Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Tar vare på tradisjoner

av

I løpet av høsten skal det starte opp flere tilbud ved Røros kulturskole. Noen av tilbudene er en del av et større prosjekt som kulturskolen nå holder på å sette i gang. Dels nye tiltak, men også ting som de har holdt på med før som det nå er satt en litt annen tekst på. Det nye i dette er at skolen begynner å aktivisere det som er en del av det store håndverksløftet som er et nasjonalt prosjekt som Røros kulturskole deltar i. Skolen sin innsats i forhold til det handler om å rette søkelyset mot den samiske kulturen. Det har skolen gjort tidligere også gjennom at de har hatt duedtie i kulturskolen, og et familieprosjekt i Brekken i fjor. Det er disse to prosjektene som blir videreutviklet nå.

“Rïeseldidh” – Ornamentikk på smykker og bruksgjenstander

Familieprosjektet i Brekken heter «Rïeseldidh», og har tema ornamentikk på smykker og bruksgjenstander. Dette er et familieprosjekt som både store og små kan delta på. Det er veldig lavterskel. Det er tre timers bolker over seks uker.

– Det er veldig trivelig og flott. Stor tilstrømming til det i fjor. Så det gleder vi oss til å sette igang på nytt igjen, sier avdelingsleder for kulturskolen, Nils Graftås.

Kreativ med naturmaterialer

Kreativ med naturmaterialer vætna / duedtie er samisk kunsthåndverk som kulturskolen har holdt på med i noen år. Nils minner om at de viderefører det tilbudet.

Det store håndverksløftet går også inn i grunnskolen. Der er det noen prosjekt som er i gang allerede på 4. trinn, som tar del i prosjektet.

Dette er to tilbud som kulturskolen setter i gang nå som de har utlyst og som ligger på hjemmesiden til kommunen, på hjemmesiden til kulturskolen og på facebook. På Kreativ med naturmaterialer var det påmeldingsfrist før helga, men det tas imot søknader denne uken og neste også. Nils håper at det kommer mange som har lyst til å være med på det videre. Tilbudene starter opp i uke 43 og 44.

Håndverksløftet

Håndverksløftet er gjennom Norsk kulturskoleråd og Sparebank Stiftelsen som har satt igang et stort nasjonalt prosjekt som handler om å styrke de gamle håndverkene. Røros kulturskole har satt fokus på det samiske. Men den samiske kulturen og den samiske tilnærmingen til både kultur, kunst og kultur er veldig fin å bruke som en døråpner for å ta vare på de andre gamle tradisjonenene som vi har i rikelig monn i Røros-regionen. Det gjelder både musikk og håndverk. Kulturskolen har knyttet til seg Rørosmuseet med bygningsvernavdelingen der. Kulturskolen er i tett kontakt med Rørosmuseet og Aajege som ressursenter i forhold til å være med å videreutvikle dette prosjektet. Det er i bunn og grunn et litt større prosjekt som både går i kulturskolen og grunnskolen.

Bli med og dans!

Tilbudet Bli med og dans er et nytt tilbud ved Røros kulturskole. Dette er også en del av et større prosjekt. Men for kulturskolen handler det om å sette igang tilbud innenfor folkedansområdet. Det kan være ringdans, pardans og sosialdans. Dette er et gratis tilbud fordi Røros kulturskole har fått midler fra Norsk senter for folkedans- og folkemusikk til å videre utvikle en sammenheng mellom det de gjør i kulturskolen, i det offentlige Røros og det som foregår i fritids kulturlivet. Kulturskolen samarbeider med folkedanslaget, spellmannslagene, skolen og ressurspersoner i miljøet som det er mange av.

Det skal danses på kulturskolen og etter hvert i Sangerhuset. Ett av målene som er satt er å være med på martnasåpningen. Og at ungdommene har mulighet til å være med på middagsdansen i Sangerhuset.

Høstsamling

Det tyvstartes med Høstsamling på Røros første helga etter høstferien. Dette blir ei stor helg stor helg, som er åpen for alle med både dans, spell, kurs og mye morro. Det kommer barn, unge og voksne fra hele fylket til Røros, som skal kurse og danse seg gjennom hele helga.

Høstsamlingen er i sterkt samarbeid med kulturskolen i Skaun, som har et godt juniorspellmannslag i kulturskolen sin. De har også dratt med seg en del andre kulturskoler og juniorspellmannslag rundt om i fylket som kommer til Røros den helga. Nils regner med et par hundre påmeldte. Høstsamlingen skal være på kulturskolen og i Sangerhuset. Fra fredag til søndag blir det liv og røre.

– Det med å ta vare på tradisjonene er veldig sterk til stede både i Håndverksløftet, og i Folkrekrutt, som er et samarbeidsprosjekt for å samordne folkemusikk og folkedans området i hele regionen, sier Nils. Røros kulturskole har også på gang et juniorspellmannslag.

Rekorddeltakelse i Femundløpet

av

Det blir kamp om VM-titlene i langdistanse. Interessen for Femundløpet og VM 2025 er svært stor, noe som også gjenspeiler seg i antall påmeldte. Da den første fristen gikk ut var det påmeldt 207 deltagere. Antallet kommer til å øke i tiden som kommer, og rekorden på 211 hundespann står for fall.

Dermed blir det kamp om VM-titlene i langdistanse. I de historiske tallene for påmelding til Femundløpet, har det aldri vært større påmelding så lenge før løpet. Blant de påmeldte er det en god blanding av erfarne og relativt nyetablerte hundekjørere.

Klassen F200 (ikke VM-klasse) ble fulltegnet med 60 deltakere i løpet av  24 timer. Her ser vi at det er både kjente og ukjente deltakere. I juniorklassen er det 6 påmeldte så langt.

Kongen av Femundløpet, Robert Sørlie, vil kjøre sitt 35 løp og konkurrere om VM-tittelen. Sørlie har deltatt på alle Femundløp siden løpet ble etablert i 1991. I klassen F450 er det hele 110 påmeldte, en helt klar rekord. Det er påmeldt deltagere fra 15 nasjoner; Tyskland, Spania, Sverige, Finland, Estland, Danmark, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Nederland, Italia, Østerrike, Polen, Belgia og Norge.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby.

Hyggelig å lese Statsbudsjettet

av

Jon Anders Kokkvoll gleder seg stort over at Femundløpet har fått plass på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I likhet med Rørosmartnan får arrangementet, som blir den største hundesportkonkurransen noen gang, 2 millioner kroner.

Femundløpet kom på statsbudsjettet for første gang i 2023, da det ble funnet plass til en bevilgning på en million kroner i revidert statsbudsjett. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å bevilge to millioner kroner til Femundløpet. Nå har Regjeringen foreslått samme bevilgning i budsjettet for 2025.

Trenger flere hender i førjulstiden

av

Høsten er kommet for fullt, og det er ikke lenge til vinteren banker på døren. «En hjelpende hånd fjellregionen» vet at tiden fremover vil kreve mye av dem. For å klare denne jobben trenger de mye hjelp. De jobber nå hardt med å planlegge til jul.

Ved

Organisasjonen har stort behov for ved, da dette er noe de har akutt behov for igjennom hele vinteren. De håper at det er noen som kan hjelpe med ved.

– Ved er jo dyrt, men det trengs for støm er også dyrt. Det er ikke så enkelt å få tak i ved. Vi slet veldig med det i fjor helt til Rørosbanken og veteranene hjalp oss med med å få til mye ved. Det reddet hele vinteren i fjor egentlig. Det hadde vært veldig fint om vi fikk det samme i år også. Men om det er noen som holder på med ved og som har noen paller eller bare noen sekker å gi bort så blir vi veldig takknemlig for det, sier Linn – Kristin Bukkvoll i «En hjelpende hånd fjellregionen».

Hjelp

Julen kommer i år også, og En hjelpende hånd fjellregionen trenger mye hjelp i førjulstiden. Det trengs hjelp fra ca. 20. november og til 20. desember. 17. – 18. og 19. desember trengs ekstremt mye hjelp til både innsamling, fordeling og utdeling av mat/gaver.

For de som trenger hjelp er det nå mulig å søke om julehjelp. Det er allerede kommet inn en del søknader. Hver person i husstanden som søker julehjelp får lov til å komme med to julegaveønsker, som blir hengt på ønsketrærne.

-Vi prøver så langt vi klarer det å oppfylle de ønskene. For det er som regel veldig fornuftige ønsker, sier Linn – Kristin.

De som søker må søke for seg selv eller for sin husstand. Man kan ikke få noen andre til å gjøre det for seg eller at man gjør det for noen andre. «En hjelpende hånd fjellregionen» må få bekreftet at man har prøvd alt annet før de hjelper til.

Ønsketrær

Siste uken i november kommer organisasjonen sine ønsketrær opp rundt om i hele regionen, på de samme plassene som i fjor.

– Vi håper folk tar seg turen innom og oppfyller hjerteønskene, sier Linn – Kristin.

I disse dager sendes det ut brev til bedrifter, organisasjoner, kommuner og politiske parti i håp om å få bidrag til jul også dette året. Organisasjonen må starte tidlig med førjulstiden for de har erfaring med at dersom man venter og drøyer så er det vanskeligere å få en gave eller noe for da er budsjettet som er satt av til slike ting brukt opp.

– Jo tidligere ute vi er, ser vi oftere at vi får positive svar, sier Linn – Kristin. Hun sender nå ut mange mailer. Organisasjonen har erfaring med at mailene kan havne i søppelposten, så det er fint om folk sjekker søppelposten sin for mail fra En hjelpende hånd fjellregionen de nærmeste dagene.

– Dersom du ikke har fått noe, men har lyst til å bidra med noe fra firmaet ditt så er det bare å ta kontakt med oss. Det er kjempebra, sier Bukkvoll. Det sendes mailer til bedrifter i fjellregionen, men også til større bedrifter i Norge.

Matutdeling

Matutdelingen er nå på onsdags formiddager i oddetallsuker. «En hjelpende hånd fjellregionen» trenger flere mennesker til å hjelpe til med å sortere, pakke, kjøre ut og fordele mat. De som kan hjelpe til kan ta kontakt med styret. Maten kommer til Tynset og skal fraktes for eksempel til Haltdalen og Rendalen. Det trengs flere sjåfører. I utgangspunktet skal maten hentes selv, men det er ikke alle som har hverken råd eller eventuelt har bil.

– Vi trenger mer hjelp, det gjør vi, sier Linn – Kristin.

Hacking

Organisasjonen arbeider via facebook og har en gruppe og en side. På grunn av hacking i sommer har de mistet den forrige » Siden sin» og har opprettet en ny. De har prøvd å få kontakt med Facebook og Meta men har ikke kommet noen vei, så de har opprettet en ny side.

– Vi håper at alle hopper inn der og følger den, og slutter å følge den gamle slik at det ikke blir noe kluss. Vi har gjort logoen litt forskjellig, så det skal bli enklere å kjenne igjen den. Det kan være lurt og til og med bare blokkere den gamle siden så man slipper å blande dem, sier Linn – Kristin.

Støtte

En»En hjelpende hånd fjellregionen» har stadig mange saker de arbeider med, og håper fjellregionen fortsatt er med å støtter dem framover.

– Ta kontakt. Si ifra hva du kan hjelpe med. Det er alltid noe å gjøre. Vi setter ut handlevogner der man kan donere matvarer og diverse på de fleste matvarebutikker, så vi trenger alltid noen som kan følge med litt der og tømme ved behov. Vi har alltid behov for hjelp til mye forskjellig. Så har du lyst til å hjelpe til om det så bare er litt så setter vi utrolig pris på det. Og da er det bare å ta kontakt på alle mulige måter, sier Linn – Kristin til de som ønsker å hjelpe organisasjonen før jul.

«En hjelpende hånd fjellregionen» hjalp rundt 65 husstander til jul i fjor. De ser at det vil ikke bli mindre i år om ikke mer. Organisasjonen håper på god hjelp fra matprodusenter og bedrifter til å hjelpe dem med både gavemidler, mat og eventuelt penger. Organisasjonen bruker egne penger til å fylle i matkassene som leveres rett før juleaften. I fjor brukte de rundt 100 000 kroner til å fylle i slik at det ble fullstendige måltider. I år har de satt av mer enn det siden matprisene har økt. Det trengs all hjelp som kan fås i forhold til midler og eventuelt matvarer.

Sammen gjør vi en forskjell, for de som trenger det mest er mottoet til «En hjelpende hånd fjellregionen».

Du kan høre intervju med medieansvarlig i «En hjelpende hånd fjellregionen», Linn – Kristin Bukkvoll i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, onsdag fra klokken 13 – 17.

Regjeringa vil gi meir pengar til tiltak for samiske språk

av

Pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Regjeringa foreslår tolv millionar kroner ekstra til arbeidet med samiske språk, mellom anna tre millionar kroner til styrking av samiske språksenter. Totalt foreslår regjeringa 1,7 milliardar kroner til ulike samiske føremål i budsjettet.

– Samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Derfor held vi fram satsinga på språk i forslaget til statsbudsjett, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Regjeringa vidarefører òg fire millionar kroner til tiltak for samisk fjernundervisning og seks millionar til samiske læremiddel som kom inn i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringa foreslår å løyve ni millionar kroner til å betre kvaliteten på fjernundervisninga i samisk, og til å sikre at samiske elevar har tilgang til  læremiddel som er i tråd med læreplanverket.

I tillegg foreslår regjeringa at 4,1 millionar kroner går til å dekke husleige for det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det samlokaliserte bygget Čoarvemátta, som vart opna tidlegare i år.

ajegeRegjeringa vidarefører auken på 20 millionar til Sametinget frå budsjettforliket førre år. Auken er ein del av ei positiv utvikling over fleire år.

Vi har stor tro på trønderske elever og distriktene 

av

Leserinnlegg, svar til Arbeiderpartiet:

Inntaksmodellen i videregående skole er et hett og aktuelt tema med mange meninger. Mange er svært kritiske og det hevdes at distriktsskolene vil bli rammet hardt. Elever må flytte langt og bo på hybel, og det påstås at skolestrukturen i Trøndelag er usikker. La en ting være sikkert; Skolestrukturen i Trøndelag fylke ligger fast, ferdig snakka. I Stiklestaderklæringen slår vi fast at skolestrukturen ikke skal røres. Senterpartiet har klokketro på alle skoler i hele Trøndelag, det er vi garantisten for videre også. Det virker det ikke som Arbeiderpartiet er lenger.

Så litt mer om nærskoleprinsippet. Nærskoleprinsippet er en god inntaksmodell og fungerer godt når det er en god balanse mellom antallet elever, antallet skoler og en tilstrekkelig mengde studietilbud (disse tre henger sammen). Men når det blir ubalanse fungerer ikke dette bra. For mange elever fører til sterk konkurranse og for få elever fører bare til nedlagte tilbud. I Senterpartiet ser vi at vi må gjøre noe med videregående skole. Et godt eksempel på dette er at det er nesten 1.000 færre elever (mennesker i aldersgruppen 16-20 år i Trøndelag fylke (Kilde: www.ssb.no) i 2024 enn det det var for 10 år siden. Dette tilsvarer over 30 klasser med studiespesialisering eller ca 60 klasser med yrkesfag. Til sammenligning er det ca 200 elever ved Røros vg skole. Alle skjønner at dette er ganske mange klasser! Vi kan ikke fortsette å ha det samme linjetilbudet med færre elever.

I Senterpartiet er vi opptatte av å finne løsninger. Demografien utfordrer oss, vil ble flere eldre og færre yngre. Dette virker inn på fylkeskommunens tjenestetilbud. Vi må tilpasse oss den tida vi lever i. Selv om den nye inntaksordningen legger til rette for at elevene kan velge mellom flere skoler og linjetilbud, har vi enda til gode å høre om elever som ønsker seg vekk fra sin nærmeste videregående skole, det virker å være motsatt i Arbeiderpartiet. De aller, aller fleste elever i Trøndelag trives og vil gå på sin nærmeste skole, men nå legger vi også til rette for at elevene kan søke seg til skoler innenfor geografiske regioner nært der de bor. Det er vektlagt tungt fra Senterpartiet at elevene skal kunne bo hjemme når de går på videregående i Trøndelag, det tror vi også de kommer til å gjøre. Forskning og undersøkelser i andre fylker viser at over 90% av elevene velger sin nærmeste skole når de skal begynne på videregående skole. Trondheim hadde fritt skolevalg nå ved siste opptak og nesten alle elevene fikk innfridd sitt førstevalg. Første år med fritt skolevalg som inntaksmodell gikk veldig bra.

Senterpartiet kjenner de lokale forholdene i Trøndelag! Vi har tro på elevene og skolene våre. Når elevtallet går drastisk ned må vi tilpasse oss og tenke nytt. Dette er ikke alltid populært, men hvis vi ikke tilpasser oss kan konsekvenser bli store for distriktsskolene våre. Senterpartiet vil ha gode distriktsskoler i hele fylket, derfor tar vi nå sats og gjennomfører endringer for å sikre skoler som gjenspeiler lokalsamfunnet og arbeidskraft som lokalsamfunnet etterspør, vi vil at flere skal kunne bo og arbeide på Røros, i Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Selbu, Tydal, ja HELE Trøndelag.

Guri Heggem, fylkestingspolitiker (Sp)

Lars Myhr Sandlund, fylkestingspolitiker (Sp)

Foreldre gir barn alkohol

av

Ung Data-undersøkelsen viser at foreldre på Røros langer alkohol til side barn. 16% av barna svarer at de har fått med seg alkohol fra foreldrene sine på fest. Dette har vært slik i alle undersøkelser som er gjennomført. Tendensen i den nyeste undersøkelsen er at andelen foreldrelangere øker. Avdelingsleder/Helsesykepleier Bjørg Todalshaug ser en negativ trend, men er usikker på konsekvensene av foreldrelanging.

Barn og unge på Røros sover for lite

av

Undersøkelsen Ung Data viser at mange barn og unge i Røros kommune har fine dager. Sammenlignet med andre kommuner er det mindre mobbing og problemer med psykisk helse. På et område skiller Røros seg negativt ut. Barn og unge på Røros sover for lite. En del av årsaken er at barn og unge ligger og ser på mobilen langt utover natta. Barn og unge på Røros har vesentlig mer skjermtid enn landsgjennomsnittet.

Helsesykepleier i Røros kommune Elisabeth Undhjem er bekymret for langtidsvirkningene av for lite søvn.

Sterkt kritisk til ny inntaksordning i videregående skole

av

Debattinnlegg fra ordførene i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus:

Det blågrønne flertallet i Trøndelag fylkeskommune legger i disse dager opp til den største
endringen for de videregående skolene i Trøndelag på flere år. Det gjør de ved å innføre
karakterbasert inntak i 5 inntaksregioner: Trøndelag sør, Fosen, Innherred-Værnes, Namdal og Trondheim. Våre kommuner vil være er del av regionen Trøndelag sør sammen med kommunene Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Rennebu og Oppdal. Dette er en inntaksordning som svært få ønsker – fylkesadministrasjonen anbefaler det ikke, Elevorganisasjonen, Ungdommens fylkesutvalg, lærlingerådet og utdanningsforbundet i Trøndelag og det store flertallet av skolene ønsker det ikke. Det samme gjelder for våre kommuner. Vi ønsker alle å beholde dagens inntaksordning med nærskoleprinsippet.

Fram til nå har inntaksordningen til de videregående skolene vært nærskoleprinsippet hvor
søkere til videregående opplæring har fått plass på linjevalget sitt på nærskolen sin. Nå blir det ren karakterbasert konkurranse om skoleplassene, uten at det tas hensyn til avstand til skolen. Det betyr at en ungdom fra Røros som ønsker å gå på bygg- og anleggsteknikk, men ikke kommer inn på Røros, kan få tilbud om plass på Kyrksæterøra videregåendeskole i Heim kommune i stedet.

Vi er svært bekymret for følgene av innføring av karakterbasert inntak i videregående skole. For det første er vi bekymret for de mest utsatte av våre ungdommer. De som kanskje har det best med å gå på en skole i nærområdet, med familie, venner og nettverk rundt seg, fremfor å måtte flytte på hybel for å gå på skole langt unna. For nærskoleprinsippet gir mulighet for et forutsigbart samarbeid og informasjonsflyt mellom ungdomsskoler som sokner til de ulike videregåendeskolene og mellom de videregåendeskolene og kommunenes tjenester rettet mot barn og unge. Med en ny inntaksordning reduseres denne forutsigbarheten og samarbeidet. Videre gir også nærskoleprinsippet forutsigbarhet for lokalt næringsliv og arbeidsliv i våre kommuner. Ungdommen vår går i dag på videregående skole i nærområdet, tar utdanningen og blir lærlinger hos lokale bedrifter eller kommune og blir fremtidig arbeidskraft for disse. På den måten kan de bli boende i kommunene våre.
Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å avvikle nærskoleprinsippet og innføre et
karakterbasert inntak i videregåendeskole i Trøndelag. Men det er ikke for sent å snu. Vi håper at de partiene som tidligere har vært garantister for nærskoleprinsippet i Trøndelag lytter til de innspillene som kommer inn og velger å snu i denne saken.

Isak Veierud Busch, ordfører i Røros kommune, Jan Arild Sivertsgård, ordfører i Holtålen
kommune, Trude Solem Heggdal, ordfører i Midtre Gauldal kommune og Einar Gimse-Syrstad,
ordfører i Melhus kommune

Over all forventning

av

2 millioner i tilskudd fra staten vil være redningen for Rørosmartnan. Det populære arrangementet kom opp i et skikkelig uføre etter pandemien, og hele arrangementet hang i en tynn tråd.

Martnasgeneral Lillian Sandnes øynet håp om noe fra statsbudsjettet, etter positive signaler i en møte med statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I revideringen av Statsbudsjettet kom det en million kroner til Rørosmartnan i 2024. Nå kommer det dobbelt så mye i statsbudsjettet for 2025.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby