Organisasjonen Slow Food Røros vil arrangere cruise på Fæmund II den siste lørdagen i august. Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk blir med på cruiset. De forteller om den store omstillingen bryggeriet har vært gjennom og presenterer nye produkter.
Til ølsmakingen serveres Femundsplanke fra Femundsmat. I tillegg til lokal mat og lokalt øl, blir det en orientering om Fæmund IIs historie, fra Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886.
Det er plass til 50 personer på cruiset, og cruiset gjennomføres med smitteverntiltak, for å unngå spredning av Covid 19. Lokalmatcruiset starter med buss fra Røros stasjon. Alle Slow Food Røros sine arrangementer er åpne for både medlemmer og ikke-medlemmer.
I februar åpnet Ann Iren Evensen MIX Røros Stasjon. Ann Iren kommer fra Budal, men har bodd og jobbet i Trondheim i nesten 25 år. Nå bor hun på Røros, og hun fikk en meget tøff start for MIX-butikken sin.
Stasjon
Da husleiekontrakten gikk ut, ble den tidligere MIXen Ann Iren jobbet hos i Trondheim, stengt. To dager etter stengingen fikk hun telefon fra MIX, om at det var mulighet på Røros, på stasjonen, som de trodde hadde kjempepotensiale.
– Jeg tente på ideen med en gang. Jeg har bestandig har lyst til å eie og drive noe selv. Jeg har trivdes så godt i MIX, og når Røros ble nevnt, sa det bare YES! Røros er en så fin plass. Jeg trives så godt her. Det er enorm til potensiale i forhold til lokale råvarer, og du kan gjøre mye selv. Det åpnet MIX for at du kan også. Du må ikke bare følge standard. Du kan gjøre litt lokalt, sier Ann Iren Evensen.
Avlyst
MIX Røros stasjon åpnet i nyoppussede lokaler til årets Rørosmartna. Ann Iren og hennes ansatte fikk en kjempestart med mange fornøyde martnasgjester. Etter martnan hadde de begynt å lande etter oppstart. Rutinene var på plass, og de tenkte fremover. 5. – 8. mars var Ann Iren i Oslo på MIX-treff. Hun kommer kjempemotivert tilbake til Røros. Først gledet hun seg til Vinterfestspill i Bergstaden. Så ble arrangementet avlyst på grunn av coronasituasjonen.
– Jeg tenkte jaja, får gjør det beste ut av det. Men så ble egentlig påsken også avlyst, sier hun.
Permitteringer
Det verste for Ann Irene var at hun allerede etter en måneds drift måtte begynne å tenke på å permittere ansatte, og vite at de ble arbeidsledig. Det var tungt for henne. Hun fikk full forståelse fra de ansatte. En fattig trøst var at man ikke var for seg selv om dette. Det var sånn for «alle». I tillegg tenkte hun på smitte. Så kom tankene om hvordan dette skulle gå. Hva hvis noen ble smittet når de var innom MIX Røros Stasjon, eller at Ann Iren på en måte tok smitten med seg. Ann Iren valgte å ha åpent under hele coronakrisen, med reduserte åpningstider. Hun jobbet så og si bare selv.
– Det har vært fryktelig tungt. Alt var usikkert. Det var en heftig start å få med seg når det ble sånn. Men stå på, og få det til å gå det skal jeg, sier Ann Iren.
Hun fokuserer på det positive. MIX Røros Stasjon har allerede fått en del faste kunder, som kommer innom, snakker og bryr seg oppriktig om hvordan det går. Under koronakrisen var omsetningen lav, men prosentvis ble det solgt mye is og milkshake.
– Jeg må skryte av de lokale som var her og støttet opp. De har vært enestående. Jeg har nesten ikke opplevd at det har vært noe tull i forhold til smittevern. Folk har vært flinke og tatt hensyn, sier Ann Iren.
Hun er klar for sin første is-sommer på Røros. At det oppfordres til Norgesferie tror hun er positivt for Røros. Hun tenker mye på overnattingsbedriftene oppå her, og håper virkelig at det blir bra for dem, og at det kommer en del tilreisende. Hun har også tro på at camping blir populært i sommer.
Is-sommer
MIX Røros Stasjon markerte seg tidlig som en isplass med milkshake, softis og kuleis.
– Det er ikke alltid hvor mange grader det er ute som spiller inn. Det er litt med det at du er en destinasjon, at du er kjent for god is. Jeg håper det blir sånn, at når folk skal til Røros så må de på Stasjon å kjøpe seg milkshake eller is. Det tror jeg vi har god mulighet til, med utvalget vi har, sier Ann Iren.
I ishjørnet har hun mye strø til softis og tilbehør, og mange varianter av milkshake. Det er bare fantasien som stopper. Man kan mikse og trikse som man vil. Milkshaken skal ikke være en tyntflytende sak, den skal være god og tykk med mye smak, krem og glasur, den skal se god ut og smake godt. Ann Iren synes det er ekstra artig at hun har litt RørosIs fra Galåvolden Gård. Tjukkmjølksis med blåbær er blitt veldig populær som milkshake. I tillegg har hun stort utvalg av kuleis, smoothie og frappe.
– Det artigste jeg gjør, er å ordne milkshake og gi den fra meg. Det samme gjelder for barn. Å gi fra meg isen som er pyntet, å se det ansiktet! Det er så verdt det, sier Ann Iren.
Hun har jobbet i MIX i snart 25 år, og trives veldig godt med å treffe kunder og kolleger. Man har hele tiden mulighet til å utvikle seg, følge tiden og tilpasse der man er. Hun kjenner mange innen MIX-miljøet som har vært med like lenge som henne, og det kommer til nye. Et fantastisk miljø.
25 år
Ann Iren synes det blir noe ekstra når man eier MIX-butikken selv. Kolleger og opplæring av ansatte, og det å få til et team, er en drivkraft.
Gjennom de 25 årene som Ann Iren har jobbet hos MIX har det vært stor utvikling. Da hun startet var MIX den store godteributikken. Det var store godteriøyer med kjærlighet på pinne, tyggegummi og «lekegodteri». Etterhvert kom dagligvaren og tok over mye av godterisalget. Tidligere var MIX også stor på DVD og videoutleie. MIX begynte å satse mer på mat, is og drikke. Kvaliteten på det de solgte ble hevet, og ofte er det sitteplasser inne i butikken. Nå er det hamburger som kjeden satser på. Ann Iren er glad for at hun på menyen har reinsdyrburgeren fra Stensaas reinsdyrslakteri.
Tipping
Tipping er en varegruppe som er på tur ned. Folk tipper på nettet. Ann Iren tror ikke at folk er klar over at når de gjør det, mister kommisjonærene omsetning. Blad og bøker er en varegruppe som bare har rast. MIX har måttet finne på andre ting, ta grep for å klare å leve videre.
Ann Iren var 20 år gammel da hun begynte å jobbe i MIX. Hun begynte gjennom Manpower som hadde ledig stilling i Trondheim. Blant annet har hun jobbet i åtte år hos MIX Byhaven.
– Det var en heftig start for en budaling å komme til byen med nattåpent kiosk og fullt liv på byen. Jeg har bestandig trivdes med det. Klart, litt negativt kan det være innimellom, men det er dette jeg trives med. Det er bestandig noe positivt å ta med seg, og hverdagen går fort, sier hun.
Ann Iren er glad for måten hun er blitt tatt imot på, på Røros. Den støtten hun fikk under coronakrisen betyr mye for henne.
Driver av Røros Brukt & Antik, Gunn Heidi Kvernrød, har i sommer åpent skattekammer i Solheim i Hitterdalen. Skattekammeret har vært åpent hver søndag i juli, og skal også være åpent neste søndag. Det er salg av brukt og antik, i tillegg er det salg av kaffe og vafler. I dag har det også vært salg av rømmegrøt og spikjimat. Det blir det også neste søndag. Skattekammeret har vært veldig godt besøkt i sommer.
– Folk koser seg, og bruker nærområdet, sier Gunn Heidi Kvernrød.
I Solheim har Gunn Heidi antik og brukt fra forskjellige tidsepoker.
Gunn Heidi Kvernrød ble intervjuet av Tove Østby
Mange hyttefolk er på besøk, de kjøper ting til å pynte med både ute og inne for å få til litt gammeldags miljø. Gammel verktøy og ting i tre er populært.
Dette er tredje sommeren Gunn Heidi har brukt og antik i Solheim.
– Det er blitt mer og mer kjent. Det kommer folk fra hele dalføret, sier Kvernrød.
Solheim i Hitterdalen. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
Ellen Ludvigsdatter Thoens første besøk på Røros var sommeren 1961. Lite visste hun da, at hun 59 år senere var eier av en bygård på Røros. Aalengården fra 1742.
Gården var i familien Aalens eie fra 1894. Ole E. Aalen var den siste markscveider i Røros Kobberverk. Døtrene Elisabeth og Kristine levde hele sitt liv i gården. Med fem kuer fikk «Aalenjentan» ut 5890 liter melk og 100 liter smør på det beste.
Bankkunde
Ellen bodde i Oslo, og ble kunde i Rørosbanken i 1999. I august 2000 var hun på Røros for å ha en hyggelig helg, og for å hilde på de hyggelige «bankfolka». Hun ble spurt om hun hadde kjente eller familie her, siden hun valgte Rørosbanken.
– Nei, jeg bare synes det er så fint her, var svaret. Hun ble da anbefalt å se på en fin gammel gård, oppi gata som var til salgs.
Da hun kom inn portrommet, og så kjerka strekke seg opp over fjøstaket, hadde hun én klar tanke, sier hun. «Dette karer jeg ikke å ikke gjøre noe med».
Under 24 timer senere, og en telefon til Rørosbanken stod Ellen med en stor gammel nøkkel til en 1700-talls gård, med boplikt på Røros.
– Andre kommer kanskje hjem med et fint Rørospledd, smiler Ellen.
Opplevelse
Etterhvert hadde Ellen én tanke med gården. Å skape et sted som vil gi folk en opplevelse. Hun bestemte seg ved påsketider i 2004 å starte kafé og rom til overnatting. Kommunen ga rask og god behandling av formalia. Mange raske og gode håndverkere. Ellen kunne åpne Frøyas hus 1. juli samme år.
Det er to små sjarmerende rom. Gjester kan ligge i sengen og se opp på kjerka fra rommet mot bakgården. Delt bad på gangen. Og mulighet for enkelt selvhushold. Folk liker å bo litt annerledes og enkelt. Gjerne gammelt og skjevt. Det er noe eksotisk over det.
Eplekake
Det mest populære Frøyas hus serverer er «Verdens beste» Eplekake. I løpet av 17 år har ingen sagt seg uenig.
– En gang kom et par og spurte om det er her det er så god eplekake? De hadde blitt stoppet av noen nede i gaten, forteller Ellen.
Det er nostalgi i rabarbra for mange. Så Rabarbrakaken er et fint sommerinnslag.
– Så til Rømmegrøten, sier Ellen og smiler. Nordmenn og rømmegrøt er et eget fenomen.
– Rømmegrøten henger på sola. Jo mer sol, jo mer rømmegrøt serverer vi. Og det er jo eksotisk når gjester kan sitte på en skinnfell i et fjøs på Røros og spise rømmegrøt og Reinsdyrpølse fra Stensaas, sier hun.
Samtale
Noe av det første Ellen gjorde da hun flyttet inn i gården var å ha en samtale med dem som antagelig allerede «bodde her» Hun gikk fra rom til rom, og med tydelig stemme sa at nå var dette hennes hjem. Og «dere» er velkommen til være her, men lov å ikke gi meg følelsen av å være utrygg.
– Og mye har skjedd gjennom årene, men ikke i den grad jeg har ringt Åndenes Makt, sier Ellen.
Sist sommer var det en episode med høylytt romstering som flytting av stoler og bord oppe på fra Eldhusloftet, som er rett over kjøkkenet. Tre av hennes sommerhjelper trodde det var Ellen som ryddet oppe.
– Da jeg sa jeg hadde vært i annen del av huset, og ikke hørt noe, var det tre likbleke jenter midt på kjøkkengulvet. De hadde jo alle opplevd dette. Jeg stakk hodet opp dit og ropte hallo!! Da hørte vi alle 5-6 tydelige skritt. Og så ble det stille, forteller Ellen.
Ellers har det bl.a. snurret kaffekopper på gulvet, og vært iskalde områder i huset. Men så langt kan Ellen fint leve med dette. Det var aldri noen gjester når disse tingene skjedde.
Odin og bestefar
For noen somre siden kom det en eldre mann til Frøyas hus, som hadde vært på Røros som barn. Han fortalte Ellen om barnebarnet Odin på 6 år, og deres tette vennskap, og felles interesse for bl.a. historie.
Foto: Tove Østby
En sommer kunne Odin velge tur til Badeland i Telemark, eller en reise til Røros. Odin valgte Røros. Året etter kom Odin og bestefar. Bestefar spurte pent om å få rispe inn, et usjenert sted at Odin hadde vært her.
– Jeg synes dette var så rørende så de fikk skjære inn «Odin 2016» godt tydelig på tømmervegg i portrommet. Odin kommer kanskje hit en gang med sitt barnebarn. Men det får nok ikke jeg oppleve, sier Ellen. Og håper Frøyas hus fortsatt finnes.
Frøyas hus har nå sin 17. sommer, og Ellen ser frem til nye opplevelser, og ønsker alle velkommen.
Koselig i bakgården til Frøyas Hus. Foto: Tove Østby
Tina Ingeborg Marie Sjøvold er eier og daglig leder av Glød Frisør Røros. Tina er Brekken-jente, men flyttet til Røros i 2014. I 2018 tok hun over Sagen Hårprofil i Kjerkgata. I mars fikk Tina noen spesielle dager, da frisørsalongen ble stengt på kort varsel under koronapandemien.
Frisør
Tina utdannet seg som frisør på Røros Videregående skole. 17 år gammel flyttet hun til Trondheim, og begynte som lærling. Hun var lærling i to år hos Skanches hårpleie. Der møtte hun Liv Kulvik som var hennes sjef da. Den store bybrannen i Trondheim førte til at salongen måtte bytte lokaler. De flyttet til Kam Kam, der jobbet Rørosjenta Charlotte Hicks. Tina ble godt kjent med Charlotte mens de jobbet sammen der.
En dag spurte Liv Kulvik om Tina var interessert i å starte en helt ny salong i Trondheim. Sammen startet de Athina Frisør & Velvære, som Tina drev i 10 år før hun valgte å flytte tilbake til hjemkommunen Røros. Athina Frisør & Velvære finnes fortsatt i Trondheim, det er Tina så glad for. Hun har også fortsatt kjempegod kontakt med Liv.
I nesten to år jobbet Tina hos Euforia. Så ringte Dag Sagen, og lurte på om han kunne få en prat. Dag lurte på om hun ville kjøpe Sagen Hårprofil, og ta over der.
– Jeg trengte ikke å tenke noe mye på det. Jeg er ikke noe redd. Jeg hopper i ting. Ettersom jeg hadde drevet ti år før også, så var det ikke noe ukjent for meg, sier Tina. Det var en mindre salong hun drev i Trondheim. Der var det kun Tina, Liv og ei til, en læring som senere ble ansatt. Nå har Tina seks ansatte på Røros.
Ny salong
Etter at Tina tok over Sagen Hårprofil ble salongen pusset litt opp, slik at den på en måte ble litt mer hennes. Etter hvert kom det også navneskifte til Glød Frisør Røros. Salongen hadde vært drevet bra i 30 år, derfor var det trygt og godt å ta over. Salongen har kunder i alle aldre. Det er Tina veldig glad for. Om sommeren er det drop-in-salong. Det er mange som tar turen innom frisøren mens de er på ferie, særlig karer og barn, som ikke rakk å klippe seg før ferieturen.
– Særlig hytte turistene sier at det er koselig å gå til frisøren her. Da har de bedre tid selv, de føler på en helt annen ro her, sier Tina.
Stengt
I mars ble Glød Frisør brått rammet av coronastenging. Tina fikk beskjed litt før klokken 16 torsdag 12. mars, at salongen måtte stenge klokken 18 samme kveld. Da måtte hun permittere hele gjengen. De ble stengt ned av Staten, og hadde ikke noe valg.
– Jeg kommer på at jeg ble litt paff, fikk ikke frem mye ord. Jeg var akkurat på vei til å dra hjem, jeg var ferdig for dagen. Jeg sa til mine ansatte at vi snakkes i kveld, – jeg skal hjem og prøve å forstå hva som har skjedd, sa Tina. Hun måtte hive seg rundt og permittere. Salongen var stengt fra fredag 13. mars til 27. april. Det haglet inn med meldinger fra kundene. Folk lurte på om det ble time eller ikke. Det ble et travelt døgn. Hun brukte Facebook mye og forklarte mye der, og hengte opp lapp på døra. Dagen etter møttes alle på salongen, og hjalp hverandre med å fylle ut på NAV at de var arbeidssøkende og søkte på dagpenger. Tina laget god kveldsmat til sine ansatte slik at de fikk en god avslutning.
Det var usikkert hvor lenge denne situasjonen kom til å vare. Det var 14 dagers intervaller. Det ble mye gjetting frisørene imellom om når de fikk åpne salongen igjen. De snakket også en del med andre frisører på Røros. Hva de gjorde, og hvordan de tenkte og følte.
Åpning
Så kom 27. april, og salongen kunne endelig åpne igjen. Det ble en hektisk dag. Det var en mandag, og Tina hadde egentlig fri, men hun var der og tok telefoner. Det ringte i ett sett. Klokken 16 torsdagen før, fikk hun beskjed om at salongen fikk åpne mandag 27. Det var hektisk før åpningen, alle tiltakene som de måtte ha for å kunne åpne igjen måtte på plass.
– Vi var veldig spent på hvor mye verneutstyr vi selv måtte bruke. Det hadde blitt sagt at vi måtte klippe med hansker og skjold foran ansiktet. Vi slapp heldigvis mye av det da, sier Tina. Kundene hadde fått med seg at salongen kunne åpne igjen. De satt på vent. Men før timebestillingen ble åpnet tok alle ansatte og Tina og ringte til de kundene som hadde time 14 dager etter stengingen, og satte de opp på nye timer. Det er retningslinjer på hvor mange som får være i salongen, derfor måtte det settes opp nye arbeidstider for når ansatte jobbet, slik at de ikke blir for mange samtidig i salongen.
– Alle har vært så snille og behjelpelige med det av mine ansatte, sier Tina.
Når nettbestillingene åpnet, satt de og fulgte med. Alle sammen har timelistene sin hjemme gjennom nett.
– Det var helt sykt. Det bare fylte seg opp, hele mai var full på nesten under en time. Det var så artig å se, sier Tina.
Det var mange koronasveiser som kom til salongen. Men folk hadde vært kjempeflinke, det var ikke mye hjemmefarging og hjemmeklipping. Så frisørene trengte ikke å rette opp så mye. Det var lange ettervekster og mange lange år som kom inn i salongen.
Positivt
– Jeg tenker at det kanskje er positivt å ta en lite pause med alt egentlig. Jeg tor at vi kanskje hadde litt godt av denne bråbremsen, sier Tina, som ser positivt på sommeren 2020. De er mindre folk på jobb, så de får ikke produsert like mye. Tina vet at om sommeren så kunne de godt ha vært en fullt ansatt til i juli og august. Men det er det ikke plass til. Hun gruer seg til å si mye nei til turister som spør om time.
– Jeg ser frem til sommeren. Jeg tror ikke det blir lockdown noe mer, sier hun. Tina legger til at sett i ettertid var det usikkerheten som var verst. Det endret seg time for time, dag for dag. Måtte hele tiden følge med og se og høre. Hun er medlem i Norsk frisør-og velvære forbund, og de var gode å ha under coronapandemien. De var flinke til å gi beskjed når det var noe nytt. Da salongene kunne åpne igjen, hadde de ordnet alle plakatene om smittevern, som var bare å skrive ut. Medlemmene fikk sjekkliste på alt som måtte gjøres for å kunne starte igjen.
Tina sin plan for sommeren var en sydentur som nå er avlyst. I sommer blir det hytteliv og hjemmesommer med familien. Det blir også en del jobbing i salongen. Hun håper det blir fint vær i sommer.
Første mai var det fem år siden Ellen Kristine Grådal Prytz tok over Lille Røffe i Kjerkgata. Ellen Kristine begynte å jobbe hos Lille Røffe 2004, og kjente godt butikken som hun ble eier av.
– Jeg trivdes veldig godt med å jobbe her. Så skulle den forrige eieren gi seg, og da fikk jeg tilbud om å kjøpe butikken. Det var skummelt, men jeg angrer ikke på det, sier Ellen Kristine, som har hatt stor interesse for klær helt siden barndommen. Hun lekte med Barbiedukker som hun kledde opp og sydde klær til. Etterhvert sydde hun sine egne kjoler til juleball.
Kreativ
Ellen Kristine er ei kreativ dame. Hun har gått søm, er utdannet frisør, utdannet innen foto, og sertifisert farge- og stilkonsulent. Det er gode kombinasjoner, som hun nå bruker i jobben sin. Hun er opptatt av farger og snitt. Det har hun tatt med seg inn i butikken, som er blitt mer og mer kjent for at den har mye farger og forskjellige snitt som passer det ulike damer.
– Jeg har nok større utvalg, og mye mer farger enn det var når jeg tok over. Har satt mitt eget preg på butikken. Det er stadig utvikling, og blir aldri ferdig, sier Ellen Kristine.
Butikkeier
Det var både spennende og skummelt å ta over Lille Røffe. I mange år jobbet hun som ekstrahjelp og ansatt, derfor ble det en bratt læringskurve å være driver av butikken. Nå står alle avgjørelser på henne, blant annet å velge ut klærne som skal være i butikken, og ansette folk. Ellen Kristine er godt fornøyd med damene hun har ansatt.
Coronastenging kom også til Lille Røffe. Butikken var stengt i fem uker i vår.
– Jeg kjente at da jeg gjorde det, så var det en viktig del som var borte. Det er både arbeidet mitt, hobbyen og lidenskapen. Det var ganske så tøft, sier Ellen Kristine. Under stengingen la hun ut mye på Facebook og Instagram, og solgte en del gjennom det. Det er kreative løsninger som hun har tenkt å fortsette med.
– Da var dørene stengt her, så sto jeg her selv og dro frem klær, tok bilder, sendte i vei. Snakket med folk over Facebook, i stedet for å ha kundemøter i butikk. Men det er det å treffe kundene i butikken som er triveligst. Det er det jeg lever for, og den kreative biten. Skape noe selv, blir aldri utlært, sier hun.
Dameklær
Lille Røffe har dameklær i størrelser fra 34 til 52. Det er et bredt utvalg av merker, fra ei vanlig dongeribukse til noe mer unikt som en spesiell kjole. Butikken er kjent for farger, og at den ikke har noe som alle andre har. Lille Røffe har også sko som matcher fargen til klærne. Ellen Kristine tar ut klærne til butikken selv. Da prøves alt på, hun tar bilde av alt, ett og ett plagg, og lagrer i mapper på PC en. Deretter blar hun gjennom og finner hva for farger hun skal ha på sko, som matcher inn mot klærne. Hun er opptatt av at man skal få helheten.
Ellen Kristine Grådal Prytz og Karin Bukkvoll. Foto: Tove Østby
Butikken har også mye naturkvaliteter, mye farger, mye forskjellige merker, nordiske merker og trivelige størrelser. Når man kommer inn i butikken skal man få ei god opplevelse og føle seg oppløftet når man går ut igjen, og kanskje komme tilbake igjen senere. Det er mange voksne damer som besøker Lille Røffe, men enkelte unge jenter kommer også innom og handler. Ellen Kristine gleder seg til å fortsettelsen med Lille Røffe.
Butikken har ei stor fast kundegruppe, både fra Røros og rundt omkring i hele landet. Lille Røffe har kunder fra langt oppi nord, som er innom butikken kanskje en gang i året, men som også bestiller over nettet og telefon. Da er det frem med målebåndet slik at det skal bli mest mulig rett.
Ellen Kristine er glad i å hjelpe sine kunder og yte god service. Hun er også opptatt av at de som jobber hos henne skal ha lidenskap for det, og by på seg selv. Det er ikke bare å stå bak kassa og si hei og ha det, og ta imot betaling.
Drømmesommer
Drømmesommeren for Ellen Kristine er super omsetning, fornøyde kunder, full fart, godt vær, fornøyde ansatte og at riktig sommerhjelp er på plass. Sommeren har utrolig mye å si for resten av året. Om sommeren er butikken åpen sju dager i uka. Det blir mye jobbing på Ellen Kristine om sommeren, men hun skal ha to uker med ferie i månedsskiftet juni/juli.
I mange kanaler, både på Internett og på gata tilbys dyre brennevinsmerker til en oppsiktsvekkende lav pris for tiden. Dette dreier seg om falske varer, der innholdet er noe helt annet enn de etiketten tilsier. Det er så langt tatt mer enn 5000 liter falsk alkohol i Norge i en internasjonal aksjon ledet av World Customs organization (WCO).
Aksjonen Tolletaten har deltatt i heter OPSON og gjennomføres årlig. Europol og Interpol koordinerer operasjonen. Aksjonen setter søkelyset på matkriminalitet generelt. Tolletaten har fokusert på å verifisere alkohol som beslaglegges i aksjonsperioden. Ved hjelp av fotografier av beslaglagte varer har det blitt avdekket at flere av beslagene er kopier av kjente merkevarer.
– Det er viktig for Tolletaten å bidra i denne aksjonen og ikke minst belyse at det er stor sannsynlighet for at du kan kjøpe varer som ikke holder den standarden de utgir seg for. Kjøper du smuglervarer er det stor sannsynlighet for at du ikke får det innholdet flasken eller boksen utgir seg for å være. I verste fall kan dette være helseskadelig eller dødelig, forklarer Elisabeth C. Nettum, Seniorrådgiver i Kontroll- og regelverksseksjonen i Tolldirektoratet.
Dette er første gang Tolletaten benytter denne kontrollmetoden rettet mot alkohol – med verifisering ved hjelp av foto.
– Metoden er svært enkel og koster oss lite når vi allerede har gjort beslaget. Vi sender bilder til Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF). De sjekker beslagene mot rettighetshavere som igjen bekrefter eller avkrefter om varene er ekte eller ikke, sier Nettum.
Totalt ble det under aksjonen sendt inn 6 beslag til verifisering og 2 av disse viste seg å være falske. De to beslagene utgjorde til sammen 5080 liter sprit. Det største beslaget var på 3880 liter falsk vodka og det andre beslaget var på 1200 liter vodka.
Domus Cafeen har vært en møteplass på Røros i mange år. Kafeen har rundt 90 sitteplasser, fordelt både inne og ute. Det er planer om at kafeen etterhvert skal pusses opp, men på grunn av koronakrisen er det litt usikkert når det blir. Nadja Mujkanovic, som er avdelingsleder for Domus Cafeen Røros, håper kafeen blir «freshet» opp, og blir lun og trivelig. Slik kafeen er i dag har den vært en tid.
Møteplass
– Kafeen er absolutt en møteplass. Det er de samme som kommer hit og møtes. Det er veldig trivelig å sjå at folk kommer hit og samles. Det er det store høydepunktet til mange. De kom hit etter at vi åpnet igjen etter koronastengingen, og var så glade, sier Nadja Mujkanovic.
Stamgjestene samles til middag, og de samles til morgenkaffen. Nadja synes det er veldig trivelig å se at de kommer tilbake.
Mange av de som besøker kafeen er pensjonister. Men Nadja ser at det begynner å komme mer familier og yngre også. I tillegg tar en del turister turen innom. Før korona og grensen til Sverige ble stengt, var det mange svensker som tok turen innom Domus Cafeen når de besøkte Røros.
Unge
– Vi prøver å henge litt med i tiden, og ha litt mer av det som unge vil ha. Vi prøver alltid å få noe nytt innenfor middag. Vi ønsker så klart mer middagsfolk. Vi har mye å velge i, og prøver å forbedre oss hele tiden, sier Nadja. Hun legger til at blant annet lunsjretter og is, tror hun vil bli populært hos de unge. Hun ønsker at kafeen kan bli et sted ungdommen stikker innom etter skoletid.
Domus Cafeen har fem fast ansatte, i tillegg har de flinke ekstrahjelper som hjelper til etter skoletid og i helgene. Nadja begynte selv å jobbe i kafeen som ekstrahjelp, da hun var 17 år. Hun skulle ta et friår fra skolen. Nadja trivdes veldig godt, og fikk etterhvert tilbud om jobb. Det takket hun ja til. For tre år siden fikk hun tilbud om å bli avdelingsleder.
– Jeg tenkte; hvorfor ikke? Man må jo prøve. Jeg trives veldig godt med det, sier Nadja.
Lokalmat
Kafeen skal bli enda flinkere til å bruke lokalmat. Men allerede i dag har de brusen til Røros Bryggeri, og snart står Rørosburgeren fra Røroskjøtt på menyen. Nesten alle kafeens brødvarer og de fleste kakene kommer fra Bakeriet på Røros.
– Vi er veldig opptatt av å øke kvaliteten, og de har jo innmari fine varer, sier Nadja. Hun tror at det har hjulpet kafeen med å få inn litt andre folk, og at de ser at det er mye av det samme både her og der.
I januar i år etablerte Thomas Engan Lien firmaet Lien Bildekor. Thomas utfører styling av biler og bygninger. Den siste tiden har både firmabiler og privatbiler blitt dekorert av Thomas.
Thomas Engan Lien sier at han startet med foliering av sine egne biler.
I følge Thomas blir foliering mer og mer ettertraktet.
– Det er rett og slett at du teiper en bil, med den fargen du måtte ønske, sier Thomas.
Camo-mønsteret er blitt populært.
– Du blir synende ihvertfall. Det er blitt noen sånne biler oppå her nå, sier han.
De siste månedene har vært hektisk for Lien Bildekor.
– Det var litt rolig i starten, men det eksploderte mer og mindre, sier Thomas, som også utfører grafisk design, hjelper til med utforming av hvordan bilene kan se ut, reklame og klistremerker.
Per Erik Husøy har fått seg ny jobb på Mørekysten, og stillingen som kaptein på Fæmund II er lyst ut. Odd Kjøsnes gjør comeback 31. august, og kjører båten ut sesongen. Han tar på seg jobben med å lære opp den nye kapteinen.
Per Erik Husøy og Odd Kjøsnes. Foto: Tove Østby
– Vi søker nå etter en person, som vil ha denne jobben i sommerhalvåret. Vi er glad for at Odd Kjøsnes trør til og både løser oppgaven ut sesongen, og sikrer god opplæring for den som skal ta over, sier Styreleder Hans Petter Kvikne til Rørosnytt.
MS Fæmund II har gått i rute siden den ble bygget i 1905. Selskapet AS Fæmund går i 2021 inn i sitt 135. driftsår. Båten har plass til 100 passasjerer og går i daglig i rute fra begynnelsen av juni til midten av august, deretter tre dager i uka fram til medio september.
I sommerhalvåret bringer tradisjonsrike M/S Fæmund II deg langs «innlandshavet» Femunden. Med sine 203 km2 og en lengde på 60 km, er Femunden Norges nest største innsjø.
