+ Lemsesommer

Kalsa gårdsbakeri har hatt så mye besøk på gården i sommer at de har solgt ut varene sine så fort de blir bakt.

– Vi baker hver eneste dag men varene blir solgt ut hele tiden slik at vi ikke får til å bygge opp noe lager. Det har vært et voldsomt trykk på varene våre, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

I sommer så har Ryttervoll og de andre jentene hatt åpen kafé hver dag mot normalt bare på søndagene tidligere somre.

– Folk har vært så fornøyd og det har vært en vanvittig sommer. Vi har aldri hatt åpent andre dager enn søndagene, men i sommer har vi hatt åpent hver dag. Den siste dagen med kafé blir nå på søndag 16. august, sier hun.

De har vært fire stykker på jobb i sommer, to bakere og to utenom for å hjelpe til sier Ryttervoll.

– Slik det er nå har vi to faste som går på timer i tillegg til meg selv gjennom hele året, og i sommer har det vært seks forskjellige skolejenter fra distriktet her som har jobbet i kaféen og hjulpet til med bakingen. Hvis det ikke hadde vært for jentene så hadde det ikke gått så bra i sommer, de er kjempeflinke, sier hun.

 – Hvor mye baker dere om dagen?

– Jeg holder på hele dagen så det blir vel mellom 40 og 60 lemseleiver, jentene baker pjalt mens jeg baker lemser.  Det er en bra kombinasjon som fungerer og det er morsomt for folk å se hvordan vi baker, de liker å se at vi gjør det manuelt på gamlemåten, sier Ryttervoll.

Det har vært  turister fra hele landet og i alle aldre innom hos Ryttervoll og gården i sommer. Noen stopper på impuls, mens andre kommer tilbake flere dager på rad for å slappe av og smake på det som kanskje er norges beste lemse.

– Det er overraskende mye yngre folk, vi tenkte i utgangspunktet at vi var mest interessant for litt eldre folk men det er folk i alle aldre fra alle deler av landet. Vi har hatt barnefamilier som har kommet tilbake tre dager på rad uten at de hadde tenkt seg hit i utgangspunktet og det er jo veldig morsomt, sier hun.

Besøksgård

Det står ikke at Kalsa gårdsbakeri er en besøksgård men i virkeligheten fungerer det som det sier Ryttervoll som har planer om å endre konseptet.

– Nå skal vi ha en ny design og ny logo. Det blir kanskje Kalsa gård i stedet for Kalsa gårdsbakeri. Vi har jo ei smie oppe på jordet her og den er jo snart ferdig. Så har vi jo sommerfjøset som vi holder på med. Så når de bygningene er satt i stand så skal vi ta i mot grupper og servere spekemat, skjørost og rømmegrøt og sånt. Slik at da blir vi å bruke hele området, sier hun.

Ryttervoll håper at de har kommet langt med planene til neste sommer, og selv om hun ikke vet hva neste sommer bringer med seg av reiserestriksjoner er hun optimistisk.

– Uthusprosjektet har restaurert husene så nå mangler vi innredningen og sette inn peis og slikt. Den siste finpussen, og det skal vi klare å få til til neste sommer. Jeg har snakket med mange som mener at det kanskje fortsetter på denne måten med at det blir mer vanlig å feriere i eget land. Kanskje ikke med så  stort trykk som det har vært i sommer men til en viss grad ihvertfall. Da håper jeg at de turistene som har vært her i sommer kommer tilbake og tar med seg nye folk hit for å vise frem plassen, sier hun.

+ Coop Extra Gjøsvika opp til behandling

Planutvalget har møte førstkommende torsdag og der skal reguleringsplanen for Coop Extra i Gjøsvika opp til behandling.

Det har vært en del momenter som har vært diskutert etter det ble fastslått i fjor i planutvalget at man åpner for etableringen av Coop Extra i Gjøsvika på Tamnestomta.

Av disse så er fire hovedtema behandlet i konsekvensutredningen gjort av Røros kommune.

Oversikten over de fire hovedtemaene som er behandlet i konsekvensutredningen. Skjermdump fra sakspapirene.

Anbefalingen til kommunedirektør Jensås etter konsekvensutredningen er å legge ut reguleringsplanen på høring og til offentlig ettersyn.

– Planens hovedutfordring har vært selve formålsendringen fra industri til forretning for «Tamnestomta». Dette spørsmålet ble imidlertid avklart allerede ved planoppstart. Reguleringsplanens hovedoppgave har derfor vært å vise hvordan dette skal gjennomføres med tanke på volum, adkomst og løsninger for myke trafikanter. Kommunedirektøren anser at disse forholdene er løst på en god måte i fremlagte plan. På denne bakgrunn anbefales det at det fattes vedtak om at plandokumentene legges ut på høring og offentlig ettersyn, heter det i saksdokumentene.

Slik tenker man seg at Tamnestomta blir seende ut etter at Coop Extra har etablert seg. Skjermdump sakspapirene.

+ Dispensasjon til Lars Monsen

Lars Monsen lodge gis dispensasjon for guidede turer i Femundsmarka og Gutulia nasjonalpark og Femundslia landskapsvernområde.

Lars Monsen Femund Lodge gis dispensasjon for guidede turer i Femundsmarka av Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia. Det er tre typer organiserte turer det er snakk om ifølge vedtaket fra Nasjonalparkstyret.

1. Turer langs vassdragene Røa og Mugga på sommerføre. Båt til utløpet, gå inn til grensa, packraft eller kano ned elva, båt tilbake til lodgen. 

2. Fotturer til toppen av Store Svuku, via Svukuriset. Hele året. 

3. Fottur i Gutulia nasjonalpark.Typisk dagstur.

Sindre Kolstad Valan Nasjonalparkforvalter sier i vurderingen av søknaden at det er mye trafikk i det området og i den perioden den søkes for, og at turer med erfarne guider kan bygge kunnskap og holdninger hos brukerne av området.

– De foreslåtte guidaturene vil være i områder der det ellers er mye ferdsel i den aktuelle perioden. Områdene må kunne sies å være preget av denne ferdselen og det finnes spor etter markslitasje. Belastningen ved disse turene kan derfor ikke sies å gi en urimelig stor belastning. Det er også positivt med en guide som kan veilede og informere de som er med på turopplegget. Den kunnskapsformidlingen som det legges opp til ved bruk av erfaren guide, kan være positivt med tanke på å bygge kunnskap og gode holdninger hos brukerne i området, sier Valan.

Dispensasjonen gjelder denne sesongen på barmark fra 10.08.2020 og er gyldig fram til 31.10.2020.

+ Ekstraordinær generalforsamling i Røros Kultur og Konferansesenter

Daglig leder Lars Inge Sevatdal innkaller til ekstraordinær generalforsamling i Røros Kultur og Konferansesenter for å endre vedtektene i selskapet.

Røros kommune kom med forslag til endringer av vedtektene i selskapet før den ordinære generalforsamlingen men ikke tidsnok til at disse kunne bli behandlet i møtet. Derfor ble det besluttet å avholde en ekstraordinær generalforsamling.

Forslaget til vedtektsendring fra Røros kommune går på å innføre en valgkomite for valg av styremedlemmer. Dette er i tråd med Røros kommune sin eierskapspolitikk og profesjonaliseringen av styrevirksomheten i selskapene der kommunen har eierinteresser.

Forslaget til vedtektsendringer fra Røros kommune. Skjermdump fra innkallingen.

Den ekstraordinære generalforsamlingen avholdes den 25. august på Storstuggu.

+ Munnbind by Fadi

Fadi Zidan har solgt håndsydde munnbind i en uke etter han fikk mange forespørsler om dem fra turister som kom innom skredderverkstedet i Kirkegata.

– Jeg begynte å lage munnbind for en uke siden fordi jeg leste i avisen at det er mange personer i Oslo som er smittet, og mange turister kom innom her og spurte meg om jeg sydde dem. Så fikk jeg en telefon fra Oslo med en som ringte til meg og ville bestille, og så ble jeg kontaktet av en annen person fra Oslo på messenger som ville har tilsendt munnbind. Så da begynte jeg å sy dem, sier han.

Det er forskjellig stoff og forskjellige farger folk vil ha, og Fadi syr gjerne på bestilling hvis folk har noen spesielle ønsker.

– Hvis noen personer kommer og bestiller og de trenger tre svarte munnbind eller de trenger fire hvite, da lager jeg dem gjerne, sier han.

Det har vært noen personer fra Røros som har kjøpt munnbind fordi de skulle ut å reise, men det har vært flest turister som har kommet innom for å kjøpe de håndsydde munnbindene til Fadi.

– Mange turister kommer til Røros på ferie nå og de kjøper munnbind fra meg. Jeg har fått forespørsel fra rørosinger hvis de skal ut å reise. En dame spurte meg i går om jeg hadde munnbind fordi hun skulle reise til Drammen og måtte bruke det da, sier han.

Fadi har ikke lagd så veldig mange munnbind fordi han har mange andre ting som han driver med. Han har en til to dager i uken hvor han jobber som skomaker, en dag i uken sliper han kniver og de resterende dagene syr han for de faste kundene sine.

– Jeg har mine vanlige kunder fra Røros som jeg syr for og i tillegg så er jeg skomaker slik at det er veldig travelt, smiler han.

Selv om han selger munnbind og det er stor etterspørsel etter dem, så ser han helst at vi slipper å bruke dem.

– Jeg håper egentlig at vi ikke trenger å bruke munnbind, men når folk etterspør dem så syr jeg gjerne, sier han.

+ Starter begravelsesbyrå

Fjellpryd starter begravelsesbyrå og er i drift fra og med i dag torsdag 13. august.

– Jeg har ville hatt begravelsesbyrå i mange år og har tenkt på det helt fra jeg begynte med blomster egentlig. Så er det trivelig å kunne hjelpe andre folk med noe annet også og samtidig videreutdanne oss på en måte, sier Lene Smestu som er en av eierne av det nye byrået som vil være en del av samme bedrift som blomsterbutikkene.

Begravelsesbyrået vil hete Fjellpryd begravelsesbyrå, naturlig nok.

– Det er en ganske naturlig utvidelse av driften da. Blomster og begravelser hører jo sammen sier Malin Anette Skogås som også er med i driften av begravelsesbyrået.

– Hvem er det som er med deg og Malin i driften av begravelsesbyrået?

– Jeg er daglig leder sammen med min mor Gunn Heidi Kvernrød, vi har 50% hver, så har vi med oss Malin her sier Smestu.

Iløpet av de siste 2 årene har Malin og Lene vært i opplæring og praksis hos Vigdal begravelsesbyrå på Melhus og eierne Ola og Ragnar Vigdal fungerer som mentorer og gode støttespillere for dem i denne prosessen.

Allerede godt i gang

– Oppstartsdato er egentlig 15. august men nå har vi allerede fått et oppdrag så vi er godt i gang med hele prosessen, avslutter Smestu.

+ Sommerkafé hos Fjøsakademiet

I sommer har Fjøsakademiet hatt kafé hver onsdag. Marthe Wang sier at det har vært et populært tilbud.

– Ja nå har vi hatt sju onsdager med åpen kafé og det har vært kjempepopulært. Vi er kjempefornøyd med besøket, sier Marthe Wang som vanligvis sitter på kontoret hos Fjøsakademiet, men som i dag var i kaféen.

– Hvilke folk er det som har kommet innom i sommer?

– Det har vært litt av hvert, men mest lokale folk. Mye hyttefolk og det setter vi jo veldig stor pris på. Så er det noen som bare tilfeldigvis har stukket innom. Vi hadde en dame her nå nettopp som har hytte i området men som ikke visste hva vi hadde her, så hun ble kjempeoverrasket når hun kom hit, ler Wang. 

Lindsay Winfield-Chislett startet fjøsakademiet i oktober 2010 for ti år siden. I låven som originalt ble tegnet av Per Borten, den gamle senterpartikjempen. 

– Hun startet forsiktig med språkkurs blant annet. Det var lenge før låven ble bygd om, og etter den ble bygd om har vi hatt mye konserter her, en god del utstillinger, og en del kurs. Det er også mange som vil feire runddagene sine her, og bryllup er veldig populært, sier Wang.

Koronasituasjonen har ført til at mange selskaper har blitt flyttet til neste år og det gav rom for å ha sommerkafé sier hun.

– Det er jo også veldig artig at vi har fått muligheten til å ha åpen kafé i sommer da. Tidligere om årene har det ofte vært så mye selskaper på sommeren at det har vært vanskelig å få det til. Nå har vi jo måtte flytte mange store selskaper til neste år, og så fikk vi jo lov til å åpne etter hvert for å ha kafé da, sier hun.

– Hva serverer dere på en vanlig kaféonsdag?

– Vi har en tre-fire søte kaker og så har vi som regel to sorter å bite i. I dag har vi ertersuppe og så har vi kyllingwraps. Det varierer litt hva vi serverer, og vi har noen overraskelser hver dag, ler hun.

Når vi var innom så var det den siste onsdagen med onsdagskafé hos Fjøsakademiet for i sommer, men Wang håper at det skal bli noen dager med kafé utover høsten også.

– Vi håper at det blir igjen til neste år og håper jo også selvfølgelig at vi får til en og annen kafedag ellers også. Det blir sannsynligvis på helg nå når ferien er over, sier hun.

Forsiktig optimisme blant norske småbedrifter

Pressemelding fra SMB Norge

Fem måneder etter at norsk næringsliv ble kastet ut i den verste krisen siden krigen, ser man nå tegn til en gryende, men likevel forsiktig optimisme hos landets småbedriftseiere. Det viser en undersøkelse som ble gjennomført blant SMB Norges medlemmer forrige uke (6-8 august).

Svarene fra norske småbedriftseiere indikerer at sektoren fremdeles er sterkt preget av situasjonen, men at utviklingen nå går i riktig retning og at den aller verste økonomiske uroen tilsynelatende har lagt seg.

Aktivitetsnivået er bedre

15 prosent av bedriftseierne svarer nå at de ser en reell fare for konkurs dersom ikke situasjonen bedrer seg de kommende månedene. Det er en markant nedgang fra 41 prosent ved utgangen av mars.

– Det generelle aktivitetsnivået i SMB-sektoren ser ut til å ha hentet seg noe inn igjen i løpet av sommeren, og mye tyder på at «coronabunnen» for norsk næringsliv er passert, konstaterer SMB Norge-sjef Olaf Thommessen.

– Det er tydelig at usikkerheten mange småbedriftseiere kjente på i vår har dempet seg i takt med innfasing av krisetiltak og at man gradvis har fått bedre oversikt over situasjonen, sier Thommessen.

Dramatisk med nye nedstengninger

SMB Norge-sjefen understreker imidlertid at sektoren fremdeles er i en svært sårbar situasjon og at en ny runde med nedstengninger vil få dramatiske konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.  

– Den positive utviklingen vi har sett gjennom sommeren vil viskes ut umiddelbart dersom man nå rykker tilbake til start og stenger ned på nytt. For hverdagsnæringslivet er det derfor ekstremt viktig at alle bidrar til å holde smittenivået under kontroll, slik at vi unngår å sende norsk økonomi ut i en ny krise, sier Thommessen.

Langvarig effekt

Selv om bunnen ser ut til å være passert, venter småbedriftseierne at det vil ta lang tid før norsk næringsliv er tilbake på et normalt nivå. Nesten halvparten (46%) av bedriftene i undersøkelsen tror det vil ta minst 3 år før situasjonen har normalisert seg etter krisen. 

– Det er viktig å understreke at krisen ikke er over selv om pilene begynner å peker oppover igjen. Derfor er det utrolig viktig at man ikke faser ut krisetiltakene for fort. Det vil ta lang tid før bedriftene har landet trygt på andre siden av denne krisen, konstaterer Thommessen.

Sammen med andre parter i arbeidslivet vil Olaf Thommessen onsdag delta på et møte med regjeringen for å diskutere løsninger for de kommende månedene. Thommessen vil være tilgjengelig for kommentar under pressetreffet i etterkant av møtet.

Utvalgte funn fra undersøkelsen:  

  • 4 av 5 bedrifter venter lavere omsetning i 2020, sammenlignet med forventninger før spredningen av Covid-19. 1 av 3 venter at nedgangen blir på over 20 prosent.
  • 75 prosent av bedriftene sier nå at de ikke har problemer med å betale utgiftene sine, opp fra 55 prosent i mars.
  • 13 prosent av bedriftene oppgir at de har vanskeligheter med å utbetale lønn til ansatte. Det en halvering fra 26 prosent i undersøkelsen som ble gjennomført i slutten av mars.
  • 15 prosent av bedriftene sier de nå har vanskeligheter med å betale avgifter til myndighetene, ned fra 28 prosent i mars.
  • Halvparten (50%) sier at de fremdeles ikke har fått hjelp av krisepakkene.

Undersøkelsen ble gjennomført blant SMB Norges medlemsbedrifter i perioden 6-9 august 2020 med 500 respondenter.

Reiseforsikringen gjelder i gule land

Pressemelding fra Frende Forsikring

Regjeringen gir ikke grønt lys for å reise til noe land. Kartet hos FHI er rødt og gult. Dette gjelder nå.

– De samme reglene gjelder i gule land, som i land som var grønne, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Onsdag 12. august ble europakartet hos Folkehelseinstituttet farget på nytt. Nå er det rødt og gult som gjelder. Røde land har høyt smittepress og krever karantene ved innreise, mens de gule vurderes til å ha økt risiko, men krever ikke karantene ved innreise.

– Reiseforsikringen i Frende er gyldig både til land som er røde og gule. I røde land er det unntak for koronarelaterte hendelser. I gule land gjelder reiseforsikringen i sin helhet. Det er ikke forbudt å reise, og hva hver enkelt vurderer som strengt nødvendig legger ikke vi oss opp i, vi leverer tjenesten som avtalt, sier Slettemoen. Forsikringsselskapet anbefaler alle å følge reiserådene fra myndighetene. 

Gule land

– Hvis et land har gått fra grønt til gult mens du er der, om smitten blusser opp, om det innføres lokale restriksjoner, eller du blir syk er det dekket av reiseforsikringen som vanlig, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende. At Europa nå ikke lenger er grønt, men gult eller rødt er en tydelig påminning om at smittesituasjonen kan endre seg raskt.

Bestilte du en reise til et grønt land, og det er blitt rødt, er avbestilling dekket. Har du kjøpt reise til et grønt land, men landet blir rødt mens du er på reise, gjelder reiseforsikringen som avtalt.

Avbestilling til gule land er dekket om du blir akutt syk, eller du kan legge frem legeattest om at det er fare for liv eller helse om en som er dekket av reiseforsikringen blir smittet av Covid-19.

Dette er dekket i røde land

At reiseforsikringen gjelder betyr at du kan reise selv om landet er rødt, men forsikringsselskapet anbefaler at du følger reiserådene fra myndighetene.

– Tapt bagasje, tyveri, om du blir påkjørt eller akutt syk med annet enn Covid-19 vil være dekket. Stenger flyplassen, eller det blusser opp smitte så du ikke kan reise vil det ikke være dekket. Du tar derfor en stor risiko om du reiser nå, og den er enda større om du reiser til et rødt land, sier Slettemoen.

Det betyr at også avbestilling til land som er røde når du bestiller ikke er dekket på reiseforsikringen hvis avbestillingen skyldes koronarelaterte hendelser eller reiseråd.

Du bør fortsatt vente og se
– Uansett om du reiser til et rødt eller gult land, må du være klar over at situasjonen kan endre seg raskt, det kan bli innført restriksjoner, innreise- eller utreiseforbud. Ingen vet hvor stor kapasitet det vil være på intensivplasser på feriestedet, eller hvordan det blir med muligheter for syketransport til Norge fremover. Sett deg godt inn i anbefalingene fra lokale og nasjonale myndigheter, og ta vare, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring. 

Dramatisk turistnedgang i sommer

Pressemelding fra Telenor

(Fornebu, 12. august 2020) Koronapandemien og dårlig sommervær nærmest tømte norske turistmål for gjester i juli, viser ferske trafikktall fra Telenor. Men totalt sett økte mobiltrafikken i Telenors nett i sommer.

Tall fra Telenor viser at det var færre besøkende på mange av landets turistattraksjoner. Nedgangen var størst blant utenlandske mobilbrukere, men det var også færre norske mobiler ved mange attraksjoner i Norge. Mye av nedgangen kan tilskrives reiserestriksjonene etter koronaspredningen, men varierende vær kan ha ført til at norske gjester langt fra erstattet fraværet av utenlandske turister.

Størst nedgang på Trolltunga

Størst fall opplevde Trolltunga i Hardanger med 92 prosent nedgang i besøk fra utlandet og 86 prosent fra Norge. Geiranger hadde 91,5 prosent nedgang i utenlandsbesøk, og 62 prosent fall i antall besøkende med norske mobiler. 

Østlandet fikk sin kaldeste juli på 50 år, mens Troms og Finnmark hadde landets høyeste juli-temperatur. Dette ga tydelige utslag på turisttrafikken i sør og nord. Vigelandsparken i Oslo var ned 70 prosent blant utenlandske mobiltelefoner, og 41 prosent blant nordmenn, mens i Dyreparken i Kristiansand var trafikken 60 prosent lavere enn i juli i fjor. Fjellstua i Tromsø hadde til gjengjeld mer enn dobbelt så mange besøkende i juli i år fra begge kategoriene sammenlignet med fjoråret.

Kraftig økning i mobiltrafikken

Selv om det var nedgang i turisttrafikken flere steder i landet, bruker Telenors kunder mobiltjenester som aldri før. I juli har Telenor hatt en vekst i mobil databruk på cirka 30 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er nesten dobbelt så høy vekst som fra 2018 til 2019. Tar vi med det nye tilbudet Hjemmebredbånd mobil var trafikken i Telenors nett nær 130 prosent over tilsvarende måned i fjor. Hjemmebredbånd mobil ble lansert i fjor, og erstatter det over 100 år gamle kobbenettverket som nå legges ned til fordel for bedre, trygger og raskere nettverksteknologi. 

Administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, sier han var forberedt på nedgangen etter at pandemien satte begrensninger på reiseaktiviteten blant utenlandske turister.

– Sommeren oppsummert er dramatisk nedgang i turisttrafikken og kraftig økning i mobilbruken. Det er ikke uventet at antallet utenlandske turister har uteblitt, men endringene i hvor nordmenn har oppholdt seg er dramatisk, sier Furberg.

Administrerende direktør Petter-Børre Furberg konstaterer at turisttrafikken gikk ned i Norge i juli, men at totaltrafikken i Telenors nett økt betydelig i samme periode. Foto: Martin Fjellanger

Fallet i trafikken blant nordmenn, kan i hovedsak skyldes smittevernhensyn, og at mange har unngått store folkesamling, og heller søkt til hytter. Tall fra kommunene landet rundt viser at hyttetrafikken har hatt en kraftig økning gjennom sommeren. Lillesand i Agder har mer enn doblet innbyggertallet sitt i sommer. Vanligvis bor det 11.000 mennesker i kommunen. Men i sommer var det 25.000 mennesker i kommunen hver dag, viser målinger fra Telenor.

Endring i gjennomsnittlig antall besøkende per dag i juli 2020 sammenlignet med juli 2019:

StedUtenlandske mobilerNorske mobiler
Vigelandsparkenned: 70.1%ned: 40.7%
Preikestolenopp 67.3%opp 37.2%
Geirangerned: 91.5%ned: 61.7%
Trænaned: 11.1%opp: 30.9%
Svolværned: 56.8%ned: 6.4%
Dyreparkenned: 60.3%ned: 36.1%
Trolltunganed: 92.3%ned: 86.0%
Nidarosdomenned: 80.9%ned: 3.9%
Tromsø – Fjellstuaopp: 115%opp 145%
Nordkappned: 67.3%ned: 33.2%

Fakta om mobilitetsdata

Mobility Analytics-tjenesten bruker bare datasett fra grupper på minst 20 personer eller mer, som aggregeres og anonymiseres før de kan analyseres til ulike formål. Dersom det er mindre enn 20 personer på en lokasjon vil datasettene bli forkastet, og det vil ikke være mulig å re-identifisere en enkeltperson eller en spesifikk mobiltelefon. Personvern har stått sentralt for tjenesten helt fra starten og Mobility Analytics har også blitt presentert for Datatilsynet. Alle dataene lagres også hos Telenor Norge, som er underlagt sikkerhetsloven og dermed ekstra strenge sikkerhetskrav.