Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Stemte for å innføre Helseplattformen

av

I kommunestyret i kveld var pasientjournalsystemet Helseplattformen oppe til politisk behandling. Representantene vedtok å løse inn Røros kommune sin opsjon og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune.

– Dette er en stor sak som har gått over mange år. Det er en oppfølging av samhandlingsreformen og går inn under stortingsmeldingen “En innbygger en journal”. Saken har vært til behandling tidligere og er en sak som går over flere kommunestyreperioder, sa kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i innledningen til saken.

Innstillingen til kommunedirektør Jensås og kommuneadministrasjonen var at Røros kommune løser ut sin opsjon på kjøp av Helseplattformen, og følger første mulige innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune.

Totalt vil det koste 17 millioner for kommunen å innføre systemet pluss årlige lisenskostnader på cirka 900 000 kroner. I dag betaler man cirka 1,2 millioner årlig for de eksisterende systemene man bruker.

Epic System Corporation

Helseplattformen er en felles pasientjournal utviklet av amerikanske Epic System Corporation. EPIC EMR (Electronic Medical Record / Elektronisk pasientjournal) er navnet på programmet som blir kalt Helseplattformen på norsk.

I kommunestyremøtet 29 august 2019 inngikk Røros kommune en opsjonsavtale med Helseplattformen AS. I kommunestyremøtet i kveld var valget om man skal løse inn sin opsjon om å kjøpe Helseplattformen og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune eller ikke. Hvis man stemmer for å utløse opsjonen vil man også bestemme at Røros kommune skal kjøpe seg inn i selskapet Helseplattformen AS. 

Debatt

Når saken var oppe i formannskapet var det bare Hilde Fjorden (Ap) som stemte mot å innløse opsjonen med Helseplattformen AS. I kommunestyremøtet i kveld var det flere stemmer som ytret skepsis mot å følge første innføringsløp.

– Jeg har uttalt med negativt om Helseplattformen i dette forumet tidligere. Jeg er ikke fullt så negativ lenger. Jeg tror at dette på sikt kan bli bra. Det er ikke det i dag. Det er lang vei frem, sa Per Arne Gjelsvik (V).

Gjelsvik påpekte også at flere kommuner i Trøndelag er helt nødt til å å bli med i første innføringsløp fordi de har systemer som fases ut og at det vil være usolidarisk å prøve å komme foran dem i køen.

Samhandling med Helse Sør-Øst

Gjelsvik påpekte at Røros kommune er den eneste kommunen i Helse Midt-Norge som har utstrakt samhandling med et annet helseforetak i Helse Sør-Øst. Kommunene i Innlandet og Tynset sykehus vil ikke innføre Helseplattformen. Dermed vil man både som pasient og helsepersonell måtte forholde seg til flere systemer allerede når man krysser grensen til Os kommune. Selv om Os kommune velger å bli med i Helseplattformen som vi fikk høre var en mulighet i kveld.

– Vi er den eneste kommunen i Helse-Midt som har samhandling med et annet helseforetak som vi gjør med  Helse Sør-Øst. Jeg har snakket med sentrale folk i Helseplattformen og dette er ukjent for dem. Jeg mener at vi bør melde oss på så sent som mulig. Hva har vi å tape på å melde oss på så sent som mulig? Sa Gjelsvik henvist til innføringsansvarlig for Helseplattformen i Trondheim kommune Tor Erling Evjen som deltok i møtet via videolink og hadde en orientering om Helseplattformen for representantene i kommunestyret.

– Det eneste negative er at det vil være 1,5 år mellom Røros sykehus og Røros kommune innfører systemet, svarte Evjen på spørsmålet til Gjelsvik.

Stein Petter Haugen (Sp) sa at han støttet forslaget til Gjelsvik om å innføre Helseplattformen senest mulig i Røros kommune. Hilde Fjorden (Ap) stilte seg fortsatt tvilende.

– Jeg er av tvilerne, skal ikke legge skjul på det. Det høres veldig bra ut og intensjonen er kjempegod hvis det har handlet om hele befolkningen. Men det er 17% av norges befolkning det dreier seg om. Hvis systemene fungerer vil det være en kvalitetsmessig heving. I utgangspunktet var jeg for en tidlig innfasing men syns at vi skal vente slik at de kommunene som må skifte system får det, sa Fjorden.

Avstemming

Gjelsvik lanserte et endringsforslag som gikk ut på å innføre Helseplattformen i 2023. Dette forslaget fikk fem stemmer mens 22 stemte for den orginale innstillingen om å følge første innføringsløp.

+ 43 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

I uke 11 ble det registrert 43 nye smittetilfeller i Härjedalens kommun. Bare i uke 1, da det var 55 smittetilfeller, er det registrert flere nye smittetilfeller i vår nabokommune i øst. Hittil i pandemien er det registrert 489 smittetilfeller i Härjedalen.

I Jämtland Härjedalens län er det registrert 433 nye smittetileller i uke 11. Dermed er det også i lånet det nest høyeste smittetallet på en uke, siden pandemien startet.

Härjedalens kommun har fortsatt smitte bland både pleiere og pleiemottakere i eldreomsorgen. Nå er fire pleiere og en pleiemottaker blant dem som er registrert smittet. Under pandemien er fem pleiemottakere i Härjedalen døde, som følge av covid 19. Det er innført svært omfattende smitteverntiltak både i kommunen og lånet. Det er fjernundervisning i skolene, alle anlegg for fritidsaktiviteter og kommunale kontorer er stengt.

+ Bekymret for trøndersk reiseliv

av

Skrevet av Mona Jønvik Andersson, som er Kommunikasjonsrådgiver i Trøndelag Fylkeskommune

Denne uka må en rekke reiselivstilbud stenge på grunn av nye nasjonale retningslinjer. Samtidig kommer tall som viser en dramatisk utvikling for trøndersk reiseliv, og de kom før de siste dagenes nye nasjonale nedstengning. Situasjonen bekymrer både reiselivssjefen og fylkesordføreren i Trøndelag.

Før jul gjennomførte Trøndelag Reiseliv en undersøkelse som viste at regionens reiseliv var i krise. Næringsministeren ba nylig om oppdatert kunnskap. 78 bedrifter deltok i en ny undersøkelse gjennomført av Trøndelag Reiseliv i mars.

– Svarene viser en dramatisk utvikling, sier reiselivssjef Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv.

Sammenlignet med undersøkelsen fra 2020 er det nå enda flere som frykter konkurs, det er fare for flere oppsigelser og permitteringer de neste tre månedene. Manglende forutsigbarhet gjør situasjonen vanskelig.

– Vår næring har vist stor evne til å snu seg raskt under pandemien, men det er også en av de mest sårbare bransjene. Det er krevende å holde hodet over vann etter mange runder med nedstengninger, restriksjoner og kunder som forsvinner, sier Petra Sestak. 

Bekymring for tapt arbeidskraft

I undersøkelsen ble det spurt om hva bedriftene anser som den største utfordringen post korona. Svært mange frykter det blir vanskelig å erstatte tapt arbeidskraft. Etter gjentatte permitteringer har mange arbeidstakere sett seg nødt til å gå over til andre jobber. Endringer i markedet og i folks reisevaner er også noe bedriftene mener blir utfordrende ved en gjenåpning. Økonomiske tap, likviditetsproblemer og usikkert markedsgrunnlag er andre problemer bedriftene trekker fram.


Mange bedrifter svarer at ingen av kompensasjonsordningene har vært til hjelp. Bransjen selv peker på kommunale næringsfond, redusert arbeidsgiveravgift, fjerning av lønnsplikt etter permitteringer og lavere momssats som nødvendige ordninger framover. I tillegg etterlyses kutt i serveringsmoms, mer forutsigbarhet, støtte i henhold til omsetningssvikt og lønnsstøtte. 

Her kan du se hele undersøkelsen

Fylkesordførerens oppfordring til regjeringen

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er bekymret for pandemiens konsekvenser for mat- og serveringsbransjen.

– Bransjen har det svært tøft, og de statlige kompensasjonsordningene rammer skjevt. Det er for tilfeldig hvem som får hjelp og ikke. Dette var tema på et møte vi fylkesordførerne hadde med statssekretærer fra flere departement denne uka, sier Sandvik.

Han mener stadige nye nedstengninger bør medføre at arbeidsgivers lønnsplikt for permitteringer må reduseres bransjerettet mot serveringsbransjen fra 10 til 2 dager, og at det må gjeninnføres 100 prosent lønn under permittering for denne bransjen som i praksis når har fått yrkesforbud.

– ­­Spørsmålet er om staten har råd til å vente til viktige opplevelsesbedrifter har gått konkurs før de iverksetter nødvendige tiltak, sier Sandvik.

– Det ligger også en enorm regning for utsatt moms og avgifter til staten foran denne næringen, som truer videre eksistens og soliditet. Det bør derfor også vurderes et momsamnesti for næringen, sier Sandvik.

+ Viktig å finne hygge

av

Ordfører Isak V. Busch oppfordrer alle til å benytte påsken til å finne rom til å hygge seg med de man er mest glad i. Han mener det er folks sunne fornuft, som er det sterkeste kortet i kampen for å unngå spredning av covid 19. Han har stor forståelse for at mange nå er drittlei begrensinger, men ordføreren håper folk holder humøret og motet oppe.

https://vimeo.com/528933777

+ Krevende å være kulturarrangør

av

Etter et relativt nedskalert Vinterfestspill kan arrangørene likevel se tilbake på flere positive momenter i årets avvikling.

– Når man får flere restriksjoner på et arrangement så gjør det at vi må tenke kreativt på gjennomføringen. Det i seg selv er positivt, sier direktør for Vinterfestspillene Bjørn Nessjø til Rørosnytt.

Underveis i perioden frem mot starten på årets Vinterfestspill kom det stadig endringer i smitteverntiltakene som gjorde det vanskelig å være arrangør. Forutsigbarheten var ikke til stede. Det ble etter hvert klart at 100 tilskuere fra Røros kommune var det som arrangørene kunne ha på konsertene. Med masker.

– Det var en besynderlig opplevelse. Tilskuerne blir mimikkløse når de sitter der med masker. Selv med 100 mennesker så klarer man ikke å gi den energien og intensiteten som kirka som konsertlokale fortjener, forteller Nessjø.

To år på rad med smitteverntiltak

Avlysningen av fjorårets Vinterfestspill var starten på nedstengingen av samfunnet på Røros. I formannskapsmøtet på det relativt trange kontoret til ordfører Isak Busch trengte formannskapet seg sammen med representanter fra alle pressehusene på Røros, representanter for Vinterfestspill og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Rundt 20 personer samlet i et lite rom. Utenkelig i dag. 

– Vinterfestspill på Røros er en av de få arrangementene hittil som har lidd under smitteverntiltakene to år på rad, sier Kari Kluge.

Glade musikere 

Vinterfestspill har et samarbeid med Berliner-Filharmonien og har tradisjonelt mange utenlandske musikere i aksjon de fire dagene Vinterfestspillene arrangeres. I år ble det imidlertid bare musikere som allerede var i Norge. Utenlandske musikere fikk innreiseforbud av smittevernhensyn. 

– Selv om vi ikke fikk hit alle de musikerne som vi hadde planlagt var musikerne veldig glad for å få spille sammen igjen. De har ikke hatt mange konserter det siste året og den beste opplevelsen av musikk er jo sammen med andre mennesker. Både som utøver og som tilskuer, sier Kirsti Sæter. 

Trenger kulturen

Selv om Vinterfestspill for det andre året på rad har fått merke konsekvensene av et samfunn der prioriteringene blir hardere, og hva som er nødvendig aktivitet for befolkningen stadig er til debatt, er Nessjø  klar på at kulturen er viktigere enn noensinne.

– For oss har det vært avgjørende å gjøre det som står i vår makt for å kunne tilby arbeid til de utøvende kunstnerne som sliter økonomisk slik situasjonen er i Norge nå. Vi gjennomførte derfor årets festspill. Desto lengre denne situasjonen vedvarer, desto mer enn noensinne trenger vi musikken, kulturen og møtestedene, avslutter festspilldirektør Nessjø. 

Bakrus signerer med Indie Recordings og ny musikk kommer i 2021

av

Pressemelding fra Bakke Consulting:

Vi ønsker punk-rockerne Bakrus hjertelig velkommen til Indie Recordings familien! 

«Det er ganske begrensa hva man tør å drømme om når man er pønkband på Røros, så at vi nå får jobbe med Indie Recordings er rett og slett helt sjukt. Det går bare oppover herfra, eller bortover, åkkesom.» – Bakrus

«Rock, pønk, svette, anger, tapte muligheter, selvmedlidelse. BAKRUS!! Velkommen til Indie Recordings – vi gleder oss til å danse i gjørma med dere!» – Erlend Gjerde, Managing Director hos Indie Recordings

Det er ikke akkurat punk rock man ser for seg når man tenker på den historiske og sjarmerende fjellbygda Røros. Men dette er altså hjem og starten for Bakrus, en eksplosiv punkrock kvartett full av «tøff, ungdommelig energi.» (TM:Live 2018 Jury). Bakrus er et band med mye kontraster, og deres norske tekster spenner fra tema som kjærlighet og nærhet, til sinne og fortvilelse, og om hvordan man egentlig blir voksen. Rask og aggressiv pønk brytes opp av rolige melodier og sår tematikk, og det hele leveres med sinne og engasjement. 

Siden bandets debutsingel i 2016 har Bakrus lagt en stødig grunnmur for karrieren. Fra første albumanmeldelse i Disharmoni, skrev de at bandet leverte «[…] en karismatisk debutskive som vitner om både potensial, vilje, og evne.». Bakrus har siden starten fått et godt rykte på seg som et energisk liveband, og kom på andreplass under TM:Live i 2018. Under release-konserten for «PER» viste Bakrus nettopp hvor engasjerende de kan være på scenen, og klarte å selge ut førsteopptrykket på utgivelsen før konserten var over. Sola Johnsen fra selveste DumDum Boys er også en av bandets fans «De er tightere de her enn det vi var i den alderen. Gutta her beviser at punken lever igjen.»

På det nye albumet har bandet for første gang tatt steget ut av hjemmestudioet på fjellet og inn i det de selv beskriver som et «ordentlig studio». Med Per Borten (Spidergawd) som produsent i studioet hans Sørgården Studio, samt mange lange timer og sene kvelder med hardt arbeid av bandet, er Bakrus klare for å levere et album som stadfester bandets talent og dedikasjon. Etter et ganske turbulent år bak oss, har de fått mye å reflektere over og å skrive om. Dette er et album med tekster rundt tema som fortvilelse, det å ikke passe inn og mangel på selvfølelse. Tekstene er hentet fra innerst i hjertet og nederst i gjørma, og leveres med heftig punk rock!

Diskografi:
2016 – “Psykostisk Hverdag” singel
2018 – “Tynn Kjærlighet” album
2019 – “PER” album
2021 – Nytt album TBA

Line-up: 
Jonas Jansen Ramsfjell – Vokal og gitar
Steffen Lilleevjen – Gitar
Vegard Moan Viken – Bass
Odd Ragnar Bukkvoll – Trommer

Bjørn Tore Hals til Trøndelag Reiseliv

av

Pressemelding fra Trøndelag Reiseliv:

Bjørn Tore Hals (48) er ny markeds- og kommunikasjonssjef i Trøndelag Reiseliv. Hals tiltrer stillingen etter påske.

-Vi er svært fornøyde med å få en så erfaren person med på laget, sier reiselivssjef Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv.


Namsos-mannen har siden 2013 bekledd ulike roller i Nord-Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune; kommunikasjonsrådgiver, kommunikasjonsansvarlig for sammenslåingen av trøndelagsfylkene og konstituert kommunikasjonssjef. Hals har også bakgrunn som informasjonssjef i Statskog SF og i Rock City, og var i mange år både journalist og vaktsjef i Namdalsavisa. 

Hals har en mastergrad fra BI med merkevarebygging og strategisk kommunikasjonsledelse. De siste årene har han jobbet med en rekke store kommunikasjonsprosjekt, senest som markeds- og kommunikasjonsansvarlig for utrullingen av HUNT i gamle Sør-Trøndelag. Et arbeid som ble nominert til «Årets markedsfører» av Trondheim markedsforening.

Selv er Hals både ydmyk og spent på oppgavene som venter i Trøndelag Reiseliv.

-Det er ei svært spesiell tid. Reiselivet er ei stor og viktig næring for regionen, men også ei næring som pandemien har rammet hardt. Det er mange krevende utfordringer som venter, sier Hals. 

+ FAU: Bekymret for rekkefølgen på beslutningene

av

Tone Ruud er leder for FAU i Øya barnehage og reagerer på rekkefølgen av beslutningene i prosessen med å få bygd barnehager på Røros. 

– Vi er opptatt av at de faglige innspillene skal få innpass på riktig punkt i denne prosessen og at ikke politikerne ender opp med å ta en forhastet beslutning som legger rammebetingelsene for de faglige vurderingene. Det er viktig at fagfolk på både planarbeid og i barnehagene skal komme med sine innspill før politikerne tar sin beslutning, sier Ruud til Rørosnytt etter informasjonsmøtet der Roar Aksdal fra Verket Røros la frem sin løsning på en barnehage for Røros.  

https://vimeo.com/528770775
Leder for FAU i Øya barnehage Tone Ruud intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Oppleves ikke trygt

Ruud sier at det ikke er mulig å få til en god løsning på trafikkproblemene i Sundveien uten å flytte barnehagen vekk. 

– Det er ikke mulig å få til en god løsning for trafikken uten å fjerne en god del av de bilene som i dag skal inn i det området. Det oppnår man ved å flytte barnehagen vekk. Slik som Verket presenterte det i dag så blir det bare verre, sier hun. 

Under informasjonsmøtet fortalte hun om foreldre som kjører ungene til skolen selv om de bor på Stormoen. 

– Det er en sterk oppfordring om at man skal la ungene går til skolen og da må det være trygt. Det oppleves ikke som trygt i dag og derfor er det alt for mange som kjører ungene til skolen selv om de kunne ha gått, sier Ruud. 

Mangel på informasjon

Ruud reagerer også på at foreldrene ikke ble informert om informasjonsmøtet før en uke i forveien når det ble besluttet i november. 

– Det hadde gjort en veldig stor forskjell på vår opplevelse av å forstå hva det er som foregår hvis det hadde gått ut informasjon til oss på det tidspunktet.Vi ble jo invitert til dette informasjonsmøtet i dag og det er veldig fint. Men den invitasjonen fikk vi for en uke siden. Hvis den hadde kommet tidligere så hadde det vært en helt annen opplevelse, sier hun. 

Underveis i prosessen så har det kommet motstridende informasjon om hva som foregår. Ruud sier at det har skapt bekymring i foreldregruppa. 

– Nå ble vi sittende og lure på hva det er som egentlig foregår. Det kommer et avisoppslag her og en annen beskjed fra noen i barnehagen og da forstår vi ikke hva som skjer og da blir vi bekymret. Det å få den informasjonen på riktig tidspunkt er veldig viktig. Skal man bygge tillit er det viktig med hyppigere informasjon, avslutter Ruud. 

Rørosmuseet avlyser omvisninger i påsken

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Med bakgrunn i de nye nasjonale tiltakene har Rørosmuseet i samråd med kommuneoverlegen besluttet at alle omvisninger avlyses. Dette vil i første omgang gjelde til 12. april. Smelthytta museum og verdensarvsenter vil holde åpent og følger det nye regelverket.

For å hindre at smitten skal spre seg til områder i landet med lite smitte, har regjeringen innført strengere nasjonale tiltak. Påskeferien fører til økt risiko for smittespredning fordi mange kan komme til å reise mer og treffe flere enn de pleier. «Røros er en turistdestinasjon som tiltrekker seg tilreisende fra mange deler av landet i påsken. Dette må vi ta på alvor, og vi innfører derfor egne tiltak på Rørosmuseet for å ivareta et godt smittevern», sier musemsdirektør Odd Sletten. Avlysningen av alle omvisninger er et av disse tiltakene. «Vi har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og har sammen besluttet at det ikke er forsvarlig å gjennomføre omvisninger i perioden fram mot 12. april.»

Smelthytta holder åpent

Smelthytta museum og verdensarvsenter kommer til å holde åpent hver dag gjennom påsken. «På Smelthytta har vi store og oversiktlige rom hvor publikum kan holde avstand. Vi vil jobbe for å sikre et godt smittevern og oppfordrer våre gjester til å bruke munnbind, holde 2 meter avstand til andre og sprite hendene», sier Sletten.

For spørsmål om besøkstilbud eller smittevern oppfordres publikum til å se på Rørosmuseets nettside eller ringe 72 40 61 70.

Høysesong for farlig kryssing  av jernbanen

av

Pressemelding fra Bane Nor

En familie krysser sporet rett foran et tog i 100 km/t. En pulk blir påkjørt og knust. En togfører tror han har kjørt ned to skiløpere. Nå advarer Bane NOR mot ulovlig kryssing av jernbanen i påsken.

Midt under pandemien er det færre som reiser med tog, men det går like mange avganger. Samtidig vet vi at mange nyter høytiden på tur i naturskjønne omgivelser.

– Husk at sporene fra ski og jernbane aldri skal krysses. Det er en god huskeregel, råder prosjektleder Pål Buset i Bane NOR. 

Togsporet virker kanskje uskyldig der det deler vidda eller dalføret i to, men her er det både livsfarlig og ulovlig å krysse. Skal du passere togskinnene må det skje på en planovergang, eller der det finnes vei over eller under jernbanen. 

Toget kommer stille og fort

«Skiløper med pulk krysser sporet, mellom Ustaoset og Haugastøl. Skiløperen klarer så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken blir tatt av toget. Pulken inneholder heldigvis bare proviant.» (Utdrag fra Bane NORs interne synergirapporter)

Brøytemannskaper og ansatte som driver med kontroller og vedlikehold av infrastruktur melder stadig om det samme: skiløpere glemmer at det ikke er greit å krysse jernbanen. Selv om det er tilsynelatende oversiktlig og veien rundt er lang, kan toget komme før du aner det. 

– I gamle dager tøffet og tutet toget og du hørte det på lang vei. Dagens moderne tog lager knapt nok lyd, og innkapslet i snøfonner er det enda stillere, forklarer Buset.  

Tradisjonsrik påskeutfart

«Tog 601 var svært nær å kjøre på et par som gikk på ski i sporet, med ryggen mot toget. (…) Lokfører ga signal «tog kommer» en rekke ganger før skiløperne ble oppmerksom på toget, og kom seg ut av sporet. Toget var da så nært skiløperne at lokfører var sikker på at han ville kjøre på dem. Da toget hadde stoppet var skiløperne forsvunnet. Forholdet gikk sterkt inn på lokfører.» (Utdrag synergirapport fra strekningen mellom Ål og Haugastøl) 

Bergensbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Ofotbanen – alle disse strekningene er vanligvis tungt trafikkert av folk som skal feire påske i billedskjønne omgivelser.

Derfor er Bane NOR opptatt av å gi en sunn påminnelse om farene knyttet til ferdsel langs jernbanen. Tradisjonsrike utfartssteder som Haugastøl, Finse, Hjerkinn eller Lønsdal er både start- og sluttpunkt for mange skiturer. 

Gods- og arbeidstog følger ikke rutetabellen

«Fører i tog 472 melder at en familie på ski med pulk og små barn krysset sporet like foran toget mellom Lønsdal og Bolna. Toget kom ut av en kurve i 100 km/t, og avstanden til familien var svært liten.» (Utdrag synergirapport fra strekning på Nordlandsbanen) 

– Vi er stolt av jernbanens rolle i norsk friluftsliv. Samtidig er vi opptatt av å ivareta sikkerheten til både reisende og folk som ferdes nær sporet, holdeplasser og stasjoner. Går du på ski, til fots eller aker: husk at toget kommer fort og stille og at det er både farlig og ulovlig å krysse eller bevege seg i sporet, sier Buset.

Enkelte steder rapporteres det at fastboende krysser sporet og føler seg trygge, fordi de kan rutetabellen og «vet» når toget skal komme. 

– Det er en dårlig idé. Folk må huske at det tidvis går godstog og arbeidsmaskiner på linja. Disse følger ikke samme tidsskjema som vanlige persontog, advarer Buset.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.