Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:
Få eller ingen saker har engasjert så mye i Røros kommune de siste årene enn reguleringsplaner for fritidsbolig bygging. Det er ikke så rart når dette er saker som berører nærområder, interessekonflikter og næringsinteresser. Rett og slett et kinderegg av konflikter.
I denne perioden av kommunestyret har vi behandlet to store reguleringsplaner. Fruhaugen og Mattislia. Begge disse reguleringsplanene ble avvist. De ble ikke avvist fordi vi i kommunestyret synes det er så fryktelig morsomt å si nei til grunneiere som vil regulere sin eiendom til hytter. Eller at vi ikke har noe annet å finne på. Disse ble rett og slett avvist fordi det var nødvendig.
Nødvendig i forhold til naturmangfold og at det var stor lokal motstand mot disse to prosjektene. Naboene til prosjektet var helt tydelig på hva de mente. Om kommunestyret hadde godkjent disse to prosjektene så hadde konfliktene som allerede var i disse to områdene bare eskalert mer enn den allerede hadde gjort .
At slike reguleringsplaner er vanskelige er det ingen tvil om. Vanskelig i den forstand at du på den ene siden har en regulant som har brukt ekstremt mye av sin tid og penger av egen lomme til å utforme en reguleringsplan som er helt i tråd med arealplanen og det har vært grundige reguleringsplaner. På den andre siden har du naboer som føler at sitt livsgrunnlag og botrivsel vil forsvinne om planene blir vedtatt. Et annet hensyn er hensynet til klima og artsmangfold som også skal vektlegges.. Vi som kommunestyret skal verne om begge partene og alle hensyn. Det kan i mange tilfeller være krevende. Til syvende og sist blir det hva du vektlegger mest som blir utfallet av hva du stemmer.
Arealplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2021. Den gir noen signaler om hvor det kan bygges fritidsboliger. Den sier ikke at her skal det eller må det bygges hytter, men den sier at her er et område hvor det kan bygges hytter. Kan, skal og må er tre ord med ulik betydning. Dvs at en regulant har gode muligheter for å få reguleringsplanen godkjent, men det er slett ingen automatikk. Det er kanskje her mange regulanter misforstår.
I forrige kommunestyret uttrykte Høyre en bekymring for demokratiet om vi som kommunepolitikkere skulle styre etter press fra ulike grupperinger. Jeg deler Høyres bekymring for demokratiet. Demokratiet skal vi værne om. Jeg deler likevel ikke høyre sin bekymring for at vi har pressgrupper på Røros. Jeg er bekymret for demokratiet om færre og færre på Røros gidder å ta del i demokratiet i form av høringsinnspill, kontakt med oss folkevalgte eller ikke bryr seg om sitt nærmiljø fordi de føler på at politikkere ikke lytter til deres innspill og bekymringer. Da er demokratiet virkelig ute å kjøre.
Stein Petter Haugen
Kommunestyrerepresentant Røros
