Populær solformørkelse

Over hele Røros og i store deler av Norge står biler parkert på de underligste steder. De som ikke er ute og kjører står i vinduene. De som ikke vil ha synsskader står med kraftige solbriller. Det er også mange som forsøker å ta bilde av solformørkelsen, med varierende resultat. Det stiller krav både til fotoapparat og filter å få tatt et godt bilde på en solformørkelse.

En solformørkelse oppstår når månen kommer mellom mellom og jorden, slik at solen dekkes helt eller delvis. En total solformørkelse regnes som et av de mest spektakulære av alle naturfenomener. Der månen går i bane rundt jorda, ser den neste like stor ut som sola, på grunn av den store forskjellen i avstand. Sola er 400 ganger så stor som månen, og 400 ganger så langt unna jorda. Når månen er i perfekt posisjon ses sola som en tynn lysende ring, og det blir nærmest nattemørkt på et område på jorda. 

Solformørkelser er relativt sjeldne, fordi det bare inntreffer når månens bane rundt sola og og jordas bane rundt sola spiller sammen. En solformørkelse vil bare bli å se på et begrenset område på jorda. Nå er vi i det området. Nyt opplevelsen, men se på fenomenet i korte øyeblikk og med sterke solbriller for å unngå synsskader. Å forsøke på ta bilde på en solformørkelse med et speilreflekskamera kan også gi synsskade.

Vil slippe til El-sykler i Mølmannsdalen

Jon Anders Kokkvoll har sendt inn grunngitt spørsmål til ordføreren angående bruk av el-sykkel i Mølmannsdalen. Spørsmålet kommer opp i kveldens kommunestyremøte, som sendes direkte her på Rørosnytt.

Spørsmålet gjengis i sin helhet her:

Til ordfører Isak Busch

Jeg ønsker å stille følgende grunngitte spørsmål angående bruk av el-sykkel i

Mølmannsdalen:

Spørsmål:

Det er i dag ikke tillatt å sykle el-sykkel etter veien gjennom Mølmannsdalen som følge av nasjonale bestemmelser for landskapsvernområder.

Vil ordføreren ta initiativ til å anmode Statsforvalteren å gi en generell dispensasjon som gjør det mulig for flere å bruke av el-sykkel på veien fra parkeringen ved Påsken til Skjevdalen i Mølmannsdalen?

Begrunnelse:

Det er en generell økning i bruk av el-sykkel både nasjonalt og internasjonalt. Mølmannsdalen er et viktig friluftsområde for mange innbyggere og besøkende, og veien gjennom Mølmannsdalen til Skjevdalen er allerede tilrettelagt for sykling med vanlig sykkel.

Det er gitt dispensasjon til motorferdsel for vinteren for løypekjøring. Jeg mener dette er en god og fornuftig ordning. Å tillate el-sykler på denne veien vil:

1.  Gi økt tilgjengelighet og økt folkehelsetilbud – Flere kan benytte seg av området, inkludert eldre og personer med nedsatt fysisk funksjonsevn. Det betyr også at familier og andre som sykler både med konvensjonell sykkel og el-sykkel kan sykle sammen og få den gode fellesopplevelsen Mølmannsdalen byr på.

2. Øke reiseliv og aktivitet – Turisme og lokal aktivitet kan få et løft ved å åpne for el-sykkelbruk på en kontrollert måte.

3. Sikre forutsigbarhet – Det finnes eksempler på at dispensasjoner har blitt gitt for spesifikke arrangementer. En fast ordning for denne veistrekningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Jeg håper ordføreren vil vurdere denne saken og komme med et svar på mitt grunngitte spørsmål.

Blir det lov med el-sykkel her til sommeren? Foto: Tove Østby

Årets økobønder

Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.

– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og de har vært opptatt av å drive på en måte som belaster klima og miljø minst mulig helt siden de tok over gården i 1984, sier Anstein Lyngstad, som er underdirektør i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere jordpakking. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.

Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.

Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.

Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen.  Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter.

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende:

  • Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
  • Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
  • Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
  • Profilerer økologisk landbruk på en god måte.

Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag.

Kraftig vind herjet med skogen

I natt var det mange som våknet av kraftige vindkast på Røros. Ved tretiden var det sønnavind med 26 meter per sekund i kastene på flyplassen, ifølge yr. Etter Beaufort skala er det full storm. Etter skadene å dømme har det trolig vært kraftigere vind andre steder.

Vinden gjorde en del skader på bygninger. Klokken 01.42 ble politiet varslet om bølgeblikkplater som hadde blåst på toglinjen og fylkesvegen. Toglederen ble varslet, og BaneNor, politiet og VTS entreprenør samlet inn plater. I forbindelse med det, ble det meldt om skade på en bil. 

Vinden rev hull i duken på en plasthall ved Røros slakteri. I og rundt Røros sentrum er mange trær blåst over ende både i hager og i skogen. Vinden gjorde også skade på noe av det som sto igjen etter Rørosmartnan. 

Den kraftige vinden i natt var ikke varslet.

Mange trær er knekt et stykke oppe på stammen. Foto: Tore Østby
Vinden herjet med skogen i natt. Foto: Tore Østby

Snømangel i VM-løype

I dag er det ni dager til hundrevis av hunder og hundekjørere inntar Røros til VM i hundesport. Femundløpsgeneral Jon Anders Kokkvoll og hans gode hjelpere er godt i gang med forberedelsene. 

Det er meldt strålende vær under mesterskapet, men ingen nedbør. Snømangel i deler av langdistanseløypa skaper bekymring.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Vil gå Spidsbergen på langs på ski

Ingvild Feragen Sæther planlegger å gå på ski langs Spitsbergen. Spitsbergen er den største øya i Svalbardmassivet. Toren fra sydspiss til nordspiss er en svært strabasiøs tur på 700 kilometer. Hun har erfaring fra lange turer før, men dette blir den lengste skituren hun har vært ute på. Ingvild Sæther Feragen har allerede gått over havisen på Nordvestpassasjen to ganger.

Ingvild Feragen Sæther

Friluftslivets år markert med båling

I 2025 feires friluftslivets år i hele Norge. I dag gikk startskuddet med bål-arrangementer over hele landet. Rørosmuseet inviterte i dag til båling på Doktortjønna. Rundt i området var det flere bål, både i og utenfor den store lavvoen. Det var Rørosmuseet som var lokal arrangør, og direktør Runa Finborud var fornøyd både med arrangementet og oppmøte.

Runa Finborud intervjuet av Tore Østby

Det var mange vante bålere på Doktortønna i dag. En av dem, Rolf Feragen, fortalte en sterk barndomshistorie om en gang bålet kom ut av kontroll.

Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby

Varsel om «huggu buver»

Yr, og de andre værvarslingstjenestene, har gått ut med oransje farevarsel for store snømengder i Trøndelag. Det kan se ut som all snøen som trengs til VM i hundekjøring kommer til å komme på noen timer. Et polart lavtrykk er på vei innover landsdelen, og konsekvensen av det er både vind og snøfall. Varselet gjelder hele Trøndelag. Det er ventet at fjelloverganger og andre utsatte veistrekninger kan bli stengt i perioder.

Yrs orange varsel:

Anbefalinger

  • Beskytt sårbare installasjoner og gjenstander som ikke tåler den ventede snømengden
  • Vurder om reisen er nødvendig
  • Beregn mye ekstra tid til transport og kjøring
  • Bruk riktige dekk og kjør etter forholdene
  • Følg råd og sjekk status fra transportaktører
  • Sjekk veimeldinger (175.no)
  • Behov for beredskap skal vurderes fortløpende av beredskapsaktører

Konsekvenser

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden
  • Mange reiser vil kunne få lenger reisetid
  • Det kan være generelt vanskelige kjøreforhold
  • Strømforsyningen kan bli påvirket
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier
  • Snøfokk gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier

Beskrivelse

Fredag ventes svært mye snø, lokalt 30-50 cm i løpet av 24 timer. I fjellet kan det komme mer. Det er også ventet kraftig vind i området med nordvest full storm sent torsdag kveld og først på fredag. De kraftigste bygene ventes sør i Trøndelag tidlig fredag, mens i nord i Sogn og Fjordane i og Møre og Romsdal er de kraftigste bygene ventet fredag ettermiddag.

Område

Gjelder for Møre og Romsdal, nordlige deler av Sogn og Fjordane og sørlige Trøndelag

Tilskudd til konfliktdempende tiltak

6. januar blir det åpnet for å søke om tilskudd til konfliktdempende tiltak i forbindelse med utmarksbeite. En ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble fastsatt 12. desember 2024. Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2025, og fristen for å søke om penger er første februar. Statsforvalteren kan i enkelte tilfeller utsette fristen. Ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag for opplysninger om dette.

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen.

Tilskudd kan gis til foretak med produksjonsdyr i landbruket, til kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også motta tilskudd. Tilskudd til tiltak etter § 7 nr. 3 kan kun gis til kommuner.

Som produksjonsdyr i landbruket regnes i denne forskrift bufe og tamrein. Bufe defineres som sau, geit, storfe og hest. Det kan også gis tilskudd til tiltak som er direkte tapsreduserende for produksjonsdyr i landbruket som bifolk/bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.

Det kan også gis tilskudd til enkeltpersoner for tiltak som har til hensikt å dempe konflikter forårsaket av rovvilt, se § 9 i forskriften.

Samarbeid om felling av skadevilt

Kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal samarbeider om jakt på skadevilt. Samarbeidet kommunene imellom ble formalisert i 2017. Nå utvides avtalen, og dette innebærer blant annet vaktsamarbeid, og det er tilgang på mange jegere når det trengs.

Samarbeidet har ført til bedre resultater når det gjelder skadefelling, selv om det har hendt at slagbjørn har kommet seg i sikkerhet utenfor samarbeidskommunenes rekkevidde.

Skog og viltforvalter ved landbrukskontoret i Rørosregionen Tommy Vestøl sier felling av skadevilt gjennomgår en profesjonalisering. Firbeinte venner spiller en sentral rolle i det.

Tommy Vestøl intervjuet av Tore Østby