Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Revy-Revyen – En nyhet for Revyfolket

av

Pressemelding fra Uventa Underholdning:

Mandag 12.april var første episode av podkasten Revy-Revyen på «lufta». Bak mikrofonene finner vi Hroar Wold Nordhaug og Finn O. Fosmo i Uventa Underholdning.

De to har mange spennende gjester med seg, når de lager podkast om nettopp det å lage revy.

-Nå er det mange som har og skal lage revy, og vi har skjønt at alle gjør det på sin måte, men at alle er interessert i å høre hvordan andre gjør og tenker, sier Hroar Wold Nordhaug. Han har flere revyer på samvittigheten, men har i de senere årene drevet mest med Stand Up.

-Der er det jo mange likheter med revyen, men også mange ulikheter. Noen av de snakker vi om i podkasten, sier han.

-Sannsynligvis er dette den første podkasten i landet om å lage revy og det er jo naturlig å lage denne her i Trøndelag. Her, innerst i Strindfjorden, er revykompetansen enorm og kvaliteten på det som gjøres er stor. Vi har gjester fra Lånkerevyen, Skatvalsrevyen, Hommelvikrevyen for å nevne noen, forteller Finn O. Fosmo.

Fra ide til tekst – fra scene til sal

Kjente revyprofiler som Rakel Sivertsen, Terje Stamnes og Anne Berit Sivertsen tar opp temaet fra ide til tekst.

-Det er spennende å høre hvor forskjellig man kan jobbe, men samtidig hvor likt vi som driver med revy tenker, sier Finn O. Fosmo. Han har snart 40 års erfaring som revyaktør, og har både skrevet og stått på scenen i en endeløs rekke revyer.

-Det som har slått meg mens vi har jobbet med dette er den gleden hver enkelt utstråler når vi snakker om å lage revy. Det er udelt positivt og uselvisk. Et skikkelig miljø for de som vil ha det trivelig og bra i hobbyen sin.

Mange tema

I podkasten «Revy-Revyen» belyses mange tema. De ulike tekstformene vise, sketsj og monolog er selvfølgelig, men også regi, orkester, lys og lyd skal på bordet.

-En revyproduksjon er mangfoldig og omfattende. Det er mye man kan klare seg uten, men også mye som må være på plass. Det snakker vi med flere om, sier Hroar Wold Nordhaug.

-Ja og så tar vi opp; hva er revy? Det er et svært spørsmål, sier Finn O. Fosmo.

Revy i sikte

De to herrene bak podkasten stopper ikke med å snakke til publikum gjennom podkast. De skal også lage revy for et fysisk publikum.

-Ja det er jo ofte slik, at når kreativiteten får fritt spillerom, kan det merkeligste skje. Så vi planlegger revy, men har ikke landa hvor, når og hvordan ennå, annet enn at Hroar og jeg skal på scenen, sier Finn.

Alle planene er ikke landet ennå, men de tar sikte på å lage revy, samtidig som de lager podkast.

-Ja vi har satt mål av oss til å sette opp en egen revy, ett eller annet sted i en eller annen form. Ideer og innspill som vi får underveis skal vi ta med oss og når vi kommer litt ut i episodene skulle det ikke forundre meg at vi byr på noen halvferdige utkast av revynummer også, sier Hroar.

Men først slippes altså Revy-Revyen som podkast i ukene som kommer. Den er tilgjengelig på en rekke plattformer som Apple-podcast, Breaker, Google Podcasts, Pocket Casts, RadioPublic og Spotify.

Du kan gå inn på vedlagte lenker for å høre, følge og abonnere på Revy-Revyen:

https://anchor.fm/revy-revyen/episodes/Episode-1-Med-Revy-I-Sikte-eup1kq https://www.facebook.com/revyrevyen

Finn O. Fosmo (t.v.) og Hroar W. Nordhaug får besøk av Rakel Sivertsen i en av episodene. Foto: Privat



Hvorfor fjerne noe som virker, FrP?

av

Leserinnlegg fra Trygg Trafikk:

Norge har verken de beste veiene eller den nyeste bilparken i Europa. Hvorfor er Norge best på trafikksikkerhet da, Bård Hoksrud?

Norge er for femte år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i trafikken målt i forhold til folketall. Ifølge FrP – som nå vil fjerne prikkbelastningen – handler det om bedre bilpark og bedre veier, men stemmer det egentlig?

FrP vil fjerne prikkbelastningen ved brudd på trafikkreglene fordi de mener det er dobbelt straff å både få bøter og prikker. Straffen er for streng, for alle kan gjøre feil, sier Bård Hoksrud på Dagsnytt 18 den 6. april, som også argumenterer med at flere bryter fartsgrensene nå enn tidligere.

Men stemmer dette? Over tid har antallet som bryter fartsgrensene gått ned. Andelen bilførere som overholder fartsgrensen var 62,1 % i 2019. I 2006 var den 45,6 %. At stadig færre omkommer i trafikkulykker viser også at flere følger trafikkreglene.

En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2017 viser at prikkordningen fungerer slik den er tenkt, nemlig påvirke bilførere til å holde fartsgrensene stadig oftere, legge vekk mobilen når de kjører og sikre barna sine ordentlig. Reglene er der for en grunn. Når straffen og risikoen for å bli tatt er der, har vi en tendens til å oppføre oss bedre og mer kontrollert enn om det er «fritt fram».

En nyere rapport fra 2020 viser at skaderisikoen for ungdommer har gått ned 40 prosent på 5 år – og at prikkbelastningen er en viktig årsak. Prikkbelastningssystemet som er spesielt strengt for unge førere, har dokumentert effekt, sier TØI.

Et annet viktig argument for å beholde prikksystemet, er at det luker ut potensielt farlige sjåfører, de som gjentar lovbrudd over tid, fra veien. Bøter gjør ikke det på samme måte.

Argumentasjonen fra FrP er at fordi vi har bedre veier enn tidligere og bedre biler, så vil det uansett bli færre ulykker. Men det stemmer heller ikke. Norges bilpark er i gjennomsnitt 10,8 år og det er over 2 år eldre enn for eksempel Storbritannia som har 29 omkomne per million innbyggere. Til sammenligning har Norge 17,2 omkomne per million. Du skal ikke reise langt for å se at både Sverige, Danmark og Tyskland har bedre veier enn vi har. Vi er enige med FrP om at veiene må bli bedre, men hvorfor endre på andre tiltak som faktisk forebygger ulykker? Det er kombinasjonen av tiltak som gir effekt.

Så det store spørsmålet til Hoksrud og co blir: Når vi verken er best på nye biler eller høy veistandard, hvorfor er vi da best på trafikksikkerhet? Jo, svaret er tiltak som påvirker folks holdninger og handlinger. Folks adferd i trafikken. Og det som påvirker folks adferd, er opplæring i skoler og barnehager, det er fakta og kunnskap, det er kontroller og ikke minst, det er regler som det får konsekvenser å bryte.

Eksempler på tiltak som har vært viktige for at stadig færre omkommer i trafikken i Norge er at vi har verdens beste trafikkpoliti – som FrP vil legge ned. Vi ser gode, dokumenterte effekter ved bruk av streknings-ATK (gjennomsnitts-fartsmålere) – som FrP ikke synes vi skal bruke. Vi har relativt lave fartsgrenser – som FrP vil heve. Vi har prikksystem som gjør at færre unge omkommer i trafikken – igjen er FrP på banen for å fjerne noe som virker.

Bedre veier er viktig, det samme er nyere kjøretøy. Men trafikantene har fortsatt det viktigste ansvaret. Min frihet til å kjøre fortere enn hva som er trafikksikkert for meg selv og andre, kan bli andres ufrihet så fort ulykken rammer. Hvilken frihet er det?

Gode planer bidrar til gode liv i Trøndelag

av

Kronikk av av Kommunaldirektør Mari Mogstad og plankoordinator Tor Sæther

Kommunene er satt til å løse mange viktige oppgaver for innbyggere og næringsliv. Oppgaver de i all hovedsak løser på en god måte. Kommunene er også, det som på fagspråket kalles, planmyndighet. 

Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven bidrar kommunene til gode og trygge lokalsamfunn – som igjen sikrer at kommunene er godt rustet til å møte de ulike utfordringene som ligger frem i tid. Faktisk er all kommunal virksomhet avhengig av gode planer. 

Planlegging som verktøy

Planlegging skal sikre medvirkning, demokrati og medbestemmelse for innbyggere, næringsliv og interesseorganisasjoner. Gjennom planlegging «bygger kommunene landet», og de prioriterer retninger – til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. 

Gjennom kommunal planlegging skal det blant annet legges særskilt vekt på hensynet til barn og unge, men også sikre tilgjengelighet for alle i det fysiske miljøet vi ferdes i.

Formålet med kommunal planlegging er å bidra til bærekraftig utvikling – med konkretiserte valg og vedtak om bruk og vern av kommunens ressurser. Planlegging skjer både på overordnet nivå og på detaljnivå.

Kommunalt selvstyre

I Norge står det kommunale selvstyret sterkt og kommunene har ansvaret for å ivareta mange ulike hensyn i sitt planarbeid – også viktige nasjonale- og regionale hensyn skal legges til grunn når kommunen planlegger.

Statsforvalteren har mange ulike oppgaver, og en av dem er nettopp å ivareta nasjonale og viktige regionale hensyn i planarbeidet. F.eks. passer vår landbruksavdeling på jordvernet, mens vår klima- og miljøavdeling er opptatt av naturmangfoldet.  

Når kommunene sender planforslag på høring til statlige myndigheter, som Statsforvalteren, så er det mange ulike interesser som berøres. Statsforvalteren er en av flere statlige sektorer som har ett eller annet å bidra med, og som kan ha meninger om planene. 

Storting og regjering har gitt mange føringer for hvordan kommunale planer skal vurderes. I tillegg til statlige faglige hensyn, skal det også foretas avveininger i forhold til kommunalt selvstyre.

Om de kommunale planene ikke er i tråd med nasjonale, eller viktige regionale hensyn, kan det fra tid til annen skje at det blir lagt ned en innsigelse til planen. Noen kan oppleve dette som en overstyring av kommunalt selvstyre, men om det skjer så er det fordi den som legger ned innsigelsen vurderer at planen bryter med interesser de er satt til å forvalte. For eksempel om en kommune åpner opp for bygging i et område med leirmasser, eller åpner for bygging «midt i en kornåker».

Noen kan gå imot planene

En innsigelse innebærer at kommunen ikke kan vedta sin egen plan før det er blitt enighet mellom kommunen og den myndigheten som har fremmet innsigelsen. Dette er en øvelse som kan være krevende, men som er avgjørende for at de kommunale planprosessene skal gi et best mulig resultat for innbyggerne i fylket. 

De aller fleste innsigelsene løses i prosess mellom kommunen og statlige organer, som f.eks. Statsforvalteren. Faktisk er det i kun fire prosent av sakene man ikke bli enig. 

Disse sakene blir forsøkt løst gjennom mekling. Da møtes partene for å se om det er muligheter for å komme til en løsning, og den som mekler er stasforvalteren. I de aller fleste tilfellene finner man løsninger som alle partene kan leve med, og planen blir dermed vedtatt.

I de svært få tilfellene hvor man ikke kommer til enighet, blir planene sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. 

Det meste løses lokalt

For Trøndelag handler dette om i underkant av to prosent av alle planen som blir utarbeidet årlig.  Oppsummert så betyr dette at vi lokalt i Trøndelag løser det aller meste lokalt, men av og til så må prinsipielle forhold avgjøres på departementsnivå.

Statsforvalteren har mange ulike hatter når det kommer til kommunal planlegging, men vårt hovedfokus er å være en støttespiller slik at kommunene i Trøndelag legger gode planer for å møte sine fremtidige utfordringer på best mulig måte. 

Dette er ett av våre bidrag for at Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.

Rørosnytt på lufta med lunsjradio fra klokka 10 i dag

av

I dag er Rørosnytt på lufta med lunsjradio på Radio Trøndelag fra klokka 10 – 13. I sendinga i dag er det innslag med Tore O. Sandvik, Grete Ingeborg Nykkelmo, Christian Elgaaen, Siri Gellein, Gisle Uren, Lise Krokan Kverneng, Hege Rooth Olbergsveen, Emil Borgersen og Hilde Danielsen. Nattens og morgenens begivenheter avgjør om det kommer til flere, og hvem det blir.

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Rørosnytt og Radio Trøndelag, og lunsjradio hver tirsdag og torsdag er en del av dette samarbeidet. I lunsjradioen blir det innslag fra hele Trøndelag, og sendinga kan høres på DAB. Det er også mulig å lytte på nett på https://www.radiotrondelag.no.

– Det blir en fyldig sending med mye variert innhold. Grete Ingeborg Nykkelmo er en av få som er verdensmester i to grener. Hun tok gull på 20-kilometeren og tre andre medaljer under ski-VM i Seefeld i 1985 og gull på sprinten og sølv i to andre øvelser under VM i skiskyting i Lahti i 1991. I dag skal hun snakke om et helt annet mesterskap, der 14 trønderske lag kjemper om gull, sier programleder Tore Østby

+ Samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende

av

Siden 6. februar i år har beboere i institusjoner og hjemmetjenesten i Røros kommune fått servert et samisk middagsmåltid i uken. «Samiske eldre i sykehjem og hjemmebasert omsorg» er et delprosjekt av prosjektet «Helsetjenester for samiske eldre». Prosjektgruppa, kjøkkenet ved St. Olavs Hospital avdeling Røros sykehus og pleie og omsorg i Røros kommune, samarbeider for å øke antall middagsmåltider med samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende.

Prosjektet handler om å tilrettelegge for at samiske eldre får gode og likeverdige helsetjenester i institusjon og hjemmetjenesten. Det var viktig for prosjektet å få med sykehuskjøkkenet ved Røros sykehus.

https://vimeo.com/535862237

Hilde Marie Gaebpie Danielsen intervjuet av Tove Østby.

Den samiske maten er veldig næringsrik. God næring og god mat er god helse. Den samiske maten blir servert til alle brukerne i institusjonene og hjemmetjenesten, ikke bare til de samiske. I prosjektet er det ansatt to hjelpepleiere, og en kokk, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

– Mat er jo medisin. Mat er en veldig viktig del av akkurat dette prosjektet, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Den samiske maten er ganske tradisjonsrik, men også en sterk tradisjonsbærer i den samiske kulturen. Spesielt knyttet opp mot eldre og mat er det viktig at de eldre skal få den maten som de kjenner til.

– Dette er et prosjekt som er utrolig viktig opp imot den samiske befolkningen, og da spesielt de eldre som bor i institusjonene og for de som får pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Det er veldig, veldig artig at vi kunne få til et prosjekt der vi får den samiske maten inn i institusjonene, sier Hilde.

Reinslakting

De som jobber på sykehuskjøkkenet har blant annet vært oppi Harssjøen på reinsdyrslakting. De har tappet blod, som det ble laget blodpannekaker av. I tillegg er det blant annet blitt servert kokekjøtt, grønnsaksuppe med reinsdyrboller, reinsskav, reinshakk, reinsdyrpølse og lappskaus. Det serveres samisk tradisjonsmat en gang i uken.

Hilde tror at det er viktig at kokkene var med på reinslakting for at alle skal få en forståelse for hva de holder på med, og hva som er det tradisjonelle med den samiske maten. Da er det viktig å ta med kokkene som skal stå å lage maten, ut i felten og oppleve en del av den samiske tradisjnoenen. Hilde er også innom kjøkkenet på sykehuset og hjelper litt til.

I følge Anne Lajla, viser forskning at samisk befolkning har veldig lav grad av jernmangel. Det begrunnes med at de spiser mye jernholdig mat, blant annet blodmat. Den samiske maten er ikke så langt unna tradisjonskosten som man har i Røros. Maten er næringsrik og sunn, det er viktig at alle kan nye godt av denne typen kosthold, fordi det er et kosthold som er veldig sundt.

Maten som lages på sykehuskjøkkenet kommer raskt ut til de eldre. Det tar ikke lang tid fra kokkene tar maten opp av gryta til den blir servert på sykehjemmene og ute hos hjemmeboende.

Randi Buseth Aas, Nina Leer Harborg, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Gonda Brouwer og Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Foto: Tove Østby

+ Vil utvide Femundsmarka nasjonalpark

av

Miljødirektoratet ønsker å utvide Femundsmarka Nasjonalpark og utvide en rekke andre nasjonalparker og øvrige områder med vernestatus. Det er Klima- og miljødepartementet 18.11.2020, som har bestilt en utredning om dette. Det er gjennomført fem digitale regionale møter, hvor alle berørte kommuner ble invitert til å delta. Direktoratet har også hatt et eget møte med Sametinget.

Miljødirektoratet har lyttet til lokale innspill, og planene for utvidelse av åtte nasjonalparker stilles i bero til det eventuelt foreligger større lokalpolitisk støtte til forslagene. Det foreslås at det bør kunne jobbes videre med utvidelsesforslag for åtte andre eksisterende nasjonalparker, og Femundsmarka er blant dem.

Det foreslås også utvidelser av noen større landskapsvernområder. Det foreslås videre at det bør kunne startes utredning av omgjøring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for seks områder mens tilsvarende forslag for tre områder stilles i bero grunnet manglende lokal aksept.

Her er hele listen over nasjonalparker og andre områder der Miljødirektoratet ønsker utvidet vern:

  • Sunnmørsalpane i Ørsta kommune
  • Hornelen i Bremanger kommune
  • Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner
  • Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal kommuner
  • Utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark
  • Utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane
  • Utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen
  • Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
  • Utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune
  • Utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark
  • Utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
  • Utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen
  • Utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen
  • Utvidelse av Espedalen landskapsvernområde

Tilsvarende bør det kunne nærmere vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:

  • Lyngsalpan
  • Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater
  • Trollheimen og Innerdalen (deler)
  • Ålfotbreen
  • Oksøy-Ryvingen
  • Flekkefjord og Listastrendene

Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med eventuelt nytt vern av områder skjer gjennom frivillig vern. I de vurderte områdene er det behov for ytterligere kartlegging, men det er likevel påvist at de vurderte områdene fyller opp flere mangler i dagens nettverk av verneområder.

I de vurderte områdene er det registrert 359 ulike rødlistearter, 145 av disse finnes i de områdene hvor Miljødirektoratet, gitt lokal aksept, anbefaler videre utredning. De områdene Miljødirektoratet foreslår videre utredning av utgjør ca. 33% av det samlede vurderte arealet.

For de vurderte områdene ligger hovedvekten av arealet i mellomboreal, nordboreal og alpin sone.Områdene vil derfor i svært begrenset grad bidra til et mer representativt vern i forhold til vegetasjonssoner. På grunn av områdenes størrelse og koblinger mot eksisterende store verneområder vil likevel de foreslåtte områdene sikre mange kombinasjoner hvor flere enn to vegetasjonssoner omfattes.

De mest synlige bidragene fra de aktuelle områdene er økt konnektivitet i innlandet i Sør-Norge, særlig knyttet til de foreslåtte nasjonalparkutvidelsene. Dagens verneområder dekker i stor grad variasjonsbredden for de analyserte klimagradientene i Norge, men visse områder med mer ekstreme verdier, som svært kalde vintre eller høye nedbørsmengder, dekkes i liten eller ingen grad.

Områdene med nye eller utvidede nasjonalparker øker dekningen av områder med lave temperaturer, særlig omsommeren. Relativt kalde områder, særlig i fjellområder, kan vise seg å være spesielt viktige for robusthet mot klimaendringer da en gjennomsnittlig temperaturøkning kan føre til at mange arter trekker nordover og oppover for å finne passende klimaforhold. Derfor er vern av slike fjellområder viktig, og ved å verne arealer med lave temperaturer, særlig om sommeren, vil verneområdene bli mer klimarobuste.

Flere av de områdene som ikke foreslås videreført grunnet manglende lokal aksept ville ytterligere bidratt til en samlet oppfylling av vurderingskriteriene, f. eks. utvidelsene rundt Jotunheimen, utvidelsen av Rondane sørover, Preikestolen og Treriksrøysa. Miljødirektoratet vil understreke at avgrensingen av de vurderte områdene er ganske omtrentlig.

Dersom en starter videre verneprosess for noen av områdene, så må dette skje i nært samarbeid med kartlegging både som grunnlag for naturfaglig avgrensing og vurdering mot andre interesser.

+ Elden trenger mange frivillige

av

Produksjonsleder i Elden, Lise Krokan Kverneng trenger mange frivillige i sommer. Selv om det blir færre publikummere på årets Elden, trengs det flere frivillige. Så langt har 60 registrert seg som frivillig. På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. 

https://vimeo.com/535291903

Elden trenger oppimot 300 frivillige i sommer. Lise trenger frivillige til forskjellige oppgaver, som salg i kiosk, vakthold, billetter, bevertning til frivillige og hestefolk.

De som ønsker å bli frivillig tar kontakt med Lise eller Siri i Elden. Det trengs frivillige fra 17. juli og til og med 7. august. I tillegg trengs det frivillige til å rigge opp og rigge ned.

– Jeg tror og håper at dette skal bli både trygt for alle sammen, og at vi skal få det kjempe artig sammen når det endelig skjer noe slag på Røros, sier Lise.

Elden: Daglig leder Siri Gellein og produksjonsleder Lise Krokan Kverneng. Foto: Tove Østby

+ Fornøyd med bøtelegging etter hogst av trær Femundsmarka

av

Far og sønn ble påtruffet av nasjonalparkforvalter og naturoppsyn, da de var i ferd med å bygge ei bru i Femundsmarka nasjonalpark. Brua ble bygd med trær som var hogd i nærheten og rosa nylontau. Nå har faren, som tok på seg ansvaret for det som ble gjort, blitt ilagt ei bot på 10.000,-

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia anmeldte saken. Politiet i Trøndelag har etterforsket saken og påtalte de to privatpersonene. De to brobyggerne er hjemmehørende i Sør-Norge, og var på tur i nasjonalparken.

Lovbruddene skjedde i Femundsmarka nasjonalpark mellom Storrundhåen og Storfisktjønnan. I etterkant har Nasjonalparkstyret mottatt videoer fra flere personer, som synes brobygginga var et trist syn og så på dette som hærverk.

– Nasjonalparkstyret behandlet saken og valgte å anmelde de to privatpersonene for ulovlig hogst og bygging av bru. Nasjonalparken er vernet mot en slik type inngrep. Her er også all vegetasjon vernet mot skade og ødeleggelse. Dette gjelder også døde trær. Det er bra at slike saker blir fulgt opp av nasjonalparkstyret og politiet. Vi ønsker at folk skal bruke marka, samtidig som at det er viktig at vernet og verneformålet ivaretas og er godt kjent blant brukerne, sier styreleder i nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

– I Femundsmarka er det store utfordringer med at folk feller trær og gjør skade på vegetasjon. Bygging av bru blir sett på som et inngrep i landskapet. En slik atferd er uønsket og hører ikke hjemme i en nasjonalpark. Det er viktig for nasjonalparken og verneverdiene at handlinger som dette får en konsekvens, sier nasjonalparkforvalter Sindre Valan.

+ FAU vil ha tydelige retningslinjer mot mobbing

av

FAU på Røros skole vil ha en tydeligere plan for å oppnå trygt og godt skolemiljø i rørosskolene. En plan for dette er ute på høring nå, og FAU frykter at planen skal smuldre opp i uoversiktlige og diffuse formuleringer.

– Det må bli en mer felles forståelse for hva dette innebærer for alle ansatte i
skolehverdagen. Sånn at alle ansatte har den relevante kompetansen, og
dermed komme videre i en handlingsplan. Og det må være tydelig og klart for alle – både ansatte, elever og foreldre hvem de skal ta kontakt med, ved uønskede opplevelser, og/eller mobbing på skolen. Vi foreldre etterspør en slags HMS-ansvarlig som skal ha det
overordnede ansvaret for å sette i gang den nødvendige prosessen, og vise
veien videre i eventuell utredning, tiltaksprøving, ansvarsrollefordeling, og
frister, skriver FAU i sin uttalelse.

FAU har satt opp en liste over hva som skal framgå mer konkret:

  • Tydelige frister.
  • Tydelig kartlegging av problemet/utfordringen, med konkrete
    hovedmål, og delmål for videre handling.
  • Tydelig ansvarsroller, og konkret fordeling av disse
  • Tydelige mål med prosessen, med konkrete tiltaksprøvinger.
  • Tydelige/konkrete handlingsplaner, og hvem som har ansvar for
    gjennomførelse av disse.
  • Tydelig måling, og dokumentering av framgang/utvikling i sakene.

FAU ønsker at planen skal være ett godt verktøy for alle ansatte, og bli
en god prosess for alle parter, og som kan valideres med tydelig og
god dokumentasjon.

Vindkraft, reindrift og den politiske stillheten

av

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR) og 1. kandidat for NSR til sametingsvalget i Gaisi valgkrets:

I vårt innlegg om et skjebnevalg for vindkraft torsdag 8. april, beskriver jeg og Maja Kristine Jåma de katastrofale konsekvensene vindkraftutbygging har for reindrift og samisk kultur. Vindkraftsaken er for viktig til å skulle bli glemt i valgkampen. 

Derfor oppfordrer vi alle partier som stiller til valg ved stortingsvalget til å arbeide for nødvendige lovendringer, og så inviterer vi alle partier som stiller til valg ved sametingsvalget til å vise at de er med i kampen for våre dyrebare områder.

Arbeiderpartiets gruppeleder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen, mistolker dette som et angrep på sine holdninger knyttet til vindkraft. “Sukk, det er tydelig at det er valgår” starter han sitt svarinnlegg med, der han går til angrep på NSR og ber oss om stille i kommunevalget – i stedet for å ta invitasjonen. Ja, det er valgår enten Wilhelmsen vil det eller ei, og vindkraftsaken forsvinner ikke. 

Det Wilhelmsen velger å unngå, er å si noe som kan tolkes som kritikk av sine partifeller ute i kommunestyrene som tilrettelegger for de katastrofale ødeleggelsene. I stedet velger han å gå til forsvar av Arbeiderpartiet som sådan, og lanserer en unnskyldende forklaring om at kommunene blant annet må balansere dårlig kommuneøkonomi. 

Jeg forstår at man har lojalitet til moderpartiet. Men man opererer med en stor elefant i rommet hvis man unngår å forholde seg til at de man er alliert med ofte er blant de som ivrer mest for ødeleggende vindkraft. Når Stortinget har valgt å overføre makt i vindkraftsaker nettopp til kommunestyrene, så er det ekstra viktig at vi snakker om valgene som gjøres der. 

Som jeg og Maja Kristine Jåma beskrev i vårt innlegg, så er det dessverre altfor ofte en vilje til å konkludere med at kommuneøkonomi er viktigere enn reindriftas eksistensgrunnlag. Når Maja uttaler seg om vindkraftsaker for NSR, så gjør hun det med førstehånds kunnskap om vindkraftas ødeleggelser. Hun kjenner dem selv på kroppen. Hun har måttet se på at flertallsviljen i sitt område på Fosen har ført til at vinterbeitet deres er ødelagt. 

Det Maja kan fortelle om hvordan deres reinbeitedistrikt har blitt møtt på i denne saken, er så sjokkerende at man får vondt i magen. Det samme ubehaget følte jeg da jeg fredag besøkte NSRs ungdomskandidat på Kvaløya i Tromsø – den 20-årige reindriftsutøveren Sara Katrine Aleksandersen. På yttersia av Kvaløya har det reist seg et enormt vindkraftverk, hvor reinen absolutt ikke ønsker å beite. Ødeleggelsene og opplevelsene er hjerteskjærende.

Lørdag 10. april var det markeringer i Mosjøen mot Øyfjellet vindkraftverk, der utbygger fikk lov å starte industrialiseringen av fjellet før alle godkjenninger var gitt, og før det forelå noen avtale med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Også i Vefsn har flertallet i kommunestyret stått på sitt – og det ser ikke ut til å ha hjulpet at ordførerkjedet har blitt sendt videre fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.

Det er seriøst alvorlige ødeleggelser vi har med å gjøre – for natur, kultur og folk! Vi trenger lovpålagt beskyttelse mot vindkraft i samiske områder, og ikke en pulverisering av ansvaret som gjør de samiske interessene avhengig av å være heldig med flertallet i kommunestyret for å få beskyttelse. 

Inntil videre måles vi samepolitikere på jobben vi gjør for å støtte de av våre som står i kampen. Kanskje Ronny Wilhelmsen kan opplyse oss om sitt arbeid opp mot egne gode AP-partikamerater med tanke på Fosen og Øyfjellet? Eller kanskje Høyres sametingsgruppe kan bryte vindkraft-stillheten sin? Hvorfor er det så stille?

Det er med et hjertesukk at jeg så gjerne skulle ønske at AP, Høyre og andre partier på Sametinget tar invitten vår og blir med og legger press på Stortingspartiene i denne saken. Det er nemlig på det nasjonale planet at stillheten virkelig råder når det gjelder reindriftas møte med vindkraft. Hvor er egentlig de nasjonale politikerne våre i denne saken?