Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Revisjon av REV Nett

av

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal ha revisjon av Røros E-verk Nett senere i høst.

– NVE har revisjon av oss og vår virksomhet med jevne mellomrom ( alle nettselskaper og kraftselskaper ) som ligger under beredskapsforskrift, forsyningsforskrift ol gjennomgår det. Det vi skal revideres på nå er leveringskvalitet og feilanalyse, sier Lars Hofstad til Rørosnytt.

Hofstad sier at en slik revisjon er ren rutine og skjer med jevne mellomrom.

– Graden av normalitet ved slik revisjon er altså 100%. Blir nesten som at mattilsynet er på besøk hos Trygstad for å påse at forskrifter og regler blir fulgt, sier han.

I brevet til Ren Røros E-verk Nett sier Eirik Eggum overingeniør hos RME at formålet er å få dokumentert at Røros E-verk nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen.

– Formålet med revisjonen er få dokumentert at Røros E-verk Nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen og som gjelder følgende tema: Leveringskvalitet, gjenopprettingsplaner og planer for tvangsmessig utkobling av forbruk, feilanalyse og tilhørende rapportering til systemansvarlig, overføringsgrenserog planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet, sier Eggum i brevet.

Tidligere i sommer fikk REN Røros strøm konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

+ Nattparkert fly viktig for regulariteten

av

Ordfører Isak Busch sier at det er viktig med nattparkert fly på grunn av at det fører til en større regularitet i flyavgangene.

– Vi vet av erfaring at det er en god del morgentåke på Røros både på sensommeren og vinterstid. Dette gir utfordringer med å lande, men man kan fremdeles ta av. Det er viktig for regulariteten at flyet står nattparkert på Røros nettopp på grunn av dette, sier Busch til Rørosnytt.

Busch som sitter i lufthavnsrådet sier at både de og Air Leap selv har vært tydelig på at de ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros.

– Jeg, og Lufthavnrådet (der det også sitter representanter for lokalt næringsliv og reiselivsnæringa), har vært tydelig på at vi ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros, og Air Leap har ved flere anledninger tidligere uttalt det samme, sier Busch og peker på oppslag i pressen fra i vinter.

CEO Jon Melkersson i Air Leap svarer slik på spørsmålet fra Rørosnytt om at de flagget å ha nattparkert fly på Røros før de startet flyvingene i vår.

– Ja, sedan blev det Covid 19 och passagerarantalet sjönk dramatiskt vilket innebar att vi var tvugna att samslinga, sier Melkersson og påpeker at man samkjører ruten via Ørlandet.

Widerøe hadde nattparkert fly frem til 27. oktober i fjor og hadde således stasjonert flyet på Røros gjennom denne perioden vi er inne i nå.

Vi får se hva de nærmeste dagene bringer, siden det ligger an til å bli morgentåke flere morgener på rad denne uken.

+ Forsinkelser på morgenflyet

av

For andre dag på rad ble morgenflyet fra Røros til Gardermoen forsinket på grunn av tåke.

Flyet som skal fly morgenruten fra Røros til Gardermoen kommer sørfra og har de to siste morgenene møtt vanskelige landingsforhold. Hvis flyet hadde overnattet på Røros så hadde man sannsynligvis unngått slike forsinkelser.

På spørsmål om Air Leap vurderer å ha flyet parkert på Røros over natta sier CEO Jon Melkersson til Rørosnytt at de ikke har vurdert det ennå.

– Nej vi har inte i nuläget värderat det ännu, vad jag förstår hade inte Viderö heller flygplanet ståendes under natten på Röros, sier Melkersson til Rørosnytt.

Morgentåken som er relativt vanlig på Røros under høsten i godværsperioder er et kjent fenomen for flytrafikken.

– Fenomenet kallas strålningsdimma och uppstår under sensommaren på vissa orter och väderomständigheter, sier Melkersson.

+ Stor samfunnsnytte

av

Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.

– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.

– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.

https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.

– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.

Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket. 

– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

av

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

Forventet prisøkning på mat og alkoholfrie drikkevarer

av

Pressemelding fra Virke

Tall fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent fra juni til juli 2020. De siste fem årene har matvareprisene i snitt gått opp med 3,1 prosent i juli.

− Prisøkningen i juli var som forventet, og ligger på et nivå som er helt vanlig på denne tiden av året, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Matprisene justerer seg etter et fast mønster. Prisene går ned i typiske tilbudsperioder som jul, påske og skolestart, og justerer seg opp i andre perioder av året.

− Prisene fra leverandørene justeres vanligvis opp i juli. Derfor er juli en måned hvor matprisene vanligvis stiger, fortsetter Størksen.

Tallene fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfri drikke har gått opp med 2,2 prosent de siste 12 månedene. Samtidig bidrar strømprisene til å holde konsumprisveksten generelt lav. Når konsumprisindeksen justeres for strømpriser og avgiftsendringer, har prisene for varer og tjenester økt med 3,5 prosent de siste 12 månedene.

− Sterk konkurranse bidrar fortsatt til å holde prisene på mat og drikke nede, avslutter Størksen.

Flere vurderer å bytte bransje. Hvordan har koronakrisen endret arbeidslivet?

av

Pressemelding fra Finn.no

I mars ble store deler av norsk arbeidsliv flyttet fra kontorer og jobbfellesskap til hjemmekontor med digitale løsninger. Mange ble permittert, og fire måneder senere kan vi se effekten av dette i norsk arbeidsliv i en undersøkelse gjort av Schibsted i samarbeid med Norstat.

Hvordan er aktiviteten på FINN jobb?

Generelt sier 1 av 10 i undersøkelsen at de har vurdert å skifte bransje som en følge av koronakrisen. Dette er mest aktuelt for arbeidstakere i reiselivsbransjen og kulturbransjen, som har blitt svært hardt økonomisk rammet. Her sier over halvparten at de har vurdert å skifte bransje.

– Det er høy aktivitet på FINN jobb for øyeblikket med 14 prosent fleresøk i juli i år, målt mot samme tid i fjor. Dette understøttes av jobbundersøkelsen, der over halvparten av respondentene aktivt søker jobb eller holder seg orientert på jobbmarkedet. Resultatene speiler situasjonen i arbeidsmarkedet, der en vesentlig større andel av arbeidsstyrken er uten jobb. I tillegg føler ansatte i disse utsatte bransjer seg usikre på fremtiden, forteller jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Status på arbeidsmarkedet

– Den største nedgangen i antall ledige stillinger var i bransjekategoriene reise og turisme, transport og logistikk og varehandel. Dette er typiske yrker der det er umulig å tilrettelegge for hjemmekontor og bransjer der store inntekter gikk tapt, sier Ringvold.

Ifølge tall fra NAV var det 10,7 prosent arbeidsledighet i mars, men ferske tall viser at vi er tilbake på et lavere nivå der 4,9 prosent av arbeidsstyrken er uten jobb. Til sammenligning var arbeidsledigheten 3,8 prosent rett før koronakrisen, så det går riktig vei på nåværende tidspunkt. 

Hjemmekontor har blitt en viktig faktor

Under koronakrisen har ordet “hjemmekontor” vært aktuelt som aldri før. Jobbundersøkelsen viser at nesten halvparten av yrkesaktive legger stor vekt på muligheten for hjemmekontor. FINN sine tall forteller at det var en økning på hele 53 prosent på søkeordet “hjemmekontor” i perioden mars til juli i år sammenlignet med den samme perioden i fjor. Selv om mange er positive til hjemmekontor og digital samhandling, er likevel et godt arbeidsmiljø og jobbsikkerhet fortsatt det aller viktigste for de fleste arbeidstakere. For yrkesgrupper innen offentlig forvaltning, ingeniører, IT og administrasjon legges det, naturlig nok, ekstra stor vekt på mulighet for fleksibilitet og hjemmekontor.

– Hjemmekontor vil være en naturlig del av folks arbeidshverdag fremover, og vi ser at kandidatene forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for dette. Samtidig vet vi at noen av de viktigste faktorene for kandidater på jakt etter ny jobb er godt arbeidsmiljø og god bedriftskultur. Det å finne den riktige balansen mellom hjemmekontor og fysisk kontor blir en spennende nøtt å knekke for arbeidsgivere fremover, forteller Ringvold.

Om undersøkelsen: 

Undersøkelsen er utført av Schibsted i samarbeid med Norstat mellom 1. og 12. juli blant et landsrepresentativt utvalg av den yrkesaktive befolkningen. 

+ Travel sommer for vaflistene

av

Pensjonistforbundet på Røros har også denne sommeren solgt vafler til turister og rørosinger fra bua si ved Frivillighetssentralen.

Vi tok en prat med Anny Aspås, John Emil Nielsen og Jostein Løkken om hvordan sommeren har vært. I tilegg stod Liv Olaug Finstad og Maggi Ødegård Løkken i bua og solgte vafler.

– Det har gått bra til oss, vi har fått god hjelp av isvogna til Trygstad fordi ungene går dit og kjøper is mens foreldrene kjøper vafler her, sier leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen.

Anny Aspås lager den gode pjalten som også selges i Vaffelbua.- Jeg har produsert over 600 pjalt hittil i sommer og mer skal det bli, sier hun.

Vaffelbua skal i utgangspunktet være åpen ut neste uke, men det kan hende det blir noen dager ekstra.

– Det har vært ei litt slakk ei uke siden vi hadde så dårlig vær så det kan hende vi holder på en uke ekstra, sier Nielsen.

NorgesGruppen har analysert coronaeffekten: Har aldri solgt flere norskproduserte varer

av

Pressemelding fra NorgesGruppen

Seks av ti nordmenn sier at de handler mer norskproduserte varer i coronaperioden (1). Og NorgesGruppens analyse av salget i mai, juni og juli bekrefter at kundene ikke bare sier de gjør det, men også faktisk handler mer norsk enn noensinne.

Ifølge analysebyrået Nielsen var salget i norsk dagligvarehandel første halvår nesten 14 prosent høyere enn første halvår i fjor2. NorgesGruppens egne salgstall viser at salgsøkningen i mai, juni og juli er hele 23 prosent, sammenlignet med fjoråret3.

 – Årsaken er covid-19, forklarer NorgesGruppens konsernsjef Runar Hollevik, som peker på tre effekter under pandemien:
– Nesten halvparten av veksten skyldes at svenskegrensen har vært stengt. I tillegg har nordmenn i år vært turister i eget land, samtidig som de fleste av oss har spist mer hjemme enn normalt. Som følge av stengte grenser og bortfall av grensehandel er minst sju milliarder kroner av den totale svenskehandelen flyttet til Norge. Dette har i tillegg trolig skapt en salgsøkning for norske landbruksprodukter på totalt rundt to milliarder kroner hittil i år.

NorgesGruppens egen analyse av sitt salg i mai, juni og juli viser flere interessante endringer: 

  • Forbrukerne har handlet norskproduserte varer for 2,7 milliarder kroner mer enn samme periode i 2019.
  • Forbrukerne har handlet norske landbruksprodukter (meierivarer, kjøtt, kornprodukter og frukt/grønt) for 1,3 milliarder kroner mer enn samme periode i fjor.
  • Den totale salgsøkningen av norske landbruksvarer tilsvarer flere tusen tonn.

– Mange av matprodusentene har hatt utfordringer i år på grunn av den store nedgangen i serveringsmarkedet, med stengte spisesteder. Flere av disse har heldigvis en stor økning i dagligvarebutikkene. Vi ser at flere lokalmatprodusenter faktisk har tredoblet omsetningen gjennom våre butikker, og det er rimelig å anta at dette har reddet mange norske arbeidsplasser, poengterer Hollevik.

 – Det er positivt å se at den gradvise gjenåpningen av samfunnet fører til en bedre situasjon også for andre deler av næringslivet, understreker Hollevik som forteller at også NorgesGruppens virksomheter i andre bransjer, som serveringsmarkedet og kioskmarkedet, har hatt betydelige utfordringer de siste månedene.

Kilder:

1)       Opinions undersøkelse «Koronamonitor juni 2020», n=1370.

2)       Analysebyrået Nielsens analyse av totalt dagligvaresalg i Norge første halvår 2020.

3)       NorgesGruppens egne interne salgstall for perioden mai, juni og juli 2020.

+ Lille København i Kirkegata

av

Grillhuset Røros drives av Poul Lysdal og er en av få restauranter i regionen der man kan få autentisk dansk lunsj.

Poul er født i København og vokste opp med en mor som var smørbrødskokk og som gikk på skole med Ida Davidsen som har Danmarks mest kjente smørbrødsresturant. Han vokste rett og slett opp med dansk lunsj.

– Jeg var ikke spesielt flink på skolen og kjedet meg lett, så jeg ble med mamma på jobb og ble satt på kjøkkenbenken. Det er måten jeg lærte å lage mat på ved å se at min mor lagde smørbrød. Hver gang folk finner ut hva min bakgrunn er så ender jeg opp med å lage dansk smørbrød, ler Lysdal.

Dansk smørbrød har en lang lang tradisjon og har noen grunnprinsipper for hva som skal være med av ingredienser og garnityr. Lysdal setter pris på de gode lokale råvarene som er tilgjengelig.

– Man får lov til å leke mye med uttrykk og det kreative er i høysetet når man lager smørbrød. Det som er gøy med å jobbe med smørbrød på Røros er de helt sinnsykt gode råvarene som finnes her, sier han.

Lysdal har som mål å ha lokale råvarer både på lunsj- og middagsmenyen.

– Mitt mål med det her er at likedan som på vår middagsmeny så skal det være noe lokalt på lunsjmenyen også. Vi setter det lokale i sentrum og bygger smørbrødet rundt det. Vi håper at det blir et lite stykke København på Røros hvor man kan komme ned å få en god dansk lunsj med smørbrød. Vi har hatt en del gjester som kommer ned og skal ha dansk smørbrød med en øl og en snaps til, ler Lysdal som mener det hører med.

– Det er litt kulturen i Danmark man får en plate med smørbrød og så hører det nesten alltid med en øl og snaps. Man må ikke men det er en tradisjon, sier han.

Det pyntede og høye “festsmørrebrødet” anses som spesielt dansk. Det ble utviklet på slutten av 1800-tallet. En av dem som gjorde danske smørrebrød kjent, var vinhandler og restauratør Oskar Davidsen. Han ble berømt for sin meny som inneholdt opp til 178 varianter av smørbrød og hadde en lengde på 140 cm. Noe for enhver smak med andre ord.

Ekste dansk smørrebrød. Foto: Poul Lysdal.

– Går man bare 20 år tilbake i tiden så var det nesten ingen smørbrødsresturanter i København. Det var ikke populært, men i dag er det trendy, sier Lysdal som selv går på Restaurant Schønnemann når han skal spise dansk smørbrød i København.

Fantastisk sommer

– Det har vært en fantastisk sommer, vi har hatt en helt fantastisk respons. Det er ikke noen tvil at Røros har tjent stort på denne sommeren, det merker vi. Med fullt belegg på alle hotellene og det eneste problemet for resturantene har vært å få tak i nok personell. For oss som har 22 plasser har vi vært fire til fem personer på jobb hver dag, sier Lysdal.

Han har som mål om å ha den beste servicen og maten på Røros.

– Vi har en målsetning om at vi skal være best på Røros. Vi skal ha den beste servicen og vi skal ha den beste maten. Det er vår helt klare målsetning. En slik målsetning er ikke mulig uten dyktig personell og man skal ha tid til hver gjest. Når du kommer hit ned til oss så skal du føle at du slapper av og har det rolig med dansk hygge og god mat, avslutter Lysdal.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.