Elden-dukker inntar butikkvinduene (+)

I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker, som om kort tid dukker opp i butikkvinduer i gata med karolineruniformer. Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng, sier at dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Nå holder de på med å lage sko til dukkene. Lise håper at dukkene blir å se i butikkvinduene fra først på juli. Sang- og talerollene starter øvingene på Spelplassen 10. juli. Da vil det også komme flere ting i gata, som viser at nå er øvingene til årets Elden i gang.

Ellen Anda i kostymegruppa synes det er artig å ha jobbet med industrisøm.

Mariann Buås Hansen har ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Damene i kostymegruppa setter pris på hjelpen fra Mariann og Bjørn.

Dukkemaker Mette Laine Rasmussen synes dette har vært artig å jobbe med dette prosjektet.

Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene. Hun tror det blir veldig bra, når dukkene kommer i butikkvinduene. Hun synes dukkene ble fine med uniformen på.

Vaffelboden åpnet for sommeren (+)

Det er en tradisjon at Røros Pensjonistforening har vaffelbod i Røros sentrum om sommeren. I går åpnet vaffelboden for sommeren, utenfor Røros Frivilligsentral. I løpet av sommeren står pensjonistene på omgang i boden. To personer er på vakt samtidig Vaffelboden skal være åpen hver dag i sommer unntatt søndag. Boden blir åpen frem til 7. august.

I boden blir det solgt vaffel, pjalt og kaffe. Til vaflene kan man velge mellom tre sorter syltetøy, og Rørosrømme. Pjalten som er hjemmelaget, er laget på forhånd.

Røros Pensjonistforening har hatt vaffelbod i sentrum, om sommeren i over 25 år. Tidligere var boden i gata, de siste årene har den vært utenfor frivilligsentralen. Når det er ferie hos frivilligsentralen er det pensjonistforeningen som selger batteri til høreapparatene.

Hvilket vær det er merkes på vaffelsalget.

– Når regnbygene går, da har vi nok vaffel til oss selv ja, sier Jon Nilsen i Røros Pensjonistforening. Han legger til at det også er mulig å kjøpe seg en vaffel eller ti hjem, dersom man ønsker det.

– Vi synes det er trivelig å være her. Vi treffer mye folk. Alle er hjertelig velkommen, sier Jon. Det var Anny Aspås og Jon Nilsen som var på vakt i vaffelboden på åpningsdagen.

Forventet framdrift på vaksinering i sommer, i Røros kommune

Pressemelding fra Røros kommune

Mange ser fram til å få koronavaksine i sommer, og lurer på når de kan få time.

Basert på hvor mange vaksinedoser vi kommer til å få gjennom sommeren, ser planen foreløpig slik ut:

  • uke 25 til 27: 55–64 år (gruppe 8)
  • uke 28 til 30: 45–54 år (gruppe 9)
  • uke 31 og 32: 18–24 år og 40–44 år (gruppe 10)
  • uke 33 til 35: 25–39 år (gruppe 11)

Vi kan få både flere eller færre vaksiner per uke. Da vil også planen over endre seg tilsvarende.

Resttimer kan bestilles av alle hver tirsdag

Vi vaksinerer hver onsdag i Verket Røros (Gymbygget). Er det fortsatt ledige timer tirsdag ettermiddag, vil vi hver uke åpne opp for at alle over 18 kan bestille seg en time. Allerede i dag, tirsdag 29. juni, kan alle sjekke om det er ledig time til i morgen.

Følg med når det blir din tur

På vår vaksineside finner du til en hver tid oppdatert informasjon om vaksinering i Røros. Vi anbefaler også å følge oss på facebook.

Inn i styret for Norsk kulturforum (+)

Kultursjef i Røros kommune Morten Tøndel, er valgt inn i styret i Norsk kulturforum. Med seg i styret har han Tor Helge Reinsnes Moen (leder), Marja Lyngra Høgås (nestleder). Mette Gundersen, Olav Brostrup Müller, Harm-Christian Tolden, og Eigunn Stav Sætre.

Morten Tøndel har vært kultursjef i Røros i 10 år, og hver gang hanket inn førsteplassen på  Telemarksforskings kulturindeks. Han har jobbet mye med kulturminner og kulturbygg og sitter i styret i Elden, og er vara i styret til turneteateret.

Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet.

NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Aktivt og engasjerende kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet er organisasjonens mantra.

Tilbyr ikke Jansen-vaksine i Røros

Pressemelding fra Røros kommune:

Vi kommer ikke til å tilby Jansen-vaksinen hos fastlegene i Røros kommune. Bakgrunnen er manglende anbefaling fra norske helsemyndigheter om bruk av denne vaksinen.

Innbyggere som ønsker å ta Jansen-vaksinen, må selv finne en lege som tilbyr denne.

Til topps i ny øl-test (+)

Etter en god start i Kraftnytt, har Røros Bryggeri, stukket av med en ny førsteplass i en øl-test. Denne gangen er det VGs analytiske ganer som synes ølet fra Havsjøveien er det beste, blant øl uten alkohol.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby.

VGs redaksjon har drukket en del øl før de kom til sin konklusjon. Årets test av sommerøl i VG er den største noensinne. 172 typer øl er prøvesmakt i VGs test av sommer øl.

Syv millioner i forbedret resultat(+)

På generalforsamlingen i går for Røros Slakteri ble årsregnskapet for 2020 lagt frem. Et underskudd på 2,5 millioner er en forbedring av resultatet på cirka 7 millioner fra 2019.

– Vi har fått ryddet opp i mye gammel moro og har nå utrolig bra kontroll på kostnadene. En bedring på sju millioner fra fjorårets resultat gjør at vi nå kan ha fokus på den vanlige driften fremover, sa styreleder Jan Håvard Refsethås som ledet generalforsamlingen i kinosalen på Storstuggu.

Underskuddet blir dekket opp av egenkapitalen og markerer slutten på en krevende periode for selskapet og dets datterselskap Røroskjøtt AS. Røroskjøtt ble refinansiert i juni 2020 og slakteriet gjennomførte en aksjeemisjon i februar i år. 

– Refinansieringen av datterselskapet og tilførsel av ny kapital vil etter styrets oppfatning bringe selskapets likviditet opp på et forsvarlig nivå. På dette grunnlag vurderer styret at forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, heter det i årsregnskapet som ble lagt frem på generalforsamlingen. 

På generalforsamlingen var flesteparten av eierne inkludert ordfører Isak Busch som representant for Røros kommune som eier 10 prosent av aksjene i selskapet. I kommunestyremøtet i mai ble det bestemt at kommunen beholder sine aksjer etter å ha takket nei til å bli med på emisjonen i februar. 

Valg av nytt styre

Jan Håvard Refsethås, Marit Ryen, Rune Kurås og Siri Tobro ble alle gjenvalgt til styret. Magnar Viken, Marius Wiggen og Anne Bjørnerås ble gjenvalgt som varamedlemmer til styret. Refsethås ble gjenvalgt som styreleder og Roy Simensen ble gjenvalgt som nestleder. 

Simensen, Jørgen Dølhaug og Arnfinn Nergård som er andre medlemmer av styret var ikke på valg denne gangen. 

I valgkomiteen ble Liv Røkke Lien valgt inn for Randi Sandnes. Dette gjør at Elin Grønli  rykker opp som leder. Tormod Engan og Leif Vingelen ble gjenvalgt som varamedlemmer til valgkomiteen.

To nye bedrifter er miljøfyrtårnsertifisert

Pressemelding fra Røros kommune

To nye bedrifter har blitt Miljøfyrtårnsertifisert på Røros. Det er Matråd AS og Rørosbanken. Dette er et viktig steg i arbeidet vårt med å bli en mer bærekraftig kommune. Mandag fikk de utdelt Miljøfyrtårn-diplomet av ordfører Isak V. Busch.

41 sertifiserte bedrifter i Røros kommune nå

Det er totalt 41 bedrifter på Røros som er miljøfyrtårnsertifisert, og vi ser fram til å dele ut diplom til flere i tiden som kommer.

Kunnskap og handling er viktig i møte med klimautfordringene

Røros kommune har en unik natur og et bredt biologisk mangfold. Vi har to nasjonalparker, flere landskapsvernområder og naturreservater.

Naturressursene i vår region skal forvaltes på en bærekraftig måte. Det er også viktig med forståelsen for hvordan våre handlinger påvirker natur, miljøet og menneskene i resten av verden. Hver lille kaffekopp vi drikker, klesplagg vi bruker eller reise vi tar har, innvirkninger utover vår kommunegrense.

Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og andre miljøproblemer er de største utfordringene verden står overfor i dag. Det er derfor viktig med god kunnskap om hva som påvirker det og hva vi kan gjøre for å sikre et godt miljø i vår region.

Sertifisering og miljøledelse

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Stiftelsen ble etablert i 2003, og har sitt utspring som prosjekt i Kristiansand kommune. Miljøfyrtårn-programmet ble etablert i år 2000, og er den første nasjonale ordningen i Europa, og ble anerkjent av EU i 2017. Dette beviser at ordningen holder en høy miljøstandard og kvalitet.

Gjennom en Miljøfyrtårn-sertifisering får bedrifter konkrete verktøy for å gjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Aktuelle temaer som matsvinn og plast er inkludert. Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer og 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader.

Gratulerer Rørosbanken og Matråd!

Foto: Hanne Bryde, Røros kommune. Matråd får utdelt sin miljøfyrtårnplankett
Foto: Hanne Bryde, Røros kommune. Rørosbanken får utdelt miljøfyrtårndiplom

Arbeidet Matråd AS og Rørosbanken gjør er viktig og vil ha ringvirkninger utover deres bedrifter. Vi håper at flere følger deres fotspor, og blir miljøfyrtårnsertifsert i løpet av 2021.

Nye 1,4 millioner i koronamidler til Røros kommune (+)

Regjeringen fordeler nye 750 millioner kroner til kommunene for å hjelpe lokale virksomheter som er hardt rammet av pandemien. Av disse får Røros kommune 1,445000 millioner.

Til sammen er 3,05 milliarder kroner bevilget til den kommunale kompensasjonsordningen siden februar 2021.

– Virksomheter som har vært avhengig av tilreisende og besøkende står fortsatt i en krevende situasjon som følge av langvarige smitteverntiltak. Regjeringen følger opp med nye 750 millioner kroner til kommunene, som skal kompensere lokalt næringsliv som er hardt rammet og har behov for hjelp, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Mål for tilskuddet og krav til bruk av tilskuddet

Målet med tilskuddet er å sette kommunene raskt i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Ordningen skal også fungere som en kommunal ventilordning, for å kompensere lokale virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene.

Kommunene skal bruke midlene på tiltak på lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer lokale virksomheters kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstegning.

Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte, avhengig av den lokale situasjonen.

Totalt 3,9 milliarder til kommunene

Med 250 millioner kroner over det kommunale inntektssystemet og 600 millioner kroner til kommunale næringsfond i 2020, er regjeringen samlede innsats gjennom kommunene for å bistå lokalt næringsliv under pandemien 3,9 milliarder kroner.

– Næringslivet har vært gjennom en veldig krevende tid.  Kommunene våre har jobbet raskt og godt med å få pengene ut til de deler av det lokale næringslivet som har hatt behov for hjelp. Gjenåpningen av landet er i gang og aktiviteten i næringslivet øker, men situasjonen er fortsatt usikker og krevende for næringslivet i mange kommuner. Vi har fulgt situasjonen i hele landet tett gjennom vinteren og våren, og fordelt midlene slik at de treffer kommunene der behovet er størst, sier Helleland.

Miljødebatten må tilbake på sporet

Kronikk fra Bane NOR

Selv om alle biler hadde vært elektriske, er jernbanen likevel langt mer klimavennlig. Å satse på mer transport på skinner, er å jobbe for en bærekraftig fremtid.

Samferdselssektoren står for en tredjedel av klimautslippene i Norge. Mest kommer fra veitrafikken, mye fra flytrafikken og noe fra sjøtransporten. Jernbanen er utslippsfri.

Eller for å være helt presis: den delen av togtransporten i Norge som fortsatt går på diesel utgjør rundt 0,3 prosent av CO2-utslippene fra transport. Denne dieseldriften jobber vi for å fase ut.

Køer skaper ikke verdier

Skal Norge nå våre internasjonale forpliktelser om å redusere klimagassutslipp, er satsing på jernbanen en naturlig del av løsningen.

Før koronaen så vi at transportbehovet stadig økte i og rundt våre større byområder. Der det bor flest folk gror veiene igjen av trafikk. Samtidig så vi en eksplosiv vekst i antall togreisende. Vi vet at mange av byområdene vil fortsette å vokse. Dermed øker trolig transportbehovet når pandemien er over og samfunnet er tilbake i normalt gjenge.

Det krever at Stortinget holder fast ved satsingen på kollektivtrafikk. Politikerne har satt et mål om at økningen i bilbruk i byområdene skal stoppes. Her skal trafikkveksten tas av mer sykling, gåing og kollektivtrafikk, for å redusere utslippene og for å effektivisere transporten. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å stå fast i bilkø. Da produseres det lite annet enn forurensning, energiforbruk og irritasjon.

3,3 millioner biler tar plass

Vi har registrert at enkelte debattanter mener at ny teknologi alene kan løse fremtidens transportbehov.

Vi sier ja takk til satsing på både nyvinninger og mer elektrisk drevet transport. Vi må imidlertid ikke stanse satsingen på toget som frakter mange mennesker samtidig – helt utslippsfritt og svært energieffektivt. Det gir jernbanen et klart fortrinn i områder med mange mennesker, og når gods skal transporteres over lengre distanser.

Skinnegående transport beslaglegger også mye mindre areal enn biltrafikken. Ingen har holdt av plass rundt i landet til ny infrastruktur. Derfor kan utbygginger ta både natur, dyrka mark, kulturminner og dagens bebyggelse. Store veier er mye bredere enn jernbanesporene. I tillegg bruker de rundt 3,3 millionene person- og varebiler i Norge mye plass til parkering. Det gjør jernbanen langt mer arealeffektiv enn veitrafikken.

Vi kutter stadig utslipp under bygging

En kan innvende at selv om det å kjøre tog er utslippsfritt, er det ressurskrevende å bygge jernbane. Det fører imidlertid til klimautslipp uansett hva som bygges, enten det er skinnegang, veier eller store bygninger. Størrelsen på anleggene og beliggenheten bestemmer også volumet av klimagasser.

Vi jobber kontinuerlig for å redusere utslippene. Vi bruker den minst forurensende betongen. Under planleggingen kutter vi ned på lengden av bruer og tunneler, for å redusere materialbruken. Vi stiller stadig strengere krav til utslipp på anleggsplassene og vil elektrifisere dem i løpet av få år. Vi deltar i forskningsprosjekt med mål om å redusere bruken av sement til grunnstabilisering. Vi stiller samtidig strengere miljøkrav i våre kontrakter til entreprenørene – og opplever at leverandører kutter mer i klimautslippene enn vi forventer.

Samtidig leter vi etter løsninger som sørger for at avtrykket fra jernbanen blir stadig «grønnere». I Drammen skal vi eksempelvis dekke perrongtaket på den nye stasjonen med solcellepanel. Dermed får vi en helt ren kraftproduksjon som sørger for hele stasjonens strømforbruk, og mere til.

Når jernbanen står ferdig, kan folk og gods fraktes på skinnene utslippsfritt. Slik «betales» byggetidens miljøgasser raskere ned i et klimaregnskap. Det gjør jernbanen uslåelig på bærekraft.

Sats på miljøet, sats på jernbane!

Norge står foran noen store utfordringer i tiden fremover. Vi skal redusere våre utslipp fra bruken av fossilt drivstoff med opptil 55 prosent innen 2030. Veisektoren, luft- og sjøfarten bruker store ressurser for å «avkarbonisere» sine sektorer fram mot 2050.

I dag transporteres om lag 14 ganger flere folk og ti ganger mer gods på veiene, enn på jernbanen. Vi er helt avhengig av et godt utbygd veisystem i Norge, både til privatbilisme og yrkestrafikk. Bane NOR ønsker gode, raske og effektive transportårer i hele landet. Mange steder må veiene sørge for transporttilbudet, andre steder kan jernbanen være effektiv, og på trafikkerte strekninger trenger vi begge deler.

Biltrafikken har imidlertid noen store miljømessige utfordringer, sammenlignet med skinnegående transport. De er det viktig å være klar over:

  • Nye beregninger viser at dekkslitasje, bremsestøv og veislitasje slipper ut over 8000 tonn mikroplast hvert år. Det er 40 prosent av Norges totale mikroplastutslipp, som spres i havet og utover landjorda.
    – Jernbanen har ingen slike utslipp.
  • Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensing gjennom eksos, slitasjepartikler fra veier, bildekk og bremser. I Norge mister vi totalt 15 200 friske leveår – hvert år – på grunn av svevestøv.
    – Jernbanen påvirker ikke luftkvaliteten. Her oppstår det også slitasje fra skinnegangen, men den blir liggende i sporet.
  • Veivedlikehold gir utslipp av over 250 000 tonn kjemikalier og salt hvert år. Det påvirker vann og vassdrag flere steder i landet.
    – Jernbanens kjemikaliebruk er 4000 liter glyfosat årlig. Vi har streng kontroll med bruken av stoffet, og jobber for å holde miljøpåvirkningen til et minimum.
  • Veitrafikken står for 60 prosent av energien som brukes i transportsektoren.
    – Togene bruker en prosent og effektiviserer stadig energibruken.

Kort oppsummert: Jernbane er den mest klima- og miljøvennlige transportformen. Det vil den fortsette å være etter det grønne skiftet og i uoverskuelig fremtid.

Gorm Frimannslund
Konsernsjef i Bane NOR

(Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statkraft, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, regjeringen.no)