Tilsyn viser at serverings- og utestedene i Røros er flink med smitteverntiltakene

Pressemelding fra Røros kommune

Vi ønsker å gi en stor ros til de lokale serverings- og utestedene i Røros for den gode og viktige jobben de gjør for å ivareta smittevernet i sine virksomheter.

I november utførte vi tilsyn ved 10 serveringssteder i Røros kommune. Dette ble gjort på grunn av kommunenes tilsynsansvar overfor restaurant- og serveringsbransjen etter Covid-19 forskriften. Kommunens plikt til å føre tilsyn med serveringssteder er særskilt regulert i Covid-19 forskriften §18:

Kommunen fører tilsyn med at virksomhetene som nevnt i denne forskriften kapittel 3 og 4 driver smittevernfaglig forsvarlig. Kommunen kan gi pålegg etter smittevernloven § 7-1 eller folkehelseloven kapittel 3.

I tillegg er kommunen pliktig til dette etter smittevernloven§ 7-1.

Tilsynet ble utført på totalt 10 serveringssteder

Tilsynet ble utført av helsevakt, delegert fra kommuneoverlege. Tilsynet ble forhåndsvarslet den 15.10.20. En sjekkliste for tilsyn ble benyttet, og alle serveringssteder fikk uanmeldte besøk. Sjekkliste ble gjennomgått, og lokaler og smitteverntiltak ble observert og sjekket.

Ingen av serveringsstedene har brudd på Covid-19 forskriften

Det er generelt svært god oppfølging av smitteverntiltak på serveringsstedene. Alle har satt i gang tiltak som skal forhindre smitte. De viser også god kunnskap om smittevern, og et ønske om å følge krav til god smittevernfaglig drift.

Det konkluderes derfor med at alle serveringsstedene driver smittevernfaglig forsvarlig, og oppfyller kravene i Covid-19 forskriften.

+ Mye mat under treet i år

Norge er kjent som matpakkelandet, på grunn av tradisjonen med å ha med seg nistemat på jobb. I år er den store julegavetrenden matpakker også under juletreet. Kjetil Kvarteig, som er ansvarlig for lokalmat i Coop Midt-Norge har sett denne trenden utvikle seg over år. Han har derfor tatt initiativ for å få lokalmatprodusentene til å lage pakkeløsninger.

Disse pakkeløsningene har allerede vist seg å være en kjempesuksess.

+ «Olav» tilbake på Røros

Den gruvelagrede akevitten “Olav” fra Atlungstad Brenneri på Stange kommer til Vinmonopolet på Røros denne uken.

Akevitten har vært lagret i Olavsgruva i tett på to år og ble hentet ut tidligere i høst. Vinmonopolet på Røros har bestilt opp brorparten av produksjonen sier daglig leder for Atlungstad Brenneri Romain Jourdan.

– Vinmonopolet på Røros har bestilt litt over 1000 flasker (av 1332), så det blir forhåpentlig nok til alle, sier Jourdan til Rørosnytt.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Etiketten er designet av Røros Bryggeri- og Mineralvannsfabrikk. Foto: Atlungstad Brenneri.

Årsaken til at akevitten ble lagret i Olavsgruva er at luftfuktigheten der er perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol.

Er det riktig luftfuktighet som i gruva, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat med den smaken man ønsker.

+ Ulvejakt i Härjedalen

Länsstyrelsen i Jämtlands län har gitt grønt lys for jakt på to ulver i vår nabokommune i øst, Härjdalen. Fellingstillatelse er gitt etter at reinsdyr er tatt av ulv i Tåssåsens sameby nord for Funäsdalen. Det er samebyenen som har søkt om fellingstillatelse på de to ulvene.

Fellingstillatelse er gitt fram til 12. desember. Det er funnet tre reinsdyr som er drept av ulv rundt Björnrike. Det er også funnet et ulvedrept reinsdyr i nærheten av Rätan. Det er funnet spor etter to ulver i området.

Det er to ulverevir i Jämtlands län. Begge disse revirene ligger helt øst i länet og går over i Gävleborgs län. Det anslås å være 16 dyr til sammen i de to flokkene. Det hender innimellom at ulvene legger ut på vandring langt utenfor revirene, og det har også hendt at det har kommet ulv over på norsk side av grensen.

Det har kommet ulv inn i reinbeiteområdene også tidligere i vinter. Også da innvilget länsstyrelsen fellingstillatelse, men den ble omstøtt i Forvaltningsrätten.

+ Åpnet midt under julekatalogen

I høst ble Kitch´n Røros kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop Midt-Norge. Butikken leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Butikksjef Marte Knutsdatter S. Skancke og hennes ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken. Butikksjefen setter pris på å bli kåret til årets faghandelsbutikk. 

– Det var artig! Veldig glad for det, sier Marte Knutsdatter S. Skancke. Hun ble veldig overrasket fordi det var konkurranse i faghandel i hele Coop Midt-Norge, og det er noen butikker. Så Marte og hennes ansatte trodde ikke at de skulle klare det. De prøver hele tiden å fokusere på kostnader og at de skal ha en fin butikk som er ryddig og som følge konseptet til Kitch´n.

Julekatalog

Kitch´n Røros startet i november 2012, da var butikken i andre etasjen på kjøpesenteret. Butikken åpnet med et heidundrende julesalg, midt under julekatalogen i 2012. I dag er butikken i første etasjen. Dit flyttet den i 2015. Marte har vært leder for butikken hele tiden.

– Da jeg begynte, visste jeg ikke hva jeg gikk til. Ei stekepanne var ei stekepanne liksom. Men jeg har lært litt etterhvert, sier Marte  

Kjøkken

Det er kjøkken som er hovedtema i butikken. Det har de det meste til, og i alle prisklasser. Det er litt av konseptet til Kitch´n at alle skal kunne handle der til forskjellige prisnivå. 

Marte liker å være leder for Kitch´n Røros. Kitch´n en kjede som er fremoverlent, og veldig på. Det er aldri noe som er for dumt å spørre om. Dersom man er ny og tar kontakt med kjeden så er de bestandig parat til å hjelpe deg dersom det er noe. 

Det skjer mye i kjeden. De har nye kampanjer nesten hver måned, med ny katalog og nye utstillinger skal på plass. 

– Det blir ikke kjedelig, vi har alltids noe å holde på med. Det liker jeg, synes det er artig å sette utstillinger og lage nye podier. Trives veldig godt med det, sier Marte. 

Julen

Førjulstiden er ei travel tid. Mellom 30 – 40 % av årsomsetningen til butikken kommer i forbindelse med julen. Julekatalogen kom i slutten av oktober. Da går det noen dager, så begynner handelen, som varer til og med nyttårsaften. 

– Det er ei travel, men fryktelig artig tid. Det er mye varer som skal ut, mange fine kampanjer og mange trivelige kunder, sier Marte. Før jul kjøper folk alt fra gryter til krydder. Julegaver, nye vinglass, nytt juleservise, og gå bort-gaver er populært. 

Hagaen

Marte er født og oppvokst på Røros. I følge Marte bor hun på verdens beste plass, som er Hagaen. Hun har en del dyr, blant annet hunder. Om vinteren kjører hun hunder. Hun har en samboer. Ingen barn, men mange tante Pose-barn.

+ Mye folk i gatene

Jul på Røros ser ut til å ha slått veldig godt an. Nå i dag har det vært veldig mye folk i gatene. Rørosnytt har fått henvendelser fra flere bekymrede lesere, som spør om dette er trygt. En leser skriver at vi får bare håpe at ikke alt for mange blir smittet. En annen spør om dette kan være lov.

Det er gjort en del tiltak, for å hindre smittespredning. Ved noen av butikkene er det tellenisser, som passer på at det ikke er for mange inne i butikkene samtidig. Reglene fra folkehelseinstituttet sier at folk skal holde en avstand på minst en meter. De som kommer fra områder med mye smitte, skal holde to meter. Ut fra bildene Rørosnytt har fått tilsendt, kan det tyde på at avstandsreglene kan by på utfordringer.

Jul på Røros ble til, for å få større spredning på besøket. Julemarked på Røros var opprinnelig planlagt å finne sted denne helga. Tilstrømningen kan kanskje tyde på at ikke alle har fått med seg at julemarkedet er avlyst.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har vært i kontakt med lederen i handelstanden og senterlederen på Domus. Hun er beroliget over det hun har fått høre derfra, og ikke veldig bekymret nå.

— Det har fungert med tellenisser og begrensning i hvor mange som er sluppet inn i butikkene. Butikkene har god kontroll, og det samme gjelder serveringssteder og hoteller. Det som kan gjøres er gjort, og folk må også ta ansvar selv for å holde avstand utendørs, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

+ Flygerforbundet krever svar fra Samferdselsdepartementet

Norsk Flygerforbund har skrevet brev til Samferdselsdepartementet om driften av Flyruta mellom Røros og Oslo. Forbundet spør om wet-leasing er i samsvar med loven, og om personalets vilkår har vært ivaretatt. Air LEAP wet-leaset flyvningene mellom Oslo og Røros samt Oslo og Ørland til selskapet Sveaflyg/Lipican Air en periode. Dette ble gjort etter avtale med Samferdselsdepartementet..

Wet-leasing vi si at man leier inn et annet selskap som stiller med fly, mannskap, drivstoff og alle sertifikatene som trengs. Selskapet utfører så oppdraget til en avtalt pris. Denne løsningen ble valgt på Røros, i forbindelse med at flyrutene mellom Oslo og Røros ble slått sammen med flyruta mellom Oslo og Ørland. Fordi anbudet stiller krav om at det skal tilbys et minsteantall flyseter (20 500 seter per vei per år, eller omtrent 56 seter daglig) ble flyene til Air Leap for små. Selskapet måtte da enten fly ruten flere ganger om dagen eller operere ruten med en større flymaskin. Air Leap leide siden inn en Saab 2000 (50 seter) fra det svenske selskapet Sveaflyg. Sveaflyg har ikke egne fly eller egen driftstillatelse (AOC). Sveaflyg leide fly og mannskap fra det slovenske selskapet Lipican Aer. Disse flyene (registrering SE-LOM og SE-KXK) og har trafikkert ruten OSL-RRS-OLA siden august.

Sammenslåingen av de to rutene og løsningen med Wet-leasing av et større fly, var avklart med Samferdselsdepartementet. Dette ble godkjent som et koronatiltak. Ordningen med wet-leasing opphørte 22. november, og Air Leap flyr nå ruta med egne fly og eget personale.

I brevet til Samferdselsdepartementet går det fram at Flygerforbundet er svært kritisk til denne løsningen.

– Norsk Flygerforbund er bekymret for at ruten mellom Oslo og Røros ikke opereres i henhold til kravene i anbudet. Spesielt bekymret er forbundet for bruken av wetlease. Det har tidligere vist seg at wetlease gjør det vanskelig å føre kontroll med ansattes arbeidsforhold, og det kan potensielt skape uklarheter hva gjelder tilsyn av selskapet. NF er bekymret for at dette kan føre til at det opererer flygende personell i Norge på vilkår som hverken harmonerer med European Pillar of Social Rights, eller den norske arbeidslivsmodellen. Norsk Flygerforbund har dokumentasjon på at det allerede har forekommet operasjoner på norsk jord med aktører som undergraver norske arbeidsvilkår, og av hensyn til flysikkerheten, er vi av den oppfatning at det er viktig å skape bevissthet rundt denne problemstillingen snarest, skriver Flygerforbundet i brevet.

Norsk Flygerforbund ber Samferdselsdepartementet redegjøre for følgende punkter:

– Opererer Air Leap ruten mellom Oslo og Røros i henhold til regler og krav som stilles i konkurransegrunnlaget.

– Er det gitt sin aksept forbruk av wet-lease på ruten Oslo-Røros. Er dette eventuelt avgrenset i tid

– Muliggjør tilbudet til Air Leap bruk av wet-lease. Hvordan sikkerstilles det i så fall at arbeidsforholdene i eventuelle wet lease underleverandører ikke undergraver norske arbeidsforhold, heter det i brevet, som er signert av Forbundsleder Yngve Carlsen.

– Vi har tillstånd från Samferdselsdepartementet att wet-leasa Sveaflyg/Lipican. De har operativt tillstånd från norska Transportstyrelsen att operera på Röros. piloterna är anställda på svenska avtalsvillkor och cabin crew har varit våra egna, sier CEO and Accountable Manager i Air LEAP Jon Melkerson til Rørosnytt.

Air Leap ble i juni 2019 tildelt kontrakt på FOT-ruten Røros-Oslo (RRS-OSL) for perioden 1. april 2020 – 31.mars 2024.

+ Klarsignal for salg av slakteriet

I formannskapet i går vedtok man å selge kommunen sine aksjer i Røros Slakteri AS. Dette ble grunngitt med eierskapspolitikken som ble vedtatt i 2019. Flertallet av formannskapet mente at det var riktig å selge.

– Det er ikke riktig av en kommune å sitte som eier av næringsliv i kommunen. Som kommune skal man levere tjenester for innbyggerne sine. Man støtter opp næringslivet ved å ikke være eier men ved å bruke andre grep. Dette handler ikke om at jeg ikke har tro på Røros Slakteri. En emisjon fra slakteriets vitner om en offensiv tenkning, sa Guri Heggem (Sp).

To argumenter sett fra formannskapet talte for salg av kommunens aksjer i slakteriet. Det ene er at kommunen som eier ikke vil ha de økonomiske og de mannskapsmessige ressursene til å være den eieren slakteriet ønsker. Det andre er at kommunen sin kjernevirksomhet ikke handler om å sitte som eier av privat næringsliv. Det er å levere tjenester til innbyggerne. I tillegg vil eierskapet virke konkurransevridende. Summen av disse argumentene gjør det naturlig for å kommunen og gå i dialog med styret i slakteriet om et salg.

Kommunen ønsker å være behjelpelig med å finne nye eiere som kan være riktig for Røros Slakteri AS. Som en del av verdikjeden i lokalmathovedstaden er det en viktig bedrift som fortjener offensive eiere ifølge ordfører Isak Busch.

– Slakteriet fortjener offensive eierne som ønsker å videreutvikle selskapet. Det blir spennende å se hvilke eiere man kan finne, sa Busch.

Liv Hanne Tønset (AP) vurderte sin posisjon som revisor for slakteriet til at hun var inhabil i saken. Dermed gikk hun ut av saksbehandligen og formannskapet ble redusert til seks personer. Alle seks av de resterende medlemmene i formannskapet stemte for å selge kommunen sin aksjepost.

Eierskapsmelding

Eierskapet i slakteriet kom som tema i samme formannskap der Røros kommune sin første eierskapsmelding siden 2011 kom til behandling. Begge disse sakene skal ferdigbehandles politisk i kommunestyremøtet i neste uke.

Eierskapsmeldingen handler om hvilken rolle kommunen skal ha som eier. I eierskapspolitikken som ble vedtatt i 2019 ble det fastlagt at det skal utarbeides en årlig eierskapsmelding. Dette er for å sikre en best mulig politisk styring og at kommunestyret får best mulig anledning til å legge føringer for de ulike eierskapene kommunen har.

+ Tellenisser ved inngangsdøra

Noen av medlemsbutikkene i Røros Handelsstand skal i helgene under Jul på Røros, ha tellenisser ved inngangsdøra. Tellenissene skal ta vare på de som jobber i butikken, kundene og turistene som kommer til Røros og som har lyst til å handle i sentrum.

En tellenisse skal ønske kunden hjertelig velkommen til butikken. Han skal også passe på at det til enhver tid er maks ett viss antall inne i hver butikk, der det blir behov for tellenisser. I utgangspunktet er det de litt større butikkene som skal ha tellenisse.

Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik forteller at tellenissen med et lite smil på lur skal passe på at vi er trygge og at vi holder avstand.

Røros Handelsstand vet hvor viktig det er å ta alle smittevernsråd på alvor, derfor har de tellenisser i år. Noen av rådene er at man skal holde avstand fra hverandre. Det er vanskelig for hvermann å vurdere det i enhver situasjon når man er inne i en butikk.

Tellenissene skal jobbe i helgene under Jul på Røros, det er de dagene handelsstanden har erfaring med at det er mest folk. Derfor ønsker Rikke og Røros Handelsstand at alle som har mulighet til å komme til sentrum andre dager kommer utenom helg. Både for sin egen del, og for de som velger å ta turen til Røros og for butikkansatte, slik at julehandelen får spredd folket over forskjellig tid, men også for at butikkene skal kun yte best mulig service.

Tellenissene møter kundene ved inngangspartiet. Er det fullt i butikken så må tellenissen be kunden om å vente en liten stund på trappen. Kanskje nissen underholder med et dikt, sang eller dans, Rikke vet ikke hva tellenissene har på lur.

Røros Handelsstand fikk midler fra Røros kommune sitt covidfond. Tellenissene er en del av dette tilskuddet. Handelsstanden ønsker å aktivere tiltak som bidrar til en trygg hendelsopplevelse på Røros – for både tilreisende, lokale kunder og ansatte i butikkene, under Jul på Røros 2020.

+ Mulig nyinnspilling av “Tre nøtter til Askepott“ på Røros

Produksjonsselskapet Storm Film AS ser på muligheten til å komme til Røros for å filme en nyinnspilling av den tsjekkiske klassikeren “Tre nøtter til Askepott” i Mølmannsdalen.

Filmselskapet har sett på flere lokasjoner og Mølmannsgården er et av alternativene de ser for seg kan være aktuelle for innspillingen.

I formannskapet i dag tok ordfører Isak Busch opp saken for å høre om det var en positiv stemning politisk for å ønske filmselskapet velkommen. 

– Filminnspillingen kan påvirke innbyggerne i stor grad så det er viktig at formannskapet uttaler seg om saken. Filmselskapet ønsker en klar tilbakemelding fra kommunen om de er velkommen og det kan gå med en del ressurser hos kommuneadministrasjonen før og underveis i produksjonsperioden, sa Busch. 

Filminnspillingen vil foregå fra 16. februar til 6. mars neste år, men selskapet vil har folk i aksjon fra allerede slutten av januar. På det meste vil det være 80 mennesker i aksjon som skal bo og leve på Røros i opptil syv uker.

Formannskapet landet på at det vil være flere positive ringvirkninger enn negative ved å tillate innspillingen og at det kanskje på sikt kan gi en annen og yngre gruppe turister som ønsker å komme til Røros for å se på hvor innspillingen av filmen skjedde. 

Da er det bare jobben med å overbevise filmselskapet om at Røros er den beste lokasjonen for filminnspilling som gjenstår.