Først med nyheter fra Røros
Pressemelding fra Røros kommune:
Vi kommer ikke til å tilby Jansen-vaksinen hos fastlegene i Røros kommune. Bakgrunnen er manglende anbefaling fra norske helsemyndigheter om bruk av denne vaksinen.
Innbyggere som ønsker å ta Jansen-vaksinen, må selv finne en lege som tilbyr denne.
Etter en god start i Kraftnytt, har Røros Bryggeri, stukket av med en ny førsteplass i en øl-test. Denne gangen er det VGs analytiske ganer som synes ølet fra Havsjøveien er det beste, blant øl uten alkohol.
VGs redaksjon har drukket en del øl før de kom til sin konklusjon. Årets test av sommerøl i VG er den største noensinne. 172 typer øl er prøvesmakt i VGs test av sommer øl.
Pressemelding fra Røros kommune
To nye bedrifter har blitt Miljøfyrtårnsertifisert på Røros. Det er Matråd AS og Rørosbanken. Dette er et viktig steg i arbeidet vårt med å bli en mer bærekraftig kommune. Mandag fikk de utdelt Miljøfyrtårn-diplomet av ordfører Isak V. Busch.
Det er totalt 41 bedrifter på Røros som er miljøfyrtårnsertifisert, og vi ser fram til å dele ut diplom til flere i tiden som kommer.
Røros kommune har en unik natur og et bredt biologisk mangfold. Vi har to nasjonalparker, flere landskapsvernområder og naturreservater.
Naturressursene i vår region skal forvaltes på en bærekraftig måte. Det er også viktig med forståelsen for hvordan våre handlinger påvirker natur, miljøet og menneskene i resten av verden. Hver lille kaffekopp vi drikker, klesplagg vi bruker eller reise vi tar har, innvirkninger utover vår kommunegrense.
Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og andre miljøproblemer er de største utfordringene verden står overfor i dag. Det er derfor viktig med god kunnskap om hva som påvirker det og hva vi kan gjøre for å sikre et godt miljø i vår region.
Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Stiftelsen ble etablert i 2003, og har sitt utspring som prosjekt i Kristiansand kommune. Miljøfyrtårn-programmet ble etablert i år 2000, og er den første nasjonale ordningen i Europa, og ble anerkjent av EU i 2017. Dette beviser at ordningen holder en høy miljøstandard og kvalitet.
Gjennom en Miljøfyrtårn-sertifisering får bedrifter konkrete verktøy for å gjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Aktuelle temaer som matsvinn og plast er inkludert. Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer og 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader.
Arbeidet Matråd AS og Rørosbanken gjør er viktig og vil ha ringvirkninger utover deres bedrifter. Vi håper at flere følger deres fotspor, og blir miljøfyrtårnsertifsert i løpet av 2021.
Kronikk fra Bane NOR
Selv om alle biler hadde vært elektriske, er jernbanen likevel langt mer klimavennlig. Å satse på mer transport på skinner, er å jobbe for en bærekraftig fremtid.
Samferdselssektoren står for en tredjedel av klimautslippene i Norge. Mest kommer fra veitrafikken, mye fra flytrafikken og noe fra sjøtransporten. Jernbanen er utslippsfri.
Eller for å være helt presis: den delen av togtransporten i Norge som fortsatt går på diesel utgjør rundt 0,3 prosent av CO2-utslippene fra transport. Denne dieseldriften jobber vi for å fase ut.
Skal Norge nå våre internasjonale forpliktelser om å redusere klimagassutslipp, er satsing på jernbanen en naturlig del av løsningen.
Før koronaen så vi at transportbehovet stadig økte i og rundt våre større byområder. Der det bor flest folk gror veiene igjen av trafikk. Samtidig så vi en eksplosiv vekst i antall togreisende. Vi vet at mange av byområdene vil fortsette å vokse. Dermed øker trolig transportbehovet når pandemien er over og samfunnet er tilbake i normalt gjenge.
Det krever at Stortinget holder fast ved satsingen på kollektivtrafikk. Politikerne har satt et mål om at økningen i bilbruk i byområdene skal stoppes. Her skal trafikkveksten tas av mer sykling, gåing og kollektivtrafikk, for å redusere utslippene og for å effektivisere transporten. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å stå fast i bilkø. Da produseres det lite annet enn forurensning, energiforbruk og irritasjon.
Vi har registrert at enkelte debattanter mener at ny teknologi alene kan løse fremtidens transportbehov.
Vi sier ja takk til satsing på både nyvinninger og mer elektrisk drevet transport. Vi må imidlertid ikke stanse satsingen på toget som frakter mange mennesker samtidig – helt utslippsfritt og svært energieffektivt. Det gir jernbanen et klart fortrinn i områder med mange mennesker, og når gods skal transporteres over lengre distanser.
Skinnegående transport beslaglegger også mye mindre areal enn biltrafikken. Ingen har holdt av plass rundt i landet til ny infrastruktur. Derfor kan utbygginger ta både natur, dyrka mark, kulturminner og dagens bebyggelse. Store veier er mye bredere enn jernbanesporene. I tillegg bruker de rundt 3,3 millionene person- og varebiler i Norge mye plass til parkering. Det gjør jernbanen langt mer arealeffektiv enn veitrafikken.
En kan innvende at selv om det å kjøre tog er utslippsfritt, er det ressurskrevende å bygge jernbane. Det fører imidlertid til klimautslipp uansett hva som bygges, enten det er skinnegang, veier eller store bygninger. Størrelsen på anleggene og beliggenheten bestemmer også volumet av klimagasser.
Vi jobber kontinuerlig for å redusere utslippene. Vi bruker den minst forurensende betongen. Under planleggingen kutter vi ned på lengden av bruer og tunneler, for å redusere materialbruken. Vi stiller stadig strengere krav til utslipp på anleggsplassene og vil elektrifisere dem i løpet av få år. Vi deltar i forskningsprosjekt med mål om å redusere bruken av sement til grunnstabilisering. Vi stiller samtidig strengere miljøkrav i våre kontrakter til entreprenørene – og opplever at leverandører kutter mer i klimautslippene enn vi forventer.
Samtidig leter vi etter løsninger som sørger for at avtrykket fra jernbanen blir stadig «grønnere». I Drammen skal vi eksempelvis dekke perrongtaket på den nye stasjonen med solcellepanel. Dermed får vi en helt ren kraftproduksjon som sørger for hele stasjonens strømforbruk, og mere til.
Når jernbanen står ferdig, kan folk og gods fraktes på skinnene utslippsfritt. Slik «betales» byggetidens miljøgasser raskere ned i et klimaregnskap. Det gjør jernbanen uslåelig på bærekraft.
Norge står foran noen store utfordringer i tiden fremover. Vi skal redusere våre utslipp fra bruken av fossilt drivstoff med opptil 55 prosent innen 2030. Veisektoren, luft- og sjøfarten bruker store ressurser for å «avkarbonisere» sine sektorer fram mot 2050.
I dag transporteres om lag 14 ganger flere folk og ti ganger mer gods på veiene, enn på jernbanen. Vi er helt avhengig av et godt utbygd veisystem i Norge, både til privatbilisme og yrkestrafikk. Bane NOR ønsker gode, raske og effektive transportårer i hele landet. Mange steder må veiene sørge for transporttilbudet, andre steder kan jernbanen være effektiv, og på trafikkerte strekninger trenger vi begge deler.
Biltrafikken har imidlertid noen store miljømessige utfordringer, sammenlignet med skinnegående transport. De er det viktig å være klar over:
Kort oppsummert: Jernbane er den mest klima- og miljøvennlige transportformen. Det vil den fortsette å være etter det grønne skiftet og i uoverskuelig fremtid.
Gorm Frimannslund
Konsernsjef i Bane NOR
(Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statkraft, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, regjeringen.no)
13. september skal Norge velge nytt Storting. Valgresultatet avgjør sammensetningen av vårt øverste politiske organ, og vi på Røros er med å avgjøre hvem som kommer inn fra Sør-Trøndelag valgdistrikt. Fram mot valget, vil Rørosnytt presentere noen av kandidatene vi har å velge mellom. I dag presenterer vi Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad.
Sivert Bjørnstad (30) fra Trondheim er inne i sin andre periode stortingsrepresentant. I år stiller han på nytt til valg som Fremskrittspartiets førstekandidat i Sør-Trøndelag valgkrets. Hans store forbilde er hans farmor.
– Hun var en arbeidende alenemor i en tid der det slett ikke var vanlig. Hun hadde et utrolig humør og så aldri mørkt på noe i løpet av sine 99 leveår, sier Bjørnstad.
Han ble medlem av FrP fordi han ville ha mer frihet til enkeltmennesket. Bjørnstad synes det er merkelig at noen politikere mener at de var bedre i stand til å gjøre klokere valg enn folk flest.
Hans hjertesak er frihet til enkeltmennesket, og Bjørnstad verdsetter privat initiativ høyt.
I fem år har Mari Gjøkulsdottir bygd miniatyrhus av ispinner. Dette holder hun på med på fulltid. Hun bygger i hovedsak kopier av hus, men har også sin egen «kolleksjon». Nå er hun igang med å bygge Røroshus av ispinner. Mari forteller her om hus-prosjektet sitt.
– Jeg er den eneste i Norge som gjør dette på bestilling. De siste fem månedene har jeg bygget Flåklypatoppen, sier Mari Gjøkulsdottir.
I begynnelsen av juni flyttet Mari til Røros fra Trondheim. Hun bodde på Røros for over 30 år siden, da hun gikk på skole her. Den gang sa hun, at en gang ville hun flytte tilbake hit. Til høsten skal datteren hennes gå på skole på Røros, og dermed var det en pen anledning for Mari å flytte tilbake til Røros.
Miniatyrhus
Til å bygge miniatyrutgaver av hus, bruker Mari blant annet ispinner og papp. Nå er hun allerede godt i gang med å bygge Røroshus i miniatyr. Hun synes det er veldig inspirerende å bo her. Hun har laget to hus fra Sleggveien. Mari går seg en tur i gata og fotograferer, deretter går hun hjem og bygger. Planen fremover er å lage mange Røroshus. Hun har planer om å bygge bare det i tiden som kommer.
Fem år
I løpet av fem år har Mari bygd over 170 hus. Når hun jobber med et hus, starter hun med å fotografere eller få tilsendt bildet av huset. Deretter lager hun en mal i papp, og bygger på med ispinner. Lager vinduer ,og setter huset sammen som et pepperkakehus. Hun lager også tak, listverk, trapper, mur og detaljene som skal på etterpå.
– Det er mye detaljer, men jeg har en lidenskap for det ,så for meg er det ikke noe tålmodighetsarbeid. Det går fint, sier Mari, som har en egen signatur på husene som hun lager. Bak hvert hus er det en liten marihøne.
Kurs
På Messenger kurser Mari folk i å lage hus av ispinner. Hun har et kurshefte, og hun viser teknikken og prosessen med bilder. Hun bygger sammen med kursdeltakerne, som sitter fra Nord-Norge til Sør-Norge. Før jul hadde hun 88 personer på kurs.
På Røros er husene Mari lager utstilt hos Røros Kunstformidling. Hun lover at det kommer hus fortløpende til galleriet utover sommeren.
Deltakere i Ekstremløpet Xreid, mellom Elgå og Røros oppdaget at de ikke var først i løypa, mellom Vigelpiken og Feragen. En av deltakerne i løpet, Kåre Jonny Nygård, tok seg tid til å ta bilde av bjørnens nokså ferske etterlatenskaper. Bildet har han sendt til Rørosnytt. Om dette er den samme bjørnen som frekventerte hagene i Djupsjølia tidligere i år, vites ikke.
Løpet fotografen deltok i, er ikke for de utrente. 112,3 kilometer hadde deltakerne lagt bak seg, da de kom til Røros i dag. Kåre Jonnys løpsdata kan du se ved siden av teksten.
Xreid er et løp som går forskjellige plasser og løyper hvert år. Løpet skulle egentlig gå i fjor, men ble stoppet av Covid 19 da. I år klarte de akkurat å få gjennomført løpet.
– Det var en flott tur i hjertet av Norge. Det er 50 år siden Femunden ble en nasjonal park. Vi var heldige å få feire denne flotte plassen med et ultraløp. Alle løp som er lengre enn maraton er et ultraløp. Det var en flott opplevelse. Vi løp i 4 puljer med 2 minutters mellomrom pga Covid. Vi fikk en flott tur gjennom nasjonalparken. Bjørn i løypa ga det en liten ekstra piff, sier Kåre Jonny Nygård til Rørosnytt.
Turen bød på flere naturopplevelser, og sponsoren vartet også opp stand på toppen av Vigelpiken.
– Vi fikk solnedgangen over Viglepiken på god avstand. På toppen av Viglepiken hadde de satt opp Redbull-buen som primus motor Jan Sigurd Sørensen og en venn hadde bært opp dit. Det var store sekker og de måtte også bære opp strømagregat.
Det var to stoppesteder underveis. Først på Haugen Gård, som ligger omslag 21 kilometer nord for Elgå. Etter Haugen Gård var det ca 55 km med skog og mark hvor alle måtte klare seg selv. Så gikk turen opp på Viglepiken, og løypas høyeste punkt. Det var på vei ned fra Vigelpiken deltakerne kom over fersk bjørnebæsj.
13. september skal Norge velge nytt Storting. Valgresultatet avgjør sammensetningen av vårt øverste politiske organ, og vi på Røros er med å avgjøre hvem som kommer inn fra Sør-Trøndelag valgdistrikt. Fram mot valget, vil Rørosnytt presentere noen av kandidatene vi har å velge mellom, først ute er Venstres førstekandidat Jon Gunnes.
Han bor i bydelen, som er Trondheims svar på Røros, Bakklandet. Han ble valgt inn på Stortinget i 2017, og kjemper nå for gjenvalg, i det han selv karakteriserer som verdens beste jobb. Han er andre nestleder i transport og kommunikasjonskomiteen. Jon. Gunnes har fem hjerte saker: Flytog til Værnes og storsatsing på jernbane, styrking av all kollektivtransport i hele fylket, gratis barnehage for familier med lav inntekt, gratis SFO til alle og bedre betingelser for gründere.
Pressemelding fra Regjeringen
Ekspertgruppa som har sett på koronatiltak retta mot innvandrere, overleverte 23. juni sluttrapporten sin til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
– Jeg har sett frem til å motta denne rapporten. Forslagene fra ekspertgruppen skal brukes gjennom pandemiens siste fase. I tillegg skal forslagene bøte på noen av de negative konsekvensene som særlig deler av innvandrerbefolkningen opplever, sier Melby.
På kort sikt har ekspertgruppen prioritert tiltak som økt sysselsetting, umiddelbare tiltak for å styrke språkopplæring og språktrening samt forsterkede tiltak mot negativ sosial kontroll. Ekspertgruppen understreker at det er viktig å få enda flere til å vaksinere seg.
– Jeg merker meg viktige tiltak som kan bidra til at alle får muligheten til å vaksinere seg, og som helsemyndighetene nå vil se nærmere på, understreker Melby.
På beredskapssiden foreslår gruppen i stor grad tiltak som skal styrke kunnskapen om en sammensatt befolking hos offentlige myndigheter. I tillegg er språktiltak viktig. På lengre sikt, anbefaler den et løft gjennom språk- og arbeidstiltak for å forebygge utenforskap. Ekspertgruppen angir også retning for fremtidige kunnskapsbehov på integreringssiden.
Sammensatte årsaker til smitte
Rapporten «Innvandererbefolkingen under koronapandemien», vurderer tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under pandemien. Rapporten viser at det er sammensatte årsaker til at enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert i statistikken for smitte og innleggelser.
Det gjelder sosioøkonomiske forhold, bostedskommune og reising. Forsinkelser i arbeidet med testing, isolasjon, smittesporing og karantene spiller også inn. Underliggende utfordringer, som svake språkferdigheter og segregering, har bidratt til å øke sårbarheten i enkelte deler av innvandrerbefolkningen. Innvandrere er også hardt rammet av sosiale og økonomiske konsekvenser av pandemien.
– Regjeringen vil nå vurdere ekspertgruppens forslag så raskt som mulig. Jeg vil takke innvandrerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn for innsatsen de har gjort. Det gjelder alt fra oppsøkende virksomhet, rådgivning, informasjonsspredning, utdeling av antibac og munnbind til å være en viktig dialogpartner for myndighetene, sier Melby.
Ett av tiltakene regjeringen iverksatte høsten 2020, var en hurtigarbeidende ekspertgruppe, som vurderte eksisterende og foreslo nye tiltak overfor innvandrerbefolkningen. Ekspertgruppen leverte sin rapport i desember 2020 med 29 forslag til tiltak. De aller fleste er fulgt opp (27 tiltak er gjennomført eller påbegynt).
Ekspertgruppen som 23. juni leverte rappporten sin, er en forlengelse av den forrige gruppen.
Les hele rapporten her
Etter ni uker på reise, valgte Tore Håkon Joten og Norge på langs med kløvhest, å avslutte turen. Turen ble avsluttet i Tydal 23. juni. De var tre karer som startet i fra Lindesnes den 14. april 2021: Lars Hammarsbøen, Trond M Henriksen og Tore Håkon Joten. Trond ble som planlagt med til Gjøvik, mens Lars ble med til Vingelen i Nord-Østerdalen. Planen var målgang på Nordkapp 13. september. Årsaken til at turen ble avsluttet er at logistikken og den videre fremdriften ble for komplisert, og det ble vanskeligere å få tak i gode hester til en overkommelig pris enn hva de hadde forutsett.
Norge på langs med kløvhest skriver på sin Facebook-side at denne turen ville vært umulig å få til om de ikke hadde hatt så gode hjelpere, i form av folk fra Senterpartiet og fra hestemiljøet, som stilte opp underveis. Tore Håkon Joten og følget hans besøkte Røros forrige uke.
Blant annet skriver de om Heidi Greni som møtte dem i Vika nord for Røros. Inntoget til Røros var i form av en stor hestekortesje, ledet av Rune Randen som var med dem i to dager hvor de fikk en god innføring i bergstaden Røros sin spennende historie.
Følget har fått god mottakelse alle steder de har kommet.
– Vi har ofte kommet til dekket bord eller grillen opptent. Vi er takknemlige og rørt over all gjestfriheten vi har blitt vist. Lokale folk vi har møtt underveis har gjerne fulgt oss fra en til tre dager, hvor de har gått, syklet eller ridd foran og vist vei. Vi har fått god og nødvendig hjelp for å kjøre frem hestehengeren.
