Unni Fjellheim er innstilt til stillingen som samisk språkstimulator hos Svaale, Ysterhagan barnehage. Dette er et engasjement på 60 %. Det var to søkere til stillingen. Stillingen er et 60 % engasjement som språkstimulator ved samisk barnehageavdeling Svaale, ved Luvlege maanagierte / Ysterhagan barnehage med barn i alderen 1–6 år.
Det er stort behov for samisk kompetanse i barnehagen og det kan være aktuelt å fylle opp stillingen ved å dekke inn øvrige behov for slik kompetanse. Stillingen gir mulighet for tilrettelagt arbeidstid som avtales med barnehagens avdelingsleder i samråd med pedagogisk leder.
Unni Fjellheim. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Ysterhagan barnehage er en tre-avdelings barnehage hvor den ene avdelingen er samisk med sørsamisk som dagligspråk. Arbeidet i den samiske barnehageavdelingen Svaale går ut på å bidra til bevaring og ivaretakelse av det sørsamiske språket gjennom direkte arbeid med barna.
Sammen med pedagogisk leder skal Unni Fjellheim være med å legge til rette for et rikt språkmiljø gjennom aktiviteter som har de samiske årstider som utgangspunkt.
Poteten har sin egen merkedag, nemlig onsdagen i uke 40 som i år er 6. oktober. Potetdagen er en merkedag for å sette søkelys på alt det positive omkring poteten.
– Poteten er viktig i vårt kosthold fordi den inneholder kostfiber, vitaminer og mineraler og den er en god kilde til vitamin C. Poteter inneholder ca. 80 % vann og har mye færre kalorier enn eks. ris og pasta. Siden poteten også i stor grad er produsert i Norge er det også et kortreist og bærekraftig valg, sier matfaglig rådgiver Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
– Knapt finnes det en råvare som har en så nøytral og behagelig smak, og er så anvendelig og tilgjengelig, rimelig og god, fortsetter Toril.
Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter, og selvsagt i bakverk, for å nevne noe. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.
Pr. i dag spiser vi ca. bare 18 kilo hver, i året. Forbruket av matpoteter har sunket med 75 % siden 70-tallet. Det kan vi gjøre noe med. Tiden er inne for å gi den større plass i kostholdet vårt.
Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år.
Spanske conquistadorer, egentlig på jakt etter gull i Sør-Amerika på 1500-tallet, brakte poteten med seg til Europa (og er indirekte ansvarlige for at norske skoler i dag har høstferie, som jo var den viktige potetferien. Alle måtte hjelpe til å få opp denne viktige knollen fra jorda!).
Da de første potetene kom fra Sør-Amerika til Europa, fordømte engelske prester dem fra prekestolene på midten av 1500-tallet. De sa at den var en djevleskapt fristelse siden den ikke var nevnt i Bibelen, og i tillegg vokste i jorden. Og i Frankrike bestemte parlamentet at poteten var årsak til spedalskhet.
Elizabeth 1, som var dronning av England fra 1558 til 1603, la sin elsk på poteter. Det fikk en utrolig betydning.
Urtebokforfattere på den tiden skrev at poteten kunne lege mange tilstander, alt fra diaré til sult.
Poteten kom til Norge i ca.1740. Ifølge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som hadde med seg de første potetene til Norge i 1747.
Den første dokumentasjon på potetdyrking i Norge er fra dagboken til potetdyrker og tollskriver Niels Mathiassen Aalholm, på Hove gård på Tromøya. Der kan det leses at han, den 13. oktober 1757, hadde høstet poteter. Nå fantes det nok poteter også andre steder i Norge på denne tiden, men Aalhoms nedtegnelser regnes som den første dokumentasjon på at det ble dyrket poteter i Norge*
Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking her i landet. Hans Nielsen Hauge (1770-1824) fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap.
«Potetprester» ble en betegnelse på prester som på 1700-tallet ivret for potetdyrking i Norge, dels etter kongelig pålegg. Den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som det var kjent at poteten var både næringsrik og velegnet for dyrking her i landet. Poteten fikk en stor betydning.
Hungersnød i Irland midt på 1800 tallet, som var forårsaket av potettørråte og dermed feilslått avlinger, forårsaket at 1 million døde og 1 million flyktet til Amerika i løpet av 4 år.
Poteter dyrkes i nesten hele Norge, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. I dag spiser vi ikke mer enn 18 kg pr. person. Det kan økes.
Oppgraderingen av skolegården på Røros skole blir fulgt av forskere fra NTNU. Denne måten å jobbe på, kan bli modell for fremtidige prosjekter, om det viser seg å ha vært vellykket. Forskere har fulgt med fra starten, som var et arbeidsmøte i Storstuggu, der skolebarn deltok.
Det er innspill fra skoleelevene som nå er i ferd med å bli satt ut i livet. Forskerne er opptatt av å finne ut hvor fornøyd dette gjør elevene både underveis i prosjektet, og etterpå når nyvinningene tas i bruk. Forsker ved NTNU Siren Hove og Doktorgradstipendiat ved NTNU Mari Sylte deltar i forskningsprosjektet. Siren Hove sier prosjektet er høyt verdsatt fra NTNU.
Oppgraderingen av skolegården på Røros skole, er del av et folkehelseprosjekt drevet av Trøndelag fylkeskommune. I mange trønderske kommuner foregår det nå prosesser for forbedringa av skolemiljøet, der barna inviteres inn i prosessen. Måten det er gjort på i Røros, er i ferd med å bli en fast modell for slikt arbeid.
Trøndelag fylkeskommune deltok i den offisielle åpningen av det nye aktivitetsområdet på Røros skole i går. Fylkeshelsekoordinator i Sør-Trøndelag fylkeskommune, John Tore Vik og rådgiver Eirin Hermansen gjør dette på oppdrag fra sentrale myndigheter.
https://vimeo.com/622427552
Eirin Hermansen og John Tore Vik intervjuet av Tore Østby.
I går var det offisiell åpning for nytt aktivitetsområde i skolegården på Røros skole. Det har kommer klatrepark, nytt dekke på fotballbanen, og ny volleyballbane. Nå er folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i gang med planleggingen av trinn to med flere nye aktiviteter.
Etter åpninga i går møtte Rørosnytt en meget godt fornøyd prosjektleder.
Linn Iren Humlekjær er ansatt som ny leder av Ren Røros Digital. Humlekjær kommer fra stillingen som IT-sjef i Pensjonstrygden for sjømenn, der hun har arbeidet i snart ni år. Den øvrige yrkeserfaringen er innenfor det offentlige. Hun flytter fra Oslo til Vingelen, og vil ha Røros som sitt arbeidssted.
– Det er spennende å komme til et konsern som Ren Røros med en visjon om å være annerledes og hjelpe folk med bærekraft i praksis. Det er en visjon jeg stiller meg bak. Jeg ser fram til å være del av et større fellesskap. Grunnleggende handler dette om digitalisering av flere arbeidsoppgaver og over hele landet. Det er et sentralt politisk mål, og nødvendig for den omstillingen vi skal gjennom. For meg er det viktig at digitaliseringen skal gjelde for alle. Du kan jobbe hvor som helst i en digitalisert verden, sier Linn Iren Humlekjær.
Humlekjær legger vekt på at for henne er det også et verdivalg å flytte fra Oslo til Vingelen og Røros-regionen. I noen år har familien hatt hytte der. Under hele pandemien har hun i hovedsak arbeidet fra hytta.
– Nå tar jeg steget fullt ut og tar med mann og fire settere til Tolga. Nå kan jeg kombinere jobb og hobby og få større nærhet til naturen. Jeg er opptatt av at ledelse er å være tydelig om hva du vil – og samtidig være opptatt av å lytte og samarbeide. Dette blir spennenende, og jeg gleder meg til å ta fatt, sier Humlekjær.
Humlekjær har master i strategisk ledelse fra BI. Hun har hovedfag fra Universitetet i Oslo med vekt på kunstig intelligens. I tillegg har hun tatt eksamen på universitet i fag som psykologi, matematikk og informatikk.
Administrerende direktør Arnt Sollie sier at hun tilfører hele konsernet verdifull kompetanse, ikke minst innenfor IT-siden.
– Det gjelder både hennes erfaring og hennes utdannelse. Jeg tror hun har en komplementær styrke som styrker Ren Røros som konsern. Jeg tror hun blir en viktig ressurs for hele Røros-regionen, sier Arnt Solli.
Gledelig melding til reisende fra SJ Norge. Etter at togene har hatt halv kapasitet gjennom hele pandemien er situasjonen endelig normal igjen. Dette betyr at de kan ta imot flere reisende og at de kan legge ut flere billige billetter for de reisende.
Etter nesten halvannet år med restriksjoner kan konstituert administrerende direktør i SJ Norge, Lena Angelas Nesteby, informere om at alle seter om bord på alle tog igjen tilgjengelige for salg.
– Nå har Norge åpnet, og det betyr at vi igjen kan reise innenlands. Vi kan dermed åpne for å selge alle setene og fjerne seteblokkeringene som frem til nå har ligget i salgssystemet, sier hun.
For utsolgte avganger vil det dermed slippes ledige billetter i SJ Norges salgskanaler, og på enkelte avganger hvor det har vært utsolgt blir det nå mulig å kjøpe billettene som har vært merket «ikke til salgs».
Flere billige billetter
Nesteby forteller at med et flytende prissystem, så selges de billigste billettene først. Når det blir flere billetter tilgjengelig, så blir det også flere billetter i de laveste priskategoriene.
– Dette er selvfølgelig svært gledelig for de reisende. For det første betyr det at vi stadig kommer nærmere en helt normal og koronafri hverdag, og for det andre betyr det helt enkelt at flere får reist med de billigste billettene.
Det er nå også nå mulig å velge sete ved bestilling.
– Det betyr at de reisende igjen kan velge sitt favorittsete ved bestilling, avslutter Nesteby og ser frem til å ønske de reisende velkommen om bord.
Om SJ Norge // SJ NORD
SJ er et svensk, statlig eid og kundefokusert selskap, som i mer enn 160 år har tilbudt togreiser og kundeopplevelser i egen regi og i samarbeid med andre. Vi er den største togoperatøren i Norden og den eneste som driver togtrafikk mellom Skandinavias tre hovedsteder. Hver dag reiser rundt 150.000 kunder med noen av våre 120 togavganger fra våre 291 stasjoner.
Etter anbudsrunde, i regi av Jernbanedirektoratet, ble SJ Norge i juni 2019 tildelt Trafikkpakke 2, Nord. SJ Norge startet trafikken ett år senere, 8. juni 2020.
Alle strekningene spiller en viktig rolle i det norske samfunnet og i mange nordmenns liv. Trafikkpakken er spredt over et stort geografisk område og inneholder, i tillegg til Dovre- og Nordlandsbanen, fem andre togstrekninger – Raumabanen, Rørosbanen og Meråkerbanen.
Dette innbefatter blant annet togtilbudene som er kjent som Trønderbanen (Steinkjer – Trondheim- Røros / Oppdal) og Saltenpendelen ( Rognan – Bodø). Togtilbudet markedsføres under navnet SJ NORD.
Har man forslag til å øke trafikksikkerheten for barn og unge i Røros kommune, kan man nå søke om tilskudd. Det kan for eksempel være bedre vegbelysning, tilrettelegging av stikkvei, siktrydding, leskur, holdningsskapende kampanje eller andre tiltak.
Trafikksikkerhetsutvalget i Røros kommune oppfordrer velforeninger, organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører som ser behov og ønsker å bidra til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak i sitt nærområde, til å søke tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.
Trøndelag fylkeskommune inviterer om å søke støttemidler innen 10. november 2021.
Det gikk for fort for mange av de som kjørte forbi en trafikk-kontroll i Johan Falkbergets vei i går. UP målte hastigheten i 60-sona, og det resulterte i 11 forenklede forelgg. Høyeste målte hastighet var 83 km/t. Det ble utstedt ett forenklet forelegg for feil lysbruk.
Resultatet var likevel et steg i riktig retning i forhold til en tilsvarende kontroll 9. september. Da ble 29 førere ilagt forenklet forelegg.
Onsdag 6. oktober får innbyggerne i Røros kommune et nytt tilbud. Kommunen har inngått et samarbeid med Nok. Trondheim, senter mot seksuelle overgrep. De skal starte opp med møter og satellitt-samtaler for innbyggerne i Røros. Nok. er et lavterskeltilbud for den som er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller dens nærstående.
Faglige veiledere Therese Hartweg Hongslo og Hilde Ringø Johansen i NOok. Trondheim, og helsesykepleier i Røros kommune, Bjørg Todalshaug forteller om det nye tilbudet.
https://vimeo.com/609810566
De som tar kontakt med Nok. kan få hjelp til å snakke om det som de har opplevd i forhold til seksuelle overgrep, eller dersom man er nærstående til noen. Veldig mange har behov for å snakke om det som de har opplevd, enten i forhold til barndom eller i forhold til i voksen alder. Det er litt opp til de som kommer om hva de har lyst til å snakke om.
Alle over 16 år, som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan ta kontakt med Nok. Nærstående kan også ta kontakt. Man trenger ikke henvisning for å komme, men bare ta direkte kontakt, så blir det satt opp en samtale.
Det er 16 Nok. senter rundt om i hele Norge. Man kan ta kontakt med det senteret man ønsker. For å komme til samtaler når Nok. Trondheim er på Røros, trenger man ikke å bo i Røros kommune, de tar også imot de som bor i omegn.
Dette er et lavterskeltilbud, som er gratis.
-Vi er ikke behandling, vi er et supplement til det offentlige. Men at samtalene har en terapeutisk effekt det har de, sier Therese Hartweg Hongslo.
Når man tar kontakt med Nok. Trondheim blir det avtalt en første samtale. Det blir gitt informasjon om tilbudet. Det snakkes litt om forventningen. De som ønsker å benytte tilbudet på Røros får tilbud om å komme til samtale på Helsestasjonen en gang i måneden. I tillegg kan de snakke med Nok. på teams eller over telefon fra Trondheim.
– Det er brukeren sin time. Så vi må høre hva brukeren ønsker å snakke om. Det er brukeren som bestemmer hva temaet skal være, sier Therese.
Forskning viser at det tar i gjennomsnitt 17,5 år fra man opplever første overgrep til man er klar for å fortelle. For menn tar det ofte enda lenger tid.
– Det er aldri for sent å ta kontakt, og snakke om seksuelle overgrep, sier Hilde.
Helsestasjonen er valgt ut som møteplass fordi den er et nøytralt sted. Det er mange ulike tilbud på helsestasjonen, ikke bare som gjelder barn og unge men også voksne folk. På helsestasjonen er folk til jordmor, helsesykepleier, lege, psykolog eller Nok.
– Det er greit fordi det er ingen som vet hvorfor du er her. Vi har ikke noe med tilbudet å gjøre, det formidles direkte til Nok., det går ikke gjennom Røros kommune, sier avdelingsleder ved Røros helsestasjon, Bjørg Todalshaug.
