Kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal samarbeider om jakt på skadevilt. Samarbeidet kommunene imellom ble formalisert i 2017. Nå utvides avtalen, og dette innebærer blant annet vaktsamarbeid, og det er tilgang på mange jegere når det trengs.
Samarbeidet har ført til bedre resultater når det gjelder skadefelling, selv om det har hendt at slagbjørn har kommet seg i sikkerhet utenfor samarbeidskommunenes rekkevidde.
Skog og viltforvalter ved landbrukskontoret i Rørosregionen Tommy Vestøl sier felling av skadevilt gjennomgår en profesjonalisering. Firbeinte venner spiller en sentral rolle i det.
Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.
Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.
Lokstallen
Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.
Adkomst fra sør
Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.
Fremdrift og økonomi
Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.
Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.
Formannskapet har gitt Utvalg for Kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide forslag til Kommunedelplan for naturmangfold. Planen skal være ferdigstilt innen 31.3.2026.
Røros kommune har fått penger fra Miljødirektoratet for utarbeidelse av planen og deltar i et nasjonalt nettverk for arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven. Planen skal utarbeides som en tematisk samfunnsplan.
Dette betyr at det skal utarbeides et planprogram for arbeidet som skal ligge til høring og offentlig ettersyn, det skal varsles oppstart av planarbeidet og planprogrammet skal så vedtas. Deretter utarbeides selve planen. Kommunestyret legger planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn før planen sluttvedtas.
Det er viktig at planarbeidet er godt forankret, både i kommunens administrative ledelse og blant politikerne som skal vedta planen og avgjøre hvordan den skal brukes. Det er også viktig å sørge for at planarbeidet er godt kjent blant organisasjoner og interessenter i kommunen.
Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet som ligger på deres nettsider. Det anbefales at det legges vekt på å få fram informasjon om naturområder av lokal verdi som ikke fanges opp av ordinær kartlegging. Det er ingen spesielle krav til organiseringen av planarbeidet. Men basert på erfaringer anbefales det å organisere arbeidet som et prosjekt.
Arbeidet vil da bli fulgt opp gjennom arbeidsgruppe, styringsgruppe og eventuelt referansegruppe, mens en fast saksbehandler det daglige ansvaret for framdriften. Nærmere beskrivelse av dette følger i planprogrammet.
Utvalg for plansaker har med seks mot en stemme tatt en klage fra Frode og Marianne Galåen på avslag på fradeling av tre bolig tomter i Galåsalsveien. Søknaden om fradeling ble opprinnelig avslått administrativt begrunnet med at området er regulert som Landbruk natur og friluftsområde. Bygging av boliger krever da en dispensasjon fra arealformålet.
Det skal en del til før administrasjonen kan gi en slik dispensasjon, mens politikerne har større muligheter til det. I Formannskapet i dag ble det trukket fram at det er veldig positivt med boligbygging i bygda. Fordelene ble ansett som større enn ulempene med tiltaket. Dermed har politikerne gitt grønt lys til bygging av tre nye boliger i Galåen.
Det blir kamp om VM-titlene i langdistanse. Interessen for Femundløpet og VM 2025 er svært stor, noe som også gjenspeiler seg i antall påmeldte. Da den første fristen gikk ut var det påmeldt 207 deltagere. Antallet kommer til å øke i tiden som kommer, og rekorden på 211 hundespann står for fall.
Dermed blir det kamp om VM-titlene i langdistanse. I de historiske tallene for påmelding til Femundløpet, har det aldri vært større påmelding så lenge før løpet. Blant de påmeldte er det en god blanding av erfarne og relativt nyetablerte hundekjørere.
Klassen F200 (ikke VM-klasse) ble fulltegnet med 60 deltakere i løpet av 24 timer. Her ser vi at det er både kjente og ukjente deltakere. I juniorklassen er det 6 påmeldte så langt.
Kongen av Femundløpet, Robert Sørlie, vil kjøre sitt 35 løp og konkurrere om VM-tittelen. Sørlie har deltatt på alle Femundløp siden løpet ble etablert i 1991. I klassen F450 er det hele 110 påmeldte, en helt klar rekord. Det er påmeldt deltagere fra 15 nasjoner; Tyskland, Spania, Sverige, Finland, Estland, Danmark, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Nederland, Italia, Østerrike, Polen, Belgia og Norge.
Landbrukskontoret for Røros, Os og Holtålen inviterer til åpent jegermøte mandag 9. september i Storstuggu.Christer Rolandsen fra NINA kommer for å prate om ulike tema innen elgforvaltning. Påmelding til møtet gjøres på Røros kommune sine hjemmesider.
Temaene blir:
Elgmerkeprosjeketet i Trøndelag
Skrantesjuke (CWD)
Status, sesongtrekk, stedstrohet, utvandring
Alder for første reproduksjon, kalveproduksjon
Dødelighet utenom jakt
Kamerasendere
Genetiske undersøkelser av felte elg
Elgens utbredelse og utvikling 1889-2023
Elgens utbredelse og bestandstetthet globalt
Trender i kondisjon, rekruttering, kjønnsforhold og beite i Norge
Avskytingsstrategier
Det blir også en gjennomgang av rutiner for årets jakt for Røros, Os og Holtålen kommuner
Statskog ser en positiv utvikling i rypebestanden i sine jaktområder i rørosområdet. Rypebestanden har gått fr lav til middels, og året kyllingkull er opp på det som betegnes som middels, etter flere år med lave og svært lave tall.
– Oppgangen her er både hyggelig og ventet. Dette betyr at vi igjen kan åpne våre jaktområder, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Fra rødlista til livskraftig
Rypa var rødlistet i perioden 2015-2021 og regnet som nær truet.
– Bestanden vil ha naturlige svingninger. Dessuten vil naturtap, klimaendringer og andre faktorer kunne sette bestanden under press. En stadig sikrere jaktforvaltning er uansett et viktig bidrag til en livskraftig rypebestand i Norge, og vi skal glede oss over økningen vi nå ser, sier Breisjøberget.
Oppgang for skogsfugl
Også for skogsfugl (storfugl/orrfugl) viser tellingene en positiv trend. Oppgangen er tydeligst på Statskogs jaktområder i Trøndelag og Nordland.
– Vi ser høy stamfuglbestand, men noe mer varierende kyllingproduksjon. Tallene tyder på at vi kan slippe til jegere i alle våre skogsfuglområder. Vi må gjøre nærmere analyser av hvilket jakttrykk vi kan tillate i de enkelte områdene, sier Breisjøberget.
Statskogs forvaltningsmodell er basert på Jo Inge Breisjøbergets egen doktorgradsavhandling og høster internasjonal anerkjennelse. Takseringene har aldri før vært mer omfattende. Linjene som er gått tilsvarer veien mellom Oslo og Trondheim åtte ganger.
– Dette gir oss et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse og skaper en større trygghet for at bestandene tåler den jakta vi til enhver tid åpner for, sier Breisjøberget.
Til sammen har Statskog med hjelp fra frivillige gjennomført taksering langs definerte linjer i terrenget som til sammen tilsvarer 4 059 kilometer. Rypetakseringen utgjør 2 574 kilometer, skogsfugltakseringen 1 485 kilometer.
Rørosfisk og Feragen fjellstyre planlegger å starte opp et omfattende kultiverings- og tynningsfiskeprosjekt i Feragssjøen. Hovedmålsetningen er å gjenskape sjøen til en attraktiv innsjø for sportsfiske, samt legge forholdene til rette for et aktivt næringsfiske. Etter søknad på verdiskapingsmidler fra Statskog, kommer nå tilsagn om støtte på 202 500.
Feragen er en fiskerik sjø, men i lang tid har det vært for mye fisk i vannet. Nå er det store mengder småfisk i sjøen.
Innsjøen Feragen ligger nord for Femunden, sør for Brekken, inn mot riksgrensen til Sverige. Sjøen dekker et flateareal på 15,7 km². Feragen ligger ligger 654 meter over havet. og har avløp vestover til Glåma gjennom Håelva. På grunn av menneskelige inngrep, er Feragen også forbundet med Femunden, som ligger 662 meter over havet. På 1700-tallet gravde og bygd Røros kobberverk opp en fløtningskanal til Nordvika i nordenden av Femunden. Fløterveien går gjennom Langtjønna. Arbeidet med tømmerrenna ble påbegynt i 1714. Den 300 meter lange kanalen ble ferdig i 1764. Denne kanalen med tilhørende tømmerrenner er restaurert og til dels gjenoppbygget som kopi og er populær blant padlere.
I neste 50 år fra 1837 og utover drev firmaet Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim produksjon av krom-farger med krom fra Feragenfeltet. Berggrunnen i området består av kambrosilurske bergarter som er sterkt omdannet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Kromitt finnes i serpentinitt i et 150 km langt belte fra Feragen til Otta i Gudbrandsdalen.
Sofakampen har fått mange ut på tur i Rørosområdet. Før første juli var flere enn 1000 påmeldt til årets sofakamp og alle turmålene var besøkt. For hver innsjekking på postene i Sofakampen går en krone til sosiale tiltak ved Gjøsvika sykehjem. For å være med i konkurransen, må appen «Sofakampen 2024» lastes ned, og besøkene registreres i appen.
Sofakampen foregår i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. Sofakampen ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. Årets sofakamp administreres av Lise Kverneng, og hun er godt fornøyd med responsen.
I løpet av natt til mandag og natt til tirsdag ble det født hele 15 kaninunger hos Rørosmuseet Doktortjønna Familiepark på Røros! Litt av en overraskelse for Rørosmuseets ansatte, da begge kaninene er hunner.
15 nyfødte kaniner.
Foto: Rørosmuseet
Doktortjønna åpnet for sesongen nå i helga, og tilbyr et stort aktivitetstilbud for barn og familier. Det finnes blant annet pedalbåt, robåt, kano, spellflåte og tømmerrenne (miniatyr av utgaven som ble brukt i gruvedrifta). Barna kan prøve seg på å fløte tømmer, snekre, spikke, gå naturstien, lafte små hus og mange andre spennende aktiviteter. Doktortjønna ligger nære Røros sentrum, omkranset av både vann, skog, jorder og ørkenen Kvitsanden.
Sommerbolig for dyr
Hver sommer flytter det inn mange dyr ved Doktortjønna, og en av de mest populære aktivitetene er å mate dyrene som bor der. I år bor det griser, 3 sauer, 3 lam, 3 Røroskyr, 2 haner og 8 høns i parken. Også bor det to stk hunn-kaniner der, men regelrett over natta hadde antallet kaniner steget til 17 stk!
Denne kantinen møter mange besøkende i Doktortjønna i sommer.
Foto: Rørosmuseet
Kaninene kom til Doktortjønna torsdag, og i løpet av 4 dager har antallet vokst betraktelig. Det viser seg nemlig at begge kaninene var drektige da de ankom Røros.
Kaniner er kjent for å formere seg raskt, og de fleste velger seg kaniner med samme kjønn for å unngå at det blir familieforrøkelse.
«I år fikk vi to damer, for å være sikre på at antallet kaniner ikke skulle vokse gjennom sommeren, men nå har vi altså fått en skikkelig moderne stor-familie her til gards» sier avdelingsleder for formidling og verdensarvsenter på Rørosmuseet, Kirsti Sæter.
Gir bort kaninunger
«Kaninungene er foreløpig veldig små og skjøre, og i begynnelsen vil vi fokusere på å skjerme dem så de får muligheten til å vokse seg store. Det kan skje at mor frastøter seg barna hvis vi mennesker griper for mye inn».
Rørosmuseet har i skrivende stund 15 kaninunger, som de håper får ny bolig hos familier i regionen i løpet av sommeren.
Sæter oppfordrer de som har lyst på kaniner til å ta kontakt.
