Næringsliv

I formannskapet i dag landet man på å støtte Bjørn Tore Hindklevs bedrift Mye rart med 61 243 kroner for å utvide produksjonskapasiteten.

Mye rart Røros AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.

Søknader til de ekstraordinære midlene fra staten til de kommunale næringsfondene (via fylkeskommunene) leveres i søkeportalen Regionalforvaltning.

Saksvurdering

Søknaden er rettet til Røros kommune og de mottatte covid-19 midlene fra staten til de kommunale næringsfondene.

Mye rart Røros AS har siden oppstarten i 2018 vært en synlig aktør i gatebildet med et mer utradisjonelt vareutvalg en flere andre. Butikkens kjernevirksomhet er salg av gaveartikler og klær. Mye av dette har sine særpregede versjoner og trykk av både lokale og mer kjente nasjonale og internasjonale trykk og logoer. Søknaden omfatter investering i ytterligere produksjonsutstyr for trykking.

I tillegg til dette selges det også skjeggprodukter og musikk på gamle vinylplater. Det at man også har en butikk i Røros som er litt annerledes enn de andre ses på som veldig positivt for den helhetlige opplevelsen innen handel på Røros.

Måten bedriften retter seg inn mot markedet med å tilpasse seg trender og at man produserer fortløpende etter hva som selger best og bedrifters løpende behov for profileringsartikler gjør bedriften konkurransedyktig.

Det er etter Covid-19 pandemien større behov enn noen gang at man står samlet med å gi en helhetlig handelsopplevelse. Det at man kan bli attraktiv for alle aldersgrupper med et konsept som har et litt utradisjonelt vareutvalg sees på som positivt for handelsgatene på Røros.

Det er fra selskapets eier og kontaktperson Bjørn Tore Hindklev gitt følgende utfyllende opplysninger den 27.10.2020:

Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under.

Innstilling:

1. Det innvilges kr 61.243, – i tilskudd til Mye rart Røros AS.

2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader når Røros kommune har mottatt og godkjent utbetalingsanmodningen.

3. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilskuddet bortfalle

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

I formannskapet i dag vedtok man å støtte Røros Handelstands forening sitt tiltak om trygg handel på Røros med 149 300 kroner.

Røros handelsstand forening er en medlemsorganisasjon som dekker de fleste butikkene i Røros og har disse som medlemmer. Organisasjonen er hovedorganisasjon og bidragsyter til flere av arrangementene i sentrum igjennom hele året. Organisasjonen fremmer fellesskap og samarbeid mellom bedriftene som driver salg og handel i sentrum av Røros.

Saksvurdering

Søknaden som er rettet til Røros kommune og de mottatte covid-19 midlene fra staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.

Røros Handelsstand Forening (Heretter kalt RHF) er en medlemsorganisasjon som samler sentrumsbutikkene og andre lokale næringsaktører innen handel på Røros.

Av arrangementene på Røros er julemarkedet på Røros en av de største og aller mest populære aktivitetene igjennom året. De har i år grunnet Covid-19 pandemien vært nødt til å endre konseptet for gjennomføringen. Dette har tidligere år vært avholdt fra torsdag til søndag en helg i desember. I år endrer man hele konseptet fra en «helg» til å lage «Jul på Røros» i hele desember.

Dette er en stor endring både for besøkende og fastboende, og ikke minst for handelsdrivende. Dette vil igjen føre til at man må tenke annerledes på gjennomføring og hvordan man skal kunne gi en helhetlig flott opplevelse i 4 uker.

I denne sammenhengen er det en egen arrangementsgruppe bestående av handelsstandsforeningen, reiseliv og destinasjonsselskap som jobber sammen med å utvikle et helhetlig konsept som skal gi en best mulig opplevelse av Røros for alle fastboende og besøkende i førjulstiden.

Innstilling:

1. Det innvilges kr 149.300, – i tilskudd til Røros Handelsstand forening

2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader ifølge finansieringsplan når Røros kommune har mottatt og godkjent utbetalingsanmodning.

3. Alternativtkanutbetalingdelesoppsomfølger
– kr 10.000, – etter utarbeidelse og offentligjort informasjonspakke
– kr 53.500, – etter framlagt dokumentasjon på innkjøp av stativ
– kr 30.000, – (inntil kr 30.000, -) etter framlagt liste over antall deltakende på kurs
– kr 55.800, – (resterende beløp) etter avsluttet prosjekt og framlagt dokumentasjon

4. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilsagn om tilskudd bortfalle.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

I formannskapet i dag ble graden av selvkost bestemt for de kommunale områdene oppmåling og private planer.

– Det er vel å merke seg at nå er Røros kommune med å subsidiere i større grad enn tidligere kostanden ved byggeprosesser, sa ordfører Isak Busch (Ap) etter vedtaket ble enstemmig vedtatt.

På bakgrunn av den nye selvkostforskriften, som trådte i kraft 01.01.2020, må kommunestyret nå aktivt vedta dersom en selvkosttjeneste skal subsidieres. Dette følger av kommunelovens § 8, første ledd som sier at «Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost, så langt dette ikke strider med annen lov eller forskrift.»

Innenfor de selvkostområdene hvor kommunen tidligere ikke har vedtatt full kostnadsdekning (tradisjonelt saksbehandlingsområdene private planforslag, bygge- og delesak, oppmåling og eierseksjonering) stilles det nå krav til å vedta at gebyrgrunnlaget skal utgjøre en andel av samlet selvkost. Dersom dette ikke gjøres legges det implisitt opp til full kostnadsdekning innenfor hvert enkelt gebyrområde.

Tidligere var det krav om at kommunestyret aktivt vedtok at en tjeneste ikke skulle subsidieres (full kostnadsdekning) og slik få anledning til å fremføre underskudd. I tråd med § 8, fjerde legg i selvkostforskriften faller nå muligheten til å fremføre underskudd for gebyrbelagte tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkellova og eierseksjonsloven bort. Bakgrunnen for dette er at disse gebyrene vil være knyttet mot enkeltsaker og at brukerne i mindre grad vil være de samme fra år til år.

Saksvurdering: Hva er selvkost?

Selvkost er at et område finansieres av egne inntekter/ gebyrer. Altså ikke av skatteinntekter eller statlige overførte midler. Et selvkostområde som er definert som 100% selvkost vil derfor ikke innvirke på kommunens budsjett eller regnskap, da disse områdende budsjetteres og blir ført med resultat lik 0. Om et selvkostområde går i pluss et år, vil overskuddet bli avsatt i fond til å eventuelt dekke opp merforbruk et annet år. Over tid skal området balanseres i 0. Det er altså ikke lov til å samle opp store overskudd over tid, da må gebyrene justeres ned.

Innstilling:

Jf kommunelovens §8, første ledd, vedtar Røros kommune følgende fordeling av gebyrgrunnlag for områdene:

• Oppmåling, gebyrer utgjør 50 % andel av samlet selvkost.
• Private planer, gebyrer utgjør 10 % andel av samlet selvkost.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

I formannskapet i dag ble det enstemmig vedtatt å bosette 21 flyktninger i Røros kommune neste år. Beslutningen skal opp til endelig behandling i kommunestyret om to uker.

– Det er veldig positivt og en klapp på skulderen til Røros kommune for den jobben som er gjort. All honnør til de som jobber med dette i det daglige som flyktningetjenesten og voksenopplæringa, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).

Røros kommune mottok 30.10.2020 anmodning fra IMDi om å bosette 21 flyktninger i 2021. IMDi ba Røros kommune om å bosette 15 flyktninger i inneværende år. Grunnet forhold knyttet til pandemien ble det totale bosettingsbehovet i Norge i 2020 i løpet av sommeren nedjustert fra 5120 til 3600. Basert på dette tallet fikk bosettingskommunene en justert anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i begynnelsen av september.

Nye prognoser viser nå at behovet nasjonalt er ytterligere redusert til 3170 flyktninger. IMDi kommer ikke til å sende ut en ny justert anmodning, men vil sørge for at reduksjonen fordeles jevnt mellom alle bosettingskommuner. Tallet for Røros kommune ble nedjustert til 10 i september 2020. Vi har så langt i 2019 bosatt 6, både barn og voksne.

Saksvurdering:

Bosetting er et viktig steg i integreringsprosessen for flyktninger. Kommunene som bosetter flyktninger, gjør en stor innsats for å legge til rette for rask bosetting og effektiv kvalifisering. Målet er deltakelse i arbeid og samfunnsliv. 2020 har vært et spesielt år. Kommunene har måttet tilpasse sitt bosettingsarbeid under pandemien og IMDi uttaler at kommunene har vist imponerende evne til å finne alternative løsninger.

Til grunn for anmodningen for 2021 ligger de nyeste prognoser for behovet for bosetting av flyktninger i 2021. Det er beregnet til å være 5030 personer. Antallet er usikkert på grunn av at pandemien vil påvirke blant annet mulighet for innreise av overføringsflyktninger også i 2021. Kunnskapsdepartementet har fastsatt kriterier som gir føringer for hvordan det nasjonale bosettingsbehovet skal fordeles mellom kommunene. Kriteriene er vedlagt saken.

Resultater i introduksjonsprogrammet over tid, samt mulighet for å få arbeid eller ta utdanning i kommunen/regionen skal tillegges stor vekt. IMDi har fått innspill fra fylkeskommunene i respektive fylker i arbeidet med fordelingen. Kommunesektorens organisasjon (KS) har gitt innspill og tilslutning til fordelingen.

Med utgangspunkt i dette ber IMDi om at Røros kommune bosetter 21 flyktninger i 2021. Ubrukte plasser i 2020 kan ikke overføres til 2021. Personer som er søkt ut til kommunen i 2020, men først blir registrert som bosatt etter årsskiftet, vil telle på kommunens vedtak for 2021.

Røros kommune har gode forutsetninger for å kunne lykkes med bosetting av flyktninger, Røros kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side: 22 av 39

og det er en humanitær forpliktelse for Rørossamfunnet å ta imot flyktninger. Flyktningene får en god og tett oppfølging av flyktningetjenesten. Det er viktig at vi bosetter flyktninger slik at vi kan fortsette et godt tilbud på Røros lærings- og veiledningstjeneste, der de
ser den enkelte elev og gir dem et tilbud ut ifra individuelle behov.

Innstilling:

Røros kommune bosetter 21 flyktninger i 2021
Røros kommune kan bosette inntil 25 flyktninger i 2021, hvis antallet overskytende 21 inngår i større familier.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

.

I formannskapet i dag vedtok man å gi 175 000 kroner i støtte til Frosts nye konsept med b2b salg av arbeidsklær.

Søknaden som er sendt til Røros kommune er rettet mot covid-19 midlene fra staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.

654MOH har i dag 2 butikker i Kjerkgata, Frost Dame og Frost Herre. I tillegg til dette har de en netthandelsbutikk for både dame- og herreklær.

Deleier og nåværende daglig leder Frank Norvik har nylig valgt å gå tilbake til selskapet for å utvikle et nytt konsept rettet mot bedrifter som har behov for samme type bekledning og uniformering. Dette vil være f.eks eiendomsmeglere, bank, hotell og servering osv.

654MOH planlegger å jobbe direkte og aktivt mot kundegrupper innenfor det markedet de ønsker å ta. I tillegg til dette vil de opprette en kunde- og bestillingsportal slik at bestillinger kan gjøres digitalt.

Utviklingen av konseptet bygger videre på en allerede etablert butikk og selskapsstruktur og har en forankring i kompetanse og markedskunnskap de allerede har. Bedriften har også en godt innarbeidet kundegruppe i det private markedet. Her må man kunne anta at det også ligger relasjoner opp imot det markedet de nå ønsker å etablere seg innen.

Selskapet har ifølge søknaden inngått leieavtale i de gamle lokalene til «Mia og Mads» Scankegården. Dette viser at bedriften allerede er godt i gang med utviklingen av konseptet og synligheten lokalt. Det er også positivt at det er gjort etablering i sentrum av Røros med et nytt konsept. Det er opplyst fra Frank Norvik at bedriften allerede har lagt kr 150.000, – i varelager og utvikling av visningslokale som er under oppbygging. I tillegg til dette jobber de med å få på plass en langsiktig leieavtale med de nye eierne av Sckankegården. Dette er noe man ser veldig positivt på med tanke på tilstedeværelse i gatebildet og med verdien av økt synlighet av lokale aktører i et bredere marked. Samtidig med dette vil en økt aktivitet i tomme lokaler i gata innvirke positivt på Røros som destinasjon og handelssted.

Innstilling:

1. Det innvilges kr 175.000, – i tilskudd til 654 M.O.H

2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader så snart Røros kommune har mottatt utbetalingsanmodning.

3. Utbetaling kan deles i følgende deler
   – Utbetaling markedsavklaring 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon.
   – Utbetaling strategiprosess 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon. – Utbetaling kompetanseheving 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon
   – Utbetaling nettportal 100.000, – når denne er dokumentert gjennomført.
4. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilskuddet bortfalle

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Rob Veldhuis (H) stiller en interpellasjon til kommunstyremøtet den 26. november om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos.

Interpellasjon

I vedtaket kommunestyret gjorde 29. oktober i sak 79/20, bedre kjent som skolestruktursaken har kommunestyret enstemmig vedtatt utviklingsprosjektet «Glåmos – Brekken 2030» som har som mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall.

Både i Glåmos og Brekken har det vært boligtomter tilgjengelig i flere år. Ingen av de tomtene som Røros Tomteselskap AS eier i Glåmos har blitt solgt de siste 6-7 år. Som årsak blir ofte nevnt at det er nesten umulig å få finansiert boligbygging i både Brekken og Glåmos da markedsverdien av bolig er mye lavere enn byggekostnaden når boligen står ferdig. Samtidig er det faktisk slik at prisene til fritidsboliger ligger på et nivå som gjør det mulig å få de finansiert.  

I Røros kommune er det boplikt, den gjelder for hele kommunen og for alle arealer som er regulert til boligformål. Det er fullt mulig å differensiere boplikten, altså vi kan ha boplikt bare i deler av kommunen.

Om kommunen ønsker å bidra til økt bosetting i grendene bør kommunestyret konkret bidra mener jeg, og det er mulig uten å åpne lommeboka noe særlig. Jeg mener at boplikten for arealer som er regulert til boligformål i Glåmos og Brekken må fjernes. Dette vil utjevne skjevheten i prisene på boliger og fritidsboliger som igjen vil gjør det lettere for å få finansiert husbygging for de som ønsker å bosette seg i grendene. 

Bosetting handler om å skape aktivitet i grendene, kommunestyret kan ikke vedta bosetting men kan vedta å fjerne boplikten og med dette legge til rette for økt aktivitet i grendene som jeg mener igjen skaper økt bolyst blant folket. Og dette er nøkkelen til økt bosetting i grendene.

Jeg fremmer dermed følgende forslag til vedtak: 

Kommunestyret vedtar å oppheve boplikt på areal regulert til boligformål i Glåmos og Brekken som et tiltak for økt bosetting.