Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Full uttelling til Elden

av

Elden mottar 2,3 millioner i omstillingsmidler fra Innovasjon Norge. Med god hjelp av Rørosregionen næringshage fikk man full uttelling på søknaden.

Midlene skal brukes til et prosjekt som tar sikte på å omstille produksjonen av friluftsteateret Elden for å oppnå samsvar med sannsynlige scenarier for smittevern.  Målet er å gjennomføre arrangement for publikum sommeren 2021. 

– I dag vet vi lite om smittesituasjonen i Norge sommeren 2021, men vi må utrede  ulike scenarier med tanke på antall publikummere. Denne støtten er helt uvurderlig for oss og muliggjør arbeidet med å jobbe med ulike scenarier framover, sier daglig leder Siri Gellein.

Prosjektaktivitetene dekker planlegging av omstilling for kunstnerisk produksjon og publikumsrettede salgs- og serveringsaktiviteter, og iverksetting av tiltak i henhold til plan.

Det overordnede målet er å muliggjøre et Elden-arrangement i 2021 under trygge rammer uavhengig av pandemisituasjonen, på en måte som sikrer Eldens videre drift og positive ringvirkninger for reiselivs- og opplevelsesnæring på Røros.

Musikkteatret betyr mye for lokalsamfunnet og regionen. 12 000 publikummere legger igjen mer enn 30 millioner kroner i løpet av spill-perioden. Tilskuddet fra Innovasjon Norge er et stort skritt nærmere et teaterfylt Røros neste sommer.

Omstillingsmidlene kan ikke benyttes til inndekning av tapte inntekter for 2020 eller ordinære driftsinntekter for 2021. Elden får likevel beholde støtten fra offentlige samarbeidspartnerne som Fylkeskommunen, Røros kommune og Spelfondet i år. Eldens private samarbeidspartnere, Rørosbanken og SMN, har også opprettholdt støtten på tross av avlysningen.

– Vi er svært takknemlige for at både offentlige og private samarbeidspartnere har forståelse for vår sårbare økonomiske situasjon når billett- og salgsinntekter faller bort, sier Gellein.

Stiftelsen fikk dekket 70% av omsetningstapet i forbindelse med kompensasjonsordningen som ble lansert i sommer.

Rådgiverne Olin Steinsvik og Tone Melvær Ruud fra Rørosregionen næringshage har vært viktige støttespillere i søknaden til Innovasjon Norge.

+ Best på bærekraft

av

Rørosmeieriet har blitt nominert som beste produsent i Matprisen 2020. For leder Trond Vilhelm Lund er det nok et tegn på at folk legger merke til måten Rørosmeieriet jobber med bærekraft.

– Det behøver ikke å være bærekraftig å tenke at du som bedrift skal vokse så mye som mulig. For oss er det andre verdier enn bunnlinja som gjelder.  Vi skal ikke vokse på bekostning av fornuftig bærekraft, men heller øke verdiskapingen gjennom å styrke merkevaren vår, sier Lund til Rørosnytt.

Trond Vilhelm Lund kommer fra Tolga, noe som er synd i denne sammenhenger her. Jeg hadde egentlig ønsket at han kom fra Os. For da kunne jeg brukt overskriften “Trollmannen fra Os”. Den forvandlingen Rørosmeieriet har gått gjennom de siste 10 årene fra 4 til 40 ansatte, en tidobling på 10 år, er en trollmann verdig. På den samme tiden har det vært gjort innovative grep som alle dreier seg om bærekraft i det store perspektivet. Noe som gjør tidoblingen enda mer imponerende. 

– Jeg syns det er morsomt at vi blir lagt merke til og at det er flere som har fått meg seg at vi har vært fossilfri i tre år, og at vi har redusert CO2 avtrykket fra melkekartongene med 40% og at vi har skiftet ut plastteip med papirteip. Slike små og store ting ligger i ryggmargen og i kjernen av det vi driver med. Jeg tror kanskje at det er litt av det budskapet som folk har lest mellom linjene på det vi gjør når vi har fått den prisen her, sier han. 

Når Rørosmeieriet i 2019 kom på fjerde plass i kåringen “Best sustainable brand” som er en stor bærekraftpris så viser det at de er langt fremme på det området nasjonalt. De kom foran andre store bedrifter som Q-meieriene, Coop og Kavli. Kun slått av Kiwi, Ikea og Tine. 

– Det er egentlig en utrolig spennende effekt når du begynner å se på merkevaren og kjennskapen til Rørosmeieriet blant folk. På slike undersøkelser begynner vi å bli kjent og en slik pris viser jo at vi blir lagt merke til, forteller Lund. 

– Blir kompetansen deres på bærekraft brukt av andre i regionen og nasjonalt?

– Jeg må si ja. Senest for 14 dager siden hadde vi besøk av ledergruppen i Geno. De skal bygge nytt fjøs og har hørt på hvordan vi tenkte når vi bygde her. Alt fra det at vi valgte en heis som produserer strøm når den går nedover og at vi bruker CO2 varmepumper og tenker en total gjenvinning. Vi bygger ut over standarder og krav, og bruker tre og forbereder oss på at vi skal bidra positivt til miljøet. Slike løsninger koster mer, men vi velger å gjøre det slik fordi det gir mer tilbake i det lengre perspektivet, legger Lund til. 

Lund sier at også konkurrenter som Q-meieriet har vært på besøk og har latt seg påvirke av det de har sett og hørt på Sollihagaen. 

– Q-meierene har vært her og jeg tror de likte det de hørte. Jeg har sett at de har blitt veldig tydelig på sin miljøprofil etter de var på besøk hos oss. Jeg syns det er bra at vi påvirker på den måten. Uansett om det er konvensjonell eller økologisk produksjon så er vi med på å sette dagsorden. Da er vi midt i kjernen på målet til Rørosmeieriet. Det er at vi skal være norges fremste økologiske meieri, sier Lund. 

– Er dere ikke det allerede?

– Jo i forhold til volum så er vi det. Men målet vårt er ikke knyttet til volum og det å være stor. Vi vet at vi har nådd målet når aktører og kunder begynner å spørre oss om hvordan vi gjør ting. Da føler jeg at vi er i nærheten av målet. Nomineringen til Matprisen 2020 er jo et tegn på at vi nærmer oss. Det er slike markører jeg putter inn i måloppnåelsen for Rørosmeieriet. Ikke omsetning, volum og slike ting man kan putte inn i et regneark, avlutter Lund. 

Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember. 

+ Populært med Peppes på Circle K

av

Tekst og bilde av Malin Østby

På Røros og i de aller fleste Circle K bensinstasjonene over hele landet er det nå et samarbeid mellom dem og Peppes Pizza. Du har kanskje sett det, og du har kanskje både kjøpt og smakt på pizzaen. Det er det mange som har gjort.

Peppes har plukket ut 6 av favorittene fra selve restauranten som de selger på bensinstasjonene. Pizzaen er ikke rund men firkantet. I tillegg til at dette er et coronatiltak er det et mer utbredt tilbud så flere får muligheten til å kjøpe Peppes pizza nær der de selv bor. Det gjør at utsalgsstedene for Peppes pizza er over 3 ganger så mange som før. Hele 19 Circle K-er i Trøndelag selger Peppes Pizza. 

– Ja dette er en suksess, det går veldig bra, sier Eli Engan Lien ved Circle K Røros til Rørosnytt.

Du kan bestille pizzaen og spise her, eller du kan komme og kjøpe som take away. Folk bestiller både på nett, ringer inn, og på click and collect. 

Det er lansert en ny app. På click and collect kan du bestille på nett og bestille tiden den skal være ferdig for så og komme og hente den. Du kan bestille en pizza klokka 7 men hente den klokka 9, for eksempel. 

– Det har fungert bra med click and collect, sier Lien. 

+ Rent spill fra Ren Røros

av

Ren Røros konkurrerer som strømleverandør i et marked med tøff konkurranse. Nå ser det også ut til at det brukes ufine metoder. Forbrukerrådet klager inn 29 strømselskaper for ulovlige avtaler. En rekke strømselskaper opererer med hemmelige priser, som gjør at kundene må betale en høyere regning enn forespeilet. Forbrukerrådet klager nå avtalene inn for brudd på både markedsføringsloven og angrerettloven. Ren Røros er ikke blant selskapene som har jukset.

–  Det er uakseptabelt å lure kundene ved å opplyse en pris, for så å sende en mye høyere regning. Vi mener praksisen er ulovlig og klager nå inn selskapene til Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsloven og angrerettloven, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

Forbrukerrådet har i kartleggingen funnet 58 landsdekkende avtaler som inneholder hemmelige priselementer. Blant de selskapene Forbrukerrådet klager inn er Fjordkraft, Norges Energi, Agva Kraft, Telinet Energi, Gudbrandsdal Energi, Lyse Energisalg, Istad Kraft og Ustekveikja Energi.

– Det er skuffende å se at juksepriser er så utbredt. Nesten en tredjedel av aktørene i markedet har denne type avtaler. Til og med de to største selskapene, Fjordkraft og Norgesenergi, som liker å fremstille seg som de seriøse alternativene, lurer kundene på denne måten, sier Blyverket.

Det er stor sannsynlighet for at også husholdninger på Røros er blant de som har gått på ulovlige avtaler. Her kan du sjekke om din strømavtale er blant de som er rapportert:

+ Siste runde med Olav

av

I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.

Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.

Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus  fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”.  Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.

– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.

Halvor Heuch, den fremste akevitteksperten i Norge. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt.  Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.

Rasmus Heuch, Halvor Heuch, Frode Selboe fra Rørosmuseet og Romain Jourdan under tappingen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.

Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.

– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.

Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?

Bruktbutikkene midlertidig stengt

av

Pressemelding fra FIAS

På grunn av økt smitterisiko regionalt og nasjonalt velger FIAS å midlertidig stenge bruktbutikkene på Røros, Tynset og Koppang gjenvinningsstasjon. Bruktbutikkene vil være stengt f.o.m. tirsdag 27.oktober og inntil videre. Det innebærer at vi også slutter å ta imot gjenstander for salg i bruktbutikkene.

+ Provokasjon over streken

av

Bjørn Salvesen (Uavhengig) kalte inn til pressekonferanse i ettermiddag for å informere om saken med karikaturtegningene som ble hengt opp på tre steder på Røros natt til i dag.

Tegningene ble hengt opp på lokalene til Arbeidets Rett, lokalet der Bjørn Salvesen skal åpne en ny butikk og på døra til Rørosnytt. Saken etterforskes av politiet og PST er informert. Salvesen var lenge i tvil på om det var riktig å kalle inn til pressekonferanse.

– Jeg har grublet mye på om jeg skal være offentlig rundt tematikken, men jeg har snakket mye med kompetente mennesker og har funnet ut at det er riktig. I en ideell verden ville det å tie dette vært greit. Men det er flere aspekter her som gjør at dette ikke er veien å gå, sier Salvesen.

Salvesen ble oppringt i morges om at det hang en tegning på døra til lokalet de holder på å pusse opp.

 – Hvis du tar historikken på det så ble jeg oppringt i morges rundt klokken 10:00 om at det hang en tegning på lokalet i Kjerkgata 20. Dette lokalet er jeg personlig med å pusse opp, vi har leid det, og skal starte ny butikk der. Mitt navn har vært knyttet til det lokalet fordi vi har avertert etter folk, og da er mitt navn oppgitt som kontaktperson. Det er derfor tegningen havnet der, og ikke på noen andre butikker, sier Salvesen.

Etter at han hørte at tegningene hadde blitt hengt opp to andre steder på Røros tolket han det slik at det var en markering mot han selv som politiker og mot pressen.

– Da hørte jeg at Retten og Rørosnytt har opplevd det samme, og skjønte etter hvert at det bare var de tre stedene, da syns jeg koblingen ble ganske klar. Det er en markering mot meg som politiker, og mot pressen om at de burde tatt hardere i visse saker. Det må pressen selv tolke, men det er slik jeg har tenkt. Derfor ønsket jeg å anmelde dette til politiet som politiker, sier Salvesen.

Salvesen sier at det er åpenbart at det handler om innvandring og han tolker det som et angrep på hans rolle i politikken. 

– Det handler åpenbart om innvandring. Jeg har tilhørt et parti og tilhører fortsatt en sfære som er innvandringsvennlig. For vennlig i noens øyne. Jeg tolker det slik at det er et angrep på meg som politiker i den forbindelsen der, sier han.

Salvesen sier at dette kan virke som det er en liten ting og han er klar på lovligheten av det å publisere tegningene, men det er en sak med mange aspekter som det er viktig for ham å få frem.

– Det kan virke som en liten ting, og det er faktisk lov å publisere disse tegningene, men etter hvert skjønner man at denne saken har veldig mange aspekter. Det er en tegning som faktisk tar liv, og det er et tungt alvor i dette her. Som politiker er det uakseptabelt å få den type provokasjoner mot seg. Noen kan jo tolke det som det er jeg som har hengt dem opp, ikke sant. Og da blir det veldig alvorlig. Da er det andre som blir ganske rasende, sier han.

Informasjon

For Salvesen er det viktig å få frem informasjon om saken og at den blir tatt på alvor. 

– Man kan jo også forestille seg hvis man som muslim rusla på vei til jobben i morges og så Muhammed karikaturtegninger hengende offentlig på Røros. Hvordan ville det oppleves? Hvis det ikke kommer frem seriøs informasjon om dette, og at disse menneskene har sett tegningene, eller har hørt at de henger der, så vil det oppleves som at saken blir veldig bagatellisert. Det siste er viktig for meg, at den gruppen mennesker som kanskje har vanskeligst å få med seg informasjon, ihvertfall må få informasjon i de tilgjengelige kanaler som finnes. Våre nye landsmenn skal føle seg trygge og velkomne her, sier han. 

Salvesen sier at han ikke tror at det er noe høyreradikalt politisk miljø på Røros, men knytter hendelsen opp mot det som nylig har skjedd i Frankrike.

– Jeg tror ikke det er noe høyreradikalt politisk miljø på Røros. Det har jeg ingen grunn til å tro. Alle de årene jeg har holdt på med politikk har jeg ikke sensa det. Det er opplagt enkeltpersoner som har sterke meninger, men stort sett så holder det seg til meningsutvekslinger i sosiale medier. Det kan knyttes til debatten som kom i etterkant av hendelsen i Frankrike tenker jeg da. Det har ikke vært noen saker lokalt ihvertfall som skulle trigge den type reaksjon, sier han.

– Hvem er det som kan stå bak?

– Jeg har ingen teori på hvilke enkeltpersoner som kan stå bak, men det er helt åpenbart at det er et høyreradikalt politisk miljø som er glad i å provosere på den måten som de gjør her, sier Salvesen. 

– Du ser på det som en provokasjon?

– Ja jeg gjør det. Det er lov å henge opp de tegningene, og det er lov til å være usaklig og vemmelig i den politiske debatten. Men i og med at disse tegningene har så mange problematiske aspekter i seg så syns jeg at det går over streken, sier Salvesen.

Rent formelt er det politiet som har opprettet sak på grunn av almenne hensyn. Dermed var det ingen grunn for Rørosnytt til å legge inn noen anmeldelse. Dette har liten praktisk betydning, men rett skal være rett.

Informasjon fra politiet vedrørende karikaturer

av

Pressemelding fra Røros lensmannskontor

Tre forretningssteder i Røros sentrum har natt til fredag 23.10.20 fått klistret opp en Muhammedkarikatur på sitt vindu.

Forretningene har tatt ned karikaturene og anmeldt forholdet til politiet. PST er informert om forholdet.

Det er opprettet sak, og vi kan ikke utelukke at dette har noe med drapet i Frankrike å gjøre.

Politiet har foreløpig ingen konkrete spor å gå etter.

+ Mangler gode møteplasser

av

Hanne Toftdahl fra Vista Analyse har utført en handels- og næringsanalyse for Røros på oppdrag for Røros kommune. Hun sier at Røros sentrum mangler gode møteplasser for folk.

– Jeg gjorde en jobb for Kommunaldepartementet for å se på utviklingen for omsetningen for  varer og tjenester i de 36 største norske byene. Og det som var pussing var at de som kom øverst med høyest omsetning var Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Haugesund. Kjennetegnene for disse byene at det er veldig hyggelig i sentrum og det er flere møteplasser man kan være uten at man må kjøpe noe. Og det kan du si om Bergmannsgata og Kjerkgata at det mangler den lille parken hvor du kan sette deg ned å drikke kaffe uten å måtte kjøpe noe. Rommene der du får myldring og lek finnes ikke og det blir litt kulissepreget, sier Toftdahl til Rørosnytt.

Hun har også sett kreative løsninger for å fylle de tomme næringslokaler i første etasje i arbeidet sitt med næringsutvikling rundt i Norge. På Røros er det for høye leiepriser i næringslokalene i gata og derfor står de tomme sier hun.

– Det går an å forsøke med dialog og et samarbeid for å få senket leieprisene for bedriftene i gata slik at ikke man har så mange tomme lokaler. Det går an å tenke det jeg kaller kjøpesentermodellen der flere bedrifter går sammen om å leie samme lokale, sier Toftdahl.

Hun sier at man må ville noe sammen for å få til en god helhet og at kommunen og ordføreren må gå i dialog med folk og ta initiativ. 

– Dette er en klassisk ordføreroppgave tenker jeg det å gå i dialog å få folk på lag og tenke helhet. Det finnes gode eksempler på at det har blitt gjort andre steder. I Ringebu fikk man inn en baker i et av de tomme lokalene og man hadde et felles lag hvor folk gikk inn og kjøpte aksjer for å få det til. Man må ville noe sammen for å få en helhet, og det er viktig at det ikke blir slik at gårdeiere sitter og venter på at kommunen tar initiativ, sier Toftdahl.

+ Vedtok nye skjenkebevillinger

av

Formannnskapet vedtok i dag nye skjenkebevillinger for perioden 2020 – 2024. Totalt ble det utstedt 28 bevillinger til ulike bedrifter og skjenkesteder.

Saksopplysninger:

Røros kommunes alminnelige skjenkebevillinger behandles som nye bevillinger hvert fjerde år, fremfor å bli automatisk fornyet slik alkoholloven § 1-6 åpner opp for. På denne måten får kommunestyret en gjennomgang over hvilke skjenkebevillinger som finnes i kommunen. Bevillingene opphører senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.

Eksisterende bevillinger ble i utgangspunktet innvilget frem til 30. september 2020. Utsatt behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan og alkoholforskriften, gjorde at eksisterende bevillinger ble utvidet til å gjelde ut 2020, eller inntil ny bevilling er innvilget. Kommunens adgang til denne utvidelsen er beskrevet i alkoholloven § 1-6 syvende ledd.

Saksvurdering:

Røros kommunes vedtatte alkoholforskrift er lagt til grunn for behandlingen av søknadene. I henhold til forskriften gjelder skjenkestart for drikk inntil 22 volumprosent (øl og vin) alle dager fra kl. 11.00. Skjenkestart for alkoholholdig drikk mellom 22 og 60 volumprosent alkohol (brennevin) er alle dager fra kl. 13.00. Alminnelig skjenketid for øl, vin og brennevin er til kl. 01.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides skjenketiden til kl. 02.00. For utendørs servering og skjenking er tillatt i perioden fra kl. 12.00 til kl. 23.00. All uteservering skal skjermes med gjerde eller lignende. Utfyllende bestemmelser for skjenketid beskrives i forskriftens § 5.

Innstilling:

Følgende generelle vilkår (pkt. A-E) gjelder for alle innvilgede søknader:

A)  Bevillingen gis med henvisning til Røros kommunes alkoholforskrift i kommunestyrets vedtak av 24.09.2020 sak 73/20 etter lov om serveringsvirksomhet og lov om omsetning av alkoholholdig drikk. Forskriften vedlegges dette vedtaket ved utsending.

B)  Alle styrere og stedfortredere skal ha bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Det forutsettes at styrer eller styrets stedfortreder har daglig nærvær ved skjenkestedet. Eier/daglig leder av virksomheten er ansvarlig for at bevillingen forvaltes av godkjent styrer, og skal søke om godkjenning av ny styrer eller stedfortreder ved skifte i bevillingsperioden.

C)  Alle bevillingshavere forplikter seg til å gi kommunen årlig oppgave over mengde omsatt alkoholvare på skjenkestedet innen den frist som kunngjøres. Brudd på rapporteringsfrist eller manglende rapportering medfører tildeling av prikker i henhold til sentral forskrift § 10- 3

D)  Samtlige bevillinger gis for perioden 31.10.2020 til 30.9.2024.

E)  Etter tiltak som beskrevet i vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan skal det holdes et årlig dialogmøte med skjenkenæringen og kommunen, samt eventuelle andre deltagere. Bevillingshaver forplikter seg til å stille med deltagere på disse møtene, og eventuelle forfall skal begrunnes.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt og behandles endelig i kommunestyremøtet i neste uke.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.