Først med nyheter om næringslivet på Røros
Edel Design i Bergmannsgata samarbeider med Fadis skredderverksted i «Det grønne huset» i Kjerkata. Edel Design har fått sydd sin første skinnbukse hos Fadi. Ideen om skinnbuksa har ligget i idé-mappa til Edel Design lenge, og i høst ble det altså en realitet. Fadi har skinnsøm-maskin i verkstedet sitt.
– Det er så flott at Røros har fått sin egen skredder og skomaker igjen! Og det er veldig artig å samarbeide med dyktige folk, sier gründer og daglig leder for Edel Design, Edel Urstad.
I dag fikk kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås overraskende besøk av to blomsterbud fra reiselivet. Styreleder i Destinasjon Røros Hans Vintervold og reiselivssjef Tove Martens kom med blomster i en stor kurv. Rørosnytt oppdaget toppledelsen i reiselivet ute i bakgården, og da kom kameraet og spørsmålene fram.
Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken
Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.
Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.
– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune.
– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll.
Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023. En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger. Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.
Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt. Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken.
Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond
Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros.
RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.
Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.
Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:
Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.
Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.
I en pressemelding fra politiet på Røros sier de at grensekontrollen foregår for fullt og at forsvaret fremdeles bistår i det døgnkontinuerlige arbeidet.
– Grensekontrollen på FV31 Vauldalen, pågår fremdeles for fullt. Forsvaret bistår politiet i kontrollen som nå er døgnkontinuerlig, og samtlige biler som kommer inn til Norge blir stanset og kontrollert. I Jul- og Nyttårshelga blir kontrollvirksomheten stort sett på samme nivå som den er i dag, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård fra politiet i en pressemelding.
Unsgård sier også at det er hovedsaklig pendlere og annen næringstrafikk som passerer grensen i disse dagene og at det ikke er stor trafikk.
– De strenge innreisereglene fra Sverige har medført at det er svært få kjøretøy som passerer grensen. Det er i all hovedsak pendlertrafikk og annen næringstrafikk. Likevel er det noe trafikk av borgere som har lovlig adgang til Norge, men som blir satt i hjemmekarantene. Det har også forekommet bortvisninger av borgere som ikke fyller vilkårene for å komme inn til Norge, fortsetter Unsgård.
Han sier at de forventer mer trafikk ut av Norge på grunn av pendlere som skal hjem til jul.
– Politiet forventer nå et forhøyet trafikktrykk ut av Norge, av pendlere som skal hjem til jul. På nyåret vil ha fokus på pendlere som kommer tilbake, og håper de følger råd og tilbud om testing slik at de slipper å sitte i karantene før de kan gjenoppta arbeidet, avslutter han.
Nå er det klart at det blir toaletter på 340en mellom Røros og Trondheim. Det vakte reaksjoner da det ble kjent at disse bussene skulle gå uten toaletter tidligere i høst. Nå klargjør ATB at det likevel blir toaletter på alle langdistansebussene.
– Vi anbefalte en annen løsning, da vi mente at det ville gi større forutsigbarhet og være bedre for de reisende å stoppe ved offentlige toaletter. Når vi har fått så mange tilbakemeldinger om at de reisende heller ønsker toalett på bussen, velger vi å etterkomme det ønsket, sier Adm. Direktør for AtB Janne Solli til Rørosnytt.
Foreløpig er det besluttet at disse fem strekningene skal ha busser med toaletter:
Det er mange som er og har vært bekymret for at Covid 19 skulle spre seg til Røros under Jul på Røros i desember. Fortsatt er det ikke registrert smittespredning på Røros, selv om det i perioder har vært mye folk i gatene. Særlig de to lørdagene hittil i desember har det vært folksomt i gatene. Det har også vært smittede mennesker innom, uten at det er registrert ny lokal smitte.
Langs svenskegrensa fra og med Meråker til og med Åmot er det nå ingen smittede. I Tolga, Tynset og Trysil er det registrert en med smitte i hver av kommunene. Få innbyggere gjør at Tolga er markert med en nokså dramatisk farge.
I oversikten nå er gamle smittetilfeller tatt ut. I løpet av pandemien er det påvist smitte hos to personer på Røros.
Mellom to smittesoner
Både på vestsiden og østsiden av det smittefrie beltet ligger det kommuner med en del smitte. Sør-Fron og Nord-Fron stikker seg ut med til sammen 108 smittetilfeller, noe som tilsvarer 1.300 smittetilfeller/100.000 innbyggere.
På østsiden står det fortsatt verre til. I flere av kommunene langs grensen på svensk side, har det vært mye smitte under hele pandemien. Fortsatt har alle grensekommunene på svensk side mye mer smitte enn Fronskommunene.
Malung har 50 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 2900 smittede/100.000 innbyggere. Åre har 334 smittetilfeller tilsvarende 2850/100.000 innbyggere i den samme perioden. Härjedalen, som i hele perioden har hatt mindre smitte enn nabokommunene i Sverige, har 18 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 1.580/100.000 innbyggere.
Det er mange spekulasjoner om årsakene til den enorme forskjellen, og hvorfor det er et belte med svært lite smitte i vårt området. Det kan for Røros sin del ikke forklares med lite reiser inn og ut. Her har det under det meste av pandemien kommet mye besøkende utenfra. Hyttefolket har brukt sine hytter i Røros flittig. og det har også vært mye pendling hit fra flere land med mye smitte. Mye av dette skyldes trolig tidlig nedstenging i pandemiens aller første fase, men det meste av tiden har Røros fulgt nasjonale retningslinjer.
I pandemiens første måneder gikk diskusjonen høyt om flokkimmunitet ville inntre, og får spredningen til å stoppe opp. Erfaringene viser at mye smitte i områder, har hatt motsatt effekt. Mye smitte ser ut til å ha skapt en stor smittebase, som hele tiden medfører nye utbrudd. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige ligger i måten pandemien ble møtt helt i starten.
Det spekuleres også i at kobber i jorden har hatt en beskyttende effekt. Undersøkelser har riktignok vist av Covid 19 har kortere levetid på kobber, enn på andre overflater. Trolig er det de lokale smitteverntiltakene som har størst betydning. Null smittespredning over så lang tid er en stor fjær i hatten til butikkdrivere og andre, som står for de daglige smitteverntiltakene. Skal nullsmitte holde seg fram mot massevaksinering er på plass, er det viktig at smittevernarbeidet ikke blir slappere.
I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos. Ingunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der.
– Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene.
Butikksjef
Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet.
Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos.
Jensvold Forbruksforening
Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen.
Kaffekrok
I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket.
Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populæ. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen.
Julehandel
Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta.
Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der.
Kåring
I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet.
– Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre.
– De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda.
– Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn.
I kommunestyremøtet i kveld ble det lansert et endringsforslag fra Arbeiderpartiet og Røroslista om å komme tilbake til spørsmålet om eierskapet i slakteriet i 2021.
– Det er dårlig timing og til og med nesten dårlig forretningsskikk å gjøre dette nå. På vegne av Røros Ap og Røroslista lanserer jeg et endringsforslag der vi skal komme tilbake til eierskapsspørsmålet i 2021. Det vil være den forsvarlige holdningen vi skal ha til eierskapet i denne emisjonen, sa Oskar Tørres Lindstad.
Bakgrunn
Røros kommune er medeier i Røros Slakteri AS. Det er avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det ble besluttet å gjennomføre en rettet emisjon. Protokollen og informasjon om emisjonen ligger vedlagt. Røros kommune har mottatt informasjon om kapitalforhøyelsen sammen med en beskrivelse av bakgrunnen for denne.
Røros kommune eier i dag knapt 10 % av aksjene i Røros Slakteri AS og er selskapets største eier. Emisjonen i Røros Slakteri som Røros kommune er invitert til å bli med på og som er beskrevet ovenfor, betyr at kommunen vil måtte kjøpe 175 av de nye aksjene som selskapet legger ut for å opprettholde eierandelen. Dette vil koste kommunen kr 700 000. Denne summen vil måtte finansieres gjennom overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet da kommunen ikke har frie investeringsmidler som ikke allerede er bundet opp i vedtatte investeringer.
Sett i lys av budsjett og økonomiplan som kommunedirektøren har fremlagt for formannskap og kommunestyre, er det viktig å sette disse vurderingene opp imot hverandre. Det er fortsatt mulig for kommunen å stå som eier i selskapet uten å bli med på emisjonen. Det vil bety at kommunens eierandel totalt sett går ned.
Røros Slakteri har behov for eiere som sammen gir selskapet den farten det har behov for – både for en langsiktig strategisk utvikling og for utvikling av samarbeidet med leverandørene slik at markedsandelen kan økes. Og ikke minst trenger selskapet eiere som også har mulighet for å være med å bidra til en bedre økonomisk situasjon.
Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri AS. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som helt nødvendig å anbefale at Røros kommune ikke blir med på emisjonen i Røros Slakteri AS og videre at Røros kommune selger seg ut av selskapet. Samtidig anbefales det sterkt å gå i dialog med ledelsen i Røros Slakteri og ta den tiden som trengs for å legge til rette for en god prosess slik at selskapet totalt sett kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.
Vedtak/innstilling:
Endringsforslaget ble vedtatt mot ni stemmer og gjaldt punkt to, tre og fire med et nytt punkt to.
I kommunestyremøtet i kveld under behandlingen av eierskapsmeldingen av kommunen kom Rob Veldhuis (H) med et endringsforslag om å selge kommunen sine aksjer i Røros Tomteselskap AS.
– Det er en uheldig situasjon og en blanding av roller som vi har sett i saken med utbygging av Gjøsvika 5. For meg et bevis at konkurranse på like vilkår i praksis ikke finnes her på Røros. Derfor mener jeg at eierskapet i Røros Tomteselskap er konkurransevridende, og lanserer derfor et endringsforslag om å tre ut av selskapet, sa Veldhuis.
Christian Elgaaen (Sv) og flere representanter fra AP sa seg uenig i forslaget og ville heller se på strategien og rollen til selskapet.
Kommunalsjef Elisabeth Heidtmann sa at det er viktig moment at en eierskapsmelding skal kunne være offentlig.
– Det er et poeng at en eierskapsmelding skal kunne legges frem offentlig. Det kommer eksempel på enkeltsaker på selskaper og eierskap gjennom året der det ikke er slik. Det er saker som per definisjon er unntatt offentlig innsyn, og som inneholder selskapsintern informasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann som var saksbehandler i saken.
Bakgrunn
Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret skal som et minimum inneholde:
a) kommunens prinsipper for eierstyring
b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i
c) kommunens formål med sine eierinteresser
Røros kommune vedtok en eierpolitikk i 2019. Denne ligger vedlagt. Eierpolitikken beskriver hvilke prinsipper som skal ligge til grunn når kommunen er eier i selskaper og hvordan kommunen skal forvalte sine eierskap. For å sikre en best mulig folkevalgt styring og for å sikre at alle eierskap er politisk forankret, er det i eierpolitikken fastlagt at det skal utarbeides en årlig eierskapsmelding. Slik får kommunestyret en god mulighet til å legge helhetlige føringer for det kommende årets arbeid med de ulike eierskapene kommunen har.
Saksvurdering:
Forrige gang kommunestyret i Røros kommune vedtok en eierskapsmelding var i 2011. Det er 9 år siden, og mye har skjedd med både eierskapet og bedriftene siden den gang. Derfor er det startet helt på nytt med å gi eierskapsmeldingen form og innhold. Dette er et ressurskrevende arbeid. Det foretatt en vurdering (risiko- og vesentlighetsvurdering) av hvor viktig kommunens eierskap i de ulike selskapene er. Ut ifra dette er det tatt en vurdering av hvor intensivt kommunedirektørens arbeid med innhenting av grunnlagsdata fra selskapene skal være.
Kriterier som er vurdert er:
I formannskapet i forrige uke fremmet Guri Heggem forslaget om å se på tomteselskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.
Repr. G. Heggem fremmet følgende tilleggsforslag til Tomteselskapet punkt 1:
Som en del av denne diskusjonen sees det også på selskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.
Endringsforslaget til Veldhuis ble nedstemt mot fire stemmer og dermed resten av innnstillingen vedtatt med 23 stemmer.