Først med nyheter fra Røros
Tone Rygg er konstituert museumsdirektør ved Rørosmuseet, og hun lar seg inspirere av den innsatsen dugnadsgjengen gjør for pressemuseet. Det er Rørosmuseet som eier huset, og som står ansvarlig for ny satsing på formidling av pressehistorien slik den finnes i huset på elvekanten.
Nå skal historien kompletteres, spesielt i redaksjonen, som ligger i andreetasje i avishuset på elvekanten.
Jens Hystad har stått på for pressemuseet i 36 år. Han kom inn i vennegjengen i 1986, da han var formann i Norske avisers landsforbund sin tekniske komite. Han ble så fascinert av det rare bygget på elvekanten, at han har fartet mellom Stord og Røros jevnlig siden. I mange år var han styreleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner.
Jens Hystad er barnebarn av en av de mest sagnomsuste personlighetene i norsk pressehistorie. Avis har alltid ligget i blodet til mannen med et utrolig stort hjerte for pressemuseet, siden han først fikk høre om det i 1986.
Jens Hystad intervjuet av Tore Østby
2021 ble et meget godt år for Rørosbanken. Regnskapet viser et overskudd på nesten 60 millioner kroner, og det er grunnlaget for at banken vil dele ut 5 millioner kroner til kultur, idrett og lokalt næringsliv i 2022. Det siste erter RørosBankens høyeste organ, forstanderskapet, som endelig godkjenner på sitt møte 21. mars. Det bales i året et utbytte til eierne på 5,2 millioner kroner.
I 2021 hadde banken en utlånsvekst på hele 8,9% – noe som er langt over veksten i kredittmarkedet. Banken, som ble etablert i 1842, har aldri gått så godt som nå. Rørosbanken er et finanshus, som tilbyr tjeneste innenfor bank, forsikring, sparing og plassering. Banken er med i Eika Aliansen.
Rørosbanken har litt over 13.000 kunder. 50 medarbeidere, der de fleste har kontor på Røros, betjener disse kundene. 2021 var også året da Rørosbanken ble et miljøfyrtårn.
For Jan Erik Øvergård er ringen på en måte sluttet. Som 17-åring startet han sin yrkeskarriere i Fjeld-Ljom, og nå er han tilbake som styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner. Det pågår et kontinuerlig arbeid, for å holde hus og utstyr i stand.
Nå skal samarbeidet med huseier Rørosmuseet bli tettere, og et større publikum får være med inn å se det førdigitale avishuset på elvekanten.
Jan Erik Øvergård har funnet spor etter seg selv i avishuset. I en kasse fant han kameraet han kjøpte for konfirmasjonspengene sine, og som ble hans viktigste verktøy i starten av journalistkarrieren .
Jan Erik Øvergård intervjuet av Tore Østby
Lørdag inviterte musikeren og komponisten Alf Hulbækmo til konsert i Falkbergetsalen med egne versjoner av Prøysenviser. Et par timer senere gjennomførte han urfremførelsen av sitt nye verk over Falkbergets dikt «Den første sang på fjellet» til en fullsatt kirke.
Alf vokste opp i en musikalsk familie på Tolga, og spiller sammen med broren og foreldrene i «Hulbækmo & Jacobsen familieorkester». Til daglig jobber den 30 år gamle musikeren som organist i Vågå.
Under Vinterfestspill i Bergstaden har han deltatt på Åpningskonserten, Pub i Peisstuggu, Midnattsmesse «Soul Church», Prøysen og Alf, Lun lørdag og Avslutningskonserten.
Mange møtte opp i Falkbergetsalen på lørdag da den unge musikeren satte seg ned med munnspill bak flygelet for å servere oss sine egne versjoner av Prøysens klassiske viser.
Det er en stor scene å fylle, men Alf klarte å fylle den allerede fra den første sangen “Vise for gærne jinter”.
De velkjente visene finner en ny form i Hulbækmos tolkning. Han har valgt å blande sjangre og stiler sømløst sammen, og funnet et lekent og uforutsigbart musikalsk uttrykk. Det gjør at han klarer å holde publikum på kanten av setene, ivrige etter det neste musikalske overraskelsesmomentet.
Mellom visene forteller Alf om hvordan han har jobbet med Prøysen. Han har en ydmyk og vennlig tone, og smilet sitter løst både hos artisten og publikum. Han skaper en varm og behagelig konsertstemning og en nær kjemi med publikum.
Alf Hulbækmo begynte å pusle med Prøysen da han gikk på jazzlinja, og har tidligere spilt egne arrangementer av Prøysen med bandet “Lillebror”. Lillebror ga i 2017 ut Prøysen-plate som er tilgjengelig både på CD og Spotify. Noen av arrangementene vi får høre stammer fra den tiden, og noe har han jobbet videre med.
I prøysens viser er det mye glede og mye alvor, men også humor; og humoren har ikke kommet i skyggen denne gang: pianoet tripper lett eller tramper tungt om hverandre, og Alf tar lytteren med på en uforutsigbar og frisk reise. Å få et helt publikum til å le av klaveret kan ikke være helt enkelt, men Hulbækmo får det til å se lekende lett ut, og man minnes Victor Borge med sin klassiske piano-komikk.
Det er noe intimt og forsiktig prøvende over fremførelsen, og de velkjente melodiene får gå igjennom en sjangerblandende musikalsk reise. Bare i løpet av en enkelt vise blir vi dratt fra det rolige til det dramatiske, fra det formfaste til det abstrakte.
Et stadig begeistret publikum reagerer vekselvis med latter og applaus når Alfs mange musikalske krumspring overrumpler dem.
Pianoet drypper lett og elegant i “Nøtteliten”, og går plutselig over i en tung, jazz-inspirert solo. Stemningsbredden imponerer, og publikum henger med i hver sving.
Da konserten var ferdig lot ikke applausen vente på seg, og entusiasmen var stor idet Alf overrasket med ektranummeret “Du ska få en dag i mårå”.
Det er ikke noen tvil om at Alf har gitt Prøysen nytt liv.
Bare en drøy time etter konserten avsluttet i Storstuggu har Hulbækmo slått seg ned ved orgelet bak i Ziiren. Foran står dirigent Anita Brevik, Nidarosdomens jentekor og oboisten Christoph Hartmann fra Berlinerfilharmonikerne, klar for fremføre Hulbækmos verk til Falkbergets dikt «Den første sang på fjellet».
Stykket skulle egentlig blitt fremført på Vinterfestspill i Bergstaden i fjor, men koronaen satte det på vent og først i år fikk vi høre urpremieren.
Konserten åpner arrangementet Lun Lørdag i kirka.
Falkbergets dikt begynner for ti tusen år siden, da Rørosvidda lå kald og øde: «Ti tusen år før den første rune ble risset inn med lodden hand i hulens kalde, våte vegg –», og breen lå kald og blå på våre fjell. Et mennesketomt og øde landskap.
Nettopp et slikt musikalsk landskap begynner å forme seg da konserten starter. Harmonier som virker fremmede, nesten uvirkelige, og det er en urtidsmessig kvalitet over deler av komposisjonen.
Komponisten selv sitter bak orgelet, usynlig for publikum men ikke desto mindre til stede. Den ydmyke og spontane Alf vi traff i Falkbergetsalen er byttet ut med en selvsikker, dramatisk og mektig skikkelse som sitter bak og trekker i trådene.
Orgelet runger tungt gjennom Ziiren og det salige jentekoret løfter oss opp sammen med den like salige oboen.
Den særpregede kombinasjonen av orgel, jentekor og oboe gir det hele en kontrastfull lyd, og like kontrastfull er selve komposisjonen, som veksler mellom det tonale og det atonale, mellom det mørke og det lyse, og mellom klassisk og folkemusikk.
Motsetningene ligger hele tiden i bakgrunnen og skjelver mens det bygger seg opp, eller spirer og blomstrer inn i en stadig mektigere form.
En blir så fanget. Komposisjonen er full av mysterier og uløste gåter, tonerekker som løper løpsk og harmonier som oppløses i uforståelige musikalske klimaks. I tillegg til folkemusikk og klassisk har Hulbækmo hentet inspirasjon fra bibelske salmer.
Verket får en tidløs kvalitet, og man merker at det nok ville vært vanskelig å tidfeste komposisjonen.
Publikum var full av beundring, og Johan Falkbergets stemme ble igjen hørt i en fullsatt Ziir.
Så fortsatte Lun Lørdag med fremførelser av Gustav Mahler, Gioachino Rossini og Robert Schumann, og publikum kunne en stund glemme verden utenfor og nyte noe av verdens vakreste klassiske musikk.
Konsertvert Erling Dahl jr. tok et beundrende publikum med på en fabelaktig reise med musikere og sangere som Ann-Helen Moen, Luíz Fïlíp Coelho, Christoph Hartmann og strykere fra KonstKnekt. kvelden avsluttet med Schumans klaverkonsert i ess dur, framført av W.A.M trio og Christian Ihle Hadland.
Anne Marit Engan er ansatt som ny leder for Forvaltningskontoret i Røros kommune. Hun har vært ansatt ved kontoret i fem av de seks årene som kontoret har vært i drift. Hennes leder skal gå av med pensjon, da bød det seg en anledning til å søke på stillingen som leder.
– Jeg synes det er en veldig spennende stilling. Jeg kjenner godt til oppgavene som ho har hatt. Jeg søkte både fordi jeg er faglig interessert, og synes det blir spennende, sier Anne Marit Engan. Hun er en av de som har vært ved kontoret lengst utenom sin tidligere leder.
Da forvaltningskontoret startet opp etablerte det seg som et nytt organ i kommunen. Det tok litt tid å gjøre kontoret kjent i kommunen, og få på plass nye arbeidsrutiner.
Søknader
Forvaltningskontoret mottar søknader for de kommunale helse- og omsorgstjenestene som er vedtakspliktige. Det skal fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven og helselovgivningen, om enkelte av de tjeneste som kommunen er pålagt å yte, for å sikre en individuell vurdering om behov for tjenester.
Den som har behov for tjenester trenger ikke å søke selv, det kan like gjerne komme som en henvendelse fra pårørende eller fra ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er et tett samarbeid opp mot tjenestene i kommunen, og sykehusene om pasienter som er innlagt der.
De søknadsbaserte tjenestene gjelder for alle i alle aldre som har behov for det. Det dreier seg da i hovedsak om søknader om hjemmesykepleie, plass i institusjon, omsorgsbolig, avlastning for pårørende, omsorgsstønad, støttekontakt eller BPA. Forvaltningskontoret deltar i tildelingsarbeidet av de ordinære kommunale boligene.
– Vi har egentlig et stort felt å saksbehandle i så måte, sier Anne Marit.
Saksbehandler
En saksbehandlers jobb går ut på at de mottar en søknad eller henvendelse, oppgaven blir da å utrede saken slik at man får opplysninger til å fatte et riktig vedtak. Vi innhenter opplysninger ved å dra ut på kartleggingsbesøk, særlig hosnye søkere som ikke har tjenester fra før. Vi samarbeider med tjenestene for de søkere som er kjent for kommunens helsevesen fra før, og innhenter ved behov relevante helseopplysninger. Dette blir gjort når det er en ny søknad, ellernår det er større endring hos vedkommende som tilsier at de har et annet behov.
Økt press
Forvaltningskontoret merker et økt press på noen av de kommunale tjenestene. Det er som forventet i takt med at det er flere eldre. Det er også en økt innsøking på psykisk helse- og rustjenester.
– Vi får raskt et overblikk over hvor belastningene er for tiden på de kommunale tjenestene. Vi jobber også tett opp mot virksomhetene for å kunne bidra til å planlegge tjenestene ut fra kommunen sine innbyggere sitt behov, sier Engan.
Forvaltningskontoret vet at det blir flere eldre fremover, som kommer til å ha behov for tjenestene. Den jobben som kommunen gjør for å planlegge for det synes Anne Marit er viktig.
Hovedfokuset i tildelingen er omsorgstrappen som går ut på at man skal satse både forebyggende, på lavterskelnivå og hovedsak hjemmebasert omsorg, at man skal bidra til at folk skal klare å bo hjemme lengst mulig. Det er hovedsatsingen i de fleste kommuner.
Selv om folk har tjenester langt nede i trappa, vil de med tiden ha behov for tjenester i større omfang i et annet omsorgsnivå. Hovedfokuset på tildelingen er å opprettholde det perspektivet, og satse hjemmebasert før man er over i heldøgns omsorg. Da er det viktig å ha nok ressurser i hjemmetjenesten for å ivareta folk hjemme. Anne Marit synes det stilles store krav til kommunehelsetjenesten om hva som skal ivaretas.
Det er mye som har skjedd de siste tiårene innen helselovgivninga. Mye som er blitt et offentlig ansvar å ivareta. Brukermedvirkningen er viktig, at man kan være med å påvirke selv, og ikke bli «påtvunget» tjenester.
I forhold til forvaltningsloven har Forvaltningskontoret fire uker på seg til en sak skal være behandlet. I enkelte saker trenger de lenger tid der kommunen trenger å etablere tjenesten. Men personen skal ha et foreløpig svar innen fire uker slik at man sikrer riktig saksbehandling av saken. Dette følger forvaltningsloven.
Forvaltningskontor
Mange kommuner har hatt Forvaltningskontor i 20 – 25 år. Det er blitt mer og mer vanlig at også mindre kommuner etablerer et slikt kontor, for å skille saksbehandling fra drift, og for at det er noen som skal ha mer kunnskap omsaksbehandling av disse type tjenester.
Forvaltningskontoret på Røros får telefoner fra kommuner som holder på å starte opp forvaltningskontor nå. Slik jobbet Røros kommune også når de startet opp. Når kommuner oppretter forvaltningskontor er det for at folk skal ha en plass å henvende seg med sitt hjelpebehov. Det er ikke alltid man vet hva man skal søke på, men man har ei problemstilling som kan drøftes med en saksbehandler. Saksbehandlerne har helsefaglig bakgrunn.
Det er ikke alltid en henvendelse ender opp med en sak, det kan være nok med veiledning. Kontoret har en veiledningsplikt overfor sine innbyggere. Anne Marit håper at det kan være godt for innbyggerne at de har en plass å henvende seg. Så kan saksbehandlerne ta saken dit den skal for dem. Folk tar ikke kontakt med kontoret før de føler at det er på tide. Noen blir også fortrolig med en samtale og visshet om hvilke tjenester som finnes.
– Vi har et lite nettverk vi som jobber med dette. Vi er jo forholdsvis få som jobber med det rundt omkring i kommunene. På Røros er vi bare 2,5 årsverk. Det er en trygghet at man kjenner flere fra andre kommuner, at man gjør samme tankene fra kommune til kommune, slik at det ikke blir store forskjeller fra kommunene på hvordan man gjør det. Det tenker jeg er positivt, sier Anne Marit.
Leder
Hun er spent på oppgaven som leder for Forvaltningskontoret på Røros.
– Jeg føler meg på mange måter heldig fordi jeg kommer fra den jobben som jeg gjør, at jeg kjenner rutinene godt internt i kommunen. Kjenner folkene. Kjenner tjenestene. Men det er klart at å bli leder for det er noe annet igjen, så jeg er både spent, og ser frem til det. Ser for meg at det kan bli en bratt læringskurve kanskje, jeg vet ikke. Man må bare forsøke så godt man kan, sier Anne Marit.
2022
Det er to store ting som skal skje i løpet av 2022. I slutten av mars skal kontoret flyttes fra underetasjen av Servicetorget, der de har vært midlertidig de to siste årene. Nå blir kontoret flyttet fast til Øverhagaen Bo, helse og velferdssenter. Der skal flere tjenester samles. Anne Marit tror det blir godt både kollegialt, og for samarbeidet på tvers med tjenestene.
Fra november er det planlagt at de skal komme inn i Helseplattformen. Det blir et annet saksbehandlerverktøy å ta i bruk. Nye måter å jobbe på når de får nytt saksbehandler program. Helseplattform er et journalsystem, men det er tatt høyde for å jobbe med saksbehandling i det. Anne Marit tror det blir spennende å sette seg inn i det også.
Når Helseplattformen kommer blir det en innloggingsportal for innbyggerne, «Helsa mi». Der blir det mulighet til å søke om kommunale helsetjenester.
Ålen
Anne Marit kommer opprinnelig fra Ålen. Hun har bodd en god del år i Trondheim. Hun har utdanning innen sykepleie og økonomi. I Trondheim jobbet Anne Marit både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og som saksbehandler. Etter at hun flyttet til Røros i 2017 har hun tatt videreutdanning i helserett, som er rettet mot feltet hun jobber med.
Hun synes det er fint å komme fra en større by, og så åpner det seg muligheter for stillinger som man synes er interessant. Familien trives godt på Røros. I ferien går turen ofte til kysten. Familien har hytte i Rauma som de liker å dra til. Der har de motsetninger med fjell og fjord.
– Det er fin natur oppå her, men jeg synes jammen den er fin der også, sier Anne Marit.
I regi av Røros AUF var det i dag et støttearrangement for Ukraina. Her kan du se opptak fra hele arrangementet.
Pressemelding fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros er allerede unikt som en av Europas svært få bevarte og komplette produksjonslinjer for trykking med bly-sats. Nå blir museet enda mer unikt, ved at det komplette førdigitale avishuset gjenskapes, med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975. Tilbakeføringen skjer i et samarbeid mellom husets eier, Rørosmuseet, og Fjeld-Ljoms Venner. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet.
– Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi lenge har hatt, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner.
Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen framkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.
– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård.
REKRUTTERING OG OPPLÆRING
Gjenskaping av andreetasjen i avishuset er ikke de eneste planene til den driftige venneforeningen. Foreningen er også tildelt 90.000 kroner i støtte fra Rørosbankens Næringsfond, til et rekrutterings- og opplæringsprosjekt som startes opp i forbindelse med dugnaden i avishuset i dagene 16. til 19. mars.
De gamle settemaskinene og trykkpressa som brukes til å lage en årlig museumsavis, krever jevnlig vedlikehold for å kunne fungere. Kunnskapene om dette hviler hos en generasjon av frivillige dugnadsarbeidere med mangeårig erfaring fra avis og trykkeri. Venneforeningen har innsett at om museet skal holde liv i maskinene i fremtiden, så trengs etter hvert yngre krefter. De er derfor stadig på leting etter rekrutter som har interesse av å lære maskinene og bli del av det sammensveisete miljøet i venneforeningen.
KOMMUNAL STØTTE
Museumsavisa som venneforeningen trykker til høsten, vil bli laget som en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr.
I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum. Trykking av denne brosjyren er gjort mulig gjennom gaver til minne om typograf Kåre Møller som gikk bort tidligere i år. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive som typograf, det meste av tida i Fjell-Ljom, og var også en aktiv pådriver i venneforeningen gjennom mange år.
VIKTIG KOMPETANSE
Rørosmuseet roser venneforeningen for et stort engasjement og ikke minst den unike kompetansen som foreningen bidrar med. – Trykking med blysats er ikke allmenn kunnskap, og for å holde maskinene vedlike er vi avhengige av den innsatsen venneforeningen bidrar med, sier Tone Rygg, konstituert direktør ved Rørosmuseet.
– Det er svært gledelig at Kulturrådet bidrar med økonomisk støtte til å videreutvikle Pressemuseet som formidlingstilbud. Ved å gjenskape mørkerommet, vil publikum få oppleve enda en side av avisarbeidet som ikke lenger er i bruk. Det blir spennende, sier Rygg.
I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.
I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.
Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:
Det ble en vakker Ukrainamarkering i parken på Nilsenhjørnet i dag. Etter initiativ fra Røros AUF samlet Rørosingene seg for å vise sin støtte til Ukraina. Det var fem talere, og først ut var ordfører Isak V. Busch. Han kunne fortelle at politikerne på Røros er i ferd med å samle seg om å ta imot 100 flyktninger fra krigen i Ukraina.
Nestleder Malin Østby holdt talen for Røros AUF. Hun oppfordret til solidaritet med Ukrainerne som kommer, og også med Russere som opplever undertrykkelse under Putin-regimet.
Hanne Hauge fra Røros SV oppfordret folk til å vise hva Røroshjertene og den norske folkesjela er laget av.
Ida Østby fra NTL trakk historiske paralleller til oppbyggingen til 2. verdenskrig. Men påpekte også at Vesten denne gangen har lært av historien og står tydelig opp mot Putins krig.
Harald Prest leste den samme bønnen som leses fast i tilfluktsrommene over hele Ukraina hver dag klokken 17.00. Harald Hauge ledet også an i allsang.
Her er noen glimt fra markeringen:
