Natur

Statskog SF har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) startet et forskningsprosjekt som skal se på effektene av ulike høstingsmodeller på rype og skogsfugl. Dette nye forskningssamarbeidet skal bidra til bærekraftig jakt på lirype og skogsfugl.

– Vi skal ha en kunnskapsbasert forvaltning. At den høstingen vi har er bærekraftig slik at jakten ikke påvirker neste års bestand, sier Kai Børge Amdal som er eiendomskonsulent hos Statskog.

I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

To felt

Totalt er det 64 felt som er trukket ut over hele landet fra Agder til Troms. 30 felt er trukket ut på rype og 34 felt er trukket ut på skogsfugl. I Røros er det to felt på lirype som er trukket ut, det er Røros vestre nord og Flensmarka. Amdal synes det er spennende at de er blitt med i dette store prosjektet. Siden to av feltene som er valgt ligger i Røros, blir rype- og skogsfugljegerne i Røros en viktig brikke i dette forsøket. I Midt-Norge var det Røros og Meråker som ble trukket ut.

Stor grunneier

Statskog er grunneier og en av deres roller er å gi arealer til prosjektet. Det er NINA som styrer hele prosjektet og analysene. Statskog skal legge til rette for jakten på de områdene som det skal høstes på. I samarbeid med Røros Jeger- og Fisk har Statskog taksering av terrengene i forkant.

– Vi er helt avhengig av at vi har med oss jegerne på laget her da i forhold til både jakten og rapporteringen slik at vi får den så nøyaktig som mulig, sier Kai Børge Amdal.

Prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

– Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

Røros jeger – og Fiskeforening skal bidra med takseringen av bestanden år etter år. Et 10-talls personer skal taksere 170 – 200 kilometer i kommunen i de to områdene som er valgt ut. Takseringslinjene skal fordeles på de ressursene Jeger og Fisk har, de skal også formidle til jegerne hva prosjektet innebærer og hva de bidrar med.

Rapportering

Rapportering er en viktig del av prosjektet for at man skal få et nøyaktig resultat. Helst bør det rapporteres daglig og nøyaktig.

– Vi som forening er veldig positiv til prosjektet, og jeg håper at jegerne både lokalt og tilreisende er positive til prosjektet, Det er jo viktig for at vi skal høste av et overskudd fremover også og at vi beholder de bestandene vi har da, sier Bjørn Riseth Sundberg som er leder av Røros Jeger- og Fiskeforening.

Det er nødvendig at alle som har muligheten når jakten kommer gjør rapporteringen samme dag som den er aktivert slik at de som sitter å passer på kan følge fra dag til dag utviklingen i hvor mye som blir felt.

Rapportering ble jegerne kjent med i fjor. Da var det første året med rapportering. Dette skjer digitalt og skal man rapportere digitalt må man ha digital tilgang. Dersom man ikke har tilgang ute i marka så er det viktig at så fort man kommer frem igjen til et dekningsområde rapporterer det man har skutt slik at det blir så fort som mulig ajour.

Positivt

Tommy Vestøl er skog- og viltforvalter i Røros, Os og Holtålen kommuner. En av hans tre kommuner er med på prosjektet. Han tror prosjektet er veldig positivt for Røros.

– Vi skal være glade for at vi får lov til å være med på et slikt prosjekt som dette. Det kommer til å få mye nyttig informasjon gjennom dette prosjektet og det ser vi frem til. Det er gledelig at Statskog ønsker å bruke sine terreng i Røros til dette, sier Tommy Vestøl.

Kunnskapsbasert forvaltning er et stikkord for prosjektet. Det er viktig for kommunen om det gjelder skogsfugl, rype, rådyr eller elg, for eksempel. Man ønsker å vite mest mulig om arter det jaktes på, at man ikke skal overhøste. Det skal jaktes på disse artene inn i fremtiden.

– Det kan få følger for fremtiden. Vi trenger den kunnskapen for å kunne ha en forvaltning som er bærekraftig og som aksepteres av innbyggerne i Røros kommune og nasjonalt, sier Tommy Vestøl.

Representant for Røros Fjellstyre, Per Arne Gjelsvik forteller at samarbeidet er godt i samarbeidsrådet.

– Vi synes at dette er et veldig bra prosjekt. Og vi ønsker å delta fullt og helt. Og så blir det en oppgave å informere og sørge for at jegerne ellers blir like begeistret som oss som deltar i dette og gjør en fullverdig jobb. For alle oss som håper å jakte fremover i tid så er dette et viktig fundament tror vi for å kunne gjøre det, sier Per Arne Gjelsvik.

Informasjonsmøte

Vanligvis pleier det å være et informasjonsmøte først i september for jegerne. Det blir det i år også, men Per Arne Gjelsvik tror at det kan være grunnlag for å ha et tidligere møte for eksempel i første halvdel av juni om det som er bestemt og det som blir gjort. I år blir det møter i to etapper.

Gjelsvik tror forskningsprosjektet er viktig fremover.

– Jeg mener at dette er viktig i forhold til det å kunne legitimere at vi kan jakte småvilt og da spesielt rype fremover i tid. Det er mye jaktmotstand og det skal vi ha stor respekt for. Vårt svar på det er at vi skal ikke jakte når det er uforsvarlig, og vi skal jakte forsvarlig når det er rype nok til å jakte på, sier Per Arne Gjelsvik.

Til prosjektet er det søkt midler fra Viltfondet. Totalrammen er på over 6 millioner kroner. Tidsperspektivet på prosjektet er fra 2025 – 2028.

Tall for uttaket av lirype på Røros i 2024: Det totale uttaket for alle Statskogs eiendommer på Røros var 6,6% av estimert bestand. For de to feltene som nå inngår i forsøket var fellingene Røros Vestre Nord 18% (ble da stengt) og Flensmarka 5%.

Over hele Røros og i store deler av Norge står biler parkert på de underligste steder. De som ikke er ute og kjører står i vinduene. De som ikke vil ha synsskader står med kraftige solbriller. Det er også mange som forsøker å ta bilde av solformørkelsen, med varierende resultat. Det stiller krav både til fotoapparat og filter å få tatt et godt bilde på en solformørkelse.

En solformørkelse oppstår når månen kommer mellom mellom og jorden, slik at solen dekkes helt eller delvis. En total solformørkelse regnes som et av de mest spektakulære av alle naturfenomener. Der månen går i bane rundt jorda, ser den neste like stor ut som sola, på grunn av den store forskjellen i avstand. Sola er 400 ganger så stor som månen, og 400 ganger så langt unna jorda. Når månen er i perfekt posisjon ses sola som en tynn lysende ring, og det blir nærmest nattemørkt på et område på jorda. 

Solformørkelser er relativt sjeldne, fordi det bare inntreffer når månens bane rundt sola og og jordas bane rundt sola spiller sammen. En solformørkelse vil bare bli å se på et begrenset område på jorda. Nå er vi i det området. Nyt opplevelsen, men se på fenomenet i korte øyeblikk og med sterke solbriller for å unngå synsskader. Å forsøke på ta bilde på en solformørkelse med et speilreflekskamera kan også gi synsskade.