Kommuneøkonomien i Røros kommune fikk en skikkelig smell i 2023. Et merforbruk på 52 millioner kroner, er det politikere og administrasjon tar med seg inn i planleggingen av videre drift. Dette er det største merforbruket Røros kommune har hatt på ett år noen gang.
Økonomien var likevel vanskeligere for noen år siden, da det var store overskridelser flere år på rad. Nå kommer smellen etter flere år med kommuneregnskap i pluss.
Årets smell er på mange måter en varslet katastrofe. I årsrapport etter årsrapport er økonomien i kommunen beskrevet som svak og sårbar. God skatteinngang, forskjellige overføringer fra staten, og gevinst i forhold til pensjon har reddet økonomien flere år på rad. Økonomisjef Roger Mikkelsen er bekymret for utviklingen.
– Det store merforbruket i 2023 skyldes blant annet store finanskostnader og at det har vært stang ut i forhold tilskudd utenfra. Vi fikk en smell i kostnadene til pensjon, der vi hadde et håp om at det skulle gå andre veien. Vi har større kostnader enn budsjett for flere av tjenestene, og vi ser at det er store økonomiske utfordringer i driften av kommunen og dens tjenester fremover. Vi går inn i en real fimbulvinter i norsk kommuneøkonomi, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.
Fimbulvinter brukes ofte for å beskrive en vanskelig vinter med mye uvær. Opprinnelsen til uttrykket er å finne i norrøn mytologi. Fimbulvinter er den harde vinteren forut for ragnarok, som som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Norske kommuner sliter om dagen, men de er er trolig ikke på vei mot sin undergang. Når det gjelder Røros kommune, er det også lyspunkter.
En av årsakene til at kommuneøkonomien er svært vanskelig nå, er de store investeringene som er gjennomført. De store nybyggene gir store utslag. Det er to årsaker til det: Bak disse bygningene ligger det store investeringer. Når en kommune gjør investeringer, gir det ikke store inntekter, slik investeringer i privat næringsliv skal gjøre. Rent praktisk deles de store investeringene på flere årsbudsjetter fremover. Dermed ligger det store kostnader knyttet til hver investering hvert år fremover, og 2023 er det året som har hatt den store kostnaden knyttet til investeringer så langt.
I tillegg til det, er det tatt opp rentebærende lån, som gir større utgifter, og effekten forsterkes av høyere rentenivå. I 2023 hadde vi høyere rente enn tidligere år, og det er ventet å fortsette slik noen år.
Det er også slik at anleggstiden har positiv effekt for kommunen. Byggevirksomheten genererer aktivitet og skatteinntekter. Denne inntektsstrømmen blir borte når byggingen er over.
Det er en fordel for kommunen at byggene innen skole, helse og tekniske tjenester er på plass, og at behovet for investeringer fremover er mindre. Hadde dette ikke vært løst i en periode med positiv økonomi, ville det vært vanskelig eller umulig å gjøre det nå.
Regnskapet for Røros kommune er ferdig fra økonomiavdelingens side, men ikke revidert enda. Det er ikke ventet at revisjonen vil finne feil som endrer bildet vesentlig. Arbeidet med årsberetningen er i gang, og når revisjonen har sett på dette, vil regnskap og årsberetning bli politisk behandlet.
De store overskridelsene i regnskapet for 2023 river bort politikernes politiske handlingsrom i årene som kommer. Verre enn det, er at det synes uunngåelig at noen av innbyggernes tjenester rammes. En annen konsekvens er at en jobb i Røros kommune ikke lenger er så trygg som den var tidligere.
