Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Rekord på Røros Lufthavn

av

Røros Lufthavn oplever fortsat fremgang. De seneste måneders positive udvikling kulminerede i september, hvor passagertallet steg med hele 26 procent sammenlignet med samme måned året før. I alt 2.036 passagerer benyttede lufthavnen i september, hvilket markerer første gang siden pandemien, at det månedlige passagertal overstiger 2.000. Dermed blev september 2025 den bedste måned på ruten siden februar 2020. 

Den stærke udvikling er uden tvivl et resultat af Røros Lufthavns hårde arbejde og store indsats for at sikre kendskab til lufthavnen og Oslo-ruten i lokalområdet. DAT har haft et særligt fokus på markedsføringen af ruten, og indsatsen ser ud til at have haft effekt. Vi håber at den positive udvikling fortsætter resten af året og ind i vintermånederne. Sammen med Visit Røros fortsætter vi arbejdet med at tiltrække internationale gæster til regionens autentiske vinteroplevelser og unikke julestemning. 

«I DAT er vi virkelig glade for, at passagerudvikling på Røros-ruten fortsat er positivt. At vi i september, endda formår at sætte rekord er vi stolte af. Vi har forsøgt at sætte særlig fokus på Røros i vores markedsføringsindsats og er samtidig tilfredse med, at vores høj grad af stabilitet for ruten renterer sig.» udtaler Ann Hartl, marketingchef i DAT. 

– Mange vet ikke om støtteordninger de kan ha krav på

av

Pressemelding fra Autismeforeningen:

Tidlig i vår tok tre foreldre initiativ til pårørendetreff med Autismeforeningen. Nå er det klart for et nytt treff, denne gangen med et etterspurt tema.

Det er tredje gangen Berit Selboe-Coote, Fredrik Axthorne og Linda Herud arrangerer, i samarbeid med Autismeforeningen Sør-Trøndelag, pårørendetreff på Røros. 

– Det kom flere enn forventet da vi første gang arrangerte i mars. Det sier oss at det helt klart er et behov for å møtes, både for å dele erfaringer, men også kanskje for å ikke føle seg så alene i det man står i, sier Berit Selboe-Coote, Fredrik Axthorne og Linda Herud.

På de foregående pårørendetreffene har det vært en del snakk om hvilke støtteordninger man kan falle inn under. Det gjelder både autistene selv, men også pårørende som ofte står med større omsorgsoppgaver. 

– Mange vet ikke om støtteordninger de kan ha krav på. Derfor har vi nå fått NAV til å komme for å informere om mulighetene, sier de tre. 

– Da vil det bli mulighet for å stille spørsmål man måtte ha, og etterpå blir det en uformell prat over en kaffekopp. 

Pårørendetreffet er et uformelt treff, og alle som er pårørende til autister er velkommen. Man trenger ikke være medlem av Autismeforeningen for å møte opp. 

– Vi vet det finnes flere i hele regionen som står i lignende situasjoner som oss, så nå håper vi på å nå bredere ut enn kun til rørosinger. Dette kommer fra et ønske om å møte og snakke med andre, og kanskje gi litt kjærkommen hjelp til andre. 

Axthorne, Selboe-Coote og Herud understreker at det viktigste av alt er å møte likesinnede, og at det ikke er noen forventninger til at man må dele sin egen historie, man kan også komme bare for å lytte. 

– Vi ønsker bare å møtes for å snakke med andre i lignende situasjoner, og kanskje gi litt kjærkommen hjelp til andre i samme situasjon som oss selv. 

Treffet arrangeres på kveldstid den 20. oktober på Røros videregående skole. 

Fakta:

Dette er Autismeforeningen

Autismeforeningen i Norge er en nasjonal interesseorganisasjon for mennesker med autismespekterdiagnoser, nærstående, fagfolk og andre interesserte. Du trenger ikke ha en diagnose for å bli medlem. Foreningen er partipolitisk og religiøst uavhengig og jobber for å bedre levekårene til våre medlemmer. (Kilde: autismeforeningen.no)

To nye millioner til Femundløpet

av

Regjeringen foreslår 2 millioner kroner i tilskudd til Femundløpet 2026. Det er samme bevilgning som Femundløpet har fått i 2025. Femundløpet kom på statsbudsjettet første gang i 2023, da det ble lagt inn en million kroner i revidert statsbudsjett.

Femundløpet er et årlig langdistanse hundeløp med start og målgang på Røros. Løpet tiltrekker seg hundekjørere av ulike nasjonaliteter som deltar med sine hundespann. Konkurransen er åpen for både erfarne kjørere og nybegynnere.

Ideen til hundeløpet kom i 1989, og løpet ble første gang arrangert i 1990, med 41 startende. 

100 hundekjørere fra 11 nasjoner er allerede påmeldt Femundløpet i 2026.

10-årsjubileum med kakefest

av

15. oktober 2015 åpnet Røros Elektrohandel Euronicsbutikk i Kjellern på Domussenteret. Det skjedde etter at Røros Samvirkelag og Røros E-verk valgt å slå sammen sine elektrobutikker på Røros.

Per Brende, som var sjef for Røros E-verk sin elektrohandel gikk inn som sjef i Euronics på Domus.

I 2018 ble Euronicsskiltene skrudd ned, og elektrobutikken gikk over til å hete Elon. Det skjedde som del av en samling av i 550 utsalgssteder i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island under Elon-paraplyen.

Nå er det Ronald Rønning som er daglig leder for Elon Røros. I dag var gamlesjefen tilbake i en «statsministerrolle».

Skolestruktur Glåmos og bygda

av

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

I fjor var det diskusjon om skolestruktur og det ble det vedtatt å opprettholde fredningen av Glåmos skole frem til 2027 med en grundigere utredning senere. Politikere, lærere, elever og innbyggere påpekte at dette var en hastenedleggelse med for kort frist, saken var ikke godt nok utredet og mangel på forutsigbarhet. 

Selv etter to vedtak om fredning har det på nytt blitt vedtatt av formannskap/administrasjon å hastenedlegge Glåmos skole midt i ett skoleår. Ordet fredning har mistet all sin betydning og forutsigbarhet har blitt ett fremmedord. Kunnskapsgrunnlaget som har blitt bestilt denne gang har en tekstlikhet på 70% sammenlignet med fjorårets rapport og temamessig over 90% likhet. 

Uheldigvis har elevantallet gått ned mye i år grunnet ett stort 7 klasse kull og at den største enkeltbarnefamilien med hele 7 barn flyttet pga utfordrende boligsituasjon og ønske om større bolig. Dette slår selvfølgelig dårlig ut, men kunnskapsgrunnlaget viser at innen 3 år er det igjen nesten 20 elever og om 5 år blir det nesten 30 elever.

Barnehagen er ikke nevnt i kunnskapsgrunnlaget denne gang, ganske merkelig fordi det er den mest positive nyheten i bygda.  Barnehagen er full med sine 17 plasser og det er venteliste for å komme inn! Selve barnehagen har kapasitet til flere barn så det er dermed bemanning som er begrensning. Politikerene sa at bygda måtte lage flere barn og her produseres det flittig. 

Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 står det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Det er ikke nevnt nesten noen samfunnsmessige konsekvenser/prioriteringer og ingen økonomisk oversikt som viser utgifter, inntekter og besparelser er lagt frem. 

I enhver investeringsbeslutning eller økonomiske spørsmål så er det grunnleggende informasjon å lage en helhetlig oversikt for å ta en avgjørelse. Det har bare blitt listet opp enkelte kostnader, men ingen nåtids eller fremtids beregning på hva «innsparingen» kan bli. På vegne av alle parter ber jeg derfor om at dette gjøres som viser dagens situasjon, hva den planlagte innsparingen er etter nedleggelse og en fremtidig situasjon til 2030 da det er hele 29 elever på Glåmos (mye ekstra kostnader skyss). Følgende momenter må inkluderes.

  • Drosje og bussutgifter, dette må regner som ett snitt over flere år da drosje utgjør en stor kostnad og ikke tilfeldigvis velge ett år med få 1 og 2 klassinger. 
  • Tap av grendeskole tilskudd på 564 000kr, dette nevnes ikke i det hele tatt i heller i underlaget. Ellers er det debatt å øke dette beløpet ifra stortinget.
  • Skolebygget må fortsatt vedlikeholdes, det blir derfor ikke store kutt i strøm, renhold og forvaltning. 
  • Oppgradering av skolen nevnes som ett punkt med en kostnadsramme på 4-5 millioner uten en sakkyndig vurdering eller tilstandsrapport. her har vi på Glåmos allerede sagt ifra at vi kan bidra å gjøre oppgraderinger på dugnad og bistand ifra næringslivet/håndverkere med mer om vi får fredning over ett antall år.

I ett fremtidig perspektiv når elevantallet er ventet å øke til 29 elever vil kommunen miste grendeskole tillegget som vil minst ha økt til godt over 620 tusen kr og merutgifter på skyss på rundt 200 til 350 tusen kr. Disse to merutgiftene tilsvarer omtrent 2 lærerstillinger. 

Om grendeskole tillegget øker ila av denne perioden ihht regjeringens strategi vil kommunen miste enda flere midler. At Glåmos skole skal redde både lærernorm på Røros skole og den økonomiske situasjonen er en eventyrfortelling. Merk også at elevtallet ved Rørs skole vil gå betydelig ned, til neste skoleår 2026/2027 vil det være 48 elever mindre enn det var i 2024/2025. Dette betyr at lærernormen vil bli oppfylt automatisk ved å holde samme bemanning ved Røros skole som i dag

Samfunnsøkonomiske aspekter, konsekvenser av nedleggelse i bygda, bosetning i kommunen og Røros kommune sine investeringer må vurderes og utredes i denne saken.

  • Tomtene i boligfeltet på Glåmos som Røros Kommune har eierandel i, her er det allerede solgt tomter, men disse blir veldig lite verdt etter en nedleggelse av skolen og må mest sannsynlig nedskrives. Dette medfører ett tap for kommunen.
  • Det er billigere å bosette seg på Glåmos enn Røros som gjør det mer attraktivt for familier med trang økonomi og ønske om større bolig til en lavere pris. Nedleggelse av skolen gjør at dette ikke lengre blir attraktivt og man kan forvente mindre tilflytting. Det vil også bli færre utflyttere/barn som kommer hjem til bygda igjen.
  • Tapte skatteinntekter for kommunen fordi barnefamilier flytter ut av kommunen pga nedleggelse, mindre tilflytting og færre som kommer tilbake.  
  • Det får stor innvirkning på bønder og lokale bedrifter på Glåmos. Det blir veldig lite attraktivt for neste generasjon som skal ta over gårder utenfor Glåmos (Viken, Aursunden, Bekkosen osv) for å fortsette driften når det ikke er noen skole i umiddelbar nærhet. Det er vanskelig å flytte gårdene til Røros sentrum. Disse arbeidsplassene og gårdene vil stå i fare for å bli lagt ned og det samme gjelder lokale bedrifter. Dette fører mindre til mindre tilflytting til kommunen, tapte arbeidsplasser og igjen store tapte skatteinntekter. Viktigheten av bønder er påpekt i media i alle de siste år og hele verdikjeden med bønder, meieri, for, utstyr osv blir påvirket og kommunen står igjen som taper.

Disse samfunnsøkonomiske betraktningene, bosetning og andre investeringer til kommunen vil derfor føre til tap av inntekter, tap av arbeidsplasser, færre bønder og større utgifter i fremtiden til kommunen enn hva dagens «innsparing» av å legge ned Glåmos skole

I kunnskapsgrunnlaget står det at det kan være krevende å gi ett helhetlig faglig og sosialt miljø, utfordring med tiltak imot mobbing og få tak i lærere. Som i arbeidslivet generelt er det store og små arbeidsplasser, likt som skoler. Mange vil ha mer ansvar, utfordringene og mulighetene en fådelt skole har istedenfor en svær skole i ett stort system. I elevundersøkelsen i 2024 kommer Glåmos skole bedre ut i flere kategorier enn Røros skole i f.eks. mestring og læringskultur og snittene totalt sett er like mellom skolene. I små klasser er det mye enklere å gi mer veiledning og hjelp enn i ett fullstappet klasserom med 30 elever. Når både lærere, elever, FAU og foresatte er imot å legge ned Glåmos skole må disse uttalelsene vektlegges sterkt fordi det er de som står for undervisningen og læringen i det daglige. Hvis de ikke hadde vært veldig fornøyd med skolen, det faglige og sosiale miljøet ville man ikke kjempet så hardt som det gjøres. I samme undersøkelse er det null mobbing på Glåmos skole og 10% på Røros. Ser man tilbake på interne undersøkelser er det garantert mye mindre mobbing på Glåmos kontra Røros per elev fordi det er mye enklere å se problemer og ta det opp raskere i små grupper. Dette fungerer utmerket i dag så hvorfor man skal prøve å problematisere noe som ikke er ett problem er uforståelig.  

Som nevnt mange ganger er Glåmos ei bygd med masse aktivitet, dugnad og stå på vilje. Vi har en butikk som er kåret til Norges beste, Glåmosdagan, en av Norges beste discgolfbaner, aktivt revylag, samfunnshus, idrettslag, alpinbakke og nyeste tilskudd sykkelbane med mye mer. Til de som mener at bygda ikke blir påvirket av nedleggelse. Blir Glåmos ett mer levende lokalsamfunn etter at skolen blir lagt ned, får økt tilflytting, flere barn i barnehagen, flere arbeidsplasser, økt dugnadsvilje og styrking av lokale lag og foreninger? Selvsagt blir det ikke det.

Kjære politikere og administrasjon. Vennligst se på det store bildet, samfunnsmessige konsekvenser og samfunnsøkonomi før denne avgjørelsen tas. Det er en midlertidig nedgang i elevantall på Glåmos, barnehagen er full og om noen år er det normalt antall elever på skolen mens en nedleggelse er permanent. Dere har stor påvirkning på forutsigbarhet til bygdene med uttalelser, negative/positive innstillinger i underlag om saker, om utflyttede barnefamilier kommer tilbake og hvordan fremtiden til kommunen i sin helhet vil se ut. 

Netto lærerstillinger som blir tilført Røros skole ved å legge ned Glåmos i ett fremtidig perspektiv vil være veldig begrenset og «innsparingen» blir heller snudd til mindre inntekter totalt sett for kommunen. Når man ser på hvor mange timer som har blitt brukt av administrasjon på dette så er det garantert over ett årsverk ifra 2020 frem til i dag for å prøve å legge ned Glåmos skole som var fredet frem til 2027 istedenfor å bruke timene på å få ned andre utgiftsposter eller innsparinger som har mye større påvirkning på økonomien til Røros Kommune

Holder stand på Statsbudsjettet

av

I 2024 sto jubelen i taket hos arrangøren da det ble kjent at Rørosmartnan skulle få 2 millioner kroner over det reviderte statsbudsjettet. Det samme beløpet ble satt av til Rørosmartnan i 2025, og i Regjeringens forslag til budsjett for 2026 ligger det nye to millioner kroner.

Om de andre partiene ikke setter ned foten i budsjettforhandlingene, gått det mot Hat-trich for Rørosmartnan på Statsbudsjettet.

Tilskuddet gir ikke bare penger i kassa, det er bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og som ivaretaker av en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Stolpejakt på statsbudsjettet

av

Friluftsliv skal vere for alle. Frå 2026 får Foreningen Stolpejakten to millionar kroner i årleg driftstilskot frå regjeringa.

– Stolpejakten er eit lågterskeltilbod som gjer det lett å kome seg ut i nærmiljøet. Det bidreg til at fleire finn glede i friluftsliv og fysisk aktivitet, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Stolpejakten har vorte ein populær aktivitet. Poenget er å finne og registrere stolpar som er plasserte rundt i lokalsamfunnet, til fots, på sykkel eller med rullestol. Aktiviteten passar for alle, uansett alder eller funksjonsevne.

– Mange som tidlegare var lite aktive, har fått betre helse og større sosialt fellesskap gjennom Stolpejakten. Difor vil vi sikre stabil drift og vidare utvikling, slik at endå fleire kan bli med, seier statsråden.

Med slik driftsstøtte legg regjeringa til rette for at friluftslivet skal vere nært, enkelt og tilgjengeleg for alle.

Treningsconvention for folkehelsa

av

Et hav av følelser og inntrykk flyter rundt i kroppen, og vi er både rørt, takknemlig, glad og
imponert over det produktet vi leverte i helga. Nok en gang kan vi gi hverandre en
skikkelig high five, og se tilbake på et arrangement vi kan være stolte av å stå bak, med
høy smilefaktor og ekte treningsglede fra ende til annen, skriver Aktiviteten treningssenter i en pressemelding etter helgas treningsconvention.

Den 11. oktober gikk Aktivitetens helt egen treningsconvention, Aktiv med Aktiviteten, av stabelen for andre gang. Verket ble fylt med 140 treningsglade mennesker, som kom for å lytte, lære, mestre og bevege seg i et inkluderende fellesskap. Timeplanen besto av foredrag, workshops og gruppetimer både inne og ute. I tillegg var det lunsj, pop-up-shops og lekre
smaksprøver på menyen.

– Vi fikk med oss en nydelig bukett presentatører fra øverste hylle, som gav dagen et bredt spekter av variasjon, men samtidig inneholdt spissede elementer mot prestasjoner, ernæring og tekniske moment. Alt dette ble rammet inn av et stort engasjement og en spesiell tilstedeværelse på hver eneste time. Tusen takk til den flotte gjengen på bildet som skapte magiske øyeblikk for alle deltakere, sier duoen bak arrangementet Aktiv med Aktiviteten, medeier og daglig leder Anette Sundt Langeng og medeier og gruppetreningsleder Aina Sandnes Røste.

Noe av det flotteste med årets arrangement, var den store andelen med lokale
deltagere. I fjor kom det flest tilreisende, mens det i år traff folket som bor her enda mer.
Det er akkurat dette Aktiviteten ønsker å skape – et arrangement for den lokale befolkninga vår som kan bidra til bygging av sosiale relasjoner, læring og bevegelse i ett og samme arrangement, som totalt sett gir en bedre helse, både fysisk og psykisk. På sikt håper Aktiviteten å inkludere enda større deler av næringslivet, og gjøre dagen enda større for hele regionen.

Duoen bak arrangementet Aktiv med Aktiviteten: medeier og daglig leder Anette Sundt Langeng og medeier og gruppetreningsleder Aina Sandnes Røste. Foto: Privat

– Takk til absolutt alle samarbeidspartnere som har bidratt med stort og smått – uten dere
hadde ikke dette vært mulig. Alt fra rabattkoder og flotte uttrekkspremier, til lån av utstyr
og fasiliteter, og påfyll til aktive mennesker gjennom hele dagen. Det ligger mange arbeidstimer med planlegging og forberedelser bak Aktiv med Aktiviteten. Vi har kjørt flere lastebillass og fraktet godt over ett tonn i vekter, rundt 40 sykler, 12 ski- og romaskiner frem og tilbake mellom avdelingene våre og Verket. Jobben som ligger til grunn er enorm, men gir ringvirkninger og verdier som ikke kan måles i penger og øre. Lovordene har vært mange, og vi er takknemlige for alle som uttrykker sterke ønsker om gjentagelse. Betydningen av et slikt arrangement kan oppsummeres med en kommentar som vi fikk av en deltager, som kom bort til oss, klappet oss på skuldra og sa: «Tusen takk for at dere gjør dette! Det arrangementet dere har skapt her i dag, har gitt meg livsgnisten tilbake», sier Aina og Anette.

De to legger til at tilbakemeldinger som dette gjør at alle arbeidstimene og hele jobben virkelig er verdt det, og gir dem motivasjon for å satse videre. Å skape noe nytt på Røros går ikke alltid på skinner, ei heller rett frem, men de tør og satse og håper at dette kan være starten på noe stort!

Sist, men ikke minst – tusen, tusen takk til alle som deltok og gjorde dagen helt magisk! Flere enn oss som har lyst til å gjøre det igjen?, sier Aina og Anette.

Kulturfest for og med lokalbefolkningen

av

Virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune har en egen festival. Artut kulturfest går av stabelen i månedsskiftet oktober/november, og dermed feires kulturen i alle dens former og fasonger. I år er de ekstra stolte av å kunne presentere et fagprogram under Artut. Lag, organisasjoner og private inviteres til å vise hva de har å tilby på kulturfeltet.

Kulturkonsulent i Røros kommune, Caroline Oksdøl Søberg forteller at de har mye på programmet under årets kulturfest. Kulturfesten starter 24. oktober, og avsluttes med et skoleforedrag mandags morgen, 3. november.

Fagprogram

Første Artut Kulturfest ble arrangert i 2018. Da var det et fagprogram med. Men Fagprogrammet har ligget nede noen år, i år er det tilbake. Alle foredragene i fagprogrammet er gratis og åpent for alle.

– Vi har et variert og godt fagprogram synes jeg. Vi har fått med oss et stjernelag av foredragsholdere som kommer både utenfra men også lokale, sier Caroline Oksdøl Søberg.

Det skal være tre lunsjforedrag hos Røros bibliotek. Man kan ta med seg lunsjen sin dit og gå og sette seg. Det første foredraget er med Meerke Krihke Leine Bientie som skal ha et foredrag om bærekraft. Å leve av, i og med naturen. Robert Holm kommer og skal snakke om hvordan man bygger gode lokalsamfunn i foredraget Robust trivsel.  Anne Linn Schärer kommer og skal snakke om kulturen som drivkraft. Hvordan man skaper og holder liv i kulturelle initiativ.

– Her har du variasjon og bredde på foredragene og jeg gleder meg, det blir kjempespennende, sier Caroline. Hun legger til at de også har fått inn to eksterne foredragsholdere. Gjennom den Kulturelle spaserstokken kommer Knut Jørgen Røed Ødegaard og skal snakke om verdensrommet. Det foredraget heter Kosmiske mysterier og spektakulære fenomener.

Det skal også settes litt fokus på barn og unge sin psykiske helse. Det skal være et foredrag på Storstuggu der Michael Stilson fra Avlogget på NRK, og Steinar Krokstad kommer for å snakke om hva skjermbruk gjør med oss, og hva det har å si for barn og unge sin psykiske helse.

I tillegg til fagprogrammet blir det konserter, Eventyrlig lørdag på biblioteket, Barnestuggu skal ha musikkstund, bokkafe, hyggekveld med Røros Sangforening og åpen danseøving i regi av Røros Seniordans. Det er fortsatt ting som ikke er helt på plass i programmet enda. Programmet oppdateres fortløpende.

Kulturprisen

Caroline Oksdøl Søberg forteller at de ønsker kandidater til Kulturprisen.

– Det er mye som skjer i denne kommunen når det gjelder kultur. Vi er jo god på kultur. Det er på tide å nominere til kulturprisen også. Nominasjonsfristen er 1. november. Så dersom dere kommer på noen som dere ønsker å nominere til kulturprisen så finner dere mer informasjon om det på kommunen sine hjemmesider, sier Caroline.

Idrett

Kultur er mye, det er også idrett. I Røros kommune sin kulturstrategi står det spesifisert at det er det utvidede kulturbegrepet som gjelder. Det innbefatter for eksempel idrett, friluftsliv, lek og aktivitet.

– Så Artut Kulturfest er også for idrettsarrangement og friluftsarrangement. Er det noen som har lyst til å ha noe under Artut så er de hjertelig velkommen, sier Caroline.

Artut Kulturfest skal være for alle. Arrangøren sitt håp er at Artut Kulturfest skal være en årlig møteplass for lokalbefolkningen og for frivilligheten. At lokalbefolkningen og frivilligheten får eierskap til det.

– Vi ønsker å legge til rette for en arena der frivilligheten skal få lov til å skinne. Gi noe tilbake til frivilligheten. Frivilligheten er kjempeviktig for oss som samfunn. Helt avgjørende. Det er et ønske og mål vi har med Artur, sier Caroline Oksdøl Søberg

Edruelig kjøring

av

Politiet har gjennomført ruskontroll på fylkesvei 30 ved Orvos. 49 bilførere ble kontrollert. Alle de kontrollerte kom fra testen uten utslag. Politiet ønsket alle de kontrollerte god tur videre, og sier seg fornøyd med resultatet.