Han var tidligere nasjonal pastor i Den norske adventistkirken. Han har også fartstid i Forsvaret, blant annet som dykker. Han ble i voksen alder kjent med at han biologisk sett er av samisk herkomst. Den nye soknepresten har opplevd mye, og har mange sider.

Stian Keyn Elysian skal fylle rollen Harald Hauge hadde som folkeprest på Røros. Det skal han gjøre med å møte folk med hjertet. Harald prest har dratt til en annen menighet. Nå er Stian prest ett år inne i sin gjerning.

Stian Keyn Elysian var tidligere nasjonal prost i Syvende dags Adventistkirken. Adventisme har fått sitt navn på grunn av sin vektlegging av Jesu nære gjenkomst. Bevegelse ble til i 1830– årene i USA. Babtisten William Miller beregnet Jesu gjenkomst til 1843–1844. Bevegelsen fikk titusener av tilhengere, men ble sterkt redusert da beregningen ikke slo til.

Oppgjøret

Stian Keyn Eleysian kom til at han måtte til slutt ta et prinsipiell valg mellom Den norske kirken og Syvende dags adventister

– Jeg frem til at det var litt vanskelig for meg å være nasjonalpastor. Jeg var ikke helt enig i noen ganske grunnleggende pilarer i adventist-teologien. Det var spesifikt hvordan man tolker skapelsen, for eksempel, om det var syv spesifikke dager, at årsregningene er ganske spesifikt basert på det. Adventistene fastholder at Adam og Eva var faktiske personer 6-7 tusen år før Kristus. Det er litt vanskelig med oppdatert forskning å stå på den tolkningen. Det er vel egentlig ikke mulig, sier Stian prest.

Syvendedags adventistene har klokketro på profeten Daniels profeti om at snart kommer Jesus tilbake. Dette kobles sammen med Johannes åpenbaring som forklarer hva som kommer til å skje. Etter veldig spesifikke utregninger konkluderer de med at nå lever vi i den siste tiden.

Opp gjennom historien har det eksister mange kirkesamfunn basert på teorier om at dommedag nærmer seg.

– Det har blitt brukt på 300-tallet, på 500-tallet, på 80-tallet, så hver gang det er en krise, så er vi i siste tiden. Adventistene sa at Jusus skulle komme tilbake i 1844, men han gjorde ikke det. Så omformulerte de dette og fant en ny dato. Nå lever vi i 2026, og jeg kan ikke tro på slike profetier lengre, sier Elisyan.

Han opplevde at Adventistkirken var skråsikker, og at det ikke var plass til å diskutere teologi.

– Mange blir litt hodehøye, og stenger hjertet ute. Det gjelder både i kirkesamfunn og ellers. Jeg liker meg selv dårligst når jeg er hodehøy, og det hender. Kjærligheten er størst, og empati er viktigst av alt. Derfor vil jeg som prest møte alle med hjertet, sier den nye Røros-presten, som slik sett er på linje med sin populære forgjenger.

Sterk tro, mild hånd

For Elisyan er troen på Gud pilaren, og de ti bud er rettesnorer for et godt liv. Han er opptatt av å ikke sette for rigide grenser, og stenge folk ute.

– Jeg er åpen for at det er veldig mange forskjelligheter. Også tid bud er litt mer pragmatisk, og ser at det er flere alternativer. Så for meg er det viktigste fellesskapet vi mennesker har med mennesker. Du skal elske din neste som deg selv, og Gud, sier han.

Kirken har en sentral rolle for folk i forbindelse med fødsel, det å bli voksen og når folk gifter seg, og når folk dør. Elisyan liker at det er slik. Han mener prestenes rolle er å virke samlende.

– Det er viktig å ta vare på hverandre, uansett hva du tror på, og gjøre det på en verdig måte. Kristendom er veldig viktig kulturelt, og gir rom for musikalsk skjønnhet. Alt ved kirka er for å bringe oss litt ut fra oss selv, og se hverandre, og bruke det verdige til å heve oss som et individ, men også heve lokalsamfunnet. Den norske kirke tilhører jo lutherske, men det er en folkekirke, og har er en teologi jeg kan stille meg bak. Vi har jo veldig mange forskjellige tolkninger i Den norske kirke også, og det er det rom for. Det er spennende hvor slem vi er mot hverandre, og hvor god vi er med hverandre. Det er et enormt spenn, sier Elysian.

Vakre Røros

Han hadde et nært forhold ti Røros, før han oppdaget at det var ledig stilling som sokneprest i Røros og Hitterdal. Mange ganger har han besøkt Røros, og familieeiendommen Elvengaarden nederst i Svenskveien i Røros sentrum. Det er til denne eiendommen han har flyttet.

Den nye presten er veldig glad for å ha kommet til Røros. Han storkoste seg under Vinterfestspill i Bergstaden, og liker at kirkerommet brukes til konserter. Han har også blitt veldig glad i husene, naturen og gatene.

– Jeg er jo ikke født på Røros, jeg valgte Røros. Det jeg liker med Røros er at jeg kan bare gå ut av døra, og så er det sånn fint her. Og det er på en måte … Det er som en bønn for meg. Det er bare å gå ned Kirkegata, og så er det fint, sier Stian prest.

Sameblod i årene

I barndommen fikk han seg en skikkelig overraskelse. Lille Stian visste ikke at han var adoptert. Han trodde broen hans var ekte bror, selv om han er av koreansk opprinnelse.

– Jeg visste jo ikke at jeg var adoptert før jeg var 6-7. Da fortalte pappa og mamma at jeg var adoptert. Det var egentlig et slags sjokk, men jeg burde kanskje ha skjønt det. Jeg har jo en koreansk bror. Det er visse ting du bare ikke tenker over.

Etter hvert ble adoptivforeldrene hans skilt. Det var en stor forandring.

– Da fikk jeg altså noen stebrødre, to stebrødre, tre stebrødre. Jeg hadde egentlig nok med den familien jeg hadde. Jeg hadde ikke noen behov for å ha noen kontakt med min biologiske familie egentlig. Det var mer enn nok med min egen familie, sier han.

Da han var 27 år, fikk Stian Keyn Elysian vite hvem foreldrene var. Da fikk han vite at foreldrene var samisk. Hans biologiske mor hadde gått bort i ung alder.

– Jeg tenkte ikke så mye over dette før jeg fikk barn selv. Da ble jeg mer nysgjerrig, og jeg kom i kontakt med min biologiske familie på farsiden. Jeg har ikke gått så dypt inn i hvorfor jeg ble adoptert. Jeg har fått et bilde av hvorfor det ble slik, men det vil jeg ikke gå inn på her.

Han har lært om hvordan samene ble behandlet av Den norske kirke. Det har gjort inntrykk.

– I kirka har jeg fått opplæring i hva kirka har gjort mot samene. Det er ganske mange samer som har fått mye skam og fått det ganske røft. Jeg er glad for at jeg kom til den familien jeg kom til, som ga meg en fin oppvekst. Jeg har en veldig fin familie, sier Stian prest.

I oppveksten fikk han ikke inn samisk kultur og språk. Han har ikke fortalt så mange om at han har sameblod i årene før nå.

– Jeg har vært det man kan kalle en skapsame. Jeg brukte tid på å komme ut av skapet på en måte, men jeg har sagt det til folk. Jeg har jo identiteten i blodet. Men kulturen og språket er jo helt fraværende, så jeg vet ikke om jeg kan kalle meg same. Eller hva som er samer og hva som ikke er samer. Historien bakover er til stede, men det jeg er mest opptatt av nå er, er at i blodet er jeg same, sier han.

Røros er del av samisk språkområde. Som prest her er det naturlig å lære seg samisk. Det vil han gjøre.

– Når jeg får tid, så har jeg lyst til å gjøre det. Nå er jeg småbarnsfar og jeg er jo superopptatt av det, sier Stian prest.

Vil ha mer empati

Det har vært et paradigmeskifte i Den norske kirke. Fra å ha vært ekskluderende og fordømmende har kirken utviklet seg til å bli mer åpen og inkluderende. Det er en trend Stian håper ikke skal snu.

– Nei, jeg har et håp om at det kristne budskapet kan bringe oss til å bli snillere, til å bli mer empatiske mot hverandre, at vi klarer å samle oss og løfte oss opp som et lokalsamfunn. Jeg håper vi samler oss og er gode mot hverandre. Det høres ut som en god plan. Vi satser på det, tror jeg, sier han.

Onde krigsherrer

Flere kriger raser i verden nå, og det er mye menneskelig lidelse påført av mennesker. Krigsherrene tar mye oppmerksomhet i media, og de får massene med seg.

– Det som irriterer meg mest er hvordan vi mennesker lar oss lede inn i kriger. Jeg føler at det er en promille som bestemmer over massene, og massene ødelegger hverandre basert på en promille. Krigsherrene gjør at massene, grupper, kan være så slemme med hverandre, at vi ikke klarer å stoppe opp og være gode med hverandre. I bibelen står det at du skal elske Gud og hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Det står ikke at din neste skal være kristen, eller skal tro på … Det står ikke hvis din neste skal være perfekt, egentlig. Det stårat den som er uten synd skal kaste den første steinen. Levde vi etter det, ville ingen tatt opp steinene og kastet. Da ville det ikke vært kriger på jorden, sier Stian prest.

Gode hjelpere

Den nye presten roser sine medarbeidere for den jobben de gjør i og for kirken.

– Røros kirkelig fellesråd, er en del av Røros, som er på Robæk-lista. Vi har ikke mye ressurser, så vi er veldig avhengig av frivillighet. Samarbeid med den knappe ressursen alle på Røros har, for å lage et så godt og inkluderende miljø som overhovedet mulig. Jeg er veldig glad at Jon Arne Langen kom inn. Jeg tror han kan bli den nye syvende far i huset her. Han har vært her før. Lill, Ingevild, Alf, Anne og kirketjenere er et fantastisk team. Jeg har bare levd opp til samme standard som alle har. Jeg tror alle som har vært i en begravelse her, eller møtt folk som har jobbet i menighetenen her, eller de frivillige i menighetsrådene. Jeg tror alle skjønner hvor mye de brenner for kirka. Det er egentlig en ære å jobbe her, sier Stian prest til Rørosnytt.