Gata stenges for biltrafikk

I dag klokka 17.00 til søndag klokka 18.00 er deler av Peder Hiorts gate stengt for trafikk. Stengingen skjer, for å gi plass til boder og handlende under Trøndersk matfestival. Det er Destinasjon Røros som har søkt om å få stenge gata, og tillatelsen er gitt etter et administrativt vedtak i Røros kommune.

Det blir utplassert boder langs ene siden av gaten, slik at utrykningskjøretøy kan passere. Boder plasseres slik at beboere kan ha mulighet å kjøre inn til sine eiendommer. 

Trøndersk Matfestival pleier å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum i månedskiftet juli/august. I år har arrangørene valgt en annen løsning, med mindre arrangementer mange steder i fylket 30.juli – 2.august. På Røros blir det et mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Det er lokale matprodusenter som frister smaksløkene med fortelle om sine produkter. Det legges opp til flere aktiviteter under markedet. Noen av produsentene arrangerer i tillegg åpen dag, og har tilbud på gårdene på kveldstid. 

I de lokale arrangementene skal folk i trygge forhold kunne handle produkter fra produsenten, kjøpe «hand-mat», god drikke, ferskstekt pjalt og lemse. Spisestedene på Røros deltar i arrangementet. Både Femundløpet og Elden benytter anledningen til å vise seg fram.

+ Samarbeid ble suksess

I 2018 startet snekkerne Steinar Tamnes, Rune Buraas og Amund Bromstad Røros Entreprenør AS sammen med gravemaskinentreprenør Morten Evavold. Tidligere hadde de hatt hvert sitt enkeltpersonforetak. Det å satse sammen viste seg å bli en suksess. 

Etablering

Amund Bromstad hadde lengst fartstid selvstendig. Han startet eget firma i 2007. Da gikk han fra å være ansatt, til å lage enkeltpersonforetak som snekker. Amund hadde samarbeid med flere andre enkeltpersonforetak. Det begynte å bli så stort, at etablering av firmaet var eneste utvei. Det måtte gjøres slik, for å få det i former etter lover og regler. I stedet for å sitte hver for seg med papirarbeid på kveldstid, var det bedre å ha en paraply for å samle opp alt. 

Steinar Tamnes har mesterbrev, det var naturlig at han ble daglig leder. Han skulle egentlig ut i feltet og jobbe 50%, men det skjedde ikke. Firmaet ekspanderte bare. Blant annet fikk de tak i Kristian Hustad Vaa som var nyutdannet byggingeniør. Da hadde bedriften allerede et prosjekt med ei egendesignet hytte, som de kaller «Dialoghytta». Bygget blir formet i samarbeid med kunden. Røros Entreprenør koordinerer alt sammen. 

Kristian kommer inn først for å sette rammen for bygget, etter kundens ønsker. Han tegner et forslag, deretter blir det møte med kunden. Når kunden har godkjent forslaget, søker Kristian kommunen om byggesak. Evavold Maskin graver, Røros Entreprenør har ansvaret for muring og snekkerarbeidet. De koordinerer også elektriker og rørlegger; er en totalentreprenør.

Kunden kan komme til Røros Entreprenør, der tegneprogrammet blir tatt opp på storskjerm, og det tegnes sammen med kunden mens han er der. 

Ansatte

Det er 16 ansatte i Røros Entreprenør. Etter Hvert skal de få inn designhjelp, som skal jobbe med fargevalg, møblering og smarte løsninger sammen med tegneren. En maler er også på vei inn i bedriften. Dermed kan de tilby maling av hus både innvendig og utvendig, samt legging av gulvbelegg. Røros Entreprenør har kjøpt en eiendom i Hånesåsen, slik at de snart har tomter til salgs. 

En av bedriftens ansatte kom på jobbintervju en torsdag. Han hadde kjørt fra Rogaland. Han var klar til å begynne neste dag, hadde sagt opp hus og hadde med hele flyttelasset i bilen som sto parkert utenfor. Han var klar til å begynne med en gang, gikk rett i jobb. 

Dialoghytte

Røros Entreprenør har stor fokus på kvalitet, og ønsker å bygge en sterk merkevare, samtidig som de skaper trygge arbeidsplasser for sine ansatte. De har utviklet et konsept som heter «Dialoghytte». Hytta til kunden har blitt til i dialog med Røros Entreprenør.

God dialog med kunden fører alltid til et godt resultat. Røros Entreprenør ønsker å være en totalentreprenør som tilbyr kunden alt fra tegning, byggesak, grunnarbeid, trearbeid, forskaling/betongarbeid. Kunden slipper å tenke på alle små og store ting underveis. Det tar Røros Entreprenør seg av. Røros Entreprenør mener at det trenger ikke å være dyrere å skreddersy en hytte kontra det å bestille ei ferdighytte.

Sommer

Årets sommer er hektisk. Som alltid på Røros er sommeren kort. Vanligvis er de tre – fire første månedene i året rolige i byggebransjen, men for første kvartal har Røros Entreprenør hatt en stor omsetningsøkning i år, kontra i fjor. Dermed har de jevnt trøkk hele året. 

Røros er en hyttekommune. Det er mye oppdrag på fritidsboliger. I tillegg betjenes den lokale befolkningen med rehabilitering, oppussing og vedlikehold av hus, og bygginger av garasjer. Lokalbefolkningen har bestandig vært veldig viktig for Røros Entreprenør. 

De fleste oppdragene er i Røros kommune. I tillegg har det vært noen oppdrag ellers i Fjellregionen. Vyer fremover, er å utvide hyttedesignbiten. Det trenger ikke å skje på Røros. Røros Entreprenør kan godt levere ei hytte som settes opp av et annet byggelag i resten av Norge. 

Byggesaksavdeling

Røros Entreprenør har tatt inn en byggingeniør til, og skal lage en prosjektering- byggesaksavdeling. 

– Vi er etterhvert blitt gode på det med byggesak. Kanskje det er vanskelig for menigmann å få det til selv, derfor ser Røros Entreprenør et marked der de kan tilby hjelp til både private og entreprenører, sier Steinar Tamnes som er daglig leder i Røros Entreprenør. 

Tilflytting

Bedriften bidrar med tilflytting til Røros. Fire-fem av deres ansatte, som er fra midten av 20-årene og opp til 40 år, har flyttet til Røros fordi de har fått jobb hos Røros Entreprenør. De har etablert seg på Røros med familie. 

Lærlinger

Da bedriften startet opp tok de inn fire lærlinger. Noen av lærlingene er ferdige nå, og det blir tatt inn nye til høsten. 

– Lærlinger må vi ha, sier Amund Bromstad som snekker og medeier i Røros Entreprenør. 

Røros Entreprenør har god kontakt med Røros Videregående skole. Det er viktig å sjekke ut ungdommene mens de er på skolen. Hver gang det er utplassering har Røros Entreprenør to – tre ungdommer hos seg. 

– Dersom du skal bygge deg hytte på Røros, og velger ei hytte fra Røros Entreprenør så velger du lokalt. Du støtter lokalt næringsliv. Vi kjøper byggevarer lokalt. Når du er ferdig med å bygge hytta, og bor her, så er vi her fremdeles, sier Amund.

+ 60-åringer drakk medbragt

I forbindelse med skjenkekontroll på Røros den 18.07 rapporterer skjenkekontrollen om drikking av medbragt på Erzscheidergården. Fire besøkende i sekstiårene satt og drakk i kjellerstuen. På spørsmål om dette var kjøpt på hotellet eller medbragt, svarte de at det var medbragt.

De fire satt og pratet sammen med en del glass på bordet der et av disse inneholdt en rød veske. Kontrolløren spurte om det var alkohol personene hadde i glassene, noe de bekreftet. De fire sa til kontrolløren at de synes det var hyggeligere å sitte nede i kjellerstuen enn å sitte oppe på rommene sine å drikke.

De fire fortalte samtidig at de hadde fått beskjed fra hotellets ansatte om at dette ikke var lov, men at de ikke tenkte noe mer over dette. Døren inn til hotellet var åpen slik at kontrollørene og hvem som helst kunne komme inn. Kontrollørene påtraff ingen ansatte under kontrollen. Rapporten legges nå fram for kommunen, som avgjør om det som skjedde skal føre til prikkbelastning for Erzscheidergården, og hvor mange prikke det i såfall blir.

+ Inspirert av Afrika

Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.

Fargerikt

Kolleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også.

Design

Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet.

– Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.

Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden.

Systue

Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt.

– Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.

Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve.

Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet.

Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.

– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.

Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.

Inger på jakt etter stoffer på Zanzibar. Foto: Bjørn Salvesen

+ 240.000 til lokalmat

Styret i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl.Regionrådet Trøndelag Sør) har bevilget 240 000 kroner fra næringsfondet til en satsing på å styrke lokalmatmiljøet i regionen. Lokalmatsatsingen koordineres av Nasjonalparkhagen Næringshage, Rørosregionen Nærings hage og NiT (avd. Midtre Gauldal og Melhus). Deler av tilskuddet går til å støtte opp om aktiviteter i forbindelse med Trøndersk Matfestival 2020.

– Vi er positive til at Trøndersk Matfestival 2020 deles opp i mindre, lokale festivaler rundt om i fylket. I Trøndelag Sør har publikum i år mulighet for å besøke Trøndersk Matfestival i Melhus, Oppdal, Røros og Midtre Gauldal, sier Mari Løvli Yri, som er rådgiver for Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd

I Røros legges det opp til flere aktiviteter nå i helga 30. juli til 1. august. Fra fredag 31. juli til søndag 2. august arrangeres det matmarked i Røros sentrum med 20 utstiller fra lokalmatmiljøet i Røros og Holtålen. Ellers har publikum fra torsdag mulighet til å delta på gårdbesøk ved Gålavolden gård, hvor det er matutsalg ved gården. Lørdag 31.juli underholder det ikke ukjente trønderbandet Stage Dolls med utekonsert ved Bergstaden Hotell. Det blir også lagt opp til kulinariske opplevelser hos Røros Rein og Kalsa Gårdbakeri.

+ Toget i ny drakt

I dag kom det første toget som er malt i de nye fargene til Røros stasjon for første gang. Det er bebudet at det etter hvert vil komme noen nye tog, som både går på strøm og diesel, men dette er det samme gamle toget malt i nye farger. «Same shit, new wrapping».

Med nye farger ser togene likevel litt freshere ut. Det er svenske SJ som trafikkerer passasjertogene på Rørosbanen nå, men logoen som brukes på togene er NORD. Det er to tog som er ferdig dekorert i de nye fargene, men etter hvert vil alle togene få det samme uttrykket.

+ Øl og matcruise på Fæmund II

Organisasjonen Slow Food Røros vil arrangere cruise på Fæmund II den siste lørdagen i august. Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk blir med på cruiset. De forteller om den store omstillingen bryggeriet har vært gjennom og presenterer nye produkter.

Til ølsmakingen serveres Femundsplanke fra Femundsmat. I tillegg til lokal mat og lokalt øl, blir det en orientering om Fæmund IIs historie, fra Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886.

Det er plass til 50 personer på cruiset, og cruiset gjennomføres med smitteverntiltak, for å unngå spredning av Covid 19. Lokalmatcruiset starter med buss fra Røros stasjon. Alle Slow Food Røros sine arrangementer er åpne for både medlemmer og ikke-medlemmer.

+ Første is-sommer på Røros

I februar åpnet Ann Iren Evensen MIX Røros Stasjon. Ann Iren kommer fra Budal, men har bodd og jobbet i Trondheim i nesten 25 år. Nå bor hun på Røros, og hun fikk en meget tøff start for MIX-butikken sin. 

Stasjon

Da husleiekontrakten gikk ut, ble den tidligere MIXen Ann Iren jobbet hos i Trondheim, stengt. To dager etter stengingen fikk hun telefon fra MIX, om at det var mulighet på Røros, på stasjonen, som de trodde hadde kjempepotensiale. 

– Jeg tente på ideen med en gang. Jeg har bestandig har lyst til å eie og drive noe selv. Jeg har trivdes så godt i MIX, og når Røros ble nevnt, sa det bare YES! Røros er en så fin plass. Jeg trives så godt her. Det er enorm til potensiale i forhold til lokale råvarer, og du kan gjøre mye selv. Det åpnet MIX for at du kan også. Du må ikke bare følge standard. Du kan gjøre litt lokalt, sier Ann Iren Evensen. 

Avlyst

MIX Røros stasjon åpnet i nyoppussede lokaler til årets Rørosmartna. Ann Iren og hennes ansatte fikk en kjempestart med mange fornøyde martnasgjester. Etter martnan hadde de begynt å lande etter oppstart. Rutinene var på plass, og de tenkte fremover. 5. – 8. mars var Ann Iren i Oslo på MIX-treff. Hun kommer kjempemotivert tilbake til Røros. Først gledet hun seg til Vinterfestspill i Bergstaden. Så ble arrangementet avlyst på grunn av coronasituasjonen. 

– Jeg tenkte jaja, får gjør det beste ut av det. Men så ble egentlig påsken også avlyst, sier hun.

Permitteringer  

Det verste for Ann Irene var at hun allerede etter en måneds drift måtte begynne å tenke på å permittere ansatte, og vite at de ble arbeidsledig. Det var tungt for henne. Hun fikk full forståelse fra de ansatte. En fattig trøst var at man ikke var for seg selv om dette. Det var sånn for «alle». I tillegg tenkte hun på smitte. Så kom tankene om hvordan dette skulle gå. Hva hvis noen ble smittet når de var innom MIX Røros Stasjon, eller at Ann Iren på en måte tok smitten med seg. Ann Iren valgte å ha åpent under hele coronakrisen, med reduserte åpningstider. Hun jobbet så og si bare selv. 

– Det har vært fryktelig tungt. Alt var usikkert. Det var en heftig start å få med seg når det ble sånn. Men stå på, og få det til å gå det skal jeg, sier Ann Iren.

Hun fokuserer på det positive. MIX Røros Stasjon har allerede fått en del faste kunder, som kommer innom, snakker og bryr seg oppriktig om hvordan det går. Under koronakrisen var omsetningen lav, men prosentvis ble det solgt mye is og milkshake. 

– Jeg må skryte av de lokale som var her og støttet opp. De har vært enestående. Jeg har nesten ikke opplevd at det har vært noe tull i forhold til smittevern. Folk har vært flinke og tatt hensyn, sier Ann Iren.

Hun er klar for sin første is-sommer på Røros. At det oppfordres til Norgesferie tror hun er positivt for Røros. Hun tenker mye på overnattingsbedriftene oppå her, og håper virkelig at det blir bra for dem, og at det kommer en del tilreisende. Hun har også tro på at camping blir populært i sommer. 

Is-sommer

MIX Røros Stasjon markerte seg tidlig som en isplass med milkshake, softis og kuleis. 

– Det er ikke alltid hvor mange grader det er ute som spiller inn. Det er litt med det at du er en destinasjon, at du er kjent for god is. Jeg håper det blir sånn, at når folk skal til Røros så må de på Stasjon å kjøpe seg milkshake eller is. Det tror jeg vi har god mulighet til, med utvalget vi har, sier Ann Iren. 

I ishjørnet har hun mye strø til softis og tilbehør, og mange varianter av milkshake. Det er bare fantasien som stopper. Man kan mikse og trikse som man vil. Milkshaken skal ikke være en tyntflytende sak, den skal være god og tykk med mye smak, krem og glasur, den skal se god ut og smake godt. Ann Iren synes det er ekstra artig at hun har litt RørosIs fra Galåvolden Gård. Tjukkmjølksis med blåbær er blitt veldig populær som milkshake. I tillegg har hun stort utvalg av kuleis, smoothie og frappe. 

– Det artigste jeg gjør, er å ordne milkshake og gi den fra meg. Det samme gjelder for barn. Å gi fra meg isen som er pyntet, å se det ansiktet! Det er så verdt det, sier Ann Iren.

Hun har jobbet i MIX i snart 25 år, og trives veldig godt med å treffe kunder og kolleger. Man har hele tiden mulighet til å utvikle seg, følge tiden og tilpasse der man er. Hun kjenner mange innen MIX-miljøet som har vært med like lenge som henne, og det kommer til nye. Et fantastisk miljø. 

25 år 

Ann Iren synes det blir noe ekstra når man eier MIX-butikken selv. Kolleger og opplæring av ansatte, og det å få til et team, er en drivkraft. 

Gjennom de 25 årene som Ann Iren har jobbet hos MIX har det vært stor utvikling. Da hun startet var MIX den store godteributikken. Det var store godteriøyer med kjærlighet på pinne, tyggegummi og «lekegodteri». Etterhvert kom dagligvaren og tok over mye av godterisalget. Tidligere var MIX også stor på DVD og videoutleie. MIX begynte å satse mer på mat, is og drikke. Kvaliteten på det de solgte ble hevet, og ofte er det sitteplasser inne i butikken. Nå er det hamburger som kjeden satser på. Ann Iren er glad for at hun på menyen har reinsdyrburgeren fra Stensaas reinsdyrslakteri. 

Tipping

Tipping er en varegruppe som er på tur ned. Folk tipper på nettet. Ann Iren tror ikke at folk er klar over at når de gjør det, mister kommisjonærene omsetning. Blad og bøker er en varegruppe som bare har rast. MIX har måttet finne på andre ting, ta grep for å klare å leve videre. 

Ann Iren var 20 år gammel da hun begynte å jobbe i MIX. Hun begynte gjennom Manpower som hadde ledig stilling i Trondheim. Blant annet har hun jobbet i åtte år hos MIX Byhaven. 

– Det var en heftig start for en budaling å komme til byen med nattåpent kiosk og fullt liv på byen. Jeg har bestandig trivdes med det. Klart, litt negativt kan det være innimellom, men det er dette jeg trives med. Det er bestandig noe positivt å ta med seg, og hverdagen går fort, sier hun. 

Ann Iren er glad for måten hun er blitt tatt imot på, på Røros. Den støtten hun fikk under coronakrisen betyr mye for henne.

MIX Røros Stasjon. Foto: Tove Østby

+ Gunn Heidi´s skattekammer i Hitterdalen

Driver av Røros Brukt & Antik, Gunn Heidi Kvernrød, har i sommer åpent skattekammer i Solheim i Hitterdalen. Skattekammeret har vært åpent hver søndag i juli, og skal også være åpent neste søndag. Det er salg av brukt og antik, i tillegg er det salg av kaffe og vafler. I dag har det også vært salg av rømmegrøt og spikjimat. Det blir det også neste søndag. Skattekammeret har vært veldig godt besøkt i sommer.

– Folk koser seg, og bruker nærområdet, sier Gunn Heidi Kvernrød.

I Solheim har Gunn Heidi antik og brukt fra forskjellige tidsepoker.

Gunn Heidi Kvernrød ble intervjuet av Tove Østby

Mange hyttefolk er på besøk, de kjøper ting til å pynte med både ute og inne for å få til litt gammeldags miljø. Gammel verktøy og ting i tre er populært.

Dette er tredje sommeren Gunn Heidi har brukt og antik i Solheim.

– Det er blitt mer og mer kjent. Det kommer folk fra hele dalføret, sier Kvernrød.

Solheim i Hitterdalen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Hos Frøyas hus henger rømmegrøten på sola

Ellen Ludvigsdatter Thoens første besøk på Røros var sommeren 1961. Lite visste hun da, at hun 59 år senere var eier av en bygård på Røros. Aalengården fra 1742.

Gården var i familien Aalens eie fra 1894. Ole E. Aalen var den siste markscveider i Røros Kobberverk. Døtrene Elisabeth og Kristine levde hele sitt liv i gården. Med fem kuer fikk «Aalenjentan» ut 5890 liter melk og 100 liter smør på det beste.

Bankkunde

Ellen bodde i Oslo, og ble kunde i Rørosbanken i 1999. I august 2000 var hun på Røros for å ha en hyggelig helg, og for å hilde på de hyggelige «bankfolka». Hun ble spurt om hun hadde kjente eller familie her, siden hun valgte Rørosbanken.

– Nei, jeg bare synes det er så fint her, var svaret. Hun ble da anbefalt å se på en fin gammel gård, oppi gata som var til salgs.

Da hun kom inn portrommet, og så kjerka strekke seg opp over fjøstaket, hadde hun én klar tanke, sier hun. «Dette karer jeg ikke å ikke gjøre noe med».

Under 24 timer senere, og en telefon til Rørosbanken stod Ellen med en stor gammel nøkkel til en 1700-talls gård, med boplikt på Røros.

– Andre kommer kanskje hjem med et fint Rørospledd, smiler Ellen.

Opplevelse

Etterhvert hadde Ellen én tanke med gården. Å skape et sted som vil gi folk en opplevelse. Hun bestemte seg ved påsketider i 2004 å starte kafé og rom til overnatting. Kommunen ga rask og god behandling av formalia. Mange raske og gode håndverkere. Ellen kunne åpne Frøyas hus 1. juli samme år.

Det er to små sjarmerende rom. Gjester kan ligge i sengen og se opp på kjerka fra rommet mot bakgården. Delt bad på gangen. Og mulighet for enkelt selvhushold. Folk liker å bo litt annerledes og enkelt. Gjerne gammelt og skjevt. Det er noe eksotisk over det.

Eplekake

Det mest populære Frøyas hus serverer er «Verdens beste» Eplekake. I løpet av 17 år har ingen sagt seg uenig.

– En gang kom et par og spurte om det er her det er så god eplekake? De hadde blitt stoppet av noen nede i gaten, forteller Ellen.

Det er nostalgi i rabarbra for mange. Så Rabarbrakaken er et fint sommerinnslag.

– Så til Rømmegrøten, sier Ellen og smiler. Nordmenn og rømmegrøt er et eget fenomen.

– Rømmegrøten henger på sola. Jo mer sol, jo mer rømmegrøt serverer vi. Og det er jo eksotisk når gjester kan sitte på en skinnfell i et fjøs på Røros og spise rømmegrøt og Reinsdyrpølse fra Stensaas, sier hun.

Samtale

Noe av det første Ellen gjorde da hun flyttet inn i gården var å ha en samtale med dem som antagelig allerede «bodde her» Hun gikk fra rom til rom, og med tydelig stemme sa at nå var dette hennes hjem. Og «dere» er velkommen til være her, men lov å ikke gi meg følelsen av å være utrygg.

– Og mye har skjedd gjennom årene, men ikke i den grad jeg har ringt Åndenes Makt, sier Ellen.

Sist sommer var det en episode med høylytt romstering som flytting av stoler og bord oppe på fra Eldhusloftet, som er rett over kjøkkenet. Tre av hennes sommerhjelper trodde det var Ellen som ryddet oppe.

– Da jeg sa jeg hadde vært i annen del av huset, og ikke hørt noe, var det tre likbleke jenter midt på kjøkkengulvet. De hadde jo alle opplevd dette. Jeg stakk hodet opp dit og ropte hallo!! Da hørte vi alle 5-6 tydelige skritt. Og så ble det stille, forteller Ellen.

Ellers har det bl.a. snurret kaffekopper på gulvet, og vært iskalde områder i huset. Men så langt kan Ellen fint leve med dette. Det var aldri noen gjester når disse tingene skjedde. 

Odin og bestefar

For noen somre siden kom det en eldre mann til Frøyas hus, som hadde vært på Røros som barn. Han fortalte Ellen om barnebarnet Odin på 6 år, og deres tette vennskap, og felles interesse for bl.a. historie.


Foto: Tove Østby

En sommer kunne Odin velge tur til Badeland i Telemark, eller en reise til Røros. Odin valgte Røros. Året etter kom Odin og bestefar. Bestefar spurte pent om å få rispe inn, et usjenert sted at Odin hadde vært her.

– Jeg synes dette var så rørende så de fikk skjære inn «Odin 2016» godt tydelig på tømmervegg i portrommet. Odin kommer kanskje hit en gang med sitt barnebarn. Men det får nok ikke jeg oppleve, sier Ellen. Og håper Frøyas hus fortsatt finnes. 

Frøyas hus har nå sin 17. sommer, og Ellen ser frem til nye opplevelser, og ønsker alle velkommen. 

Koselig i bakgården til Frøyas Hus. Foto: Tove Østby