Først med nyheter fra Røros
Ordfører Isak Veierud Busch har foreldrepermisjon fra 15. september til 28. desember 2021. Han vil i tillegg avvikle ferie før dette, fra 16. august til 15. september.
Fungerende ordfører i perioden fra 16. august til 28. desember 2021 er varaordfører Christian Elgaaen.
Fra 15. september til 28. desember 2021 er kommunestyrerepresentant Hilde Fjorden fungerende varaordfører etter kommunestyrevedtak i sak 42/2.
Leserinnlegg fra Ivar Østby:
Klima er en av vår tids største utfordringer; det er helt sant. Sjeldent har det vært så innlysende som akkurat nå at vi må ta klimakrisa på det største alvor. Men, da må det gjøres ordentlig. MDG er veldig opptatt av å bygge ned og avvikle; dette oppleves for meg litt som en panikkreaksjon.
For, det er innlysende helt sant at norsk oljeindustri ikke er bærekraftig og det er like innlysende at Norge ikke burde være med på å undergrave andre lands muligheter til å klare seg i klimakrisa. Det er både usolidarisk og kortsiktig!
Men om man skal omstille Norge, og det skal man, så har ikke MDG løsningene. For, virkeligheten er den: 100 selskaper står for rundt 70% av jordas utslipp. Det trengs kanskje ikke nevnes, men ingen av disse 100 selskapene har hovedbase i noen bakgård på Brekken; dette er store internasjonale selskaper som blant annet driver med kull, olje og gass.
Og, Norge har påvirkningsevne langt over vår størrelse. Vårt enorme pensjonsfond gir oss muligheten til å investere i bærekraftig industri både innenfor og utenfor våre landegrenser; vi har muligheten til å bidra til forskning som kan løse enorme spørsmål og vi har en kompetanse på industri som få andre har. Den dag i dag er det tross alt vi som bygger ut verdens største havvindpark rett utenfor kysten til Skottland!
Når MDG da velger å fremme bilfiendtlige, flyfiendtlige og kjøttfiendtlige tiltak fremstår det på meg som litt rart. For, det er jo ikke slik at det er den jevne karen og dama i gata som står for det meste av utslipp på jorda; uavhengig av om de kjører Tesla eller spiser kjøtt. Det er de store tiltakene, de lange linjene og de internasjonale avtalene som kommer til å redde verden. Ikke smålige tiltak som over tid gjør folks liv verre.
Heldigvis har Arbeiderpartiet store planer: Vi forstår at oljenæringa er på siste verset og at mange av de som går til plattformene for sitt daglige brød nå frykter morgendagen. Men, vi i Norge er i en kjempeposisjon til å omstille oss! Som sagt så er det allerede Equinor som er ute og bygger havvind i Britiske havområder, men tenk om de bygde havvind for oss i Norge? Tenk så i tillegg om vi hadde en offentlig styring av strømindustri, og gode ordninger som bidrar til å redusere strømregningene til folk flest?
I tillegg så flommer det over av skog i Norge; skog som kan brukes til foredling, konstruksjon og fiskemat for oppdrettsanlegg! Nå har riktignok regjeringa gjort det de kan for å slå ut knærne på en norsk skogsatsing ved å selge store deler av statsskog til utlandet, men Arbeiderpartiet kommer til å stanse disse salgene. Vi vet at det ligger et industrieventyr i skogen og venter, og vi skal utvikle det før oljepumpene stopper.
Arbeiderpartiet skal kutte 55% av Norges utslipp; det er enkelt og greit målet vårt. Men i motsetning til MDG så skal vi gjøre det samtidig som vi bygger landet;et Norge bygd for vanlige folk og ikke for de som bare lever av renter!
Ivar Østby, medlem av Røros Arbeiderparti og fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag
Pressemelding fra Rørosmeieriet:
Det er nå 20 år siden TINE la ned meieriet på Røros og fire lokale gründere og økobønder våget å satse på økologisk melkeproduksjon fra regionen. Til tross for at mange var skeptiske, kan Rørosmeieriet vise til en eventyrlig suksess, og er i dag Norges ledende heløkologiske meieri.
– Vi ønsker ikke å bare se tilbake på de 20 årene som har vært. Vi ønsker å se fremover mot de neste 20 årene. Hva må vi gjøre i dag for å lykkes med klimaendringer og bærekraftsmål i 2041?, spør meieribestyrer på Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund.
Til tross for at han er stolt over reisen til Rørosmeieriet, mener han det er viktigere å se fremover enn bakover.
– Skal vi nå klimamål, bærekraftsmål og biodiversitetsmål har vi ingen andre valg enn å produsere maten vår på en annen måte enn det vi gjør i dag. Vi ønsker derfor å bruke anledningen til vår 20 årsfeiring til å diskutere de store spørsmålene om hvordan vi skal produsere maten vår i fremtiden, sier Lund.
– En viktig pådriver
For å svare på spørsmålene om hvordan vi skal produsere mat i fremtiden, har Rørosmeieriet sammen med Landbrukets Økoløft, invitert alle som vil til en problemløserkonferanse på Røros Hotell den 24. august.
Landbrukets Økoløft er hele landbrukets felles innsats for å øke norsk økologisk produksjon, omsetning og forbruk, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av spydspissrollen til økologisk landbruk.
– Rørosmeieriet er en viktig pådriver i utviklingen av mer bærekraftige metoder i landbruket, for eksempel ved at de premierer melkeprodusenter som har høyere grasandel og redusert kraftfôrbruk. Vi trenger flere økologiske melkebønder for å kunne dekke opp etterspørselen etter økologiske meierivarer, og for å sikre at økningen ikke blir dekket opp av import. Vi ser fram til en spennende konferanse med fokus på framtidas løsninger på Røros, sier Marte Guttulsrød, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.
Skal stille de store og ubehagelige spørsmålene
Aktører fra hele verdikjeden for mat er invitert til Røros den 24. august, fra produsenter og aktører fra dagligvarebransjen og serveringsbransjen, til politikere og flere av Norges største miljøorganisasjoner.
– Alle må være med hvis vi skal komme opp med gode løsninger. Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen som starten på en ny begynnelse, sier Lund, og legger til:
– På konferansen skal vi tørre å stille de store og ubehagelige spørsmålene, og forhåpentligvis vil vi også komme opp med noen gode svar, avslutter han.
Behovet for etter- og videreutdanning øker med demografiske og teknologiske endringer. Samtidig viser nasjonal statistikk at stadig færre arbeidstakere tar etter- og videreutdanning. Trenden gjør seg spesielt gjeldende i distrikt og regioner hvor avstand til utdanningsinstitusjoner gjør det vanskelig å tilegne seg ønsket kompetanse. Gjennom prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør forsøker de å finne gode løsninger som svarer ut utfordingsbildet ved å gjøre det lettere for arbeidstakere å tilegne seg ønsket etter- og videreutdanning.
Kompetansepilot Trøndelag Sør er forankret i, og administreres av Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd.
-Vårt prosjekt skal finne løsninger som gjør det lettere for arbeidstakere i region Trøndelag Sør å ta nødvendig etter- og videreutdanning. Prosjektet er ett av tre delprosjekt tilknyttet Kompetansepilot Trøndelag. Hovedprosjektet eies og administreres av Trøndelag fylkeskommune. Som prosjekteier og koordinator er fylkeskommunen tett påkoblet Kompetansepilot Trøndelag Sør som en av våre viktigste samarbeidspartnere, sier Mari Løvli Yri som er daglig leder i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd.
Kompetansepilot Trøndelag Sør i et nøtteskall
Målet med prosjektet er å utvikle en samarbeidsform som gjør det lettere å identifisere hvilke etter- og videreutdanningsbehov som gjør seg gjeldende i offentlig og privat sektor. Får å få til dette opprettes møteplasser hvor representanter fra kommuner og næringsliv møtes for å finne ut av hvilke etter- og videreutdanningsbehov som gjør seg gjeldende på tvers av kommunegrensene. Når kommuner og næringsliv har identifisert hvilke kompetansebehov kommuner og næringsliv i regionen per i dag ikke har dekket vil prosjektet fasilitere møter med riktige utdanningsinstitusjoner. I denne fasen samarbeider kommuner og næringsliv med utdanningsinstitusjonene om å utvikle desentraliserte utdanningsløsninger som dekker kompetansebehovet kommunene har identifisert. Med desentraliserte utdanningsløsninger menes utdanningsløp som lar seg gjennomføre i hjemkommunen, uten at kandidaten behøver pendle til utdanningssentra i Trondheim eller andre steder. Kjennetegn ved desentraliserte utdanningsløp er at undervisning hovedsakelig foregår over digitale flater, gjerne i kombinasjon med opplæring i bedrift/virksomhet der det er naturlig og med eventuelle samlinger lokalt. Som hovedregel bør desentraliserte utdanningsløp som utvikles gjennom prosjektet la seg kombinere med jobb. Det kan også være aktuelt å utvikle desentraliserte utdanningstilbud med utgangpunkt i utdanningsinstitusjonenes eksisterende portefølje. Videre ønsker de unngå å gjøre dobbeltarbeid, dette kan medføre at prosjektet bidrar til å videreføre, utvide eller tar inspirasjon fra eksisterende desentraliserte utdanningsløp.
-Målet med prosjektet kommuner og næringsliv i region Trøndelag Sør etter prosjektperioden sitter igjen med en permanent modell for samarbeid om etter- og videreutdanning. Modellen vi utvikler i prosjektet skal som nevnt tilrettelegge for at representanter fra kommuner og næringsliv sammen identifiserer aktuelle utdanningsbehov i regionen. Ytterligere skal modellen legge til rette utvikling av desentraliserte utdanningsløp som dekker det avdekte behovet, sier Mari.
Hovedoppgaven i Kompetansepilot Trøndelag Sør er å finne ut hvordan de best kan samarbeide om disse oppgavene. Dette innebærer at mye fortsatt er uvisst med tanke på hvordan samarbeidsmodellen ser ut ved prosjektperiodens utløp. Sluttresultat kan med andre ord bli forskjellig ut fra prosjektet som skisseres her. Foreløpig ser de for seg at viktige oppgaver i prosjektet vil inkludere å finne gode løsninger for å identifisere utdanningsbehov, tilpasse utdanningsløp slik at de lar seg kombinere med arbeid, og finne gode løsninger for å arbeide målrettet med å mobilisere og motivere til etter- og videreutdanning. I møte med kommuner, privat sektor, utdanningsinstitusjoner og i det videre arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker de å lytte for å avdekke hvor skoen trykker og hvordan de kan finne gode løsninger.
Planlegging og forankring
Prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør har siden 2020 vært i planleggingsfase. Denne perioden er brukt til å forankre prosjektet i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd, regionens kommuner, næringsliv og regionens kompetansefelt gjennom Kompetanseforum Trøndelag Sør.
-I planleggingsfasen har vi fokusert på å innhente innspill til prosjektets utforming og struktur, samarbeidsform og mulige samarbeidspartnere. Å identifisere og rekruttere aktuelle samarbeidspartnere har vært en særlig viktig oppgave, i det vi innser viktigheten i å knytte til oss, og dra veksel på kunnskap og erfaring med tema som finnes i regionen. Når prosjektet nå trer inn oppstartsfasen er vi glade og takknemlige for å ha med oss følgende samarbeidspartnere på laget; samtlige kommuner i regionen, Rørosregionen Næringshage, Nasjonalparken Næringshage og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, regionens Videregående skoler, Trøndelag høyere yrkesfagskole, Resurssenteret tilknyttet Oppdal Vgs, Karrieresenteret Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune, sier Løvli Yri.
-Vi vurderer nå at prosjektet har nok retning og forankring til at vi sammen med våre samarbeidspartnere kan begynne å arbeide med hovedoppgavene i prosjektet. Oppstart med arbeid i prosjektet er siden planlagt i tett samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og de andre delprosjektene. Som første steg i oppstart av prosjektet samles representanter fra kommunens helsetjeneste og næringshager til oppstartsmøte denne høsten. Representanter fra kommunens helsetjenester og næringshager inviteres til hvert sitt fora, sier Mari.
Pilot- ikke prosjekt!
Både hovedprosjekt og delprosjekt betoner prosjektets status som pilot. Dette betyr i følge Mari at de planlegger godt, og drar veksel på kunnskap og strukturer som finnes i region og fylke samtidig som at vi er berett på, og gir rom for at vi kan komme til å prøve ut løsninger som ikke fungerer som antatt. Prosjektets status som pilot tillater oss å ta lærdom av eventuelle utfordringer og blindveier og finne nye og bedre løsninger og samarbeidsformer.
Mulighetene til å prøve og feile og engasjementet fra et bredt spekter av samarbeidspartnere i regionenes kompetansefelt gir prosjektet gode forutsetninger for å lykkes med å finne gode løsninger.
-Vi håper resultatet blir en permanent struktur som gjør det enklere for arbeidstakere i regionen å tilegne seg ønsket etter- og videreutdanning gjennom gode desentraliserte utdanningsløsninger, sier Mari.
Pressemelding fra Rørosmuseet:
I en periode framover vil veien inn til Nedre Storwartz være stengt mellom 08.00 og 16.00 på hverdager. Veien kan brukes etter 16.00 og i helgene om ikke annet opplyses ved skilting. Dette berører ikke veien til Olavsgruva, som holdes åpen som normalt.
«Grunnen til at vi nå stenger veien til Nedre Storwartz er at den har behov for vedlikehold. Vi skal blant annet skifte stikkrenner og veien skal gruses,» sier Arne Carlsen, driftstekniker ved Rørosmuseet. Han opplyser videre om at veien er åpen på ettermiddag og kveld, samt i helgene for publikum. Han oppfordrer samtidig publikum til å ta forhåndsregler og se an kjøreforholdene i perioden veiarbeidet pågår.
Det er innkjøringen til området Nedre Storwartz fra t-krysset mot Olavsgruva dette gjelder. Veien som går videre mot Olavsgruva holdes dermed åpen som normalt.
Rørosmuseet vil gi beskjed når arbeidet er gjennomført.
Kjoledesigner Nina Thorsø har igjen vært på besøk i Røros, for å ta bilder av kjoler som er inspirert av steder her. Kjoledesigneren henter inspirasjon i naturen der hun ferdes. Deretter tas inspirasjonen med hjem til Trondheim, der kjolen blir til. Med seg til Røros i sommer hadde Nina Nora Emilie Nakken, som er finalist i Miss Universe Norway-konkurransen 2021.
Nina skal lage Nora sin finalekjole til lørdag 14. august. Nina måtte bli kjent med misse-finalisten først. Derfor reiser de to sammen, for at Nina skal finne ut hvilken personlighet Nora har, og hvilke farger hun kler. De to var derfor på fotoshoot i Feragen, og på veien til Ljøsnåvollen. Nora har tilbragt mange ferier på Røros, og liker Røros godt.
Røros ligger veldig nært Nina sitt hjerte. Hun har laget flere kjoler som er inspirert av Røros.
-Det var ganske naturlig for oss å reise til Røros da. Og Nora har vært en del på Røros da hun var barn, så det var helt naturlig for oss, sier kjoledesigner, Nina Thorsø. Hun har laget en kjole som heter Feragen. Og en kjole som heter Ljøsnåvollveien, etter en sykkeltur som hun hadde der. Helt alene.
-Jeg fant det på kartet. Her må det være fint tenkte jeg, og ble så fascinert av denne sykkelstien og setra på toppen, og ikke minst plassen her underveis. Det ble til en kjole, den ble da selvfølgelig litt lakserosa. Det var på høsten. Lyngen var gulaktig, og så nesten litt lakserosa ut, sier Thorsø. Kjolen har også fått noen edelsteiner fordi det blinker bestandig i naturen på Røros. Under Rørosbesøket hadde Nora på denne kjolen.
Nora Emilie er 23 år gammel. Hun kommer fra Trondheim. Hun synes veien frem til finalen har vært veldig spennende. Etter at hun kom inn i samarbeidet med Nina, tok hele reisen en ny vending. Det har vært mye reising, og mye farting. Nora synes hun fikk en sprudlende sjel inn i livet.
-Vi har hatt mye morsomt sammen, sier Nora.
Nina og Nora har visst av hverandre en god del år. Nina jobbet med en annen finalist i Miss Universe Norway i 2016. Etter det tok Nina kontakt med Nora i 2017, og spurte om Nora kunne stille opp på en fotosession i Trondheim.
-Selvfølgelig ble jeg med på det, for jeg viste jo litt hvem hun var etter finalen i 2016. Etter det har vi vist av hverandre litt. Så fant jeg ut at jeg skulle høre med henne om hun kunne tenke seg å designe finalekjolen min i år, sier Nora, som er veldig spent, og gleder seg masse til finale helgen.
Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:
I starten av denne uken kom FNs klimapanel med nok en rapport om hvordan det står til med moder jord. Det var en alarmerende rapport som viser i all tydelighet at det haster med å begrense den globale oppvarmingen og Co2 utslippene om vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Derfor er det bra at klima og miljø kommer på dagsorden i valgkampen. Det jeg håper er at det ikke bare blir et tema i valg, men også i tiden fremover mellom hvert valg.
Det som derimot er synd når temaet klima og miljø kommer på dagsorden er at debatten dessverre alt for lett har en tendens til inneholde argumenter og løsninger som ikke vil ha noen særlig effekt for klimaet og miljøet. MDG og en rekke organisasjoner foreslår at vi omtrent skal stenge all vår oljesktivitet over natten og at vi skal slutte og eksportere olje og gass. Dette er et lite gjennomtenkt standpunkt. Det vil ikke utgjøre noen forskjell om Norge hadde lagt ned all oljeutvinning i morgen. Resultatet da hadde blitt at andre land som driver med olje og gassvirksomhet hadde økt sin produksjon og eksport. Samtidig som Kina som har kullkraftverk hadde bygget flere kullkraftverk.
Skal en nedtegning av olje og gassektoren ha en effekt er man avhengig av at alle land som produserer olje gjør det samtidig. En rapport fra 2019 viser at Kina gjennom sine kullkraftverk slipper ut 6 ganger mere klimagassutslipp enn Norge. Og bare fra 2020-2021er Kinas samlede utslipp 40 ganger mer enn Norge sitt.
Det vi kun oppnår med MDG sitt forslag er at man ødelegger norsk velferd, kompetanse, arbeidsplasser og industri. Samtidig som man flytter problemene globalt og de totale utslippene globalt øker. Det løser ingen klimakrise, men snarere forsterker den. Dumt for klimaet, dumt for Norge.
Vi i Senterpartiet blir ofte beskyldt for å være klimasinkere. Det er ikke korrekt. Senterpartiet støtter fullt ut opp om målene i parisavtalen og vil kutte 50-55% av våre totale klimagass utslipp innen 2030. Vi er derimot opptatt av å føre en klimapolitikk som er realistisk og jordnær. Ikke en klimapolitikk som forsterker geografiske og sosiale forskjeller. Vi ønsker ikke å stenge olje og gassektoren da denne er en del av klimaløsningen. Norsk gass er renere og mere miljøvennlig enn Kinesisk og tysk kull. Derfor vil vi ikke sette en sluttdato på olje og gassvirksomheten. Denne vil automatisk stenge seg selv i takt med etterspørselen. Senterpartiet går til valg på en rekke klimatiltak. Jeg skal nevne noen.
Bidra til at alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler (el, hydrogen og biogass).
Redusere klimautslippene fra næringstransport/tungtransport, blant annet ved å etablere et CO2- fond for næringstransporten.
Opprette et program for innfasing av null- og lavutslippsfly i Norge. De første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030 og det bør etableres et statlig pilotprosjekt for elfly og andre null- og lavutslippsløsninger
Jobbe for å videreutvikle ladestasjoner for skipsfarten og styrke innsatsen for at alle havner skal tilby landstrøm innen 2030.
Opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord.
Utrede og vurdere en klimatoll på import av kjøtt.
Iverksette nye tiltak for å forhindre matsvinn og matkasting
Styrke arbeidet for økt karbonlagring i jord og skog. Det bør stimuleres til aktiv skogsdrift, økt bruk av fangvekster og biokull. Virkemidler som styrker etablering av sirkulære verdikjeder ved bruk av biokull, bør prioriteres.
Styrke Enova med kapital som kan gjøre det økonomisk gjennomførbart å investere i klimateknologi.
Stille krav om at miljø og klima skal vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljø- og klimapåvirkning. Ved vareanskaffelser skal vurderingen skje ut fra hele livsløpet til varene
Sette mål om 10 TWh energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlige bygg
Utvikle og styrke ordningen med Klimasatsmidler til kommunesektoren
Jeg kunne ramset opp flere klimatiltak som vi går til valg på, men det hadde blitt et fryktelig langt innlegg. Du finner flere gode klimatiltak i vårt stortingsprogram som ligger på hjemmesiden til Senterpartiet.
Godt Valg.
Stein Petter Haugen
Leder Røros Senterparti
Leserinnlegg av Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros:
TV2-nyhetene meldte i går om rekord-innmelding i Miljøpartiet de grønne. Det har tikket inn et nytt medlemskap annet hvert minutt.https://www.tv2.no/nyheter/14155226/
Lokallaget på Røros merker også konsekvensen av FNs siste klimarapport, som slår alarm om at verden trolig ikke vil nå 1,5-gradersmålet og at alle nasjoner må stoppe all leting etter olje og gass i dag.
Vi i De grønne blir kjempeglade for nye medlemmer og velgere, som gir oss økt mulighet til å rydde opp etter altfor mange tiår med utdatert politikk og til å skape en fremtid som blir bedre for alle på kloden, både mennesker og dyr.
Derimot blir vi mindre glade av bakgrunnen for medlemsveksten, fordi den er resultatet av ENDA alvorligere advarsler og formaninger i gårsdagens FNs klimarapport. Klimakrisen skjer nå, og den vil eskalere.
Det skal holde hardt å kunne reversere klima- og naturkrisen, fordi alle verdens regjeringer starter oppryddingsarbeidet altfor sent, tross alle advarsler. Ingen andre partier på Stortinget beviser å mene alvor når det kommer til stykket, fordi de er redde for å ta upopulære avgjørelser. Høyre uttalte i sakens anledning at de IKKE vil endre politikk som følge av klimapanelets rapport, og den røde blokken vil fortsette som før uten å sørge for nye, grønne arbeidsplasser raskt nok.
MDG tar de tøffe valgene, og har løsninger som er bra for oss alle.
Meld deg inn og forhåndsstem – for en framtid du gleder deg til!
Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros
Leserinnlegg av Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) og 1. Kandidat i Gáisi valgkrets:
I 2017 gikk vi i NSR til valg på å bidra til samisk samhold og samarbeid. Det følte vi var nødvendig fordi mange av velgerne satt med et bilde av at Sametinget var en arena for mye uro, dramatikk og posisjonskamp. Nå, ved utgangen av sametingsperioden, tør jeg påstå at vi har levd opp til den lovnaden.
Bakteppet var som kjent at NSRs president Aili Keskitalo uten forvarsel ble kastet som president av AP, Nordkalottfolket, FRP, Árja og Høyre. Vibeke Larsen inntok presidentstolen og styrte i ni kaotiske måneder. Det ble stor nasjonal oppmerksomhet om dette i Norge, og mange samer syntes nok at det var en unødvendig situasjon som ikke var vårt folkevalgte parlament verdig.
Aili Keskitalo og NSR gikk den høsten til valg på å gjenopprette stabilitet og ro på Sametinget, og på at tiden skulle bli brukt på politikk og saker som er viktige for samene – i stedet for på intriger. Jeg mener at vi har klart det veldig godt. I fire år har vi hatt et stabilt og godt samarbeid med SP, Flyttsamelista og ÅaSG, og gjennom brede flertall i viktige saker har vi klart å få til viktige fremskritt for det samiske samfunnet.
Toril Bakken Kåven fra Nordkalottfolket har i Finnmark Dagblad kritisert NSR, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at vi finner sammen i de store og viktige sakene som har mye å si for alle samer. Jeg må si jeg er veldig glad for at vi har bidratt til den arbeidsroen som det samiske samfunnet forventet, og klart å samle brede flertall i de viktige sakene.
Blant store saker som vi har behandlet er for eksempel konsultasjonsloven, som sikrer samene rett til å bli hørt både nasjonalt og lokalt i saker som angår oss. Senest i juni behandlet vi også viktige forslag om endringer i grunnloven, som vil kunne sikre at samene blir omtalt som urfolk. Dette er den typen saker Nordkalottfolket trekker frem når de kritiserer. Jeg derimot sier at det er svært uklokt av de som stemmer imot.
Aili Keskitalo går av som sametingspresident i oktober i høst, etter til sammen ni år som samenes fremste talsperson i Norge. Hun har oppnådd mye gjennom alle disse årene, men jeg vil trekke frem Muohtačalmmit-samarbeidet – koalisjonen med NSR, Senterpartiet, Flyttsamelista og ÅaSG som hennes store mesterverk som leder. Hun klarte å rydde opp i kaoset Sametinget var kastet ut i, og reiste sannsynligvis den sterkeste og mest stabile samarbeidskoalisjonen vi har sett gjennom Sametingets 32 år.
NSR mener at Sametinget er best når vi står sammen om de viktige sakene. Det er fordi samiske saker står sterkest i møte med myndigheter og storsamfunnet når det er bred enighet. For oss er det ikke et mål at Sametinget skal ha mest mulig politisk uenighet internt. For oss er det viktigste med samepolitikken å få gjennomslag nasjonalt.
Vi søker derfor å bygge store flertall og få med oss så mange som mulig på gode løsninger. Det er verdt å berømme Arbeiderpartiet i opposisjon for at de på ansvarlig vis i denne perioden har støttet opp om Keskitalo-rådets forslag i store saker. Med de brede flertallene i ryggen har Aili Keskitalo og hennes sametingsråd gjort en utmerket jobb med å fronte og forsvare det samiske samfunnet i debatten i storsamfunnet og i møte med myndighetene. Som bør være det viktigste for alle samepolitikere.
NSR ønsker også etter høstens valg å bidra til et stabilt Sameting som har fokus på de politiske sakene som er viktig for det samiske folket. Hvis vi vinner valget, ønsker vi igjen å legge igjen kreftene på å kjempe for samenes interesser der det er nødvendig. Denne gangen stiller vi med den dyktige sjøsamen Silje Karine Muotka som presidentkandidat. Hun er god både på å bygge samarbeid og på å fronte samiske interesser. Under hennes ledelse vil det store mangfoldet av samer kunne få en leder som taler deres sak.
Tannlegene Edvin Grådal og Magne Hofstad holder til å i Aalumgården i Bergmannsgata. I det samme huset er også Røros Fysikalske Institutt. Tannlegene holder til i andre etasjen i bygget som tidligere blant annet har rommet Rørosbanken.
Tannlegene
Edvin er den eldste på tannlegekontoret. Han har jobbet som tannlege i 39 år. Han har blant annet jobbet på Ørland og Trondheim før han fikk muligheten til å flytte hjem til Røros i 1998. Da tok han over praksisen etter Kjell Randen. Edvin jobbet sammen med Bjørn Amundsen til han gikk bort. Like etterpå fikk han med seg Magne Hofstad, og siden 2004 har de vært kompanjonger i Aalumgården.
Magne er utdannet i Oslo. Han var ferdig utdannet tannlege i 1993, og jobbet 1,5 år i Nord-Trøndelag. Magne er gift med Berit Estenstad som er tannlege i Ålen. Begge to fikk jobb i Rørosområdet, og kom tilbake til Røros høsten 1994. Da begynte Magne på Os. Der jobbet han i 10 år. Da gikk hans forgjenger bort og Magne kom inn og kjøpte Bjørn sin andel. Siden har Magne vært der på fulltid.
– Vi har et ganske romslig forhold på å slippe inn folk her. Alle som vil og som trenger hjelp får komme, sier Magne Hofstad.
Priser
Magne og Edvin driver vanlig allmennpraksis stort sett på voksne. De har pasienter fra et stort område: Langt inn i Sverige, ned til Alvdal og Folldal, oppover til Singsås og Budal, Tydal, Femundsenden og Drevsjø. Hyttefolk er også ei vesentlig kundegruppe.
Folk setter pris på at de kan få hjelp når de er på hytta. En annen ting som spiller inn er at tannlegene på Røros og i Fjellregionen fortsatt har fornuftige priser. En undersøkelse som ble gjort for noen år siden viste det. Det gjør at svenskene gjerne kjører til Røros, da prisene her ikke er høyere enn i Sverige.
I følge Magne og Edvin er det ikke for mange tannleger i fjellregionen. Tynset er preget av at de har hatt et generasjonsskifte på tannleger. Det har ført til at det har blitt et trykk på tannlegene på oppover til Røros.
Under pandemien er det unntakstilstand også for tannlegene. I en lang periode i fjor vår var det bortimot nedstenging, og det førte til forsinkelser. Heldigvis er folk er tålmodige og det går rimelig bra.
Tannregulering
Ungdommer med tannregulering har de siste 10 årene måtte reist til Trondheim eller Elverum på kontroll. Nå har en tannlege på Tynset bestemt seg for å bli tannregulerings tannlege. Det synes Magne og Edvin er positivt. Tynset og Røros er i samme region, og dette tilbudet på Tynset kommer til å bli en besparelse med reising for de som har regulering. Minst 10 – 15 % av hvert kull med barn får tannregulering. I snitt går hver ungdom til 20 – 40 konsultasjoner. Det blir mange turer opp og ned fra Trondheim og Elverum. På grunn av personvern kan man ikke ha samkjøring. Spesialiseringen tar tre år, så det går tre år før tannregulerings tannlegen er på plass på Tynset.
Utdannelse
Edvin er født og oppvokst på Røros. Lenge var han, som han selv sier litt slarkete på skolen, men plutselig fant han ut at han ønsket seg jobb på Røros. På 1970-tallet var det mye gjennomtrekk blant tannlegene i det offentlige her, så han tenkte at tannlege kunne han bli. I tillegg hadde han bestandig likt å holde på med praktiske ting og jobbe med hendene.
-Jeg var så heldig at jeg hadde en lærer på gymnaset som motiverte meg til å komme helskinnet gjennom der, så da søkte jeg og begynte i Bergen i 1978. Jeg jobbet et år i Braathens Safe, på flyplassen. Det var spennende jobb for en ungdom, som fikk lov til å reise og treffe jevnaldringer. Da fikk jeg permisjon i et år før jeg begynte på studiene, sier Edvin. Han synes fortsatt det er veldig artig å gå på jobb, og at det er en kjempejobb. Han treffer mange trivelige folk.
At Magne ble tannlege er litt tilfeldig. Han var et år i militæret, så tok han grunnfag i pedagogikk og hadde ikke peiling på hva han skulle bli. Ved en tilfeldighet kom han inn på tannlegehøyskolen. Og der trivdes han med en gang.
Trivsel
Tannleger er en av yrkesgruppene i Norge som har lengst levetid, og den yrkesgruppen i Norge som har minst uføretrygd og tidlig uføretrygd. De står lengst i sitt yrke. Magne tror det er noe med totalpakken med trivsel. Man må selvsagt holde seg skjerpet hele tiden, det er et krav at man er fysisk, ser og hører slik at man klarer å holde seg oppdatert.
Tannlegesekretærene
Det er ikke gjennomtrekk på tannlegesekretærer hos Magne og Edvin. Det er godt at pasientene møter samme stemmen, og de samme folkene år etter år. Sekretærene er tannlegene sitt ansikt utad. Den viktigste oppgaven til tannlegesekretærene er å administrere. De har blant annet ansvaret for timebok, bilag og økonomi, sjekker at alt er i orden.
-Vi får alt bare lagt i hendene vi. Det er luksus å ha selvgående folk, sier Edvin. Han legger til at det hadde vært umulig å jobbe som tannlege uten dem.
Det er hyggelig å treffe 10 – 20 personer hver dag. Man får et tillitsforhold ganske fort. En del av jobben er fyllingen som er mistet eller den vonde tanna, men tannlegen blir involvert i den personens liv. Tannlegen følger dem ofte i veldig mange år. Kanskje fra en yrkestilværelse, over i en pensjonisttilværelse og kanskje til og med til de går bort. Kanskje møter tannlegen igjen andre deler av familien etterpå. Tannlegen er like mye omsorgsperson på andre måter enn å pusse ei fylling eller ordne ei fin tann. Det er den tekniske biten av jobben, det prates bort slik at pasienten i minst mulig grad oppfatter at de gjør det. Både privat og offentlig tannhelsetjeneste i Norge skårer stort på tilitsbarometeret.
Tannlegesekretærene er Hilde Østgårdsgjelten fra Os i Østerdalen og Berit Sakrisvoll fra Brekken. Hilde har jobbet på tannlegekontoret i åtte år, mens Berit har vært der i seks år. Hilde har jobbet i tannhelsetjenesten i snart 40 år. Utdannelsen tok hun i Trondheim. Hun har også jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten både på Os og Røros. Magne jobbet sammen med Hilde på Os i mange år.
Berit fikk jobbtilbud fra Magne mens hun satt på Kokkvollen og solgte bingobonger. Et tilbud hun sa raskt ja til. Berit jobbet tidligere i den offentlige tannhelsetjenesten på Røros. Utdannelsen ble tatt i Tromsø.
Tannlegesekretærene bytter på hvilken tannlege de jobber for hver uke. Begge tannlegesekretærene har i vår begynt å sykle på jobb. De sykler da fra Brekken og Os.
Utstyr
På utstyrsfronten har yrket forandret seg i løpet av 40 år. Amalgam er borte. Data er kommet inn i jobben, men det er vanskelig å digitalisere dette yrket. Det vil for alltid være et håndverk, man kommer aldri unna den mekaniske håndverks biten som på en måte utfyller det meste av tiden selv om materialene er der. Digital røntgen, journalføring og alle tilleggsfunksjonene som er rundt, men selve jobben er et håndverk.
Da Magne begynte å jobbe som tannlege for snart 30 år siden hadde alle pasienter på et sykehjem gebiss. Nå har de fleste en god del av sine egne tenner, så den tekniske biten har forandret seg. Men det blir aldri hjemmekontor for en tannlege.
Aalumgården
Tannlegene Edvin og Magne har vært i Aalumgården i alle år. Men huset er også en del av historien til Rørosbanken, som var i hele første etasjen fra 1880 og i nesten 100 år. Så kom Rørosbygdenes Brannkasse inn, som etterhvert ble Gjensidige. Huset ble seksjonert rundt 1985. På den tiden var det tre leger, fysioterapeuter, tannleger og advokat Storeng bygget. K.E.S. Lund og kona bodde i ei leilighet i huset.
I dag er fysioterapeutene i første etasjen. Tannlegene hadde nok ikke fått tillatelse til å begynne med tannlegekontor i andre etasjen i dag, med ei bratt trapp opp til kontoret. Men det er historiske grunner til at Magne og Edvin fortsatt er der. Tannlegene er et viktig bidrag til aktivitet i Bergmannsgata. De har 4000 – 5000 konsultasjoner i løpet av et år. Pasientene betaler parkering, kanskje de kjøper en tippekupong, handler og er på Trygstad og kjøper seg en kaffekopp. Dersom tannlegene flytter til et moderne næringsbygg vil den aktiviteten i gata bli borte. Tannlegene trekker rundt 30 personer inn i gata hver dag.
Tannlegene synes det er sjarmerende å holde til i gata og bidra til den lille ekstra aktiviteten i gata. Dersom de hadde flyttet ut hadde kanskje kontoret blitt til en fritidseiendom. De har undersøkt om det er mulig å få til heis, men det er ikke mulig. Det foreligger ingen konkrete planer om flytting for tannlegene.
Huset er ei klassisk gammel tømmerkasse. I kjelleren er det gamle velvet til Rørosbanken. Huset er en del av en gård, det er fjøs og stabbur i bakgården.
Tannlegekontoret har ganske mye sosial kontakt med fysioterapeutene i første etasjen. De drikker kaffe sammen nesten hver dag, og det er felles lunsj hver torsdag. Det er også felles sommeravslutning med tur og julebord. Det er ikke sykefravær på tannlegekontoret.
