I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år.
– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd.
Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter.
– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang.
De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd.
Nagga Hailemichaels sønad om politisk asyl i Norge skal opp til ny behandling både i UNE og i rettssystemet. Det er opprettet et Vippsnummer, vipps nr 6318RE, for å skaffe inntekter til saksomkostninger. Det er avdekket store feil i Naggas første asylintervjuet, som blant skyldes at det ble benyttet en tolk som ikke forsto Naggas språk.
En viktig årsak til at Nagga Hailemichael ikke har fått opphold er at det ikke er samsvar mellom det første intervjuet, og det Nagga har forklart senere. Når det viser seg at dette kan skyldes at tolken ikke forsto hva som ble sagt, stiller det Nagga Hailemichaels troverdighet i et nytt lys.
Det er også funnet bevis på at noe av det Nagga ikke ble trodd på, stemmer.
Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet. Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991.
I 2026 feirer Glåmos kirke 100 år. Menighetsrådet har vedtatt at kirken skal gjennom en omfattende restaurering og vedlikehold. Både utvendig og innvendig skal kirken pusses opp. I første omgang er det den ytre fasaden som skal males, og stillaser er allerede på plass.
– Vi er i gang med å male utvendig. Vi tar sikte på å male hele kirken utvendig i år. Så tar vi noe til vinteren inne. Det er sliping av gulv og maling av benker. Dersom pengene strekker til, sier nestleder i Glåmos menighetsråd, Pål Granøien.
Glåmos menighetsråd trenger økonomisk hjelp for å få til å gjøre kirken så fin som mulig til 100-årsjubileet.
– Ja, nå er vi på tiggerferd. På det vi har tenkt å gjøre så har vi et budsjett på rundt 1 million kroner. Og så mye penger har vi ikke selv. Og det har nå hverken kommunen, som har ansvaret for kirken eller kirkekontoret. Så vi må nok ut og tigge litt, sier Granøyen. Han legger til at de har sendt noen søknader som de ikke har fått svar på enda. Granøien tror svaret på søknadene kommer til høsten. Men det er mange om beinet på søknader til fond også. Han vet ikke hvor store forhåpninger de skal ha, men det er lov å håpe.
Menighetsrådet har også satt opp en spleis der det er mulighet for å støtte oppussingsprosjektet av Glåmos kirke til 100-årsjubileet.
Nå utfordrer Glåmos menighetsråd bedrifter og bankene på Røros til å ta et lite tak for dem. Og håper at de kan bidra.
– Det er mange bedrifter på Røros som har glåmosinger i arbeid. Om alle gir litt så hjelper det oss stort, sier Pål Granøien.
Liste
Menighetsrådet har ei liste over ting de ønsker å gjøre dersom det kommer inn nok penger. Det er blant annet behov for litt større parkeringsplass. Det er et ønske som de på sikt håper å få realisert. Det er ønske om å få til flere konserter i kirken, og da er det behov for større parkeringsplass. Kirkegårdsmurene har behov for restaurering.
– Det vi håper nå er å holde det vedlike slik at det ser bra ut og i god tilstand, sier Pål Granøien.
Menighetsrådet håper å få kirken og uteområdet fint til 100-årsjubileet i juni neste år.
NEAS går inn som ny samarbeidspartner med Bergstadcupen – til stor glede for både arrangørene og lokalsamfunnet. Samarbeidet er et viktig steg i NEAS sin satsing på å bidra til et levende og inkluderende lokalsamfunn i Rørosregionen.
– Vi er veldig fornøyde med å få på plass en avtale med Bergstadcupen. NEAS har i alle år heiet på de yngste, og hatt fokus på å skape aktiviteter og uforglemmelige opplevelser for barna våre. Nå som vi har blitt en del av NEAS-familien er det helt naturlig for oss å videreføre denne satsingen også her i Rørosregionen. Nå har vi større ressurser og en klar målsetting om å bidra mer for å skape et levende lokalsamfunn i regionen vår, sier Sam Eidsheim i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Også arrangøren av Bergstadcupen er strålende fornøyd med det nye samarbeidet.
– Bergstadcupen er veldig glad for å ha fått med NEAS på laget! Sammen skaper vi mer positiv aktivitet på arrangementet vårt, og vi har et felles mål om å skape en trygg arena for fellesskap, lagspill og mestring for barn og unge, sier cupens leder, sier Freyja Siv Berger.
Gratis Microcup og NeonParty for alle
NEAS sitt bidrag gjør det blant annet mulig å gjøre deltakelse i microcupen – for barnelag i alderen 6–7 år – helt gratis. I tillegg vil NEAS stå bak flere utenomsportslige aktiviteter som fremmer lek og sosialt samvær.
– Ved å gjøre deltakelse gratis, unngår vi at de yngste må starte sin aller første sesong med å samle inn penger for å kunne delta. Det er mye hyggeligere at lagene kan bruke midlene sine på noe sosialt utenom kamper og treninger, sier arrangøren.
NEAS er også med og finansierer det populære NeonParty i Verket lørdag 21. juni kl. 20.30 – et diskotek for barn og unge med lasershow, UV-lys, dans, DJ, ansiktsmaling og mye mer. Arrangementet er åpent for alle – også for de som ikke deltar i selve fotballcupen. Alle er hjertelig velkommen, sier Martin Grytbak i NEAS.
(Saken fortsetter under TV-vinduet).
Hele Røros heier
Bergstadcupen er hovedinntektskilden for fotballen i Røros og samler hvert år barn, ungdom og familier fra hele regionen. Arrangementet er bygget på dugnadsånd, støtte fra næringslivet og fellesskap.
– Vi er opptatt av å synliggjøre vår takknemlighet for all den hjelpen vi får fra samarbeidspartnere og frivillige. Vi håper alle som deltar på dugnad opplever det som meningsfullt og hyggelig. Sammen ønsker vi å skape minnerike opplevelser som gir barn og unge lyst til å komme tilbake – både til cupen og til Røros sier Berger.
Med NEAS på laget styrkes både det sportslige og det sosiale tilbudet under Bergstadcupen. Det heies på lagspill, drømmer og ambisjoner – og det er alltid plass til én til på supporterbenken, fastslår en lettere henrykt cupleder som gleder seg stort til årets Bergstadcup.
I helga strømmer unge fotballspillere fra hele Trøndelag til Røros og Bergstadcup. Årets arrangement blir det største gjennom tidene, med 175 påmeldte lag. Det blir folksomt både på Øra og i hele Bergstaden denne helga.
Freyja Siv Berger ble leder for Bergstadcupen i fjor, og hun er svært fornøyd med at hennes andre Bergstadcup som leder slår gamle rekorder.
For tredje år på rad er Ren Røros godkjent og offisielt sertifisert som en fin plass å tjene til livets opphold. Det fremgår av en pressemelding fra Ren Røros:
Med stor glede og stolthet kan Ren Røros kunngjøre at vi har oppfylt kravene til den internasjonale standarden for en god arbeidsplass. For tredje året på rad er vi offisielt sertifisert som «Great Place To Work».
Gjennom sertifiseringsprosessen, som inkluderer en omfattende medarbeiderundersøkelse, står temaer som tillit, stolthet og fellesskap sentralt.
Kristian Holm
Foto: Tore Østby
– Undersøkelsen viser at fellesskapsfølelsen og stoltheten er høy i konsernet. At vi trives på jobb er et kollektivt ansvar, og jeg opplever at ansatte i høyeste grad ønsker å bidra i arbeidet, sier konsernsjef Kristian Holm.
En god arbeidsplass er et sted hvor medarbeidere stoler på ledelsen, er stolte av jobben de gjør og opplever fellesskap med sine kolleger, ifølge definisjonen i Great Place to Work (GPTW).
Ren Røros havnet på et totalt gjennomsnitt på 78 prosent på at det er et bra sted å jobbe (mot 70 prosent i 2023 og 76 prosent i 2024), og hele 89 prosent svarer ja på at «alt tatt i betraktning mener jeg at dette er et flott sted å jobbe.»
Større tillit
Great Place to Work-sertifisering gis til bedrifter som oppnår høye resultater i undersøkelsen, og Ren Røros har hatt en fin utvikling på samtlige dimensjoner i undersøkelsen over de siste tre årene. Dette til tross for flere urolige forhold, som fisjon, fusjon, topplederbytte, endringer i lederskap i datterselskaper, endring i lokasjoner og kraftig medieomtale rundt aksjevedtekter.
– Denne anerkjennelsen viser at vi som team ikke bare oppfyller, men også overgår standardene for arbeidsmiljø og trivsel, forteller HR-sjef Bente Sundt.
Aspektet hvor det er mest å jobbe med fremover, er kommunikasjon og informasjon fra ledelsen til de ansatte. Samtidig har tillitsdimensjonene troverdighet, respekt og rettferdighet, der hvor ledelsen kan påvirke mest, økt betraktelig i undersøkelsen. Troverdighet til ledelsen har økt fra 62% til 76% på tre år. Det handler om tydeligere retning og strategi, informasjonsflyt og integritet på topp. I tillegg virker konsernledelsen mer samlet og ligger på et godt nivå i undersøkelsen.
Satsning på velkommende kultur
Gjennom vinteren og våren 2025 har konsernet som helhet og hvert enkelt selskap jobbet ekstra med arbeidsmiljøet og kulturen, gjennom et kursopplegg på Vauldalen med Jorid Skott Svendsen og Sigrid Jansen. Det er et av tiltakene for å bygge en sterk og velkommende kultur, basert på tillit og samarbeid. Hvert enkelt selskap har nå satt ned en gruppe som skal jobbe videre med funnene fra GPTW-undersøkelsen.
– Sertifiseringen er en anerkjennelse av ansattes innsats, engasjement og bidrag. Milepælen understreker hvor viktig hver enkelt person er for å opprettholde og styrke vår kultur og vårt arbeidsmiljø. Derfor vil jeg takke hver og èn for deres bidrag til å gjøre Ren Røros til et sted der man gleder seg til å gå på jobb hver dag, og jeg ser frem til å fortsette denne utviklingen sammen, oppsummerer Kristian Holm.
Aerobatic Club of Norway bestemte seg i går kveld for å avlyse akrobatikkflyging-samlingen som skulle være på Røros i helga. Pilotene som skulle delta på akro-flyvningen synes værutsiktene er for marginale, og dermed ble samlingen avlyst. Aerobatic Club of Norway satser på ny samling til neste år.
I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser.
I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926.
Klokke og klokketårn
Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp.
– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang.
Jubileumshelg
I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans.
26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.
– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang.
Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen.
– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.
Røros kommunestyre vedtok i kveld å ikke handle varer og tjenester fra Israel eller Russland. Dette ble vedtatt etter at Stein Petter Haugen, SV og Rødt foreslo en boikott mot Israel. I debatten foreslo Arbeiderpartiet at en slik boikott også skal omfatte Russland. Dermed vedtok kommunestyret at Røros kommune ikke skal handle varer og tjenester fra Israel og Russland så langt det lar seg gjøre.
– I kveld kan vi i Røros være stolt, sier forslagsstiller Stein Petter Haugen til Rørosnytt.
Sommerles ved Røros bibliotek er godt i gang. Nytt i år er Sommerlesbingo. Biblioteket henvender seg til de som er foreldre til deltakere på Sommerles.
– Vi vil gjerne sette fokus på kultur for lesing, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Bingo
I Sommerlesbingoen kan de voksne delta. De får 12 ulike leseutfordringer i løpet av sommeren i et bingokort. Så fylles det ut hva man har gjort av det som står på kortet. Det er ikke bare å lese en bok, men for eksempel snakke sammen om en bok, snakke litt om hvorfor det er så viktig å lese. Reflektere litt rundt det sammen. Det handler også om gode leseopplevelser, gode samtaler og gjøre noe fint sammen som kan sveise sammen en familie. Og få bort litt skjermbruk.
– Lesing er jo kjempepositivt. Om du sliter med lesing og leseutfordring så ser vi så positivt med at man får tilrettelagte ting. Og lesing gir jo kunnskap, ordforråd, gir muligheter til refleksjon og åpner opp masse for kunnskap. Bare positivt, sier Ellen Vibeke.
God tradisjon
Røros bibliotek har veldig god tradisjon med Sommerles. De siste årene har det blitt større og større deltakelse for hvert år. Sommerles engasjerer barna. Årets Sommerles har tema mysterier og gåter. Biblioteket har innredet Sherlock Holmes kontor på scenen som kullisse for Sommerles.
– Det engasjerer. Det synes barna er fint. Og vi har kodeord som de skal lete etter. Det er premiering. Det er et godt etablert tiltak for sommeren, sier Ellen Vibeke.
Allerede så langt i sommer er det god deltakelse på Sommerles ved Røros bibliotek. Mange hundre bøker er lest.
– Vi er veldig godt i gang. barna er kjempeivrig. De er jamt innom og låner og leser, sitter her og leser, snakker om lesing og finner kodeord sammen. Foreldre er med, ja det er kjempefint, sier biblioteksjefen.
Sommerlesbingoen er også godt i gang. Man trenger ikke hele sommeren på å fullføre bingoen. Men siden det er 12 ruter og Sommerles varer i 12 uker kan man for eksempel ha en utfordring i uken.
– Det er fint å lese hele sommeren. Fint å prate om bøkene man har lest hele sommeren. Fint å besøke forskjellige bibliotek hele sommeren. Det er noe du kan gjøre hver dag, sier Ellen Vibeke.
Sommerles er en stor lesekampanje for barn som foregår fra 1. juni til ut august. Det handler om å lese bøker og bli premiert for blant annet hvor mye man har lest, og hvilke typer bøker man har lest. Dette er en kjempepopulær leseaksjon ved Røros bibliotek.
Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved sjøormen i Klettjønna som viser hvor mange bøker som leses i sommer. Foto: Tove ØstbySherlock Holmes kontor på scena. Foto: Tove ØstbyMysterierommet. Foto: Tove Østby
