Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Farlige kulturminner

av

I naturen rundt Røros er det enormt mange spor etter 333 års gruvedrift. De forteller en viktig historie og er sterke kulturminner. Dessverre kan de også være farlige. Enkelte steder er det for mange år siden satt opp skilt, der folk oppfordres om å se opp for gruvehull. Skiltene står der av en grunn, selv om rådet om å se opp kanskje ikke er det beste.

Mange gruvehull er sikret opp gjennom årenes løp, men det er også mange som står åpen. Noen av de som har vært sikret tidligere, har etter ras blitt åpne hull. Mange av hullene er svært dype, og et fall ned i et av hullene han påføre den uheldige stor skade. Av og til faller det ned bygninger, og det er ikke trygt å gå inn i alle ruinene og under falleferdige konstruksjoner.

De ble satt opp en rekke skilt i terrenget for å advare for mange år siden. Dette er et av de få skiltene som fortsatt står oppreist, og er leselig. Foto: Tore Østby

Også der det ligger lokk over gruvehull, kan det være grunn til forsiktighet. Råte og rust fortærer sikringene der disse materialene er brukt. I noen gruvehull, som er fylt igjen med stein og grus, er det rasfare.

Når snøen har lagt seg kan de mange gruvehullene være vanskeligere å se. De utgjør ingen fare for de som følger de oppkjørte løypene. Om man legger i vei utenfor løypene kan det lurt å være litt på vakt.

I 2015 ble det satt i gang et arbeid med å sikre gruvene på Kongsberg. Der er det blant annet satt opp gjerder for at ingen skal falle og skade seg. Tiden er kanskje inne for å ta en ny runde på sikring av gruvene.

I Røros-regionen har det vært drift i over 40 kobbergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp. Flere av gruvene har også mer enn en åpning. De fleste hullene ligger i Nordgruvefeltet, og i Storwartzområdet. Det finnes flere gruver også i andre områder.

En bekreftet smittet med covid-19 og seks nærkontakter i karantene

av

Pressemelding fra Røros kommune

En person på Røros er bekreftet smittet med covid-19. Personen har kommet til Norge for å jobbe på byggeprosjektet på Øverhagaen, sammen med seks andre arbeidere. Det er sannsynlig at personen er smittet i sitt hjemland. Personen er satt i isolasjon.

Smittesporing er utført i henhold til rutiner og prosedyrer. Vi har vært i kontakt med alle de seks nærkontaktene som nå er satt i isolasjon. De har alle testet negativt, og skal testes på nytt på lørdag.

De syv personene har vært i karantene siden de kom inn i landet, og har ikke vært i kontakt med andre. Arbeidsgiver er informert.

+ Godt nytt år!

av

Årsskiftet 2020 til 2021 er ikke helt som andre årsskifter. Fyrverkeriet er avlyst, og det er ingen lovlige nyttårsfester i Røros i år. Mange tenker nok alvorlig tanker nå, men ønsket om et bedre 2021 er sterkt. Vaksineringen er i gang, og 2020 er snart tilbakelagt. Rørosnytt ønsker alle sine lesere et godt nytt år med et TV-innslag fra nyttårsfyrverkeriet for ett år siden.

Innfører testplikt for reisende til Norge

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen innfører plikt til å teste seg for covid-19 for innreisende til Norge fra 2. januar 2021. Testen skal gjøres så snart som mulig og senest ett døgn etter ankomst. De reisende må reise inn i Norge via grensestasjoner med testing, eventuelt til grensestasjoner med politikontroll. Flere mindre grensestasjoner vil bli stengt.

Testkapasiteten ved grensen økes, og det innføres restriksjoner for grensepasseringer. Så langt mulig skal testing skje på flyplassen eller annen grensestasjon, hvis ikke må den reisende ta kontakt med kommunen eller annen teststasjon for å bestille testing.

– Vi er nå dobbelt bekymret for importsmitte. Vi er både bekymret for utbrudd med nye muterte virusvarianter som kan være mer smittsomme, og for at mange vil returnere til Norge etter jul fra land med langt høyere smittenivå enn vi har her, sier statsminister Erna Solberg.

Det er anslått at den engelske varianten sprer seg lettere slik at reproduksjonstallet kan øke med 0,4.

– Hvis denne mutasjonen skulle blir spredt i Norge, vil det antakeligvis kreve en full nedstengning av samfunnet. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at den nye virusvarianten får fotfeste i Norge. Testing er den eneste måten å avdekke om reisende fra røde land bærer med seg dette viruset, sier Solberg.

Risiko for sprengt intensivkapasitet

Dersom det antas at R for Norge nå ligger rundt 1, vil introduksjon av den nye varianten kunne føre til en R på 1,4. I så fall vil Norges intensivkapasitet være overskredet i løpet av 4-5 uker. Kommunenes test- og smittesporingskapasitet vil være overskredet før dette.

– Vi er nødt til å begrense spredningen av virusmutasjonen så mye som mulig. Det er stor sannsynlighet for at mutasjonen kan komme til Norge også fra andre land enn Storbritannia. Kravet om obligatorisk test kommer i tillegg til ordningene vi allerede har etablert med krav om negativ test før innreise, innreiseregistrering og karanteneplikt, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det er enkelte unntak fra testplikten. Barn under 12 år trenger ikke teste seg. Det gjøres også noen unntak for blant annet personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.

Plikten til å teste seg for reisende fra røde land bygger på vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. FHI heller mer i retning av å gi anbefalinger om testing enn plikt. Både FHI og Helsedirektoratet er enige om utfordringene ved smittesituasjonen og de nye variantene av viruset.

Tiltaket vurderes på nytt etter fire uker. Brudd på testplikten kan straffes med bøter.

Grenseovergangsstedene

Testingen skal som hovedregel skje ved grensestasjonene. I den første tiden kan det være for lite testkapasitet ved grensen. Derfor er kravet at testing skal skje så snart som mulig, eller senest innen 24 timer etter ankomst.

– Det innebærer at personer som tilbys testing på grensen, som hovedregel må la seg teste der, understreker justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Teststasjonene oppbemannes, og nye teststasjoner vurderes etablert. Både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved flere grensestasjoner langs vei og ved havner vil det være behov for å utvide kapasiteten.

Det er om lag 110 godkjente grenseovergangssteder til Norge. I dag er disse formelt åpne, men flere har begrensede åpningstider, og flere er uten politikontroll. For å kunne kanalisere innreisende til grenseovergangssteder med både politi og helse, eventuelt til overgangssteder med bare politi, vurderes flere grenseovergangssteder stengt.

– Jeg vil beslutte hvilke grensepasseringssteder som skal stenges, og hvilke unntaksgrupper som likevel kan benytte stengte grenseoverganger, sier Mæland.

+ På plass i viktig lederstilling

av

Første desember startet Siv Tamlag som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune. Hun kom fra stillingen som institusjonsleder i Arendal kommune. Siv gledet seg til å komme opp på fjellet.

Sykepleier

Siv er født og oppvokst i Klæbu kommune, som nå er en del av Trondheim. Hun utdannet seg som sykepleier på 1990-tallet, og jobbet på RIT som det het den gangen, nå St. Olavs Hospital. I tillegg har hun jobbet på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. På begge steder hadde hun lederstillinger. Hun har også vært i privat virksomhet innenfor legemiddelbransjen, og bemanningsbransjen innenfor helse. Innimellom har det også blitt tid til å være gründer og ha egen bedrift. Etter å ha fartet litt rundt i Norge kom Siv altså nå hjem til Trøndelag.

Siv har to voksne barn. Den eldste er 31 år og yngste er 21 år. Barna har vokst ut av redet, og Siv kan gjøre det hun har lyst til, med god støtte fra barna.  Hun ønsket å komme hjemover igjen. Den første tiden skal hun skal ha tilholdssted oppi Aunegrenda i forbindelse med familiehytta., men har planer om å kjøpe egen bolig i Røros Kommune i løpet av 2021. Hennes foreldre og famille tilbringer mye tid på hytta i Aunegrenda. 

– Dersom jeg skulle flytte nordover igjen, så var det liksom Røros som jeg på en måte hadde peilet meg inn på, sier Siv Tamlag.

I et års tid har hun hatt varsel på Finn.no i forhold til aktuelle ledige stillinger på Røros. Det har ligget i underbevistheten ganske lenge at hun skulle nordover. Det måtte være en attraktiv stilling, eller en jobb som hun hadde lyst på. Når stillingen som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune ble lyst ut var det ingen tvil om at hun ville søke på den, og se hvordan det gikk.

– Det gikk jo veien. Jeg er veldig, veldig glad for det, sier hun.

Røros kommune

Siv synes Røros er en veldig spennende, utviklende og nytenkende kommune. Hun gledet seg til å komme oppover og bli kjent med både innbyggerne, ansatte, organisasjonen og kommunen. Det er mange oppgaver å ta tak i. Det er mye å sette seg inn i til å begynne med. Siv er opptatt av mange ting, men det er ihvertfall en ting som er sikkert, skal du gå fort så må du gå alene, men skal du gå langt må man gå sammen. Innenfor helse er det mange oppgaver, og man møter mange nye behov i fremtiden.

Hun gleder seg til å jobbe sammen med resten av gjengen, til å møte behovene. Siv er opptatt av å involvere både innbyggere, ansatte, beboere, pasienter, brukere og pårørende.

– Det er utrolig viktig å tenke at det du gjør i en slik jobb det skal gi mening, mestring og mot i en overordnet bit, sier Siv. Hun håper og gleder seg til at Røros kommune og innbyggerne vil bli kjent med henne.

Aunegrenda

Siv bruker å feire julen i Aunegrenda på hytten sammen med familien. Det er en tradisjonell jul med blant annet julegrøt. På julaften er Siv vokst med å spise kalkun. På julaften blir det også koselige stunder med spill. Selvfølgelig blir det skiturer i julen.

– Slagordet til Røros kommune, «Pulsen i fjellet», synes jeg er godt beskrivende og inneholder veldig mye. Det gir noen signaler om hvor viktig det er med ulike verdier, og fjellet det er vel et av de stedene hvor jeg kjenner at jeg får påfyll. Jeg gleder meg til å komme opp til fjellet, sier den nyansatte kommunalsjefen.

+ Av veien på glattisen

av

Ved 13-tiden i dag kjørte en bil av fylkesvei 30 ved Høsøien. Nødetatene rykket ut til stedet. Det var to mennesker i bilen som kjørte ut, og ingen av dem ble skadet. Politiet opplyser at det var svært glatt på stedet da utforkjøringen skjedde.

+ 20 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

I uke 52 er det registrert 20 nye smittetilfeller i Härjedalen. Det betyr at det totale antall smittede hittil i pandemien er 228 mennesker. Uken før var det 16 nye smittetilfeller.

I Jämtland/Härjedalens län er det registrert 345 nye smittetilfeller i uke 52. Totalt antall smittetilfeller i länet så langt, er 4.315. 70 er døde i Jämtland/Härjedalens lån så langt i pandemien.

Innfører ekstra tiltak i Røros kommune på grunn av økende smittetrykk

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Kriseledelsen ber om at alle som kommer hjem fra juleferie fra røde områder, for eksempel Oslo- og Trondheimsområdet, om å teste seg. Bakgrunnen er situasjonen som vi befinner oss i nå, med økende smittetrykk i flere norske kommuner.

Vi ønsker også å komme med en oppfordring til alle som har hatt besøk fra røde områder om å vurdere hvor mange nærkontakter du har i dagene etter besøket. Ved å begrense nærkontakter og antall sosiale aktiviteter reduseres risikoen for å spre eventuell smitte.

+ Jesus på plass igjen

av

I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.

Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.

Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført. Foto: Tore Østby

+ Artu’t , Utviklende, og Førr alle

av

I vår ble Vidar Kojan Grind valgt til ny styreleder av Røros Idrettslag. Han har vært med i styret i idrettslaget siden 2017, to år som styremedlem og et år som nestleder. Den nye styrelederen har noen konkrete tanker som han har lyst til å få realisert. 

– Visjon og verdier til Røros Idrettslag er at «Vi skal være en motor i Rørossamfunnet, for å skape aktivitet, mestring og glede». Det skal være Artu’t , Utviklende, og Førr alle, sier Vidar Kojan Grind. Han legger til at pr i dag har vi kjemepemye bra i Røros, men tenker og ønsker at vi kan bli enda bedre. Røros idrettslag kan i dag tilby idrettene fotball, handball, turn, orientering, volleyball, ski og skiskyting.

I lokalsamfunnet ellers så finner vi også idretter som karate, klatring, skyting, golf, bueskyting og bowling. Alle disse idrettene, er kjemepefine idretter. Jeg har prøvd mange og liker dem godt selv. Men så «mangler» vi blant annet badminton, tennis, padeltennis, basketball, bordtennis, svømming, skøyter, frisbeegolf, ishockey og friidrett. I mindre samfunn så er det veldig personavhengig hvilke idretter barn og ungdom kan få prøve. Det går naturligvis i takt med interessene til ildsjelene som er aktiv i lokalsamfunnet. Vi er i et samfunn som blir mer stillesittende, det er vanskelig å rive seg løs fra skjerm. Vidar er veldig for å tilrettelegge for alternativ aktivitet eller alt mulig av aktivitet. 

— Det å tilby flere aktiviteter, legge en god plan for å tilrettelegge dette, og få realisert disse planene på sikt. Dette er noe idrettslaget har hatt sterkt fokus på siste halvåret. Jeg ønsker at Øra skal bli en enda mer naturlig samlingsplass for aktivitet. En plass familien kan besøk en søndag formiddag for å utforske forskjellige aktiviteter. De du kjenner fra før, men også de du prøver for første gang. Jeg håper at lokalsamfunnet også vil være med å bidra på å utvide aktivitetstilbudet på øra, og andre plasser i kommune, sier Kojan Grind. 

Utfordringer

Vidar ser ikke så ofte utfordringer i hverdagen. Korona pandemien er noe som selvfølgelig skaper utfordringer. Særlig når det kommer til forutsigbarheten når det kommer til arrangement, serierunder og treninger. På kort tid kan det komme nye retningslinjer som gjør at aktivitet må begrenses eller utsettes. Tiden etter mars har bekreftet at smittevern må være en sentral del av planleggingen av organisert aktivitet en god stund fremover. Noe som stiller enda mer krav til å drive et idrettslag. 

En annen utfordring kan være økonomien. Å tilrettelegge for flere aktiviteter krever finansiering. Drømmen som styreleder er å utvikle Øra til en aktivitetspark. Hvor fastboende og tilreisende kan utforske og drive enda flere aktiviteter en fin søndagformiddag i august eller en sur høstkveld i oktober. Dette er noe som krever en forutsigbar økonomi for å dekke investeringer, driftskostnader og vedlikeholdskostnader. 

Her kan det se ut til at Røros Idrettslaget har en unik mulighet nå, de har utsikter som gjør at de kan få fast inntekt. Dagfinn Moen sitt prosjekt med å skape nytt liv i å ta imot tilreisende på øra i form av bobilparkering, er noe som Vidar jobbet mye med som nestleder i idrettslaget. 

– Jeg tenker at dette er et tilbud som er bra både for idrettslaget og lokalsamfunnet. Å få systematisert bobilparking i gangavstand fra sentrum skaper positive ringvirkninger. Det er kort avstand til sentrum, restaurant og dagligvare. I sommer har jeg observert mange Frostposer som har gått ut til Øra, sier Vidar. Øra har vært et turistområde i mange år. Tilbakemeldingene fra bobilturistene i sommer har kun vært positive. 

Aktivitet

Røros Idrettslag har 1400 medlemmer. Tilbudet til de aller yngste er Idrettsskolen. Der treffer barna Mate Maraca fra Kroatia, han har god erfaring med å drive aktivitet for unge. Mate er populær på Idrettsskolen. Fotball, håndball og ski er tilbudet til de yngste. 

– Forskning viser at fysisk aktivitet er en viktig del av livet, uansett alder. Her har blant annet idrettslagene en viktig rolle med å tilrettelegge for dette. Det kan ofte være fokus på resultatet. Det å fokusere på egen prestasjon, egen innsats, idrettsreisen i stedet for bare gå etter resultatet. Det er viktig å være Fair Play og den biten der, sier Vidar. Han legger til at han har tro på at fysisk aktivitet er løsningen på mye her i verden. Det er mye bra med data og dataspill også, men det kan være en fin blanding sammen med fysisk aktivitet. 

Volleyball

Vidar er en ivrig volleyballspiller. Han var med på å stifte særgruppa Røros IL Volleyball. 

– Jeg føler at jeg har vært med på å øke interessen for volleyball, sammen med blant annet Hans Oddvar Stuenes. Anita Rennemo var også med i starten, sier Vidar, som har bygget tre sandvolleyballbaner på Øra, for sju år siden. Det var tre-fire år før der at de begynte så smått med volleyballspilling på plenen til Hans Oddvar. Reisen med å utvikle og tilrettelegge for økt volleyball og sandvolleyball aktivitet på Røros har vært lærerik. På veien har jeg fått møtt mange interessante mennesker i alle aldre. Noe som har vært spesielt moro er det å se på hvordan idretten har integrert innflyttere fra andre land. Vi har hatt spillere fra Nederland, Eritrea, Frankrike, England, Kroatia, USA, Sverige og Tyskland, 

Vidar har trenerutdanning og dommerutdanning innenfor volleyball. Interessen for volleyball fikk han etter at han ble voksen. Han har spilt volleyball i rundt 10 år. Vidar var med å stifte 3. divisjonslaget som deltar i serien i år også. 

I juni var det rene sydentilstander på Øra. Det var volleyballspilling først, så var det avkjøling i elva etterpå. Nå er sesongen godt i gang inne i Verket Røros. 

Utdannelse

Vidar er rørosing. Han er oppvokst på Stormoen, og bodde på Røros til han var 15 år gammel. Da var han et år på Oppdal, på videregående skole. Deretter var han to år på Tynset, og et år i Sverige og jobbet innenfor det som han var utdannet som hos Sikes. Vidar har fagbrev som serviceelektroniker for data og kontorsystem. Etterpå har han tatt utdannelsen innenfor brannvesenet som røykdykker og sjåfør. Han har blant annet tatt videreutdanning innenfor faget systemforvaltning og systemingeniør innenfor Microsoft.