Økning i frie inntekter (+)

Forslaget til statsbudsjett, som er lagt fram av den avtroppende regjeringen, innebærer en økning i de frie inntektene for Røros kommune. Regjeringens anslag på frie inntekter for Røros kommune i 2022 er 354 546 280 kroner.

Dette anslaget på frie inntekter innebærer en nominell vekst for Røros kommune fra 2021 til 2022 på 2,9 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 1,5 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2021 i statsbudsjettet 2022.

Hvor store de frie inntektene i 2022 faktisk blir, vil ikke være klart før i januar 2023. Kommunebudsjettet settes alltid opp basert på et anslag. Anslaget som gjøres i kommunen, vil være basert på Regjeringens anslag.

Andre usikre faktorer for kommuneøkonomien er hvor store pensjonsutgifter det blir, hvor mye som vil bli gitt i lønnstillegg, hvilke nye oppgaver kommunen blir pålagt, rentenivå og energipriser. Det man kan konkludere med, er at det ikke ligger endringer i forslaget til statsbudsjett, som åpenbart vil svekke kommuneøkonomien i 2023.

.

Tilskudd til rassikring (+)

Den avgående regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, og det er lagt fram forslag om å bevilge penger til å sikre Øvre Storwarts mot ytterligere ras. Stigersboligen ligger på raskanten etter dagraset i 1950, som førte til at det ble et stort hull på det som var gårdsplassen foran Stigersboligen.

De siste årene har det stadig gått flere små ras der, og stigersboligen står i fare for å rase ut. I forslaget fra Regjeringen heter det at 3 millioner kroner skal gå til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros som ligger i populært statlig sikret friluftsområde. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring, samt at rassikring er viktig av publikums- og personellhensyn.

Det er ventet at dette vil bli vedtatt i Stortinget, når endelig budsjett vedtas senere i høst.

Bekymringsmelding for skolen (+)

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har sendt bekymringsmelding til kommunestyret om situasjonene for Røros skole. Trange budsjetter kan se ut til å gjøre det umulig å oppfylle lovbestemte lærernormen på lærertetthet for 1. – 4. trinn. FAU beskriver skoledriften ved Røros skole som en kabal det er umulig å løse.

Her er FAUs bekymringsmelding i sin helhet:

Kjære kommunestyre i Røros kommune

I oktober 2020 gjorde Røros kommunestyre et vedtak om å opprettholde
skolestrukturen i kommunen til tross for stram økonomi. På kommunestyremøtet i
november ble økonomiplan for perioden 2021-2024 behandlet og vedtatt.
Nå har det gått ett år og vi i FAU ved Røros skole savner svar på hvordan
politikerne har tenkt å løse de økonomiske utfordringene som de har satt
oppvekstsektoren i.
Hvem sitter med ansvaret?
Er ansvaret lempet over på de ansatte i skolen for å finne løsninger på en umulig
kabal?

I vurderingen av saken i Tertialrapport 1, som ble behandlet 17/6-21, kan vi lese
følgende:

«Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da
spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe
som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i
løpet av budsjettåret. På Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere
enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som
per i dag ikke finnes.»

Dette bekymrer oss!

Nå leser vi i media at det skal spares ytterligere 2 millioner kroner i
oppvekstsektoren. Det gjør ikke bekymringen noe mindre.

Vi er redde for at barna ved Røros skole blir salderingsposten deres.

På UDIR sine nettsider ligger det en lærernormkalkulator, og når vi søker på Røros
skole står det:
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 1.- 4. trinn (15 elever pr lærer)
Røros skole har 16,1 elever per lærer.

Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 5. -7. trinn (20 elever pr lærer)
Røros skole har 22,6 elever per lærer.

Hva skjer når ytterligere sparetiltak må settes inn? Blir det da enda færre lærere?
Mister vi viktige ansatte som miljøterapeuter og fagarbeidere?

I samme rapporten kan vi lese at det er betydelig overforbruk nettopp i oppvekst og
det knyttes til skolen. Det betyr vel at den reelle innsparingen som er satt, er langt
høyere enn de 2 millionene som er varslet? Etter det vi forstår av rapporten, har
Røros skole drevet på et absolutt minimum også i 2021. Likevel får vi et
overforbruk. Vi har vanskelig for å se at dette er forsvarlig.

Vil alle få en god skolehverdag? Vil alle få god tilrettelegging og oppfølging?
Vi stiller oss tvilende til det.

Før sommeren ble Plan for et trygt og godt skolemiljø revidert og vedtatt i
kommunestyret. Dette skal være et verktøy for forebygging og håndtering av
mobbing i skolen. Vi har satt oss godt inn i denne planen og har kommet med
innspill, som ble hørt av skolen. Men hva er denne planen verdt om skolen mangler

ressurser til å følge den opp? Hvis skolen ikke har ressurser til å bruke den som
det verktøyet den skal være, ja, da er vi like langt.
Vi er redde for at alt bare blir halvveis gjennomført, og at det er barna ved skolen
som er de som må blø. Vi var bekymret før planen ble behandlet, men vi er mer
bekymret nå.

Det har også kommet en ny læreplan som må følges opp med læreverk. Vi synes
ikke det er riktig at skolen eventuelt må sette lærebøker, digitale eller i papirform,
opp mot det å ha en ekstra lærer, fagarbeider eller lignende.
Vi mener at det ikke skal være et tema.
Det bør være en selvfølge at det er nok lærere, fagarbeidere og andre viktige
stillinger i skolen! Det bør også være en selvfølge at skolen har oppdaterte
læreverk til elevene.

Så – kjære kommunestyre i Røros kommune – vi i FAU er bekymret for elevenes
framtid ved Røros skole.
Vi ønsker svar!
Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være?
Hvordan har dere tenkt å løse alle utfordringer med ytterligere innsparinger?
Hvem skal være der for de som trenger det mest?

Vi er bekymret for barna våre og for skolehverdagen!

Hilsen
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole

Konferanse om Helsevaktbilen (+)

4. september 2017 ble en ambulanse erstattet av en akuttbil/legevaktsbil, som ble fast stasjonert på RørosDenne løsningen kom som et pilotprosjekt, og daværende rådmann
Bernt Tennstrand og daværende virksomhetsleder for helse, Bjørg Todalshaug var glad for at Røros var valgt ut til å prøve ut dette,.

– Denne bilen kan både gi akuttmedisinsk behandling og medisinsk overvåkning, noe legevakta ikke har hatt mulighet til tidligere. Akuttbilen vil derfor styrke helsetilbudet i Røros kommune, sa Bernt Tennstrand til Rørosnytt 31. august 2017.

Skepsis var det også på Røros, siden dette pilotprosjektet innebar en ambulanse mindre deler av uka. Etter hvert ble pilotprosjektet en suksess, som ble gitt navnet Rørosprosjektet. Rørosprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, St. Olavs Hospital og Røros kommune. Fokus har været å videreutvikle samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og slik effektivisere bruken av tilgjengelige ressurser. Prosjektet skapte raskt forventninger.

Velferdsteknologi
Akuttbilen, som etter hvert skiftet navn til Helsevaktbilen, er godt utstyrt, både med medisinsk utstyr og nyutviklet velferdsteknologi. I bilen er blant annet en lege- robot. Gjennom roboten kan pasienten og ambulansepersonell ha toveis- kommunikasjon med lege, som kan gjøre medisinskfaglige vurderinger.

Prosjektet er omtalt i Nasjonal Helse og omsorgsplan, og prosjektet har blitt presentert for en flere helseforetak og kommuner det siste året. Nå skal det evalueres. Det inviteres til en erfaringskonferanse i Storstuggu 6. – 7. januar 2022. Røros kommune og Klinikk for- akutt og mottaksmedisin inviterer til erfaringskonferanse, som også vil være mulig å følge digitalt.

Til konferansen inviteres ansatte og ledere i helsetjenesten i begge forvaltningsnivåene.

Nærmere realisering enn noen gang (+)

Tirsdag legger Regjeringen Solberg fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022, rett før Regjeringen går av. Sammensetningen i Stortinget er endret, men regjeringens forslag vil være grunnlaget for forhandlingene som kommer etterpå. På Røros er det knyttet mest spenning til om Regjeringen foreslår at det bevilges penger til en folkehøyskole på Røros. Ligger det inne, kommer det ikke til å bli tatt ut. Ligger det ikke inne, er sjansene gode for at det kommer inn i budsjettet etter et endringsforslag som får flertall i Stortinget.

https://vimeo.com/628196547
Hilde Fjorden intervjuet av Tore Østby

Røros kommune har i lang tid arbeidet som det vil komme en folkehøyskole. Kommunen har avsatt grunn på Øra, og forslag til detaljregulering for Røros Folkehøgskole laget av Feste AS på vegne av Røros Folkehøgskole sendes ut på høring.

Slik det ser ut nå, er sannsynligheten stor for at penger til folkehøyskole på Røros ligger inne i budsjettet, når Stortinget fatter endelig vedtak. I valgkampen, og i den stortingsperioden vi er i ferd med å legge bak oss, har Jorodd Asphjel (Ap) markert seg som en sterk tilhenger av at det etableres en folkehøyskole på Røros.

I valgkampen flagget Lars Haltbrekken og Hilde Danielsen at folkehøyskole på Røros vil være en kampsak for SV. SV vil etter alle solemerker være det partiet Regjeringspartiene AP og Sp henter støtte fra når statsbudsjettet skal vedtas.

Senterpartiet i Trøndelag har også vært tydelig på sin støtte til folkehøyskole på Røros. Da Fylkesutvalget i Trøndelag tok stilling til om de skulle støtte opprettelsen av Røros folkehøgskole og Øyrekka folkehøgskole i Frøya kommune, valgte utvalget å støtte Røros. Ved forrige korsvei valgte det daværende stortingsflertallet å se bort fra Trøndelags syn på saken, og prioritere Øyrekka.

Det har tatt tid å få Staten med på etablering av ei folkehøyskole på Røros. Gjennombruddet kommer snart, om valgvinnerne gjør som de har lovet.

Rykket ut til overtent hytte (+)

Politiet melder om brann i ei hytte ved Korsjøen nå i morgentimene. Hytta var overtent, da brannvesenet kom fram til stedet. Den har nå brent ned til grunnen.

Det er ingen meldinger om at det skal ha vært folk i hytta. Årsaken til brannen er ikke kjent.

Får fram toner fra rytmeinstrumentet (+)

Jens Linell har kommet til Røros som coronaflyktning. Nedstengt kulturliv førte til at han ble sittende mye alene i en leilighet i Oslo. Gode venner på Røros tipset ham om ledig stilling ved kulturskolen her. Dermed havnet mannen som regnes som en av de fremste perkusjonistene i Skandinavia på Røros. En perkusjonist er en som trakterer rytmeinstrumenter/trommer.

https://vimeo.com/626707351
Jens Linell intervjuet av Tore Østby

Jens Linell hadde lenker til Røros fra før. Han spiller sammen med Olav Luksengård Mjelva, Anders Hall, Leif Ingvar Ranøien, og Oskar Reuter i den populære gruppa Sver.

Jens Linnell gjør noe, som få andre perkusjonister gjør. Han spiller melodier på sin tamburin. Under Trøndelagskappleiken fikk publikum oppleve folkemusikk fremført på Linells spesielle måte.

https://vimeo.com/626746880
Jens Linell under Tøndelagskappleiken. Video: Tove Østby

Rørosnytt søker rådgivere på OD-dagen

Rørosnytt søker to skoleelever, i forbindelse med Operasjon Dagsverk 22. oktober. Vi ønsker gode råd om hva ungdom vil lese om på Rørosnytt, og som har god kjennskap til sosiale medier og kan lære oss mer om det.

Deler av dagen kommer til å bli brukt foran og bak kamera på Instagram og Facebook for å dokumentere og vise Rørosinger hvor Rørosungdommen jobber med denne dagen og hva de gjør. 

De som ønsker å søke stillingene bes om å ta kontakt på sosiale medier.

Operasjon Dagsverk er Norges største solidaritetsaksjon av, med og for ungdom. Målsetningen er å bevisstgjøre ungdom om hvordan deres holdninger og handlinger former verden. Gjennom OD kan ungdom i Norge støtte ungdom i andre deler av verden. Årets Operasjon Dagsverk går til arbeid blant ungdom i Sør-Afrika.

Sør-Afrika er et av landene med de største forskjellene mellom fattig og rik i verden. Apartheid ble avviklet i 1994, men systematisk skille i mange tiår har satt sine spor. En svært stor del av landets rikdom er samlet på svært får hender. Arbeidet med å hjelpe flere unge til å få seg en utdanning, er et viktig tiltak for å endre på dette over tid.

Mangel på selvtester gjør at vi går tilbake til testing ved Røros legesenter

Pressemelding fra Røros kommune

FHI har vansker med å skaffe selvtester, derfor går Røros kommune tilbake til å benytte seg av hurtigtester ved symptomer på covid-19 eller nyoppstått luftveisinfeksjon. Testing gjennomføres ved Røros legesenter klokken 13.00 på ukedager. Helseboka vil bli tatt i bruk igjen for nettbestilling av test.

Bestilling gjennom Helseboka

  • Fra mandag 11. oktober kan du bestille test på nett gjennom Helseboka. Testing skjer på hverdager fra klokken 13.00 på Røros legesenter. Bestill test her.
  • Er testen negativ, anbefaler vi at du holder deg hjemme til du har vært feberfri i 24 timer. Det er fortsatt viktig at ikke mange blir syke med vanlig forkjølelse eller influensa samtidig.

Røros legesenter deler ut selvtester ved smitteutbrudd

Ved smittetilfeller og utbrudd vil Røros legesenter dele ut selvtester til definerte nærkontakter, og andre som bør teste seg.

Åpningstider for koronatelefonen på Røros

Ved symptomer på smitte, kan du også ringe koronatelefonen:

  • Mandag til fredag fra 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00

Hvilke råd og regler gjelder nå?

På helsenorge.no finner du alle råd og regler som gjelder for vaksinerte og uvaksinerteHelsenorge.no/korona/ er til enhver tid oppdatert med gjeldende regler og råd. Vi anbefaler alle å besøke helsenorge.no for å finne ut hva som gjelder for ditt tilfelle.

Coop Extra tar form (+)

Arbeidet med å reise det nye butikkbygget ved Gjøsvika er godt i gang. Reisverket som er på plass gir et bilde av omfanget på byggeprosjektet. Når bygget er ferdig, skal det romme en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter. Butikken kommer i stedet for Coop Prix i Tollef Bredals vei, som stenger dørene når Coop Extra åpner.

Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Extra er Coops billigste alternativ. Butikk-kjeden markedsføres som den billige butikkjeden, med stort utvalg.

Det er Consto som utfører byggearbeidene på oppdra fra Coop Midt-Norge. Consto er et stort Byggentreprenørfirma, med 1000 ansatte i Norge og Sverige. Consto er i dag det eneste entreprenørselskapet på byggsiden som er landsdekkende i Norge. Constokonsernets bygg- og anleggsselskaper driver sine virksomheter på Svalbard, i Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet.

Her finner du plandokumentene for bygget som nå er i ferd med å reise seg:

Planbeskrivelse Coop Havsjøveien
Plankart
Planbestemmelser