Natur

Hundeidyll i Djupsjølia

av

Hos hundekjører Klas Sommer og familien i Djupsjølia er det trivsel for både folk og hunder. Klas Sommer og familien er glad i hundene og bruker mye tid med dem. Familien har totalt 24 hunder. De to barna i familien elsker hundene. De har en hund hver som de eier. Det er skikkelig stas.

Barna er med på en del turer. Foreldrene tar dem aldri med på lange turer, de blir bare med på korte turer slik har lysten på hundekjøring holdes opp.

Interessen

Klas Sommer sin interesse for hundekjøring startet med at en barndomskamerat hadde huskyer. Klas begynte å være med han på turer i Femundsmarka. Rundt 20 årsalderen kjøpte Klas seg to hunder selv. For sju-åtte år siden begynte han å satse på hundekjøring.

Sesongen

Årets sesong er over. Det har vært en kjempegod sesong for Klas Sommer. Det har vært kjørt fire løp. Tre av dem gikk veldig bra. På det fjerde løpet, Femundløpet, ble hundene syke med diare og han måtte bryte løpet.

Årets sesong startet med Gausdal Maraton 200. Det gikk veldig bra. Gruveløpet gikk også veldig bra. De skulle ha en rolig gjennomkjøring til Femundløpet. Sesongen ble avsluttet med Finnmarksløpet der det ble 6. plass på FL 600.

– Det føltes som en seier det. Vi var spente på hvordan hundene var etter den runden på Femundløpet med all den diareen. For Finnmarksløpet er veldig tett etter da. Det er egentlig liten tid til restitusjon. Ingen av hundene i spannet hadde gått Finnmarksløpet før. Og det var forholdsvis ungt spann. Jeg hadde ikke kjørt det løpet selv, bare vært handler. Så vi hadde ingen store ambisjoner, ville egentlig bare komme til mål. Brydde meg bare om meg selv. Ingen andre. Hva de andre gjorde og slikt. Så jeg stresset ingenting på det løpet der og koste meg veldig. Det ble en god plassering også så det var artig, sier Klas Sommer. Det ble en fin avslutning på løpssesongen for Klas og hundene.

Jorde

Når sommeren kommer har Klas et stort jorde som er gjerdet inn, der løper hundene løse hver dag. Hundene løper der i ca to måneder før de begynner å trene igjen.

– Det er viktig å ikke kjøre dem i seler hele året. Viktig at de får restituert seg skikkelig. Og bare løpe løst om sommeren. Det er for varmt til å trene, sier Sommer. Han legger til at de tar noen turer gjennom sommeren dersom et er kaldt nok. Det er ikke trening dersom det er varmere enn 12 grader. De begynner å trene for fullt igjen i august. Turene blir sent på kvelden eller tidlig om morgenen for å ha best mulig temperatur.

Nedenfor kan du høre intervju med Klas Sommer om blant annet tanker om neste års sesong.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Planer om ladestasjon for El-bil

av

Stiftelsen Solskinnshytta planlegger å etablere 2 eller 3 ladestasjoner for elbil i området ved Olavsgruva. I forbindelse med dette har de sent en forespørsel til Røros kommune om flere avklaringer.

Stiftelsen vil vite hvem som er grunneier for området, og hvilke tillatelser som kreves for nedgraving av kabel og etablering av frittstående ladestolper.

Eksisterende bygg (Solskinnshytta) kan ikke benyttes til montering på fasade, og Stiftelsen Solskinnshytta kartlegger andre muligheter. Sentralt i dette er å avklare om tiltaket berører reguleringsplan eller kulturminnevern.

Med ladestasjoner på plass vil El-bileiere kunne lade bilen mens de får omvisning i gruva.

Solskinnshytta ble satt opp som arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.

Stor interesse for ringmerking

av

Det var mange som tok turen til Storstuggu i går kveld og hørte Ole Petter Blestad fra Trysil fortelle om ringmerking av fiskeørn, tårnfalkprosjekt og høstfangst av ugler. Dette var det første foredraget Ole Petter Blestad holdt på Røros. Han synes det var artig å holde foredrag i Storstuggu, og var imponert over at det kom så mange folk. 

Første del av foredraget handlet om fiskeørn, som Ole Petter Blestad har jobbet med i mange, mange år rundt Femundtraktene og i Trysil. Han har også ringmerkingsprosjekt med tårnfalk og ugler, som var del to av foredraget. 

– Det er tre prosjekt som jeg har drevet med i 40 år og forhåpentligvis mange år til, sier Ole Petter Blestad. 

Naturen

Med prosjektene sine bruker han mye tid ute i naturen. Han har jobb og familie, men bruker likevel mye tid ute i naturen på ettermiddager, kvelder, helger og ferier. 

– Det er min store lidenskap og hobby,  man får tid til det man har lyst til, sier Blestad. 

Hobbyen gjør at Ole Petter Blestad får mange fine naturopplevelser. Det vises i bilder at det er mye fint å se og følge med på ute i naturen. 

– Det er stort sett fugl jeg er interessert i, men man snapper opp mye annet fint samtidig, sier han. 

Blestad viste mange flotte bilder underveis i foredraget. Det er mye fin natur i Femundstraktene og oppover mot Røros, så det er verdt å stoppe litt og ta bilder. 

Ringmerking

Trysil ringmerkingsgruppe har merket 390 000 fugler siden 1980. Det er flere som deler oppgaven, men det er mye fugl. Ole Petter Blestad har ikke helt oversikt over hvor mange fugler han har merket, men tror det er bortimot 100 000 fugler. 

– Det er mye fugl å håndtere, sier Blestad. 

Man finner ut mye med ringmerking blant annet hvor fuglene drar, hvor gamle de blir, og kunne verne om deres vinteroppholdssted og rasteplasser. Det er en vitenskapelig jobb som gjøres gratis. 

– Man får mange fine opplevelser, trim og frisk luft, det er kanskje like viktig som å få betalt for det, sier Blestad. 

I Røros er det ingen som driver med ringmerking. Ole Petter Blestad kommer trolig tilbake til Røros i løpet av sommeren for å se litt på ringmerking her også. 

Ole Petter Blestad har hatt interesse for fugl siden han var liten. Faren og broren drev med fuglekasser og han hadde en lærer på skolen som var interessert i fugl. Ole Petter fikk være med læreren å ringmerke. Blestad meldte seg inn i fugleforening og fikk lisens da han var 17 år gammel. 

Man må være kvalifisert for å bli ringmerker. Det er obligatorisk kurs man må ta. Og det er en lisens som direktoratet gir ut. Det var BirdLife Røros som var arrangør av foredraget med Ole Petter Blestad. 

Nedenfor kan du høre intervju med ringmerker Ole Petter Blestad som var fornøyd med kvelden på Røros.

Inviterer inn i rovfuglenes og uglenes fascinerende verden

av

Førstkommende tirsdag, 24. mars inviterer BirdLife Røros til et foredrag om rovfugler og ugler. Foredraget er med Ole Petter Blestad på Storstuggu. Han tar publikum med inn i sitt arbeid med registrering og ringmerking av fiskeørn, oppfølging av tårnfalk i kasser, og kveld- og nattfangst av ugler i Trysil og Engerdal/Femundsområdet. Publikum får ta en del i hans kunnskap og hverdag rundt dette. 

– Bli med inn i rovfuglenes og uglenes fascinerende verden, sier styreleder for BirdLife Røros, Martin Røsand. Han legger til at dette blir en spennende kveld med bilder og innblikk i feltarbeidet bak kunnskapen vi har om noen av våre fuglearter. 

Medlemsmøter

Gjennom vinteren prøver BirdLife Røros å ha et medlemsmøte ca. en gang i måneden. De siste to årene har foreningen hatt et stort arrangement på Storstuggu på høsten, en naturfestival som heter “Naturen kaller”. Det har tatt en del tid, energi og fokus derfor har det ikke blitt medlemsmøter hver måned.

På noen medlemsmøter inviteres folk utenfra, og noen ganger bruker de folk fra foreningen til å dele bilder og snakke om sine prosjekter. 

– Det er nok mange fugleintresserte som nå gleder seg stort til våren kommer. De første trekkfuglene er allerede kommet. Og det vil skyte fart utover april, så det å ha noe å se på på tampen av vintersesongen er nok god timing, sier Røsand. 

Medlemsmøtene til BirdLife Røros er alltid åpne for alle og gratis. 

– Alle er velkommen om man bare er litt nysgjerrig så er det bare å komme. Alle er velkommen, og spesielt barn og unge blir vi veldig glade dersom kommer. Vi byr nesten alltid på en kaffekopp og noe å bite i, sier Martin Røsand. 

Nedenfor kan du høre intervjuet med Martin Røsand.

Ett skritt nærmere høring

av

Nå gjenstår bare behandling i kommunestyret før kommunedelplan naturmangfold legges ut på høring. Planen har blitt til etter en omfattende prosess, siden Formannskapet ga Utvalg for kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide kommunedelplan naturmangfold. Utvalget har hatt saken oppe i 11 møter. Planen har også vært oppe i Utvalg for plansaker to ganger, og i kommunestyret to ganger. I det tredje kommunestyremøtet kommer det endelig vedtaket om å sende planen ut på høring.

Nå legger Utvalg for kultur og samfunn har utredet saken fram for Utvalg for Plansaker behandlet saken i dag.

Utvalgets mandat har vært å utarbeide en tematisk kommunedelplan for naturmangfold som:

– Bidra til å utdype målene i kommuneplanens samfunnsdel innenfor naturmangfold.

– Samle eksisterende kunnskap om naturmangfold og gjøre det kjent for innbyggere.

– Øke kompetansen på naturmangfold internt i kommunen og blant kommunens politikere.

– Utarbeide handlingsprogram med konkrete oppfølgingsvedtak.

Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av fagpersoner i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. Planforslaget følger opp tidligere vedtatt planprogram og legger fram et kunnskapsgrunnlag, utfordringer og oversikt over trusler og en handlingsplan for naturmangfold i Røros kommune.

Det står enda igjen flere runder før planforslaget trer i kraft. Dette er første gangs behandling, der det blir vedtatt at planforslaget skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Kommunestyret er vedtaksmyndighet på 1. gangs behandling av kommuneplaner og er det organ som fatter avgjørelsen. Når høringsuttalelsene har kommet inn, tas de med i betraktning, og blir med i grunnlaget for andre gangs behandling.

Plan for naturmangfold

av

Nå legges kommunedelplan naturmangfold ut for høring. Planen har blitt til etter en omfattende prosess, siden Formannskapet ga Utvalg for kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide kommunedelplan naturmangfold. Utvalget har hatt saken oppe i 11 møter. Planen har også vært oppe i Utvalg for plansaker to ganger, og i kommunestyret to ganger.

Nå legger Utvalg for kultur og samfunn saken fram for Utvalg for Plansaker, som skal ta stilling til om planen kan legges ut på høring i sitt møte torsdag. Så kommer saken opp i kommunestyret, som har siste ord i saken. Kommunedirektøren anbefaler at planforslaget legges ut til høring og offentlig ettersyn.

Utvalgets mandat har vært å utarbeide en tematisk kommunedelplan for naturmangfold som:

– Bidra til å utdype målene i kommuneplanens samfunnsdel innenfor naturmangfold.

– Samle eksisterende kunnskap om naturmangfold og gjøre det kjent for innbyggere.

– Øke kompetansen på naturmangfold internt i kommunen og blant kommunens politikere.

– Utarbeide handlingsprogram med konkrete oppfølgingsvedtak.

Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av fagpersoner i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. Planforslaget følger opp tidligere vedtatt planprogram og legger fram et kunnskapsgrunnlag, utfordringer og oversikt over trusler og en handlingsplan for naturmangfold i Røros kommune.

Det står enda igjen flere runder før planforslaget trer i kraft. Dette er første gangs behandling, der det blir vedtatt at planforslaget skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Kommunestyret er vedtaksmyndighet på 1. gangs behandling av kommuneplaner og er det organ som fatter avgjørelsen. Når høringsuttalelsene har kommet inn, tas de med i betraktning, og blir med i grunnlaget for andre gangs behandling.

Skog ved Røragen vernes

av

Statsforvalteren i Trøndelag varsler oppstart av verneprosess for frivillig skogvern av Røragen i Røros kommune. Samtidig varsles tilsvarende prosess for områder i Namsos, Overhalla, Osen, Snåsa, Ørland, Indre Fosen, Lierne, Stjørdal, Heim, Røros, Trondheim og Selbu.

Vernet omfatter åtte nye naturreservater og fem utvidelser av eksisterende naturreservater. Områdene har skogtyper som blant annet bekkekløft, ravine, boreal regnskog, kalkskog, gammel skog, flommarkskog og edelløvskog. 

Varslet er lagt ut på høring med frist 23, mars for å komme med innspill eller kommentarer. 

Frivillig skogvern baserer seg på at grunneiere tilbyr et område for vern. Premissene er at Staten og grunneier blir enige om erstatning for tapt fremtidig inntekt for skogbruk og forskrift for verneområdet. Grunneier kan når som helst trekke tilbudet inntil det er signert avtale om erstatning og man er enige om vilkårene for vernet.

Skogeierorganisasjonene er godt drevne på prosessene og kjenner til hvilke skogtyper som er aktuelle for vern. Skogeierorganinsasjonene er grunneiers forhandlingspart gjennom hele prosessen.

Prosessen videre mot vernevedtak er som følger:

Områdene blir vernet av Kongen i statsråd.

Etter denne oppstartsmeldinga vil det ila våren bli gjennomført offentlig høring av områdene. For områder som ligger i reinbeiteområde skal det lokale reinbeitedistriktet konsulteres. Etter høring og konsultasjon vil områdene bli tilrådd til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kommer deretter til å tilrå områdene videre til Klima- og miljødepartementet.

Savnede 17-åringer i god behold

av

Det ble satt i gang leting etter to 17 år gamle gutter som er på tur i nordre deler av Femunden da de ikke svarte på mobiltelefon. De savnede ble funnet av besetningen på et SAR Queen redningshelikopter. Helikopteret landet ved 17.åringene, som viste seg å ha det helt fint. Det hadde gått tom for strøm på mobiltelefonene. Helikopteret forslot stedet og aksjonen ble avsluttet.

Andreplass nr to til Niklas

av

Niklas Rogne leverte et knallsterkt Femundløp, og var den eneste som presset Robert Sørlie i kampen om seieren i Femund 650. Han tok teten tidlig i løpet, og kom først til Orkelbogen. Ringreven Robert Sørli var da seks minutter bak. På de siste etappene kjørte Robert Sørlie forbi, og dro fra litt.

Niklas Rogne tok til slutt sin andre andreplass i Femundløpet 650. Taktikken satt perfekt. Sørlie vant forbi han kjørte et litt raskere spann. Robert Sørlie er kongen av Femundløpet. Niklas Rogne er kronprinsen. Niklas Rogne håper Robert Sørlie kjører også neste år. Han innrømmer at han gjerne vil slå ham da.

Niklas Rogne intervjuet av Tore Østby

Tidenes beste vant med tidenes løp

av

Robert Sørlie har kjørt inn til sin 15. sier i Femundløpet etter det som trolig var det best gjennomførte løpet noensinne. Hundespannet holdt stor fart hele veien til tross for lite hvile. I mål var både Robert Sørlie og hundene fortsatt i fin form. De eldste er eldst, men Robert Sørlie er best.

I årets Femundløp sto det mellom Robert Sørlie og Niklas Rogne. Niklas Rogne kan ha gjennomført det nest beste løpet noensinne. Store deler av løpet var det svært lav temperatur, og føret var trått. Til gjengjeld var løypene perfekt preparert, og det stabile været har vært med å sikre svært like forhold for alle kjørerne.