på skikkelig vis.

Jeg vil oppfordre alle i tiden som kommer til å puste med magen, behandle hverandre med respekt og å stille spørsmål ved det de stusser på.

Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg tror på lokalsamfunnet vårt og på landet vårt. Jeg synes vi stort sett har ganske gode liv, og jeg tror de kan bli enda bedre i fremtiden – om vi lykkes med å dra lasset sammen, og innimellom ta en fot i bakken, og huske at mennesker er mennesker. Heldigvis.

Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune.

En levende del av vår felles kulturarv

Samisk språk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon – det bærer med seg en rik historie, kultur og identitet. Samisk språk og kultur har vært truet i flere generasjoner på grunn av fornorskningspolitikken, men i dag er det en sterkere bevissthet rundt å bevare og styrke samiske språk.

Språket er en sentral del av den samiske identiteten og binder sammen generasjoner ved å videreføre tradisjoner, kunnskap og levesett. Regjeringen har som mål å legge forholdene til rette for å styrke samisk språk gjennom utdanning og språksentre, samt å fremme bruken av samisk i offentligheten​.

Den kulturelle arven som ligger i samiske språk, er essensiell for å forstå Norges fulle historie og mangfold. Samiske språk formidler unike perspektiver på natur, samfunn og åndelighet, og de er et symbol på motstandskraft og revitalisering. Gjennom utdanning og kulturelle initiativer bidrar vi alle til å sikre at denne viktige delen av vår nasjonale arv ikke går tapt for fremtidige generasjoner​.

Samisk opplæring i norske skoler

Alle norske elever skal lære om samisk kultur og historie. I de samiske distriktene er samisk og norsk sidestilt, noe som sikrer at samisk språk og kultur er en naturlig del av undervisningen. Denne retten er nedfelt i opplæringsloven og bidrar til å styrke og bevare urfolksspråket som en viktig del av vår nasjonale arv.

Samisk opplæring i Trøndelag 

I Trøndelag får 149 elever opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I anledning Samisk språkuke ønsker vi å fremheve hvordan samisk opplæring spiller en nøkkelrolle i å bevare og videreføre samisk kultur. Samiske språk er mer enn kommunikasjon – de bærer med seg historier, tradisjoner og verdifull kunnskap som er sentrale for identiteten til det samiske folket.

Fordeling av samiske språk i Trøndelag

I Trøndelag undervises det i tre av de samiske språkene; nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Sørsamisk er mest utbredt i regionen, med 93 elever som får opplæring i dette språket. Nordsamisk, som er det største samiske språket i Norge totalt sett, har 49 elever i Trøndelag, mens lulesamisk undervises til 7 elever. Disse tre språkene er beskyttet under Europarådets minoritetsspråkpakt og er anerkjent som truede språk av UNESCO. Sørsamisk og lulesamisk anses som alvorlig truet, noe som gjør det viktig å styrke opplæringen og bevisstheten om disse språkene​.

Kommuner med samisk opplæring

I Trøndelag er det 23 av de 38 kommunene som har elever som får samisk opplæring, noe som reflekterer et aktivt engasjement for å støtte den samiske kulturen i hele regionen. Kommuner som Trondheim, Røros, Snåsa, Steinkjer og Stjørdal har de største gruppene av elever som mottar undervisning i eller på samisk. 

For mange elever, spesielt i mindre kommuner hvor det er få samisktalende lærere, er fjernundervisning en kritisk ressurs. I dag får 58 elever samiskundervisning gjennom digitale plattformer. Dette gir fleksibilitet og gjør det mulig for elever å få opplæring i sitt eget språk, uavhengig av hvor de bor. Dette er spesielt viktig i Trøndelag, der flere kommuner har spredte samiske miljøer. Fjernundervisning er ikke bare et verktøy for å lære språk, men også en bro som binder sammen samiske elever over store geografiske avstander og styrker samisk identitet i en digital tidsalder​.

Samarbeidet mellom kommuner, ressursskoler og fjernundervisning er en viktig del av den bredere innsatsen for å sikre samiske språk for fremtidige generasjoner. Samisk opplæring er derfor mer enn bare skoleundervisning – det er en livslinje for å bevare en kultur som har vært truet, men som nå igjen er på vei til å blomstre​.

Opplæring på samisk i videregående opplæring

Elever som har rett til samisk opplæring, kan få undervisning i sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk ved alle videregående skoler i Trøndelag. For de som ønsker stedlig undervisning i sørsamisk, er Røros videregående skole og Grong videregående skole to sentrale ressursskoler. Disse skolene har et spesielt ansvar for samisk opplæring og tilbyr undervisning på stedet. I tillegg spiller de en viktig rolle i å utvikle undervisningsmateriell, undervise i samiske fag, og administrere tjenester som fjernundervisning i både nordsamisk og lulesamisk. Dette gjør det mulig for elever som ikke bor i nærheten av samiskspråklige miljøer, å få tilgang til undervisning på sitt språk.

Se videoen under om samisk opplæring fra Trøndelag fylkeskommune: 

Gir deg alt om ROBEK

Røros kommune har opprettet en egen side for informasjon om ROBEK. På siden finnes svar på hva ROBEK er, hvorfor Røros kommune kom på ROBEK-lista, hva som skal til for å komme av lista, og prosessen som pågår for å få til det. Det er mye rykter og spekulasjoner i prosessen som pågår i Røros kommune, der det ligger i kortene at det kommer omfattende sparetiltak. Informasjonsrådgiver Heidi Tharaldsen har laget siden, og håper den vil bli flittig brukt.

Heidi Tharaldsen intervjuet av Tore Østby

Svar til Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog

Leserinnlegg fra Isak V Busch

Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog publiserte i september et leserinnlegg der de tar opp byggesaksavdelingens tilsynsaksjon og reaksjoner på dette, og utfordrer undertegnede til å komme med svar.  Innledningsvis vil jeg beklage at svaret på leserinnlegget fra Krog og Gjelsvik kommer senere enn det de hadde satt som frist. Jeg var ikke kjent med at det var en svarfrist på leserinnlegg, men vil for fremtiden være oppmerksom på dette.  

Først litt om tilsynsaksjonen. Denne kommer ut av den politisk vedtatte tilsynsstrategien. Tilsynene er ikke anonyme, og i hver tilsynsrapport står de som har vært der oppført med fullt navn. 

Det er forskjell på folkevalgte og ansatte i kommunen. Som folkevalgte har vi større muligheter til å utvise skjønn i saksbehandling enn det ansatte har. Det handler ikke om at ansatte ønsker å være vrange og folkevalgte snille, men hvordan lover og forskrifter regulerer dette. 

Som lekmann kan også jeg i mange saker tenke at «dette virker i overkant strengt». Det tror jeg også mange kommunale saksbehandlere kan tenke, men de er nødt til å forholde seg til et lovverk, som noen ganger har lite handlingsrom. Så er det også slik at det er klageadgang på enkeltvedtak kommunen fatter. Det skal tjene som en «sikkerhetsventil», i de tilfeller man mener saksbehandlingen har vært feil eller urimelig. Jeg vil oppfordre til at den muligheten benyttes når man opplever seg urimelig behandlet. Det er også anledning til å be om ettergivelse av gebyr.  

Jeg har stor forståelse for at dette er en trasig sak for Kokkvoll og Sorken. Tillatelsen er ikke trukket tilbake, men grunnet sin tidsbegrensing som kommer frem av plan- og bygningsloven har den gått ut. Jeg mener vi burde hatt et system som ga automatisk varsling til tiltakshavere når fristen for et tiltak er i ferd med å nærme seg utløp, så man får tid til å områ seg. Et slikt system har vi dessverre ikke på plass enda, men jeg mener det må sees på løsninger for dette, slik at man kan unngå lignende situasjoner for fremtiden. 

Dette er en ny metodikk i Røros kommune. I fremlegget av resultatene fra tilsynsaksjonen for utvalg for plansaker, var også byggesaksavdelingen tydelig på at dette er første gang et slikt arbeid ble gjennomført, og at de ønsket å ta lærdom av hva som fungerte bra, og det som ikke fungerte bra. At byggesaksbehandlerne som var ute på befaring skal ha oppført seg utenfor normal folkeskikk stemmer ikke med den informasjonen jeg har fått. Etter det jeg har fått opplyst har de banket på dører, presentert seg og forklart hva ærendet gjelder. 

Folkevalgte skal være ombudspersoner for innbyggerne i kommunen, og det er bra at folkevalgte engasjerer seg når de blir kontaktet av innbyggere som har noe på hjertet. Men jeg vil ta avstand fra den ordbruken Gjelsvik og Krog siteres på i sin omtale av ansatte i Røros kommune i intervjuet i Fjell-Ljom 17/10. Det er fullt mulig å oppfylle rollen som ombudsperson for innbyggere, uten å beskylde enkeltansatte for å stå for handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (definisjonen på trakassering). Vi må snakke skikkelig til (og om) hverandre, også når vi er veldig engasjert i en sak.   

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune