Da politikerne endte opp med å frede skolene i Brekken og Glåmos, var det med planer om opptrapping av de to bygdene. Når en ser på hva som er skjedd etter vedtaket, ser det ut til å ha skjedd mest i Brekken.
En av de store utfordringene for bygdene, i likhet med i sentrum, er mangel på boliger. Rørosbanken har gjort det klart at banken gjerne vil finansiere boligbygging i bygdene. I Brekken har foreningslivet satt i gang arbeid med boligbygging.
Det meldes om at de skjer en del i Brekken. Unge part etablerer seg der, og noen unge Brekkinger ser hjem til bygda i sin vei mot yrkesvalg.
I Glåmos, er det ikke like lett å få øye på mobiliseringen, selv om Falkbergets gamle kommune har landets beste Coop marked.
En viktig del av fundamentet for utvikling skulle være at kommunen skulle stå for en opptrappingsprosjekt for bygdene med ekstern finansiering. Guri Heggem ber om at det settes fart i dette.
Guri Heggem intervjuet av Tore Østby
I kommunestyret inviterte ordfører Isak V. Busch bygdene til å komme med forslag om hva et prosjekt for opptrapping i bygdene skal inneholde.
Putins angrep på Ukraina er angrep på demokratiet. Ukrainas president, og andre folkevalgte i landet jages. Ordførere har blitt bortført. Det er noe av bakteppet for Rob Veldhuis sitt forslag til at kommunestyrerepresentantene skulle gi sin møtegodtgjørelse til Røde Kors sitt bistandsarbeid.
Forslaget fra Veldhuis ble godt mottatt av de andre politikerne, som signaliserte at de ville gi fra seg sin møtegodtgjørelse.
Denne uken har 10. trinn ved Røros skole satt opp Elden. Publikum fikk se unge flinke skuespillere på scenen i Falkbergetsalen på Storstuggu. Rørosnytt møtte tre av skuespillerne etter premieren.
https://vimeo.com/691977015
Majlen Alida Løkken, Agnes Taarnesvik Løvø og Helmer Sandnes Lundal ble intervjuet av Tove Østby.
Ungdommene synes det var stas å spile Elden.
– Det er alltid artig med mye publikum. Alt er bare helt fantastisk. Samholdet, og det at vi får stå på scena sammen. Dette er noe av det siste store som vi gjør sammen som klasse. Det å få oppleve noe så stort som det her, det er veldig artig, sa Majlen Alida Løkken som spilte Maren.
Underveis i jobbingen med Elden-prosjektet har elevene blant annet lært om den store nordiske krigen, og om når Elden startet. Krigen i Ukraina har også vært et tema, og det tok de også inn i forestillingen.
– Vi brukte det fordi det er ung krig. Vi tok blant annet inn ukrainske flagg i Maren sin sang, der det var så maktesløst, og frihet og fred skulle komme. Da følte vi at det passet veldig bra å ta inn Ukraina for å vise vår støtte, sa Agnes Taarnesvik Løvø som spilte Håkan Modig.
Helmer Sandnes Lundal spilte unggutten Kalle. Helmer synes dette var ei morsom rolle med mye sanger. Helmer tror forestillingen gir mersmak til å spille i Elden ved Slagghaugene i sommer.
– Musikken er så fengende så jeg tipper mange får lyst til å bli med etter dette, sier Helmer. Han har vært med på Elden flere ganger før, og visste hva han gikk til da han fikk rollen som Kalle.
Agnes har bestemt seg for å bli med i Elden i sommer. Hun tror det blir en artig opplevelse. En helt annen opplevelse ved Slagghaugene enn i Storstuggu, da Elden egentlig er et utestykke.
– Jeg tror det blir artig, blir mye bra vennskap og sosialt, sier Agnes.
Det ligger mye arbeid bak Elden-forestillingen som 10. tinn viste for publikum. Elevene ønsker å gi en ekstra takk til Unni Ryen og Håvard Dahl, som elevene synes har gjort en fantastisk jobb. De takker også resten av lærerteamet, bandet og alle de som har vært med å gjøre det mulig å sette opp Elden.
– Men spesielt Unni og Håvard har vært helt fantastisk. De strekker seg så langt fot at vi skal få lov til å stå her og oppleve dette, sier Majlen Alida. Hun legger til at de tar med seg mye godt fra dette. Både fra rollene de spiller, men også samholdet som de får som klasse. Det er artig å kunne gå på skolen hver dag, og skikkelig glede seg, og kjenne på en lykke langt inn i sjelen overfor andre sine prestasjoner. Være glad på andre sine vegne.
– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).
Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen.
På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører.
På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.
Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling.
– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto.
Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert.
– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.
Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen.
– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser.
Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren.
– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser.
I går vedtok kommunestyret i Røros enstemmig å si ja til å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Alle som tok ordet i saken kom med en apell til innbyggerne om å ta godt imot de som kommer. Vedtaket ble gjort med det Ukrainske flagget på veggen i kommunestyresalen.
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby. Ole Jørgen Kjellmark hadde hengt opp det ukrainske flagget i kommunestyresalen i går.
I går møtte KS-konsulent Håvard Moe kommunestyret i Røros for første gang, etter at Røros kommune satte norsk rekord i høy poengsum på kommunekompasset. Moe hyllet Røros kommune for en fantastisk forbedring, og veldig god drift nå.
For åtte år siden slaktet Moe Kommunedriften i et kommunestyremøte, og det ble starten på en innholdsrik periode.
25.-27. mars arrangeres utstyrsfritt NM åpen klasse i styrkeløft. Stevnet arrangeres i samarbeid mellom Bjørgvin S.K og Atlas S.K i Bergen og er i en del av NM-veka som omfatter en rekke andre idretter.
Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb er inne i sitt siste år som junior, men dette hindrer han ikke i å konkurrere mot eldre utøvere i «åpen klasse». Ikke bare er han i stand til å hevde seg i toppen, han er i tillegg ranket øverst i sin vektklasse (-120kg).
Anders har gjennom vinteren lagt ned en solid innsats på trening og har i tillegg satt ny norgesrekord i markløft på et regionmesterskap i februar. Dette skjedde på et stevne der utstyr var tillatt, så rekorden ble tatt med hjelp av markløftdrakt. Dermed er Anders innehaver av norgesrekord i markløft for juniorer i sin vektklasse, både med og uten utstyr.
Anders skal i ilden lørdag formiddag, og alt tyder på at dette blir meget spennende. Det vil bli lagt ut link til stream via styrkeløftklubbens Facebookside for de som vil se konkurransen live. Det blir for øvrig ikke lenge til Anders skal konkurrere på nytt, siden NM for ungdom, juniorer og veteran arrangeres i slutten av april. Da får han derimot følge av en rekke andre utøvere fra Røros som også skal delta.
Da Air Leap kom under konkursbehandling 24. januar, var Widerøe på plass og tok over ruta ei uke senere. Dette kom på plass som en midlertidig løsning, fram til en ny anbudsrunde kan gjennomføres. Nå er det klart at Widerøe trafikkerer ruta ut april, og ved midnatt går fristen for å legge inn anbud ut.
Samferdselsdepartementet har lyst ut en midlertidig avtale for flyruten Røros–Oslo for tidsrommet 1. mai – 31. oktober 2022. Tilbudsfristen er satt til 24 mars 2022. – Med denne utlysningen sikrer vi flyrutetilbudet på ruten Røros–Oslo frem til en ordinær FOT-kontrakt er på plass til høsten.
Det midlertidige kjøpet gjøres frem til 1. november 2022. Krav om gjennomgående reiser, som forenkler reiser videre fra Oslo, og som har vært ønsket lokalt, er nå en del av avtalen. Kostnaden for eventuell nattparkering på Røros skal også synliggjøres i tilbudene.
Samferdselsdepartementet inngikk i slutten av januar i år en korttidsavtale med Widerøe for å sikre kontinuiteten i flyrutetilbudet på strekningen Røros–Oslo. Avtalen med Widerøe kom på plass i januar etter at Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten Røros–Oslo på kontrakt med Samferdselsdepartement, gikk inn i en rekonstruksjonsprosess med den følge at selskapet stanset sine flygninger.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å få på plass en ordinær FOT-kontrakt fra 1. november 2022 med varighet til utløpsdatoen for de øvrige FOT-rutene i Sør-Norge og Nord-Norge, 31. mars 2024. Konkurransen om denne ordinære FOT-kontrakten er planlagt lyst ut senere i vår.
Nå vet vi snart hvilke flyselskaper som melder seg villig.
Kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) kom både med spørsmål og interpellasjoner om hvordan Røros kommune takler mangel på sykepleiere. Han beskrev i kveld situasjonen på Røros som bekymrings full nå, og enda mer bekymringsfull for fremtiden.
– Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser, sa Gjelsvik i kommunestyret.
Ordfører Isak V.Busch sa seg i store trekk enig i Gjelsviks virkelighetsbeskrivelse, men sa at så langt har tilbudet innen helsesektoren er og har vært forsvarlig. I perioder har kommunen måttet ty til vikarbyrå, for å få til forsvarlige løsninger. Han beskrev også en tøff konkurranse mellom nabokommuner om et for lite antall tilgjengelige sykepleiere.
Hans Petter Haugen (sp) foreslo at et av utvalgene skulle utredet mulige tiltak. I følge delegasjonsreglementet er det Formannskapet som tildeler oppgaver til utvalgene. Ordfører Isak V. Busch foreslo en protokolltilførsel på dette, slik at Formannskapet ved første anledning kan tildele et slikt oppdrag til et av utvalgene. Det fikk han Kommunestyrets tilslutning til.
Her er spørsmålene Per Arne Gjelsvik stilte til ordføreren i kommunestyremøtet i kveld.
1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?
2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?
3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene?
4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?
5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar? 6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?
