Skal kartlegge Femundløpets ringvirkninger

Femundløpet er regionens største idrettsarrangement, men hvor mye betyr det egentlig for regionen? Nå skal det gjennomføres en ringvirkningsanalyse for å finne det ut.

Femundløpet er regionens største idrettsarrangement. Et arrangement med en mer enn 30 år lang historie. Sju kommuner, sju sjekkpunkter, mange hundre frivillige og omlag 180 hundekjørere fra nær og fjern. 

Hvordan bidrar Femundløpet til utvikling

– Vi vet at løpet betyr mye for regionen, men hvordan og i hvilken grad er det mindre fakta om. Femundløpet har derfor lenge hatt et ønske om en ringvirkningsanalyse, skriver daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, i en pressemelding.

I analysen ønskes det å finne ut hva løpet skaper av ringvirkninger, hvordan det bidrar til utvikling av regionen og hva det betyr for lokalsamfunnene langs løypa.

Arbeidet med en ringvirkningsanalyse i gang. 

– Takket være godt samarbeid med vår lokale næringshage ser vi nå konturene av en lenge savnet ringvirkningsanalyse. Arbeidet med ringvirkningsanalysen starter opp med en feltstudie gjennom Femundløpet 2023, skriver Kokkvoll.

Feltstudie

Feltstudien skal utføres av masterstudent fra Universitetet i Tromsø, Lucie Engmann. Masterstudenten vil veiledes av Kari Jæger ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT Alta. Tone Melvær Ruud følger opp fra Rørosregionen Næringshage, og bistår Femundløpet i dialogen med forskningsmiljøet. 

Sentrale spørsmål som skal undersøkes nærmere 

• Hva betyr løpet for det lokale og lokale næringslivet? Ikke bare på Røros, men i alle kommunene Femundløpet passerer. 

• Hvem er de som er interessert i løpet? Hvem er det, hvilke verdier har de, hvorfor følger de løpet? 

• Hvorfor støtte sponsorer opp om Femundløpet? 

• Hva betyr en stor begivenhet som Femundløpet for lokalsamfunnene? 

Under løpet skal det gjennomføres en rekke intervjuer og samtaler både på Røros og andre steder i regionen og det vil være nødvendig for masterstudenten å være tilstede for å få en dypere innsikt i Femundløpet som fenomen og arrangement. 

– Femundløpet er helt sikre på at denne etterlengtede ringvirkningsanalysen vil bli et viktig redskap for organisasjonen i årene som kommer. Denne første ringvirkningsanalysen kan gi både Femundløpet og våre samarbeidspartnere viktig grunnlagskunnskap for utforming av mer omfattende ringvirkningsstudier., skriver Kokkvoll.

Christer fikser og reparerer

Ved siden av jobben på Potteriet, driver Christer Dirfeldt Christerfikser, hvor han tilbyr reparering og istandsetting av litt av hvert.

– Jeg setter en gammel drøm ut i livet, sier Christer, – Jeg har drevet og reparert og fikset ting hele livet, så nå skal jeg prøve å utvide så jeg også kan hjelpe andre.

Christer har et fullverdig kombinert verksted for tre, metall og bil, og har mye forskjellig utstyr som symaskin, loddebolt, løftebukk, sveis og et stort utvalg av hånd- og benkeverktøy. 

– Jeg er ganske allsidig, og det jeg ikke kan fra før lærer jeg meg. Jeg har mye utstyr stående, og har lenge hatt lyst til å jobbe i verksted, for det er det beste jeg vet, sier Christer. 

Christer sier at han får mange forespørsler, og at han får prøvd seg på litt av hvert. 

– Tanken er at jeg er opptatt av å ta vare på gamle ting og holde liv i det så lenge som mulig, for det er miljøvennlig og det er lønnsomt, sier Christer.

Arbeidshverdagen i verkstedet er noe Christer trives med. Han kan gjerne komme hjem til folk og fikse ting, men legger ikke skjul på at han koser seg mest når han får holde på i verkstedet. 

– Da fyrer jeg opp i peisen, setter på musikk og begynner å skru.

Ericson holding øker

Ericson holding as, som har eierandeler i en rekke eiendomsselskaper på Røros opplevde sitt beste resultat på tre år i 2021.

Ericson holding as har eierandeler i Røros bygg as (67%), Bergstaden hotel eiendom as (50%), Bergmannsgata 3 as (50%), Øgle eiendom as (33,33%) og Nilsenhjørnet eiendomsselskab (33,33%).

Med et par roligere år bak seg omtrent doblet selskapet årsresultatet sitt i 2021 til 435.000 kroner. Egenkapitalen i selskapet er dermed oppe på 8,5 millioner kroner. Eiere i selskapet er Eric N. Ericson (32%), Jonas Ericson (32%) og Janni Ericson (32%), alle med b-aksjer. Rolf Ericson er siste eier med 4 prosent a-aksjer.

Anette er ny daglig leder for Aktiviteten

Aktiviteten treningssenter AS ansetter ny daglig leder, styrker laget, øker sin kompetanse, og utvider både på eiersiden og med flere ansatte. Teamet har store planer, og satser friskt mot fremtiden!

Aktiviteten treningssenter AS har drevet treningssenter på Røros i 24 år og er en veletablert og populær bedrift på Røros. Fra nyttår skjer det spennende forandringer på senteret, hvor hovedmålet er å øke servicetilbudet til medlemmene.

Anette Sundt Langeng ansettes som ny daglig leder fra og med 1. januar 2023, mens Aina Sandnes Røste fortsetter som senterleder. Sammen vil disse to, og de øvrige ansatte, iverksette spennende prosjekter som vi vet medlemmene våre kommer til å sette pris på.

Også på eiersiden kommer det inn nytt blod og folk med brennende engasjement for Aktiviteten. I tillegg til Aina Sandnes Røste, Samareh og Lars-Eric Granqvist som allerede er eiere, vil Anette og Are Sundt Langeng, Martin Gabrielsen, Susanne Wæraas, Tommy Nyrud og Ane Beate Engan tre inn som medeiere fra og med 1. januar 2023.

– Vi føler vi har satt sammen et superteam, hvor alle har engasjement og stå-på vilje! Teamet består av personer med stort nettverk, god kunnskap og ulike erfaringer som vil gi et positivt bidrag til fortsatt utvikling av bedriften Aktiviteten Treningssenter AS, sier Aina i en pressemelding. 

– Vi gleder oss stort til å forme Aktiviteten og utvikle bedriften videre. Vi ønsker fortsatt å være det største og beste treningssenteret i regionen, og ønsker å bidra både med toppidrett og folkehelse, og alt som måtte ligge imellom. Vi satser mot fremtiden, og gleder oss til å vise dere hva vi har å by på, formidler Anette avslutningsvis. 

Bakerst fra venstre: Tommy Nyrud, Susanne Wæraas, Martin Gabrielsen og Are Sundt Langeng.
Foran fra venstre: Lars-Eric Granqvist, Samareh Granqvist, Anette Sundt Langeng, Aina Sandnes Røste og Ane Beate Engan. Foto: Privat.

Tegneserieklubben anmelder julehefter #2

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Zelda julehefte # 1 (Strand forlag)

Lina Neidestam gjør sitt inntog på juleheftemarkedet. Serverer en feministisk jul med hårete legger for de som foretrekker det. Tegningene er solide, mens vitsene blir i overkant moralistiske i et julehefte. Det finnes tross alt ikke store nyanser i Zeldas univers.

6 av 10 Bergmenn.

Nemi julealbum #23 (Gyldendal)

Dårlig julestemning. I år ble det for mye av den alvorlige utgaven av Nemi og heller lite av den lekne varianten vi synes passer seg i et julehefte. Totalen ender opp på en stemningsmessig grå jul. Lise Myhre har gjort et forsøk på en hovedhistorie, denne er veldig svak sammenlignet med hovedhistoriene fra Nemi julealbumene utgitt tidlig på 2000 tallet. Disse står seg som moderne klassikere med god og leken julestemning. Selv om det i år er en del nytt innhold, fremstår strukturen på heftet som et dårlig gjennomtenkt hastearbeid. De siste åra har det ordinære Nemi-bladet vært kvalitetsmessig sterkere enn juleheftene. Nå som bladet er lagt ned etter 200 utgivelser, er det grunn til å håpe på at juleheftet vil ta seg opp igjen til neste år.

Nemi julealbum 2022 har fått 6 ½ Bergmann

Smörbukk # 90 (medregna vår og påskehefter)

Årets Smörbukk har en flunkende ny historie av veterantegner Håkon Aasnes. Aasnes har gitt Smörbukk et friskt moderne preg med snakkebobler og en moderne tid i fokus. Passer nok best for lesere mellom 7-14 år. Den andre delen av heftet består av klassikere fra Solveg Muren Sanden som tegnet Smörbukk før Håkon Aasnes. Dette skaper selvfølgelig gode nostalgivibber for de som vokste opp med Smörbukk på 70 tallet. Sommerstemningen i sistnevnte historie trekker ned en del. Årets utgave vurderer vi som nok så god.

7 ½ Bergmann

Sølvpilen julehefte #16* (Bladkompaniet)

Sølvpilen har alltid gitt et blanda inntrykk. Det er det det er, en tegneserie med merkelige fargevalg og varierende kvalitet på alle måter. Årets hefte er det mest vellykka Sølvpilen-julehefte på flere år. Et sterkt preg av å være en kopi av en kopi forbigås. Snarere er det et friskt nostalgisk preg over Sølvpilen i 2022. De to historiene vi får bli kjent med har mye action og spenning. I det hele tatt mye lesestoff for penga. Det som gjenstår er en viss kritikk av serien i seg sjøl og en nok så Harry forside.

Sølvpilen 2022 får 8 av 10 Bergmenn.

*jul-ekstra fra 1977,1980,1982-1985 er ikke medregna

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

På sikkerhetskurs med Røros Sportskytterklubb

Torsdag 8. desember arrangerte Røros Sportskytterklubb sikkerhetskurs for medlemmene. Mye av det handler om å ha et sunt forhold til våpen og skyting, sier klubbleder Rune Hansén Steinnes.

Røros Sportskytterklubb startet opprinnelig på 90-tallet og har i dag rundt 80 aktive medlemmer.  Treningen foregår i klubblokalene i bomberommet i kjelleren på det gamle gymbygget i Verket. 

Lover, regler og sikkerhet

Klubben drives av brødrene Rune Hansén Steinnes og Kjell Morten Hansen , henholdsvis leder og nestleder.

Rune forteller at kurset går ut på å gi medlemmene en tryggere grunn å stå på, samt gi dem forutsetninger for å ha et modent og bevisst forhold til skyting og våpen.

– Vi går gjennom forskrifter, lover og regler, også går vi gjennom sikker behandling av våpen. I tillegg ser vi på ulike skytestillinger, våpendeler, ammunisjon, og hvordan å erverve et våpen, sier Rune.

Trenger ikke å være et vandrende leksikon

Hansén Steinnes forteller at det er viktig å informere om lover og regler. 

– Det er mye rundt lover og regler som folk ikke vet noe om, sier Rune, – Det er viktige grunnleggende ting. Nå har du jo klubben å støtte deg på, så det er liksom ikke noe problem og du trenger ikke å være et vandrende leksikon på lovverket, men det er kjekt å vite hvilke plikter og rettigheter du har.

Rune og Kjell Morten har holdt flere sikkerhetskurs tidligere, og har lært opp mellom 40 og 50 medlemmer. Hansén Steinnes sier at man ikke trenger noen tidligere erfaring for å melde seg inn i klubben, og at man får oppfølging i forhoold til det nivået man er på.

– Det skal ikke mye til å bli brukbar i å skyte pistol, to-tre øvinger så er du på blinken, men derfra til å komme opp på profesjonelt nivå, så bruker du ti og 15 år, konstaterer Rune.

Konsentrasjonsidrett.

Hansén Steinnes sier at mye av kurset handler om å få et sunt forhold til våpen og skyting, og at man burde se på det som en vanlig konsentrasjonsidrett.

– Når du står på standplass så er det skyting og våpenet du konsentrerer deg om og ikke noe annet. Det bør ikke skje noe rundt deg, forklarer han.

An-Magritt til Storstuggu

Fredag 27. og lørdag 28. januar spiller Proletarteateret An-Magritt i Storstuggu. Med seg har de rørosingene Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom.

Proletarteateret hadde premiere på sin oppsetning av Ann-Magritt i Bruket Kulturhus i Malvik i november.

An-Magritt er historien om oksekjøresken fra Kiempeplassen, som faller for tyskeren Johannes Konstknikt. Proletarteateret setter opp musikalversjonen av Edvard Rønning og Henning Sommerro, fritt etter Falkbergets tekst.

Medvirkende:

An-Magritt: Mildred Marita Ramberg Røthe

Kølfogd Hedström – Jo Bjørner Haugom

Konstknekt Johannes – Axel Barø Aasen

Regi: Torstein Fosmo

Musikalsk leder: Øyvind Jo H. Eik

– Vi opplevde et lite mirakel i Hommelvik, skrev Adresseavisen og ga terningkast 5 til teateret.

Klar for julekonsert

Torsdag 15. desember inviterer 4. trinn ved Røros skole til veldedig julekonsert i Røros kirke.

Overskuddet fra konserten går til den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd i Fjellregionen. 

Alt i alt er det 44 elever som er med på konserten, og 24 solister. Teamleder Arne Bones synes det er stort at så mange vil involvere seg.’

– Det er strålende at det er så mange som vil vise seg fram, sier Bones. 

Det er vanlig at 4. trinn arrangerer konsert, men i år har de slått på stortromma, og valgte å sette opp konserten i kirka. Både plakater og billetter har elevene laget selv.

– Ungene er ekstremt flink til å synge, så det her blir veldig kult, sier Bones, og forklarer at ungene synes det er veldig artig.

Arne forteller at noe av det viktigste med å gjennomføre en slik konsert er å gjøre elevene tryggere på seg selv, og sier at i slike anledninger kan det ofte være slik at elever som ikke gjør så mye ut av seg til vanlig, finner det mer naturlig å delta. I tillegg sier han at ungene får en fin anledning til å lære om frivillighet,

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aleksander, Dennis, Mathilde og Saga gleder seg til å synge, og forteller at det har vært veldig artig å øve til konserten. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Elevene vil fremføre både klassiske og nye julelåter, og med seg har de et band som består av en blanding av lærere og foreldre. 

Bandet består av:

– Tron Westberg (fele)

– Erik Roll (gitar)

– Arne Bones (gitar)

– Jan Ødegård (piano)

– Sola Johnsen (trommer)

– Terje Forsberg (bass)

Godt resultat for eiendomsselskap

Bergstadens hotel eiendom as hadde et godt år i fjor, med et solid plussresultat og utbytte til eierne.

Bergstadens hotel eiendom er eid av Bokero holding as og Ericsson holding as, med 50 prosent hver. Selskapet har i flere år levert stabilt gode resultater med sine driftsinntekter i overkant av fem millioner kroner.

Selskapet har som formål å drifte, eie og utvikle fast eiendom, og endte i fjor med driftsinntekter på 5,1 millioner kroner og endte med et årsresultat på 1,4 millioner kroner.

Med utbetaling av tilleggsutbytte på 500.000 kroner og ordinært utbytte på 600.000 kroner sørget resten av resultatet for en påplussing på en allerede solid egenkapital. Den er etter fjoråret oppe på 15,8 millioner kroner.