Nyheter

Til minne om Kåre Gjønnes (1942-2021) 

Kåre Gjønnes sovnet inn den 26. juli, 79 år gammel. For familien en kjær ektemann, far og bestefar. Men det er også en sentral skikkelse i norsk samfunnsliv som har gått ut av tiden. 

Har du kjørt mellom Orkanger og Hitra vet du hvor Gjønnes-skiltet er. Bondesønnen Kåre tok over slektsgården Hafella i Gjønnes-grenda, og fra dette utgangspunktet vokste et engasjement for naturen, livsgrunnlaget vårt og etter hvert et stadig bredere samfunnsengasjement. 

Der mange vil huske landbruksministeren, fylkesmannen og ordføreren, vil jeg først fremheve to saker hvor Kåre Gjønnes – som enkeltmenneske – bidro til å sette varige og viktige spor i det norske samfunnet: 

Først: Hans bidrag til at Norge har en EØS-avtale. Som parlamentarisk leder i KrF hadde han avgjørende betydning for at hans parti sikret tilstrekkelig flertall for det som uomtvistelig har vært en meget viktig avtale for Norge de siste 27 årene. Han la ikke skjul på at han grunnet og tenkte og tvilte seg frem til sitt ja til EØS, men sto desto mer fjellstøtt på konklusjonen. 

Dernest Kåres kloke ledelse av det offentlige utvalget som utredet grunnlaget for en ny folkekirkeordning. NOUen fra 2006 som heter «Staten og Den norske kirke» var viktig for det som senere skulle bli et bredt politisk forlik på Stortinget om avvikling av statskirken, og innføring av en ny æra for folkekirken og dens relasjon til staten. 

Begge sakene kan trygt sies å ha vært politiske minefelt. Nettopp derfor kan de også stå som et bilde på noe som gjennomsyret Kåres virke i alle år: Hans evne til å være «brobygger mellom folk med ulikt utgangspunkt og motstridende interesser», som det treffende er formulert i festskriftet som ble utgitt i anledning hans 70-årsdag. 

Kåre var ikke den som oppsøkte rampelyset eller overskriftene. Der andre kan ty til skråsikkerhet eller ture frem med store ord og bokstaver, innga Kåre tillit fordi han lyttet til den andre, han var åpen om når han var usikker på konklusjonen, han satte seg alltid inn i sakene og var aldri opptatt av at han selv skulle fremheves. Det er en ærlighet i dette som inngir respekt, og som på ingen måte står i motsetning til det å skape resultater eller få gjennomslag. Tvert imot, dette er sentrale egenskaper for den som ønsker å bygge bro mellom folk og standpunktene deres. 

Noe han også fikk praktisert i så mange sammenhenger; om det var som ordfører i Orkdal (1980–1983), i fylkestinget (1975-1985), på Stortinget (1985-1993), som landbruksminister (1997-2000) eller som fylkesmann i Sør-Trøndelag (1993-2011). 

Men også i Orkdal sokneråd, i Trollheimsutvalget, i fylkesfriluftsnemnda eller i styret for Helse Midt-Norge. For å nevne et lite knippe av de nesten utallige verv han fikk bekle. 

I Stortingets utenrikskomite fikk han utløp for sitt engasjement for bistand til de fattigste i verden. Som fylkesmann viste han et sterkt engasjement for den utsatte sørsamiske befolkningen og deres livsgrunnlag i reindrifta. 

Kåre Gjønnes ble den lengst sittende fylkesmann (nå statsforvalter) i Sør-Trøndelag etter krigen. I løpet av sine 18 år, hvorav tre i permisjon som statsråd, fikk han oppleve et embete som vokste fordi staten samlet stadig flere av sine regionale oppgaver her. Det er fortsatt mange hos oss som hadde gleden av å jobbe sammen med Kåre, og de minnes en omsorgsfull og engasjert kollega og sjef. 

Som fylkesmann fikk han også markert at han var både Trøndelag og kommunenes mann. Ikke slik at han ga kommunen rett i alt og ett, men han hadde en grunnleggende tro på at lokale myndigheter både måtte få ansvar og vise seg tilliten verdig. I mange saker, særlig de som handlet om arealbruk og utbygging, måtte han også mekle mellom statlige interesser som sa «nei» og lokale ordførere som ville si «ja». Igjen var brobyggeren på jobb. 

Kåres innsats var kjennetegnet av omsorg for de som har vanskeligere kår, for jorda og livsgrunnlaget vårt og for å bygge et bedre samfunn. Bjørn Tore Godal har i nevnte festskrift oppsummert Kåre Gjønnes i ordene «en jordnær visjonær». Enklere og bedre kan det kanskje ikke sies. 

Frank Jenssen
statsforvalter i Trøndelag

Et minnesmerke i Røros kommune er Kjerringdauen. Minnesmerket står et par kilometer nord-vest for Rørosgård. Gjertrud Larsdatter Opdal døde der 20. juni i 1803. Gjertrud var ugift, hun ble 72 år gammel.

Denne junidagen hadde hun gått fra hjemmet sitt i Sleggveien til Rødalen for å samle skjeftegras til skurebørster. Hun var innom sin søster, som var gift med Peder Eriksen Bakken på Nypladsen.

Gjertrud var tynnkledd, og på veien hjemover ble hun overrasket av snøvær og kulde. På hjemveien kom hun ikke innom søsteren slik som det var avtalt. Søstera derfor dro ut for å lete etter Gjertrud, men fant henne ikke. Men dagen etter ble hun funnet død ved Svartåsen av ungkarl Jochum Pedersen Selboe, og mennene Jens Bonde, Ole Ditlevsen og Lorentz Ellingsen Spell.

Til minne om ulykken ble det reist en liten steinvarde, og stedet har i ettertid fått navnet Kjerringdauen. Høsten 2015 ble det reist et minnesmerke på stedet. På ei tavle er det mulighet til å lese om den tragiske hendelsen som skjedde en junidag for over 200 år siden.

Kilder: Minnesmerket ved Kjerringdauen og nettsiden til Røros Museums- og Historielag.

Det pågår to skogbranner i Femundsmarka nå. Begge skogbrannene er mellom Reva og Røa, øst for Femunden. Som vi ser på bildet, er det veldig mange vann i området. Begge de to brannene er omringet av vann, og det reduserer risikoen for spredning. Det er svært tørt i området, og Meteorologisk institutt er ute med oransje farevarsel for skogbrann.

Brannene pågår langt fra bebyggelse, og det er også vanskelig å få inn slukkeutstyr og mannskaper på bakken. Et brannhelikopter er i arbeid i området. Årsaken til de to brannene er ikke kjent.

Sjøen vi ser i bakgrunnen er Rogen.

I år er det 50 år siden Femundsmarka Nasjonalpark ble etablert. Femundsmarka er en av de eldste nasjonalparkene i Norge. Den første nasjonalparken kom i 1962. Femundsmarka ble vernet i 1971, og i sommer er det klart for markering av 50-årsjubileet.

Det var en ganske lang kamp og strid med flere involverte for å få på plass vernevedtaket. Det henger tett sammen med det som kom to år etterpå, da Femundsvassdraget ble vernet mot vannkraftutbygging. Det er to sider av samme sak.

Villmark

Mye villmark kjennetegner Femundsmarka. Det som vi i dag kaller uberørt natur. Sammen med ganske store områder i Sverige, like over andre siden av grensa, er dette et av de virkelig store villmarksområdene i Sør-Skandinavia. Det er ganske unikt dersom man ser Norge og Sverige under ett.

Femundsmarka Nasjonalpark er rundt 500 kvadratkilometer stor. Den ligger i Røros og Engerdal kommuner, og i fylkene Trøndelag og Innlandet. I tillegg til selve nasjonalparken er det to landskapsvernområder, Langtjønna som ligger i Røros kommune og Femundslia i Engerdal kommune. Det er også et naturreservat som nasjonalparkstyret forvalter.

Jubileum

50-årsjubileet er en begivenhet som skal markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har. Bildene som kom inn til en jubileumsfoto-konkurranse blir i sommer utstilt på nasjonalparksenteret.

Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. Blant annet guidet tur til Langtjønna og langs Røa, og det skal være familiedag i Synnervika. Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis.

– Et viktig mål er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute.

Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter.

Næringsaktivitet

Femundsmarka er et område som har vært brukt mye lenger enn 50 år. Det er et område som kjennetegner å ha vært i bruk i mange år ved at det brukes av mange. Sørsamisk reindrift er en viktig bruker av hele nasjonalparken både på sommer og vinterstid. Det er ei viktig gruppe for nasjonalparkstyret å ha et godt samarbeid med og god dialog med. I gjennom mange, mange år har Femundsmarka vært nært knyttet til næringsaktivitet rundt i regionen.

– Det er jo en nasjonalpark og et område der natur og kultur ofte går hånd i hånd, sier Christian. Et godt eksempel på dette er tømmermennene, med bruken som har vært igjennom mange år. Skogbruk, hogging av tømmer var stort i lang tid. I de senere tiårene er turisme og folk som bruker Femundsmarka til friluftsliv, fiske og jakt noe av det viktigste.

Besøk

Femundsmarka er en av de nasjonalparkene i Norge som har veldig stort besøk. Fra nordmenn, men også mange fra andre land og da spesielt Sverige.

– Det er noe som vi i Nasjonalparkstyret er opptatt av. Vi skal på den ene siden legge til rette for at folk kan bruke nasjonalparken. Men siden dette er en nasjonalpark er den selvsagt underlagt et vern, så må dette skje på en god og fornuftig måte. Det jobber vi med i nær dialog med andre instanser. Vi har et nært samarbeid med andre instanser når det gjelder å legge til rette i nasjonalparken. Blant annet er de to kommunene Røros og Engerdal viktig. I tillegg er det instanser som Miljødirektoratet, to Statsforvaltere, Statens naturoppsyn, Statskog, fjellstyrene og så videre. Till sammen er det ganske mange som står for formidling av det nasjonalparken har, sier Elgaaen.

Når man besøker Femundsmarka Nasjonalpark skal man først og fremt oppføre seg slik som man ville ha gjort når man ellers er på tur, men ettersom dette er nasjonalpark er det noen ekstra ting å passe på. Det er spesielt viktig med sporløs ferdsel. Når man har vært på tur skal det vises så lite som mulig. Helst ingenting. All vegetasjon i utgangspunktet vernet. Det betyr at man ikke kan sage ned tre. Man kan heller ikke ta døde tre og for eksempel bruke til bål. Det er noen forutsetninger i en nasjonalpark som man må være oppmerksom på. Det har brukere av parken et ansvar for å sette seg inn i før man går inn i nasjonalparken. Christian opplever at veldig mange er opptatt av å følge forskriftene og reglene.

– Informasjon og kommunikasjon på en fornuftig måte; det kan det kanskje aldri bli nok av. Det er noe vi jobber med hele tiden. Der er blant annet nasjonalparksenteret en viktig samarbeidspartner. I tillegg har vi nå fått oss nye nettsider, Femundsmarka.no, der er det mye god informasjon om nasjonalparken, om bruk og historikk, og ikke minst er det mange fine bilder, sier Christian.

Femundsmarka blir brukt av ei bred målgruppe. Det er fra folk som tar Fæmundsbåten og går en dagstur, til folk som er i området i mange dager og uker. Mange liker å fiske. Mange liker å ligge i telt. Mange bruker de åpne buene, og turisthyttene i parken. Mange liker å padle. Femundsmarka er en park som har en del fast bosetting, som ikke nødvendigvis har helårsvei. Det er mange som bruker parken, eller som har et eller annet forhold til Femundsmarka.

Bålforbud og båndtvang er viktige tiltak som gjelder generelt, men i en en nasjonalpark er det særdeles viktig. Det med bål er ganske essensielt. Mange liker å tenne opp et bål når man er ute å ferdes, men i nasjonalparken er trærne fredet mot skader og ødeleggelse. Dette gjelder også de tørre og gamle furuene. Det er tillatt å benytte små kvister på trær, men først og fremst kvist på bakken. Mange liker å telte i Femundsmarka, det er en bestemmelse om at det ikke er lov å telte på øyer i vassdragene som det er en del av i sjøene og tjønnene.