Domus teaser

Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Forventet prisøkning på mat og alkoholfrie drikkevarer

av

Pressemelding fra Virke

Tall fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent fra juni til juli 2020. De siste fem årene har matvareprisene i snitt gått opp med 3,1 prosent i juli.

− Prisøkningen i juli var som forventet, og ligger på et nivå som er helt vanlig på denne tiden av året, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Matprisene justerer seg etter et fast mønster. Prisene går ned i typiske tilbudsperioder som jul, påske og skolestart, og justerer seg opp i andre perioder av året.

− Prisene fra leverandørene justeres vanligvis opp i juli. Derfor er juli en måned hvor matprisene vanligvis stiger, fortsetter Størksen.

Tallene fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfri drikke har gått opp med 2,2 prosent de siste 12 månedene. Samtidig bidrar strømprisene til å holde konsumprisveksten generelt lav. Når konsumprisindeksen justeres for strømpriser og avgiftsendringer, har prisene for varer og tjenester økt med 3,5 prosent de siste 12 månedene.

− Sterk konkurranse bidrar fortsatt til å holde prisene på mat og drikke nede, avslutter Størksen.

Flere vurderer å bytte bransje. Hvordan har koronakrisen endret arbeidslivet?

av

Pressemelding fra Finn.no

I mars ble store deler av norsk arbeidsliv flyttet fra kontorer og jobbfellesskap til hjemmekontor med digitale løsninger. Mange ble permittert, og fire måneder senere kan vi se effekten av dette i norsk arbeidsliv i en undersøkelse gjort av Schibsted i samarbeid med Norstat.

Hvordan er aktiviteten på FINN jobb?

Generelt sier 1 av 10 i undersøkelsen at de har vurdert å skifte bransje som en følge av koronakrisen. Dette er mest aktuelt for arbeidstakere i reiselivsbransjen og kulturbransjen, som har blitt svært hardt økonomisk rammet. Her sier over halvparten at de har vurdert å skifte bransje.

– Det er høy aktivitet på FINN jobb for øyeblikket med 14 prosent fleresøk i juli i år, målt mot samme tid i fjor. Dette understøttes av jobbundersøkelsen, der over halvparten av respondentene aktivt søker jobb eller holder seg orientert på jobbmarkedet. Resultatene speiler situasjonen i arbeidsmarkedet, der en vesentlig større andel av arbeidsstyrken er uten jobb. I tillegg føler ansatte i disse utsatte bransjer seg usikre på fremtiden, forteller jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Status på arbeidsmarkedet

– Den største nedgangen i antall ledige stillinger var i bransjekategoriene reise og turisme, transport og logistikk og varehandel. Dette er typiske yrker der det er umulig å tilrettelegge for hjemmekontor og bransjer der store inntekter gikk tapt, sier Ringvold.

Ifølge tall fra NAV var det 10,7 prosent arbeidsledighet i mars, men ferske tall viser at vi er tilbake på et lavere nivå der 4,9 prosent av arbeidsstyrken er uten jobb. Til sammenligning var arbeidsledigheten 3,8 prosent rett før koronakrisen, så det går riktig vei på nåværende tidspunkt. 

Hjemmekontor har blitt en viktig faktor

Under koronakrisen har ordet “hjemmekontor” vært aktuelt som aldri før. Jobbundersøkelsen viser at nesten halvparten av yrkesaktive legger stor vekt på muligheten for hjemmekontor. FINN sine tall forteller at det var en økning på hele 53 prosent på søkeordet “hjemmekontor” i perioden mars til juli i år sammenlignet med den samme perioden i fjor. Selv om mange er positive til hjemmekontor og digital samhandling, er likevel et godt arbeidsmiljø og jobbsikkerhet fortsatt det aller viktigste for de fleste arbeidstakere. For yrkesgrupper innen offentlig forvaltning, ingeniører, IT og administrasjon legges det, naturlig nok, ekstra stor vekt på mulighet for fleksibilitet og hjemmekontor.

– Hjemmekontor vil være en naturlig del av folks arbeidshverdag fremover, og vi ser at kandidatene forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for dette. Samtidig vet vi at noen av de viktigste faktorene for kandidater på jakt etter ny jobb er godt arbeidsmiljø og god bedriftskultur. Det å finne den riktige balansen mellom hjemmekontor og fysisk kontor blir en spennende nøtt å knekke for arbeidsgivere fremover, forteller Ringvold.

Om undersøkelsen: 

Undersøkelsen er utført av Schibsted i samarbeid med Norstat mellom 1. og 12. juli blant et landsrepresentativt utvalg av den yrkesaktive befolkningen. 

+ Travel sommer for vaflistene

av

Pensjonistforbundet på Røros har også denne sommeren solgt vafler til turister og rørosinger fra bua si ved Frivillighetssentralen.

Vi tok en prat med Anny Aspås, John Emil Nielsen og Jostein Løkken om hvordan sommeren har vært. I tilegg stod Liv Olaug Finstad og Maggi Ødegård Løkken i bua og solgte vafler.

– Det har gått bra til oss, vi har fått god hjelp av isvogna til Trygstad fordi ungene går dit og kjøper is mens foreldrene kjøper vafler her, sier leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen.

Anny Aspås lager den gode pjalten som også selges i Vaffelbua.- Jeg har produsert over 600 pjalt hittil i sommer og mer skal det bli, sier hun.

Vaffelbua skal i utgangspunktet være åpen ut neste uke, men det kan hende det blir noen dager ekstra.

– Det har vært ei litt slakk ei uke siden vi hadde så dårlig vær så det kan hende vi holder på en uke ekstra, sier Nielsen.

NorgesGruppen har analysert coronaeffekten: Har aldri solgt flere norskproduserte varer

av

Pressemelding fra NorgesGruppen

Seks av ti nordmenn sier at de handler mer norskproduserte varer i coronaperioden (1). Og NorgesGruppens analyse av salget i mai, juni og juli bekrefter at kundene ikke bare sier de gjør det, men også faktisk handler mer norsk enn noensinne.

Ifølge analysebyrået Nielsen var salget i norsk dagligvarehandel første halvår nesten 14 prosent høyere enn første halvår i fjor2. NorgesGruppens egne salgstall viser at salgsøkningen i mai, juni og juli er hele 23 prosent, sammenlignet med fjoråret3.

 – Årsaken er covid-19, forklarer NorgesGruppens konsernsjef Runar Hollevik, som peker på tre effekter under pandemien:
– Nesten halvparten av veksten skyldes at svenskegrensen har vært stengt. I tillegg har nordmenn i år vært turister i eget land, samtidig som de fleste av oss har spist mer hjemme enn normalt. Som følge av stengte grenser og bortfall av grensehandel er minst sju milliarder kroner av den totale svenskehandelen flyttet til Norge. Dette har i tillegg trolig skapt en salgsøkning for norske landbruksprodukter på totalt rundt to milliarder kroner hittil i år.

NorgesGruppens egen analyse av sitt salg i mai, juni og juli viser flere interessante endringer: 

  • Forbrukerne har handlet norskproduserte varer for 2,7 milliarder kroner mer enn samme periode i 2019.
  • Forbrukerne har handlet norske landbruksprodukter (meierivarer, kjøtt, kornprodukter og frukt/grønt) for 1,3 milliarder kroner mer enn samme periode i fjor.
  • Den totale salgsøkningen av norske landbruksvarer tilsvarer flere tusen tonn.

– Mange av matprodusentene har hatt utfordringer i år på grunn av den store nedgangen i serveringsmarkedet, med stengte spisesteder. Flere av disse har heldigvis en stor økning i dagligvarebutikkene. Vi ser at flere lokalmatprodusenter faktisk har tredoblet omsetningen gjennom våre butikker, og det er rimelig å anta at dette har reddet mange norske arbeidsplasser, poengterer Hollevik.

 – Det er positivt å se at den gradvise gjenåpningen av samfunnet fører til en bedre situasjon også for andre deler av næringslivet, understreker Hollevik som forteller at også NorgesGruppens virksomheter i andre bransjer, som serveringsmarkedet og kioskmarkedet, har hatt betydelige utfordringer de siste månedene.

Kilder:

1)       Opinions undersøkelse «Koronamonitor juni 2020», n=1370.

2)       Analysebyrået Nielsens analyse av totalt dagligvaresalg i Norge første halvår 2020.

3)       NorgesGruppens egne interne salgstall for perioden mai, juni og juli 2020.

+ Lille København i Kirkegata

av

Grillhuset Røros drives av Poul Lysdal og er en av få restauranter i regionen der man kan få autentisk dansk lunsj.

Poul er født i København og vokste opp med en mor som var smørbrødskokk og som gikk på skole med Ida Davidsen som har Danmarks mest kjente smørbrødsresturant. Han vokste rett og slett opp med dansk lunsj.

– Jeg var ikke spesielt flink på skolen og kjedet meg lett, så jeg ble med mamma på jobb og ble satt på kjøkkenbenken. Det er måten jeg lærte å lage mat på ved å se at min mor lagde smørbrød. Hver gang folk finner ut hva min bakgrunn er så ender jeg opp med å lage dansk smørbrød, ler Lysdal.

Dansk smørbrød har en lang lang tradisjon og har noen grunnprinsipper for hva som skal være med av ingredienser og garnityr. Lysdal setter pris på de gode lokale råvarene som er tilgjengelig.

– Man får lov til å leke mye med uttrykk og det kreative er i høysetet når man lager smørbrød. Det som er gøy med å jobbe med smørbrød på Røros er de helt sinnsykt gode råvarene som finnes her, sier han.

Lysdal har som mål å ha lokale råvarer både på lunsj- og middagsmenyen.

– Mitt mål med det her er at likedan som på vår middagsmeny så skal det være noe lokalt på lunsjmenyen også. Vi setter det lokale i sentrum og bygger smørbrødet rundt det. Vi håper at det blir et lite stykke København på Røros hvor man kan komme ned å få en god dansk lunsj med smørbrød. Vi har hatt en del gjester som kommer ned og skal ha dansk smørbrød med en øl og en snaps til, ler Lysdal som mener det hører med.

– Det er litt kulturen i Danmark man får en plate med smørbrød og så hører det nesten alltid med en øl og snaps. Man må ikke men det er en tradisjon, sier han.

Det pyntede og høye “festsmørrebrødet” anses som spesielt dansk. Det ble utviklet på slutten av 1800-tallet. En av dem som gjorde danske smørrebrød kjent, var vinhandler og restauratør Oskar Davidsen. Han ble berømt for sin meny som inneholdt opp til 178 varianter av smørbrød og hadde en lengde på 140 cm. Noe for enhver smak med andre ord.

Ekste dansk smørrebrød. Foto: Poul Lysdal.

– Går man bare 20 år tilbake i tiden så var det nesten ingen smørbrødsresturanter i København. Det var ikke populært, men i dag er det trendy, sier Lysdal som selv går på Restaurant Schønnemann når han skal spise dansk smørbrød i København.

Fantastisk sommer

– Det har vært en fantastisk sommer, vi har hatt en helt fantastisk respons. Det er ikke noen tvil at Røros har tjent stort på denne sommeren, det merker vi. Med fullt belegg på alle hotellene og det eneste problemet for resturantene har vært å få tak i nok personell. For oss som har 22 plasser har vi vært fire til fem personer på jobb hver dag, sier Lysdal.

Han har som mål om å ha den beste servicen og maten på Røros.

– Vi har en målsetning om at vi skal være best på Røros. Vi skal ha den beste servicen og vi skal ha den beste maten. Det er vår helt klare målsetning. En slik målsetning er ikke mulig uten dyktig personell og man skal ha tid til hver gjest. Når du kommer hit ned til oss så skal du føle at du slapper av og har det rolig med dansk hygge og god mat, avslutter Lysdal.

Dataangrep mot Intersports nettbutikk 

av

Pressemelding fra INO Drift AS

En tidligere utgave av Intersports nettbutikk har vært utsatt for dataangrep, og betalingsinformasjon fra enkelte kunder er kommet på avveie. En granskning ble umiddelbart iverksatt for å kartlegge angrepet og forhindre ytterligere konsekvenser. Intersports nåværende nettbutikk er ikke berørt av angrepet.

Angrepet er knyttet til utsjekking fra nettbutikken Intersport.no, sannsynligvis i deler av perioden 17. april til 18. juni i år.

Kunder som har handlet på Intersport.no i den aktuelle perioden bes kontrollere kontoutskrifter og kredittkortregninger og umiddelbart kontakte sin bank dersom de oppdager noe mistenkelig. 

– Vi tar dette svært alvorlig og beklager ulempene det kan ha påført våre kunder. Da vi fikk mistanke om et mulig dataangrep i sommer, iverksatte vi umiddelbart en granskning. Av hensyn til åpenhet og våre kunder velger vi å varsle så tidlig som mulig, selv om vi ikke kjenner alle detaljene ennå, sier Lars Kristian Lindberg, adm. direktør i Intersport Norge.

Tilsvarende angrep har forekommet mot Intersports nettbutikker i enkelte andre land. Det understrekes at angrepene kun er knyttet til netthandel, og ikke kjøp i Intersports fysiske butikker.

Intersport Norge tok 18. juni i bruk en helt ny netthandelsløsning, og kjøp på Intersport.no etter denne datoen er ikke berørt. Dette innebærer at registrerte kunder ikke behøver å foreta seg noe med hensyn til innloggingsdetaljer eller lignende. Intersports kundeklubb Vinn Vinn er heller ikke berørt av angrepet. Byttet av plattform hadde ingen sammenheng med angrepet. 

Kunder som handlet på nett i den aktuelle perioden blir kontaktet direkte. Betalingskort-informasjon for kunder som ikke handlet i perioden er ikke berørt. Det foreligger på det nåværende tidspunkt ingen indikasjon på at andre personopplysninger er kommet på avveie, men dette kan heller ikke utelukkes før den pågående granskningen er ferdigstilt. 

I samarbeid med eksterne sikkerhetseksperter og forretningspartnere kartlegger Intersport Norge nå de tekniske detaljene i angrepet, herunder hva slags informasjon som eventuelt kan være på avveie.

Granskningen pågår for fullt, og av hensyn til denne prosessen kan vi ikke gi ytterligere detaljer nå, sier Lindberg.

Tidenes juli for Røros Hotell-gruppen

av

Pressemelding fra Røros Hotell-gruppen

Årets juli måned ble historisk for Røros Hotell-gruppen. Aldri har omsetningen vært så høy i juli, og aldri har så mange gjester bodd på hotellet i sommermåneden.

– Vi har hatt gjester i nesten alle senger hver eneste natt, og det er vi strålende fornøyd med, sier administrerende direktør Terje Lysholm.

Røros Hotell har hatt en beleggsprosent i juli på 99,0% mens den i fjor endte på 83,5% prosent.  For hele Røros Hotell-gruppen, som også omfatter Vertshuset Røros og Erzscheidergården har beleggsprosenten vært på 97,2% mot 86,1% i 2019.

Omsetningstallene er ikke helt klare ennå, men alt tyder på at omsetningen i juli blir tidenes beste med god margin.

– I tillegg til at vi har solgt de aller fleste rommene, har vi også hatt flere familiegrupper enn tidligere, og dermed flere gjester totalt, sier Lysholm.

Han illustrerer med at det ved frokosten på Røros Hotell vanligvis er drøyt 300 gjester på en god dag, mens det i sommer har vært over 400 hver eneste dag i juli.

 – Det har selvsagt gitt oss på utfordringer, både med å håndtere avstandsregler og godt smittevern, men også i å skaffe nok personale til å gi gjestene god service, men tilbakemelding fra gjestene tyder på at de aller fleste mener vi har taklet dette på en god måte, forteller hotelldirektøren.

-Vi har fått god trening i å kaste oss rundt og finne løsninger raskt.  Våre ansatte har jobbet som helter hele måneden og lagt ned en formidabel innsats.  De fleste kom rett tilbake fra permittering til fullt hotell, og kastet seg ut i lange og travle arbeidsdager, roser Lysholm.

Da hotellet åpnet etter stengningen i juni, var bookingsystemet nesten uten forhåndsbestillinger, og ingen visste om folk ville velge hotell i sommer. Nå ender Røros som destinasjon som en av vinnerne denne spesielle sommeren.  Røros Hotell-gruppen har heller ikke hatt problemer med å fylle hotellene i Elden-perioden, selv om en del av de som hadde forhåndsbestilt rom, avbestilte da Elden ble avlyst.  

Vi er svært glade for at gjestene har tatt turen ut i distriktene og til oss på Røros i juli, men vi må påpeke at reiselivsnæringen er fortsatt hardt rammet av koronakrisen. Antall smittede går i feil retning og skaper på ny usikkerhet for reiselivet. Høsten er høysesong for kurs- og konferanser og med nasjonale føringer for antallsbegrensning, erfarer vi få bestillinger /forespørsler i tiden vi går inn i. Dette gir hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter en svært usikker høst i møte.

Tok pulsen på Røros etter korona

av

Pressemelding fra Rob Veldhuis (H)

Da lokalpolitiker Rob Veldhuis inviterte Høyres næringsfraksjon til et besøk i Røros for å ta tempen på næringslivet «etter» korona, var de ikke tunge å be. 

-Næringslivet har vært utsatt for den største prøvelsen siden depresjonen på 30-tallet og vi må følge nøye med på utviklingen framover. Det gleder oss å se at omsetningen er så godt som doblet for flere butikker og at Rørosmeieriet og Røroskjøtt produserer uavbrutt, sier stortingsrepresentant fra Trøndelag Guro Angell Gimse (H).

De to Stortingspolitikerne ble møtt av Anna H Klemmetvold Norvik i hennes butikk i Kjerkgata.

-Det er viktig for oss i næringslivet i distriktet å få besøk og ikke minst formidle hvor skoen trykker, forteller Anna H Klemmetvold Norvik, som har fått god hjelp av regjeringens krisepakker. 

-Vi er svært heldige som bor i et land som Norge som har mulighet til å hjelpe ansatte og bedriftseiere over kneika på denne måten, fortsetter Norvik. 

Det har for mange butikker vært en dobling av salget sammenliknet med juli i fjor. Likevel kan det bli utfordringer til høsten om ikke kurs og konferanse virksomheten kommer i gang som før. 

– Nå gjelder det at folk fortsetter å handle og hygge seg på Røros, sier næringspolitisk talsperson Margunn Ebbesen (H) som er glad for å høre at regjeringens kompensasjonsordning stort sett har vært treffsikker for butikkene på Røros.

Stortingsrepresentantene besøkte også Rørosmeieriet og fikk en god prat med daglig leder Kjell Ove Oftedal i Røros Slakteri og Røroskjøtt på stand under årets matfestival. 

-Heldigvis har ikke landbruket og næringsmiddelkjeden opplevd de samme utfordringene som annet næringsliv. Etterspørselen etter norske matvarer har økt betydelig og vi er imponert over hvordan både Rørosmeieriet og Røroskjøtt har snudd seg rundt og utnyttet de mulighetene som er kommet, sier Guro Angell Gimse, som også er landbrukspolitisk talsperson for Høyre.

+ Stortingsrepresentanter kommer på besøk

av

Stortingsrepresentantene fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni kommer på besøk til Kulturminnefondet mandag 10. august.

Sem-Jacobsen forteller at hun ser frem til besøket: 

– Jeg har ønsket å besøke Røros og Kulturminnefondet helt siden jeg ble valgt inn på Stortinget og fikk oppgaven med å fremme og utvikle Senterpartiet sin kulturminnepolitikk. Nå blir det endelig noe av og jeg gleder meg! Slik både Sp og jeg ser det så er Kulturminnefondet i dag en utrolig viktig faktor for å få til å bevare viktige kulturminner i privat eie til ettertiden. Kulturminnefondet jobber veldig godt med de midlene de får, og er til stor nytte for privatpersoner og frivillige lag og foreninger både som tilskuddsordning og som en organisasjon med stor kompetanse på bevaring av verneverdige bygg, farkoster og kulturmiljøer, sier hun.

Sem-Jacobsen, sammen med Freddy André Øvstegård (SV), har tidligere uttalt at hun ønsker en kraftig satsning ved å øke Kulturminnefondets budsjett til 300 millioner kroner.

I sine alternative budsjetter har Senterpartiet bevilget titalls millioner mer enn regjeringen til Kulturminnefondet, noe hun ønsker å ta opp i forbindelse med besøket.

– Det skal bli interessant å omsider besøke Kulturminnefondet og se og lære mer om de økte summene ville vært vel anvendte penger. For ikke å snakke om hva det er viktig for meg å vektlegge for framtidige bevilgninger til Kulturminnefondet framover, sier stortingsrepresentanten.

+ Ridebanen i Høsøien: Klager på tillatelse

av

I et brev til Røros kommune klager Jan Høsøien på at det er gitt tillatelse til å anlegge ridebane med mere på GID 147/13 uten at det er avklart veirett og endring av bruk av avkjørsel.

Vi har tidligere skrevet om saksbehandlingen i denne saken, og senest i april ble en klage fra en nabo avvist i formannskapet og oversendt Fylkesmannen for avgjørelse.

I brevet sier Høsøien at det ikke er avklart om veien over GID 147/3 og 5 kan benyttes av GID 147/13 til ønsket formål. Høsøien henviser til referatet fra planutvalgsmøte 6. februar hvor det sies at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett av søker til tiltakene og at dette skulle vært avklart ved søknad om tillatelse til å anlegge ridebanen.

– Kan ikke forstå at dette er utført, sier Høsøien i brevet til kommunen.

I tillegg sier Høsøien i brevet til Røros kommune at ved etablering av ridebane på GID 147/13 så vil det føre til endring av bruk av avkjørselen fra FV 30 og at Statens vegvesen dermed skal ha en søknad om endring av bruk.

– Ridebanen vil også være tilgjengelig for utleie for eksempel messer, agility og Røde Kors. Alt dette vil føre til en helt annen bruk av avkjørselen enn det som har vært bruken fram til nå, sier Høsøien i klagen til kommunen.

I en kommentar til Rørosnytt sier Høsøien at normal privat bruk av veien er ok for han, men at næringstrafikken er det problematiske.

– Vil også nevne at jeg har skrevet og sagt at normal privat bruk av veien er helt ok for meg. Næringstrafikk i en slik mengde som fremlagt av Røstum ønskes avklart noe også kommunen har vedtatt, sier Høsøien.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.